Jeg kan egentlig ikke helt tro at kroppen min klarte å gå så langt som den gjorde. For meg er det ganske langt og i dag var jeg egentlig ganske sliten så jeg trodde kanskje til badeplassen var langt nok. Også satt jeg nå der litt og tenkte. Til slutt ble det å gå den ene veien jeg ikke har gått før. Den veien kommer jeg ikke til å gå igjen for det var så langt, gjørmete og jeg havnet på et hyttested ved en bred bekk som jeg måtte over. Den turen var ganske slitsom. Kanskje ikke så rart siden jeg har gått 5,4km i dag. Hvordan kroppen min klarte det? Ikke spørr meg. Jeg gikk for det meste på autopilot de 3 siste km. Det var ganske spennende å gå der da. Bare se på bildene jeg tok. Er de ikke flotte?
Jeg syns veldig synd på den lille humla. Den var gjennomvåt, men samtidig veldig søt. Sku ønske jeg kunne gitt den et bittelite håndkle. Stakkars liten. Han var i live da. Det kom zumming fra den lille krabaten.
Også møtte jeg en ganske merkelig sommerfugl som dere ser på bilde nr. 3. Den fløy ned på bakken som om det skulle vært et blad som falt fra treet, men så fant jeg jo fort ut at det ikke var noe blad som hadde landet på bakken. Merkelig oppførselen på den der. Noen som vet hva den heter?
Så var det dette skumle, forlatte huset i skogen. Det gav meg gåsehud og en skikkelig ekkel følelse når jeg gikk forbi der. Også en god grunn til å ikke gå forbi der alene igjen. Det fantes jo ikke mennesker i nærheten der jeg gikk. Å se inn i huset og se hvor ødelagt det var og hvor creapy stemning det var der var faktisk litt spennende. Lurer på om det er noe som går igjen der eller om det bare er jeg som en kylling.
Nå syns jeg faktisk at jeg fortjener en pause. Nå mer enn noen gang. Med masse kaldt vann og Netflix så skal denne kroppen virkelig slappe av. Det blir nok ikke noe baking med det første og i morgen skal jeg ta en liten hvilepause fra disse lange gåturene. Om jeg orker så blir det heller en rundtur enn en tur på 3-4km. Det er godt å bevege på seg, men i dag ble det mye lengre enn jeg hadde trodd. Som regel er det mange småveier inni mellom sånn at man ikke trenger å gå alt for langt, men den stien jeg valgte i dag var ikke en sånn.
Og som om jeg ikke har nok så har jeg fått en stor vannblemme under lilletåa. Jeg skylder på fjellskoene. De har ikke akkurat vært brukt så mye før. Som regel gikk jeg i crocs. Uansett om det var en kort eller lang tur så var det dem jeg hadde på. Jeg kan ikke tro at jeg lot meg selv ødelegge beina mine på den måten, men det var så mye enklere. Det er et slit å ta på seg fjellskoa, men i det minste ødelegger jeg ikke beina. Jeg får bare store blemmer. Sikkert fordi beina mine ikke er vant til å gå så langt og så mye.
Nå skal beina hvertfall få lov å hvile resten av dagen. Kanskje jeg begynner på en ny bok. Vi får se hva jeg orker. Akkurat nå roper tven på meg. Jeg vil se på Lucifer. Ikke glem å følge bloggen på facebook HER.
