Da var det en ny dag. Kroppen er litt sliten etter gårsdagens tur, men det frister veldig med en tur i dag også. Jeg får se hva jeg finner på. Akkurat nå tenkte jeg å lese i boka igjen. For å starte dagen med en tur kan være ganske tøft, særlig når man ikke har matlyst. Det hele begynte i går. Jeg satt å spiste middag og var skikkelig kvalm, men jeg trodde det bare var fordi jeg hadde gått for lenge uten mat. Når det ikke stoppet og jeg ble mer kvalm av å spise så skjønte jeg ingenting. Jeg klarte hvertfall å spise mesteparten av middagen. Kroppen må jo ha i seg mat.
At det fortsetter i dag kan være at jeg nettopp har stått opp, men også at det er samme som i går. Jeg får vel bare vente og se hva som skjer. Akkurat nå skal jeg jo ikke gjøre noe uansett så det er jo greit. Turen i dag blir litt senere hvis det blir noe av. Jeg har lyst til å se hvordan kroppen min egentlig har det. I går slet jeg veldig med nakkesmerter som gikk opp i hodet og lagde hodepine. Er det ikke kroppen som verker og er ubrukelig så må den jo lage noe problemer. Jeg er egentlig ganske vant til det nå, men det er like kjipt hver gang det skjer. Nakken mon har nemlig en tendens til å gjøre vondt etter en gåtur alene. Kanskje jeg anspenner meg uten å vite det selv. Man møter jo på ganske mange mennesker når man går turer nå for tiden, særlig der det er åpne og fine veier å gå på. Derfor liker jeg å holde meg på de små veiene som går langt inni skogen, men i går møtte jeg på ganske mange som var ute på tur.
Det er det verste med å ha sosial angst. Jeg elsker naturen og tydeligvis er det veldig mange andre som også gjør det. Så når jeg går i skogen og plutselig hører noen komme forbi eller jeg ser noen komme mot meg så ser jeg ned i bakken, men ikke i går. For en gang skyld så jeg på alle som gikk forbi meg, smilte og hilste. Kanskje ikke så rart jeg har vondt i nakken i dag. Det og at jeg faktisk gikk over 4 km. 4km 2 dager på rad er jo også ganske røft, særlig for denne kroppen. For ikke å snakke om all myggen som holdt på å gjøre meg gal. De var nesten inni øret mitt og den lyden gjør meg sprø. Det var heldigvis ikke så ille når jeg gikk, bare når jeg skulle plukke blåbær.
Som dere kanskje har skjønt så var gårsdagens tur en påkjenning. Med en dårlig kropp som utgangspunkt, mygg rundt øra på meg og masse blide mennesker som gikk tur i skogen. Det var allikevel en veldig fin tur og jeg elsket hvert sekund av det. Faktisk var det bare en ting som manglet på den turen og det var en hund som kunne holdt meg med selskap. Pluss at det ville vært flott å hatt en hund som MÅTTE ut hver dag.