Når frustrasjon blir til treningsøkt. Jeg fatter bare ikke at folk kan være så egoistiske og late! Jeg og gubben har alltid stilt opp for både familie og venner om det har vært noe og vi har hatt mulighet til det. Gubben har hjulpet brødrene sine midt på natta selvom han skulle på jobb tidlig på morgenen. Vi vill alltid hjelpe andre og passe på at de rundt oss har det bra. Jeg trodde dette var normalt, men tydeligvis er det noen som ikke skjønner dette og vill heller sitte og se på enn å hjelpe. Dette viste jeg jo fra før av, men at det kan være sååå vanskelig å hjelpe til i 10 minutter det kan jeg bare ikke fatte. Hadde jeg kunnet så ville jeg tatt bussen her og nå, hjulpet til og blitt ferdig. Ja, og fiket til dem som alt er der og ikke gidder å hjelpe gubben min med en liten ting. Sånne mennesker gjør meg så forbanna! Går det virkelig ann å være så lat!? Vel, tydeligvis… jeg hadde skjønt det vis dem hadde vært syke eller skadet, men når man er i god fysisk form så syns jeg at man kan få ræva opp fra sofaen, legge fra seg snapchat og ta i et tak! Gubben er den beste og herligste mannen jeg har kjent. Det at folk ikke kan hjelpe han når han virkelig trenger det, det knuser hjertet mitt. Og jeg har jo sinneproblemer til tusen så når jeg klikker som nå så må jeg bare få frustrasjonen ut. Trening hjelper!! Ja, også har jeg musikk på ørene så da blir det jo enda bedre. Men det er så irriterende. Det er ikke første gangen at dette skjer. Venner, familie… nesten ingen gidder å strekke ut en hånd når han spørr om en tjeneste. Alle har “unnskyldninger” og det gjør meg kvalm for når de trenger hjelp så er det jo nesten som gubben min MÅ hjelpe! Ta dere sammen og gi noe tilbake. Det skal gå begge veier!

#denfølelsen

Klaging, drittslenging og å dømme folk er dem flinke til. Kan dem ikke prøve å gjøre noe positivt med livet i stedenfor da!? Nei, det er veldig vanskelig å måtte løfte en finger for andre mennesker.

Kill them with kindness!!!