Altså jeg klarer rett og slett ikke sitte stille. Jeg måtte lage noe godt. Så jeg bestemte meg for å lage noe enkelt, noe som ikke tar lang tid og masse krefter. Derfor fant jeg frem bare den beste brownieoppskriften som finnes. Den blir perfekt hver eneste gang og den smaker bare så utrolig godt. Jeg lover dere! Denne brownien rett ut av ovnen. Mmm… mangler bare vaniljeis så er den komplett.
Og siden jeg liker denne oppskriften så utrolig mye så har jeg lyst til å dele den med dere sånn at dere kan få sjansen til å lage en skikkelig god brownie! Jeg er ikke den som spiser mest kake her, men jeg må jo smakeden når den er helt fersk for smaken er bare himmelsk. Kaka smelter på tunga. Så om du har lyst på en god kake til helgen så kan jeg anbefale denne.
Bland alt det tørre og sjokoladesmøret inn i eggedosisen.
Ha røra i en 20x30cm form med bakepapir.
Stekes i ovnen på 175°c i 25 minutter midt i ovnen.
Så kan du gjøre som meg å nyte et browniestykke, enten alene eller med noen du er glad i. Jeg anbefaler ikke å spise en hel kake alene. Da blir du nok veldig kvalm.
Nå skal jeg hvertfall ikke gjøre noe mer før i morgen. Hva som skjer da får vi se på når jeg vet hvordan formen er. Håper dere likte oppskriften. Det er den eneste brownieoppskriften jeg bruker. Det er den eneste jeg har vært fornøyd med. Jeg håper den faller i smak om noen av dere skulle prøve å lage den. Så sier jeg bare lykke til og kos dere masse!
Og da har man faktisk sett ferdig 4 sesonger av Lucifer. Nå er det bare å vente 1 uke også kommer det nye episoder. Det blir sååå spennende å se hva som skjer. Spørsmålet nå er hva jeg skal gjøre i mellomtiden. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre. Jeg har lyst til å bake noe eller begynne å lese en ny bok. Desverre er jeg så sliten at jeg ikke orker verken det ene eller det andre. Den turen slo meg helt ut og jeg vil ikke tenke på hvordan morgendagen blir. Selvom jeg krysser fingrene og håper at jeg ikke er helt utslitt i morgen. Det ville vært kjipt etter å ha kommet så godt i gang med disse turene.
Jeg har kommet så utrolig langt siden jeg begynte å gå alene. Å gå turer alene er fortsatt skummelt og jeg ser meg mye over skulderen, men jeg kommer meg ut der og jeg pusher meg selv mer og mer. Neste steget nå er å dra i butikken alene, men bare tanken skremmer livet av meg. Målet er allikevel å gjøre det før det har gått 2 uker. Da er det vel bare å puste dypt med magen og håpe at jeg klarer å gjennomføre det.
Heldigvis for meg så har jeg en utrolig støtte i samboeren min. Hvis noe skulle gått galt, angst anfall eller panikk, så vet jeg at jeg kan ringe han. Det er veldig betryggende når man skal ta et så stort steg. Jeg er veldig heldig som har han i livet mitt.
Det er vel egentlig det som foregår akkurat nå. Jeg går turer, utfordrer meg selv og prøver å komme opp med nye utfordringer jeg vet jeg kan utføre. Et steg av gangen. Så håper jeg at jeg til slutt kan legge vekk denne frykten for ingenting en gang for alle. Hvertfall en gang i fremtiden. At det aldri får lov til å komme tilbake.
Jeg kan egentlig ikke helt tro at kroppen min klarte å gå så langt som den gjorde. For meg er det ganske langt og i dag var jeg egentlig ganske sliten så jeg trodde kanskje til badeplassen var langt nok. Også satt jeg nå der litt og tenkte. Til slutt ble det å gå den ene veien jeg ikke har gått før. Den veien kommer jeg ikke til å gå igjen for det var så langt, gjørmete og jeg havnet på et hyttested ved en bred bekk som jeg måtte over. Den turen var ganske slitsom. Kanskje ikke så rart siden jeg har gått 5,4km i dag. Hvordan kroppen min klarte det? Ikke spørr meg. Jeg gikk for det meste på autopilot de 3 siste km. Det var ganske spennende å gå der da. Bare se på bildene jeg tok. Er de ikke flotte?
Jeg syns veldig synd på den lille humla. Den var gjennomvåt, men samtidig veldig søt. Sku ønske jeg kunne gitt den et bittelite håndkle. Stakkars liten. Han var i live da. Det kom zumming fra den lille krabaten.
Også møtte jeg en ganske merkelig sommerfugl som dere ser på bilde nr. 3. Den fløy ned på bakken som om det skulle vært et blad som falt fra treet, men så fant jeg jo fort ut at det ikke var noe blad som hadde landet på bakken. Merkelig oppførselen på den der. Noen som vet hva den heter?
Så var det dette skumle, forlatte huset i skogen. Det gav meg gåsehud og en skikkelig ekkel følelse når jeg gikk forbi der. Også en god grunn til å ikke gå forbi der alene igjen. Det fantes jo ikke mennesker i nærheten der jeg gikk. Å se inn i huset og se hvor ødelagt det var og hvor creapy stemning det var der var faktisk litt spennende. Lurer på om det er noe som går igjen der eller om det bare er jeg som en kylling.
Nå syns jeg faktisk at jeg fortjener en pause. Nå mer enn noen gang. Med masse kaldt vann og Netflix så skal denne kroppen virkelig slappe av. Det blir nok ikke noe baking med det første og i morgen skal jeg ta en liten hvilepause fra disse lange gåturene. Om jeg orker så blir det heller en rundtur enn en tur på 3-4km. Det er godt å bevege på seg, men i dag ble det mye lengre enn jeg hadde trodd. Som regel er det mange småveier inni mellom sånn at man ikke trenger å gå alt for langt, men den stien jeg valgte i dag var ikke en sånn.
Og som om jeg ikke har nok så har jeg fått en stor vannblemme under lilletåa. Jeg skylder på fjellskoene. De har ikke akkurat vært brukt så mye før. Som regel gikk jeg i crocs. Uansett om det var en kort eller lang tur så var det dem jeg hadde på. Jeg kan ikke tro at jeg lot meg selv ødelegge beina mine på den måten, men det var så mye enklere. Det er et slit å ta på seg fjellskoa, men i det minste ødelegger jeg ikke beina. Jeg får bare store blemmer. Sikkert fordi beina mine ikke er vant til å gå så langt og så mye.
Nå skal beina hvertfall få lov å hvile resten av dagen. Kanskje jeg begynner på en ny bok. Vi får se hva jeg orker. Akkurat nå roper tven på meg. Jeg vil se på Lucifer. Ikke glem å følge bloggen på facebook HER.
Akkurat nå sitter jeg å ser utover den flotte badeplassen som ikke er i bruk for øyeblikket, men det ser ut som det pleier å være et ganske populært sted på varme dager. Det skjønner jeg godt. Her er det mye plass å ligge og sole seg på, det er flere benker å sitte på og spise mat, toalett for både handikappede og andre. Dette steder er også utrolig vakkert å bare se på. Og under her ser dere bevis.
Det er også masse turmuligheter rundt her som jeg tenkte å gå og utforske litt etterpå. Akkurat nå sitter jeg her og nyter litt kaldt vann fra flaska mi. For en gang skyld kan jeg sette meg ned på en krakk og bare slappe av. Jeg har snart gått 2 km så jeg syns faktisk jeg fortjener denne lille pausen her.
Hvor turen går herfra er jeg faktisk ikke helt sikker på, men det er jo det som er så koselig med å bare gå i naturen. Jeg noterer meg i hodet hvor jeg har gått sånn at hvis jeg må snu så vet jeg hvor jeg skal gå for å komme hjem igjen. Som regel går det greit da. Jeg har kommet meg hjem på en eller annen måte.
Nå begynner det å regne så da får jeg få på meg sekken igjen å gå videre.
Nå har jeg lest ferdig Lena Ranehag sin bok De Dødes Avtrykk og sitter igjen med så mange inntrykk, følelser og svar. Denne boka har gitt meg så mye og jeg gleder meg til å lese de andre Lena har skrivd. Hun er en veldig flink forfatter som skriver slik at man ikke har lyst til å legge fra seg boka. Det er spennende og fascinerende alt som står i boka. Jeg har virkelig vært igjennom en skikkelig berg-og dalbane av følelser. Det har kommet veldig mange tårer i løpet av boka. Ting som virkelig har truffet meg på en måte jeg ikke klarer å fortelle med ord. Denne boka har dratt meg med på en reise langt, langt bort. Opplevelsen av å lese denne boka er helt unik. Jeg har aldri følt noe lignende før. Absolutt min favorittbøker hittil.
Denne boka handler om det åndelige og hennes arbeid med mennesker og den andre siden. Det ligger sterke historier i denne boka som vil få følelsene dine til å jobbe på høygir. Noen av historiene er også knyttet til et bilde i midten av boka. Dette gjør at vi kan få et enda bedre innblikk i hvordan historiene faktisk er. Så hvis du vil lese en bok som handler om ånder, menneskers møter med Lena og hvordan du kan få det bedre med deg selv så er denne boka noe for deg.
Jeg tror at det er mer mellom himmel og jord enn det vi ser. Selv har jeg opplevd ting jeg ikke kan forklare. Det har vært underlige hendelser som ikke kan gi noen logisk forklaring. For meg er det derfor logisk å la tankene gå til det åndelige. Jeg tror 100% på at bestefar er hjemme hos mamma og passer på dem. Hvorfor? Jo, fordi jeg føler meg aldri alene og jeg har hørt han si navnet mitt når ingen andre har vært i nærheten. I tillegg har søsteren min sett en mannskikkelse sitte på skrivebordet og se på henne om natten. Kanskje det er derfor han er der for å passe på henne.
Hvis du tror på dette så anbefaler jeg denne boka. Om du ikke tror så er det også helt greit. Vi er forskjellige, vi tror på forskjellige ting. Jeg tror at det Lena Ranehag beskriver i denne boka er sant, at vi en dag vil gå over til den andre siden. Jeg håper og tror at jeg da vil se igjen de jeg har mistet. I tillegg at alle de vonde følelsene vil bli værende her og ikke bli tatt med til den andre siden. At vi kun føleler kjærlighet og glede til slutt.
Om du ønsker å få med deg flere av bøkene jeg leser fremover så burde du følge facebooksiden til bloggen HER. Da går du ikke glipp av neste bok. Også er det jo mye annet spennende som foregår på bloggen min.
Si gjerne i fra i kommentarfeltet om dette er en bok du kunne tenkt deg å lese. Jeg likte den hvertfall veldig godt. Også klarte jeg faktisk å lese den ut denne måneden. Ikke dårlig! Nå er det bare å finne ut hvilken bok jeg skal begynne på nå. Jeg har jo så mange å velge mellom.
Hvordan ser dagen i dag ut? Jeg har nettopp stått opp så jeg vet egentlig ikke helt hvordan formen min vil være utover dagen, men det er et par ting jeg har veldig lyst til å få til i dag. Først og fremst må alle plantene dusjes og snus. Etter det må jeg jo ha i meg noe frokost. Kroppen kan jo ikke fungere uten mat og drikke. Så var det til de tingene jeg virkelig vil få til i dag.
1. Gå tur. Jeg har lyst til å få til en tur hver dag. Helst en tur på minimum 3 km, men vi får se hva som skjer i løpet av dagen. Alt kommer an på formen. Jeg kan jo ikke gå en lang tur om beina mine absolutt ikke klarer å holde meg oppe, men jeg får bare krysse fingrene og håpe at det går. Disse turene har virkelig vært bra for meg. Kanskje ikke så bra for kroppen, men forhåpentligvis kommer den seg inn i en slags rytme og blir lettere å ha og gjøre med. Så jeg må ut hver dag. Spørsmålet er bare hvor lang turen blir.
2. Jeg har virkelig lyst til å bake eller lage noe godt i dag. Nå har jeg kjøpt inn masse ingredienser sånn at jeg kan bake. Problemet er bare det at jeg ikke klarer å bestemme meg for hva jeg skal lage. Det er så mye godt å velge mellom. Dagens middag er hvertfall bestemt så da har jeg et problem mindre å tenke på.
Nå har hvertfall dagen min startet (så vidt). Jeg ligger fortsatt under dyna og nesten sover, men jeg må vel prøve å komme meg opp. Hvis jeg sovner nå så er hele dagen ødelagt og jeg kommer til å være helt utslitt. Er det noe jeg ikke vil så er det å ikke klare å gå en tur i dag. Jeg tenker at det blir litt senere i dag, men tur blir det uansett om regnet pøser ned eller det er 45°c i sola. Hvor jeg skal gå vet jeg ikke ennå. Jeg går dit føttene fører meg. Det er gøy å utforske skogen og stiene. Hvor man ender opp er ikke viktig. Det viktigste er veien og nye ting å se. Lurer på om det blir en lang eller en kort tur i dag. Jeg har alltid lyst til å gå i timesvis, men det er det jo ikke jeg som bestemmer. Det er viktig å lytte til kroppen når man har fibromyalgi. Allikevel er det også viktig å pushe seg litt, men ikke for mye.
Så slik tenker jeg altså at dagen min skal bli. Fylle den mest mulig sånn at jeg ikke ligger i stua og ser på serie hele dagen. Det er viktig å komme seg ut, særlig for meg som sliter psykisk. Det dummeste jeg kan gjøre er å stenge meg inne i leiligheten. Da blir man jo ikke frisk. Derfor (og av andre grunner) har jeg valgt å prøve og komme meg mest mulig ut. Jo mer jeg er ute, jo bedre føler jeg meg.
Jeg har sittet her å rensket reker. 1,3kg for å være nøyaktig. Det er den verste jobben som finnes, men jeg gjorde det fordi reker smaker utrolig godt og jeg hadde veldig lyst på det i dag. Også siden samboeren min fortsatt ikke er helt i form så hadde jeg lyst til å lage noe ekstra godt.
Når jeg spiser rekesmørbrød så må jeg ha full pakke. Jeg slenger ikke bare majones og reker i en baguett og sier meg fornøyd med det. Nei, da har jeg en sitronskive, tomat og agurkskiver for så å toppe den med dill. Helt nydelig! Den kombinasjonen er så utrolig god og her er resultatet.
Det var så utrolig godt å endelig sette tenna i denne baguetten etter å ha rensket alle de rekene. Særlig etter dagens gåtur. Jeg er utslitt, men god og mett. Allikevel har jeg hatt lyst til å bake noe i dag. Kanskje jeg skal vente med det til i morgen. Det har jo tross alt vært en ganske aktiv dag. Beina mine kunne trengt litt hvile. Resten av kroppen også for den sak skyld.
Så jeg har ligget her og sett på Lucifer. Snart er jeg igjennom alle sesongene og er klar for ny i slutten av august. Jeg gleder sinnsykt mye til å se hva som skjer nå. Nå har jeg egentlig sett igjennom alle episodene til nå fra før av, men jeg hadde lyst til å se igjen siden dem endelig kommer med nye episoder. Siste sesongen nå så er det bare å vente på det nye.
Flere enn meg som er spent og gleder seg til nye epidsoder med Lucifer?
Og hvis du vil se mer av mat, tips og oppskrifter, husk å følg bloggen min på facebook HER.
Da har jeg kommet hjem fra dagens tur og i følge appen min Runkeeper så var dette min beste gåtur hittil. Jeg har altså brukt minst tid per km. I dag gikk jeg 3,5km og er egentlig veldig fornøyd med det. Hvertfall med tanke på at det har regnet nesten hele turen. Jeg gidder ikke ta med meg en paraply så jeg har heller på meg hettejakka mi som jeg tar av når jeg kommer hjem. Utenom regnværet så har dette vært en veldig bra tur. Jeg pushet meg selvom jeg var skikkelig sliten. I dag ville jeg ikke la kroppen bestemme over meg. Så jeg tok et steg av gangen og plutselig hadde jeg gått 3,5km. Ikke dårlig! Faktisk er jeg ganske stolt av meg selv. Jeg trengte virkelig å komme meg ut i dag. Faktisk har jeg lyst til å komme meg ut hver dag og jeg håper jeg klarer det. Derfor satt jeg meg et mål for august. I løpet av hele august skal jeg ha gått 90km til sammen. Det vil altså si minimum 3km hver eneste dag. Klarer jeg bare 50 eller 60km så skal jeg være fornøyd, men 90km er allikevel det jeg skal prøve å nå. Om jeg ikke klarer det så vil jeg allikevel være fornøyd hvis jeg har prøvd alt jeg kan. For meg er det faktisk mye viktigere enn om jeg når målet jeg har satt meg. Om jeg derimot klarer målet så kommer jeg til å bli ganske imponert, men uansett så er det bare et mål jeg har satt meg for å prøve og få denne kroppen i bedre form. Jeg vil at den skal klare å gå opp disse bakkene uten å neste kollapse på asfalten.
Og når jeg går turer så må jeg jo ta bilder. Det ble ikke like mange bilder i dag, men det ble noen. Jeg hadde egentlig nok med å gå og holde kroppen i gang, men jeg fant noen flotte ting å ta bilde av. Bare se her:
Alt er mulig om man setter seg inn for å klare det. Hvis jeg bare har troen og klarer å pushe meg litt mer for hver uke så kan jeg faktisk klare dette. Og ved å gå turer i stedenfor å f.eks skaffe seg en tredemølle så møter jeg mennesker, jeg får se nydelig natur og mange søte hunder. Det ville man ikke sett på en tredemølle! Så når jeg er ute å går tur så hjelper det både på kroppen og på psyken. Jeg liker fortsatt ikke å møte andre ute alene og jeg vil heller stirre nedi asfalten enn opp på mennesker, men jeg prøver å bli frisk og da pusher jeg meg ekstremt mye hver dag. Frisk fra psykiske lidelser og kroppen. Jeg vet at jeg ikke kan bli kvitt fibromyalgien, men det betyr ikke at jeg ikke kan prøve å holde den i sjakk. Det kan verke så mye det bare vil, men jeg liker å gå turer og vil ikke la det også stå i veien for en forfriskende tur i skogen.
Jeg må si det var allikevel veldig godt å komme hjem igjen. Denne gangen orket jeg ikke drasse med meg sekken så vannflaska ble også hjemme. Når jeg kom hjem var det bare å fylle opp flaska og legge seg under dyna. Så her ligger jeg i stua og slapper helt av. Etterpå skal jeg lese litt og se litt på tv. Hva jeg finner på etterpå er et mysterium. Plutselig har jeg lyst til å bake noe eller gjøre husarbeid. Man vet aldri. Uansett skal jeg få slapper skikkelig av før noe annet. Så da var det bare å ta frem boka og nyte stillheten, men før noe som helst skal jeg lukke igjen vinduet for nå er det kaldt her. Ikke mye sommervær i dag.
I dag kom det 3 nye planter inn i huset. Faktisk er det urter. Jeg har sjekket ut litt forskjellige oppskrifter som jeg har lyst til å lage. Derfor kjøpte jeg inn ingredienser til et par gode retter. I tillegg har jeg kjøpt en pose med reker og da må jeg jo ha dill. Så derfor bestemte jeg meg for å gi dem en plass sammen med resten av plantene ved kjøkkenvinduet. Jeg brukte det jeg hadde av “potter”. Ja, 2 av dem står faktisk i kopper. Det ble veldig søtt da.
Nå har jeg altså min egen lille urtehage inne. De står sammen med alle de andre plantene, men de står i det minste ved kjøkkenet. Synd jeg ikke har plass til å ha dem for seg selv, men sånn er det å gå i en leilighet. Man setter det der det er plass og det var litt her og der. Det ble veldig koselig da. Forhåpentligvis dør dem ikke bare man ser på dem. Jeg kjøpte nemlig en dillplante for en stund siden og den var ganske kranglete. Nå har dem fått litt større plass og litt ekstra jord. Forhåpentligvis overlever dem. Det er jo utrolig fin pynt da.
Øverste bilde er basillikum. Den er så høy at jeg ikke har en stor nok potte til den, men noe måtte den jo stå i. Så jeg satt den i det eneste jeg hadde igjen, en hjerteformet potte.
På bilde nr. 2 er oregano. Det er nydelig pynt på pastaretter og passer til mye annet også. Så er den jo utrolig flott. Den var så flott og pynter skikkelig opp. Også luktet den veldig godt.
Helt til slutt er dill. Den har fått litt støtte fra en av pottene urtene kommer i. Jeg bare snudde den på hodet og klipte av bunnen slik at jeg bare kunne tre den over. Og siden dillen henger over så syns den ikke. Det ble jo veldig pent da.
De er så vakre alle sammen og jeg gleder meg til å bruke disse urtene til mat. Også skal dere få noen urtetips på veien. Det gleder jeg meg til. Jeg syns det er så gøy å gi dere mattips, oppskrifter, bilder fra turer og oppdateringer på plantene. Det er det beste ved å ha blogg, man kan dele så mye fint med andre.
Da var det en ny dag. Kroppen er litt sliten etter gårsdagens tur, men det frister veldig med en tur i dag også. Jeg får se hva jeg finner på. Akkurat nå tenkte jeg å lese i boka igjen. For å starte dagen med en tur kan være ganske tøft, særlig når man ikke har matlyst. Det hele begynte i går. Jeg satt å spiste middag og var skikkelig kvalm, men jeg trodde det bare var fordi jeg hadde gått for lenge uten mat. Når det ikke stoppet og jeg ble mer kvalm av å spise så skjønte jeg ingenting. Jeg klarte hvertfall å spise mesteparten av middagen. Kroppen må jo ha i seg mat.
At det fortsetter i dag kan være at jeg nettopp har stått opp, men også at det er samme som i går. Jeg får vel bare vente og se hva som skjer. Akkurat nå skal jeg jo ikke gjøre noe uansett så det er jo greit. Turen i dag blir litt senere hvis det blir noe av. Jeg har lyst til å se hvordan kroppen min egentlig har det. I går slet jeg veldig med nakkesmerter som gikk opp i hodet og lagde hodepine. Er det ikke kroppen som verker og er ubrukelig så må den jo lage noe problemer. Jeg er egentlig ganske vant til det nå, men det er like kjipt hver gang det skjer. Nakken mon har nemlig en tendens til å gjøre vondt etter en gåtur alene. Kanskje jeg anspenner meg uten å vite det selv. Man møter jo på ganske mange mennesker når man går turer nå for tiden, særlig der det er åpne og fine veier å gå på. Derfor liker jeg å holde meg på de små veiene som går langt inni skogen, men i går møtte jeg på ganske mange som var ute på tur.
Det er det verste med å ha sosial angst. Jeg elsker naturen og tydeligvis er det veldig mange andre som også gjør det. Så når jeg går i skogen og plutselig hører noen komme forbi eller jeg ser noen komme mot meg så ser jeg ned i bakken, men ikke i går. For en gang skyld så jeg på alle som gikk forbi meg, smilte og hilste. Kanskje ikke så rart jeg har vondt i nakken i dag. Det og at jeg faktisk gikk over 4 km. 4km 2 dager på rad er jo også ganske røft, særlig for denne kroppen. For ikke å snakke om all myggen som holdt på å gjøre meg gal. De var nesten inni øret mitt og den lyden gjør meg sprø. Det var heldigvis ikke så ille når jeg gikk, bare når jeg skulle plukke blåbær.
Som dere kanskje har skjønt så var gårsdagens tur en påkjenning. Med en dårlig kropp som utgangspunkt, mygg rundt øra på meg og masse blide mennesker som gikk tur i skogen. Det var allikevel en veldig fin tur og jeg elsket hvert sekund av det. Faktisk var det bare en ting som manglet på den turen og det var en hund som kunne holdt meg med selskap. Pluss at det ville vært flott å hatt en hund som MÅTTE ut hver dag.
