Når frustrasjon blir til treningsøkt. Jeg fatter bare ikke at folk kan være så egoistiske og late! Jeg og gubben har alltid stilt opp for både familie og venner om det har vært noe og vi har hatt mulighet til det. Gubben har hjulpet brødrene sine midt på natta selvom han skulle på jobb tidlig på morgenen. Vi vill alltid hjelpe andre og passe på at de rundt oss har det bra. Jeg trodde dette var normalt, men tydeligvis er det noen som ikke skjønner dette og vill heller sitte og se på enn å hjelpe. Dette viste jeg jo fra før av, men at det kan være sååå vanskelig å hjelpe til i 10 minutter det kan jeg bare ikke fatte. Hadde jeg kunnet så ville jeg tatt bussen her og nå, hjulpet til og blitt ferdig. Ja, og fiket til dem som alt er der og ikke gidder å hjelpe gubben min med en liten ting. Sånne mennesker gjør meg så forbanna! Går det virkelig ann å være så lat!? Vel, tydeligvis… jeg hadde skjønt det vis dem hadde vært syke eller skadet, men når man er i god fysisk form så syns jeg at man kan få ræva opp fra sofaen, legge fra seg snapchat og ta i et tak! Gubben er den beste og herligste mannen jeg har kjent. Det at folk ikke kan hjelpe han når han virkelig trenger det, det knuser hjertet mitt. Og jeg har jo sinneproblemer til tusen så når jeg klikker som nå så må jeg bare få frustrasjonen ut. Trening hjelper!! Ja, også har jeg musikk på ørene så da blir det jo enda bedre. Men det er så irriterende. Det er ikke første gangen at dette skjer. Venner, familie… nesten ingen gidder å strekke ut en hånd når han spørr om en tjeneste. Alle har “unnskyldninger” og det gjør meg kvalm for når de trenger hjelp så er det jo nesten som gubben min MÅ hjelpe! Ta dere sammen og gi noe tilbake. Det skal gå begge veier!
Klaging, drittslenging og å dømme folk er dem flinke til. Kan dem ikke prøve å gjøre noe positivt med livet i stedenfor da!? Nei, det er veldig vanskelig å måtte løfte en finger for andre mennesker.
Da har man faktisk avtalt overnattingsbesøk fra i dag til i morgen da. Lillesøstra mi kommer i kveld, det blir utrolig koselig. Hunden våres er veldig glad i henne så når jeg sier navnet hennes så spinner han til døra. Det er et par ting jeg må gjøre før jeg kan få besøk så det er jo egentlig bare å begynne. Jeg har i det minste fått tatt opp middag til i morgen, da skal vi grille. Jeg måtte også i butikken for å kjøpe salat, tomat og lomper. Og så typisk som det er så hadde de ikke de lompene som søstern tåler. Jepp, hun har gluten OG laktose allergi. I tillegg får hun blemmer når huden kommer nær gress og sollys. Stakkars jente! Men vi skal nok få det fint uansett. Det er jo mye man kan gjøre allikevel. Åhh… jeg glemte å nevne at hun er allergisk mot Oliver også. Det er sååå trist! Jeg kjente hvordan det var da jeg plutselig reagerte på rotweileren til bruttern og svigerinna mi. Han er jo SÅ god! Umulig å IKKE klappe han og da endte jeg opp med blemmer på håndleddene og litt oppover armene. Veldig rart! Jeg har aldri reagert på han før, men tydeligvia kan sånt bare plutselig komme. Søstra mi var jo helt frisk som barn. Hun hadde verken det ene eller det andre. Nå så virker det som om det bare blir mer og mer. Det er utrolig synd for hun vill jo så mye med livet og hun er råflink med skoleting og det hun brenner for. Vi får håpe hellet hennes snur.
Uansett så blir det veldig fint å ha henne her. Men nå får jeg prøve å rydde og støvsuge før jeg må hoppe en liten tur i dusjen. Å jobbe i varmen er jo ikke lett uten å bli forvandlet til en våt flekk.
Jeg har egentlig ikke lagt noe særlig planer utenom hva vi skal ha til middag. Det må jeg nesten for det er kjekt å vite at man har alt man trenger. I morgen er det jo søndag og da er det jo ikke noen butikker som er åpne rundt her. Da må man kjøre 30 minutter med bil og det blir for dumt når man kan planlegge dagen i forveien.
Jeg har drevet litt i drivhuset i dag og når jeg skal bøye meg så kjenner jeg at korsryggen min ikke har det så bra. I dag må jeg nok bare ta det rolig. Jeg må jo være bra i korsryggen igjen til mandag for da skal jeg forsette med treningen. I dag derimot måtte jeg kutte ut treningen. Kanskje en tur i kveld, men ikke noe tunge løft eller lignende kjenner jeg. Vel, jeg fikk i allefall orden i drivhuset så dagen har jo blitt brukt til noe fornuftig. Planter som måtte flyttes på, strammes opp, samles og rives opp. Salaten var nemlig ikke noe særlig å bruke lengre. Kanskje lage kompost ut av det, men ellers så gikk det ikke ann å brukes. Så da blir det ikke noe mer salat før neste år, men vi har fått mye salat ut av det. Med tanke på den grusomme varmen som nesten har svidd alt så har virkelig salaten levert bra! Det blir definnetivt salat neste år, men på et litt mer skyggefult sted.
Dette bildet tok jeg etter å ha vannet rosene på kvelden. Jeg syns det er så nydelig med vannperler på roser.
Oi, klokka er bare ett og jeg har gått tur med hunden, trent 1 time og dusja. I tillegg til at jrg hentet salat og tomater fra hagen som jeg skal ha til tacoen i dag. Og plutselig, mens jeg skriver innlegget så kommer jeg på atjeg har glemt å spise frokost! Jeg har vært så opptatt av å få gått morgenturen med hunden og trene at jeg har helt glemt å spise. Det er ikke helt bra. Heldigvis har jeg drukket masse vann før, mens og etter jeg har trent så da har kroppen fungert greit. Jeg kjente det først nå når jeg hadde dusjet at jeg var sulten så da får jeg ta frem yoghurten så jeg får i meg litt næring. Eller så tenkte jeg egentlig bare å slappe helt av og ha en meg-dag. Planen var egentlig å dra på fjellet og telte med venninna mi, men hun måtte noe annet så da får jeg finne på noe. Så jeg tenkte at jeg har godt av en liten spa-dag. Ansiktsmaske og ansiktskrem, fotbad og fotkrem, farris, potetgull og tv. Det kommer til å bli en skikkelig herlig kveld! Men før jeg kan sette meg ned å gjøre noe av dette så må jeg rydde ut av oppvaskmaskinen, rydde stuebordet og lage middag. Kanskje også vaske litt tøy og sette på en oppvaskmaskin til. Så da er det vel bare til å sette i gang.
I den sitronen jeg brukte i “sorbeten” så var det mange steiner (også kalt frø). Så jeg la alle frøene til tørk i en bolle og i dag tenkte jeg at jeg skulle putte de i en liten zipbag som jeg har gjort med mange andre frø. Det var først når jeg bladde igjennom disse posene at jeg fant ut hvor mange frø jeg faktisk har. Det er jo så mye forskjellig man kan så og jeg har jo da det meste. Mange frø kommer fra frukt/bær/grønnsaker, jeg har bare plukket ut frøene mens jeg har spist. Det er så mye forskjellige frø så jeg tror jeg trenger en større kurv! Og nå har ingen av frøene vi har bestilt kommet ennå… jeg trenger definnetivt en større kurv!!
På bildet over ser dere de jeg har kjøpt selv. Det er jo en god del bare det, men vis du ser på bildet under så er det jo mange flere og det er de frøene jeg har tørket fra grønnsaker osv. selv.
Dill og rabarbra er fra venninna mi da, men resten er fra grønnsaker her hjemme. Jeg har jo spart utrolig mye penger ved å hente frø fra grønnsaker og sånt. Og for dere som måtte lure så fungerer det utrolig bra. Melon, eple, nektarin, mango og paprika har begynt å spire ganske bra. Jeg har ikke fått prøvd alt ennå, men senest neste sommer så blir det nok å ha prøvd alt. Nå har jeg fokusert på det jeg har i drivhuset og som står i potter i en bakk i stua. Nei, det er ikke særlig pent med en stor bakk i stua, men jeg sparer mye plass i forhold til potter i vinduskarmen. For nå har jeg bare brukt potter som blomstene har kommet i fra butikken og de har jo hull i seg, derfor må jeg ha en bakk i stua. Jeg vil jo ikke ha vann og jord overalt! Oppi bakken står det eple, morell, sitron og drue. I vinduskarmen har vi nektarin, avokado og mango. I drivhuset er det agurk, tomat, mango, melon, paprika, chili, drue og nektarin. I tillegg venter vi jo på mye annet. Bl.a kommer det pasjonfrukt, lime og banan. Jeg er veldig spent på banan fordi det finnes ikke frø i selve bananen så man må kjøpe det. Desverre finnes ikke bananfrø i noen norske butikker/nettbutikker så vi måtte bestille fra utlandet. Forhåpentligvis får vi et lite banantre ut av disse frøene, men det vet man jo aldri når man bestiller fra utlandet… bare å vente og se!
Jeg lovet å blogge når jeg hadde smakt på denne sorbeten jeg lagde og det har jeg jo gjort nå. La meg bare få si det sånn at den var umulig å scoope så jeg måtte skjære den opp i biter og mose den. Og når jeg først fikk smakt på denne isbiten så var den så sur at jeg så vidt klarte å få i meg 1 skje. Så her må det nok litt sukker til allikevel. Det var egentlig veldig kjipt for jeg håpet å finne en ting jeg kunne kose meg med på varme sommerdager (som denne). Desverre falt ikke dette i smak hos meg så da får jeg tilsette sukker og fryse som porsjonsis. Jeg har ispinneformer så det går jo ann å slenge det oppi der. Men da får jeg vel lete videre etter noe sunt og godt som er kaldt. I mellomtiden har jeg jo flaskene med isvann. Det har virkelig vært godt å ha iskaldt vann disse varme dagene her. Jeg er veldig glad for at jeg ikke er en blomst akkurat nå for å si det sånn. Det er jo helt grusomt ute. Bakken er jo helt tørr og gresset er brunt. Det er jo veldig trist, men forhåpentligvis så blir det litt regn om ikke alt for lenge så plantene får kviknet til og at lufta ikke er så tørr. Jeg får jo så hodepine i denne tørre varmen. Denne varmen påvirker jo så utrolig masse så vi får ønske oss litt regn så bonden blir fornøyd.
Vel, her er nå den sorbeten jeg lagde. Skuffende, men man kan jo ikke lykkes hver gang. Kanskje neste gang finner jeg en oppskrift som passer meg bedre.
når man imponerer seg selv med treninngsinnsatsen så er det vel bra nok? det ble litt over 1 time i dag også gitt. jeg tenkte å prøve å trene å trene ca. 1 time hver dag så får vi se hvordan det går videre om jeg kan øke til 2 timer som jeg trente før. det har jo gått 2 måneder siden jeg trente skikkelig sist så nå kjente jeg at det var på tide. det er veldig kjipt å se at vekta går oppover, men jeg har kjempet for å ikke havne på 100kg igjen så det har jeg faktisk klart å holde meg unna. det som er så kjipt er jo at jeg veide 95kg før gubben ble sykemeldt, nå veier jeg 98,9kg. det er surt når man har kjempet så hardt for å gå ned. jeg hater jo å trene når andre ser på så når han lå på sofaen og jeg pleier å trene i stua så ble det jo ikke noe av. ganske kjipt… så nå får vi håpe at han holder seg frisk så jeg kan få ha stua i fred om morgenen/formiddagen til trening. det finnes ikke bedre følelse enn å trene. vel, kanskje friheten man føler i naturen.
nå er i allefall treningsøkta for i dag ferdig. jeg begynte etter frokost og da var jeg så sliten og hadde absolutt ikke lyst til å trene, men så fort jeg begynte så klarte jeg å trene hardt i 1 time og nå føler jeg meg sååå mye bedre. rart, ikke sant? vel, jeg er ikke så inn i hva trening gjør med kroppen som gjør at jeg føler meg bedre enn da jeg startet, men jeg vet at det er en bra ting. det er godt for kroppen å bevege seg. det skal jo egentlig ikke så mye til før kroppen er fornøyd. man trenger ikke bruke 1 time på hardtrening sånn som meg, men man gå en lang tur eller holde på med sport eller noe sånt. da jeg var liten gikk jeg på turn og selskapsdans. jeg følte meg jo mye bedre da enn da jeg sluttet. jeg gikk til og fra skolen barneskolen-videregående og det hjalp mye det også. men så fort man gir opp og slutter med alt så blir kroppen ødelagt. jeg hadde en periode der jeg gav fullstendig opp. jeg satt nesten bare på rommet og var så deprimert. det ødela kroppen min på så mange måter og jeg sliter den dag i dag. det verste man kan gjøre er å sperre seg inne når man sliter. ikke ta den lette løsningen har jeg lært den harde veien. det er vanskelig å gå ut når man ikke er seg selv. når hele verden kjennes ut som raser så må man reise seg opp og ta tak, holde seg oppe i stormen. ingen vil komme å redde deg, det er din kamp som du selv må kjempe.
ingen viste at jeg slet fordi jeg sperret alt inne. jeg har gjort det i MANGE år og det har gjort ting så vanskelig for meg. å snakke om det med de rundt meg er ikke lett når jeg har virket helt fin. ingen kan se psykiske smerter før det er for sent. heldigvis klarte jeg å åpne øynene før det svartnet helt for meg (hvordan jeg kom meg ut av den svarte tåka aner jeg ikke, men jeg er glad jeg gjorde det). treningen har hjulpet meg til å bli bedre psykisk og fysisk. det er vanskelig å forklare hvor mye trening/aktivitet/turer betyr for meg, men det er 99% av min lykke. jo mindre jeg får tid til å sitte hjemme å tenke, jo bedre er det for det psykiske. å bevege på seg er utrolig viktig.
det er jo ingen hemmelighet at jeg ikke har så mange venner, men bare det å gå ut i naturen eller holde på i hagen er terapi for meg. så har jeg jo en fantastisk mamma som jeg alltid er velkommen hos vis jeg trenger en pause fra alt, noen å snakke med eller bare en hyggelig stund. selv om det er vanskelig for familie og venner å forstå hvordan jeg har hatt det så er de alltid der for meg allikevel. så selv om jeg har sperret alt inne og aldri fått hjelp for ting så har det gått bra med meg. klart har jeg noen problemer, men det har vi vel alle? det kommer bare ann på hvordan man ønsker å se på livet og hva man gjør ut av det man har. jeg kan ikke gjøre annet enn å smile for jeg har verdens beste samboer, en flott familie og verdens beste venner. bare fordi jeg har sosial angst og noen andre ting så kan jeg ikke slutte å være glad. så uansett hva du har i sekken av problemer så må du finne lykken for du lever bare en gang og du må nyte hver dag.
vi blir ikke friske av å være skuffet/lei oss/sinte osv. livet er en prøvelse, hvordan du ønsker å leve er jo opp til deg. alt jeg har å si er at du vill bli mye gladere om du ser positivt på ting og tenker “hver dag er en gave og uansett hva slags hinder som møter meg så vil jeg ta det med et smil”. ingen har overlevd livet ennå så hvorfor ikke nyte det man har? jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært lykkeligere enn da jeg begynte å tenke sånn. hver dag er perfekt i mine øyne. man får skrubbsår, myggstikk og klarer å knuse noe fint, men man er like hel i allefall! jeg lever ennå og klarer å stå på beina så jeg er fornøyd. må man egentlig ha så mye penger, verdisaker og sånt for å være lykkelig? NEI!!!
Det ble vist ikke noe gåtur annet enn til butikken, men det ble en tur til stranden da. Det er så utrolig varmt at vi sliter med å sove. Jeg skulle vel egentlig hatt meg litt søvn nå. Jeg får hodepine av denne varmen. Det verste er at jeg ikke er trøtt. Jeg begynte jo dagen med trening og så sovna jeg i 2-3 timer. Jeg har vært skikkelig trøtt i hele dag egentlig. Gubben lagde middag og jeg duppet av på sofaen. Jeg skylder på varmen og lufta. Det går jo nesten ikke ann å fungere i denne varmen. Så i dag kjøpte jeg jordbær, mango og sitron for å lage en sunn sorbet, men jeg har ikke fått prøvd den ennå. Jeg hadde jo en meningsmåling på bloggen min en stund tilbake og da vant jordbær og mango sorbet. Jeg gleder meg til å smake på den. Det ser jo utrolig godt ut så vi får se da…
Nå er det jo egentlig leggetid for min del, men jeg tenkte jeg skulle fortelle litt hva som skjer i morgen. For først og fremst skal jeg spise frokost og trene. Etter det så tenkte jeg å gå meg en tur. Vi får se hvor seint det blir. Etter det skal jeg prøve å få smakt på denne sorbeten og blogge litt etter det. Jeg må jo vise dere hvordan resultatet ble! Om det ble suksess såskal jeg lage flere slike fruktsorbeter med diverse smaker. Det er jo utrolig enkelt og koster heller ikke så mye så kanskje dette blir snacks for varme dager. Jeg er veldig spent!
i dag våknet jeg halv 5 (til og med før gubben). jeg syns egentlig det var helt greit så når alarmen til gubben ringte så gikk jeg ned sammen med han og spiste frokost. når han hadde dratt på jobb så begynte jeg å trene. det er jo ikke fult så varmt nå på morgenen så da gikk det ann å trene selv om jeg vet at jeg hadde trent uansett om klokka var 12.00. trene må jeg gjøre en gang om dagen uansett vis jeg skal komme i form. nå skal gubben ut i ferie neste uke så da tar jeg en skikkelig hard treningsuke nå mens jeg kan. jeg hater å trene når folk ser på/er i nærheten (aner ikke hvorfor, har bare alltid vært sånn). men i dag ble det 1 times trening akkurat som i går og jeg er utrolig fornøyd med innsatsen. igjen var manualene en god venn og i dag fant jeg frem strikken som jeg bruker rundt beina. det er utrolig effektivt. den gjør øvelsene litt tyngre kan man si. i tillegg ble det rompeøvelser uten noen treningsmidler. og som alltid så må jeg jo ha musikk når jeg trener. uten musikk så blir treningen så kjedelig og jeg gir ikke halvparten av det jeg gjør med musikk. musikk er min personlig trener (når man ikke har mulighet til å ha personlig trener).
resten av dagen i dag vil gå til litt av hvert. jeg skal gå en tur bort til butikken først og fremst. etter det så blir det å sette på en klesvask. man må jo bruke varmen til noe fornuftig. klærne tørker jo utrolig fort når vi setter tørkestativet på verandaen. forhåpentligvis får jeg gjort litt mer før det blir glovarmt. det er jo ikke akkurat spådd minusgrader fremover… så må vi jo ha noe middag når gubben kommer hjem fra jobb så det tok jeg opp nå (ikke noe spennende så jeg går ikke inn på det). forhåpentligvis blir det en kveldstur i dag for i går var vi jo å badet så da ble det ikke noe av. men om jeg orker så kan jo jeg og Oliver gå en tur alene vis det ikke blir så seint før asfalten er kald igjen. det syyykeste jeg ser er når hundeeiere drar med seg hundene på tur langt veien eller på asfalten generelt. seriøst!! vet dere egentlig hvor farlig det er for beina til hundene når dere drar dem ut på glovarm asfalt? jeg blir så rasende når jeg ser folk gå rundt med hundene midt på dagen. VENT TIL KVELDEN! det er mange som gjør dette og jeg syns virkelig synd på disse hundene. jeg får helt vondt i hjertet og klump i magen når jeg ser at folk drar med seg hunden på asfalt. det hjelper ikke om det bare er en rundtur eller om dere er på vei opp til skogen. ta heller med dere hunden i bilen og kjør til en turvei i skogen og gå der. ALDRI gå med hunden på asfalten når det er varmt. du ville ikke gått på asfalten uten noe på beina du heller så hvorfor piner du hunden din?? SJUKE MENNESKER!! dere som gjør dette burde ikke hatt hund, men om dere er en av de som tenker på hundens beste og ikke går på asfalten så stor klapp på skuldern til deg. du er en virkelig god hundeeier! så om du ser noen som går med hunden på varm asfalt så si i fra at det skader labbene til hunden. pluss at med pels så skal dem jo ikke gå rundt i solsteika. ta på deg en kåpe så skjønner du hvordan hunden din har det.
beklager, men jeg måtte bare få ut frustrasjonen. det har gått så lang tid og jeg ser disse menneskene gå rundt med hundene sine om dagen når det er varmt. jeg vil jo dyrene sitt beste og det å gå på glovarm asfalt er ikke bra for hunden. så vis du vil at hundene i ditt nabolag ikke skal lide så fortell de du passerer at hunden lider når det er så varmt ute. en god regel er å kjenne på asfalten før man tar en tur. det er bedre at det er for kaldt enn for varmt!
Akkurat nå ligger jeg og Oliver på stranda ved oss. Vi har vært ute å badet litt, men det er best på land (det syns i allefall Oliver). Gubben liker seg best i vannet, men etter operasjonen så er det vist ikke like lett å svømme langt. Hva kan man forvente når man har sittet stille i over 1 måned? Men bade det må han jo når det er sååå varmt. Det er til og med varmt i vannet. Det er jo super digg å avkjøle seg da. Også var det noen små søtinger på stranden. Bare se her.
Rett ved vannkanten satt det 3 små andunger. Moren holdt et godt øye med dem, men de var litt på egenhånd også. De var utrolig søte, men plutselig skulle de svømme av gårde og da var dem ikke å se. Nå er det kun én and som går/svømmer rundt.
Se på Oliver som har vært å badet. Han gikk ut i vannet frivillig og så bar jeg han ut så han kunne svømme inn. Han var så utrolig flink. Han var mest i armene mine så jeg fikk avkjølt meg litt også, men han var utrolig flink og rolig. Utrolig stolt av at han klarte å gå uti helt på egenhånd altså! Det kan jeg ikke huske sist han gjorde (om han har gjort det før).
Som dere ser så er gubben ute å bader. Første gangen han har vært ute og badet i år på grunn av operasjonen. Så han har campet i vannet. Endelig i vannet. Nå får jeg han nok aldri opp igjen.
