Etter 30 minutters husarbeid

Nei, nå begynner kroppen min å bli slitsom å ha og gjøre med. Når jeg blir utslitt av å gjøre bittelitt husarbeid så er det ikke noe moro. Jeg ligger langt utpå dagen og sover men det hjelper tydeligvis ikke. Vis jeg blir syk nå så kommer jeg til å bli sprø. Vel, jeg har da hvertfall klart å lage middag, brette klærne og henge opp nye. Det er da bedre enn ingenting. Jeg får vel bare være glad for at jeg får gjort. Vis jeg gjør litt hver dag så kommer jeg nok i mål til slutt. Det er en evig ond sirkel fordi jeg kommer inn i perioder der jeg ikke klarer å gjøre noe og så blir det masse å gjøre når jeg har litt energi. Da sliter jeg meg ut til alt er gjort og er tilbake til der jeg ikke orker noe igjen. Jeg lærer aldri selvom jeg vet veldig godt hva som skjer om jeg pusher kroppen min. Gang på gang skjer det. Hvorfor? Jo, fordi noe inni hodet mitt sier at jeg må. Vis jeg har 1% energi så MÅ jeg bruke den på noe fornuftig. Litt av en logikk…

Jeg må skryte litt av samboeren min da. Han har vært utrolig flink til å hjelpe til å holde det ryddig, men også til å holde humøret mitt oppe. Selvom vi nå går oppå hverandre hele tiden så finner vi alltid ut hvordan vi skal ha det fint sammen. Vi kan holde på med hver vår ting, men også finne på ting sammen. Det er veldig godt å ha han her. Nå som alle skolene er stengt så kommer han til å være hjemme hele tiden. Det har gått bra hittil så jeg tror nok vi skal klare oss fint fremover også.

Jeg vurderer å begynne på en ny tegning. Foreløpig har jeg ikke kommet så langt, men kanskje det er en fin måte å få tiden til å gå på. Det har vært så mye hysteri for tiden så det hadde egentlig vært veldig fint å være koble helt av og drive på med noe jeg syns er gøy. Jeg har jo litt energi igjen selvom jeg har drevet med husarbeid i dag. Kanskje det er en fin måte å slappe av på og ikke kjøre seg selv helt ned i kjelleren igjen.

Eller så går nå dagene ganske normalt her. Vi er ganske slitne begge to, men ellers er formen fin. Vi holder oss som regel inne, men det er nok å finne på her. Enten det er gitarspillingen hans, husarbeid, Netflix eller baking. Jeg har foreløpig litt råvarer i skapet så noe kan man jo alltids finne på. I går kveld/natt lagde jeg gelé til samboeren min. I dag ble det innbakte pølser. Noe må jeg jo finne på. I tillegg til mat og dessert/kaker så har jeg endelig fått lagd en liste på hva det blir til middag fremover. Det er kanskje greit nå som butikkene er helt tomme for ting. Sånn blir det når folk får panikk og handler mye mer mat enn det de trenger. Vi får håpe det blir litt mindre panikk hos folk i nærmeste fremtid. Vi kan ikke ha det sånn. Men uansett… Jeg tror Jeg tar frem tegneblokka og setter meg ned i stolen. Det tror jeg at jeg trenger nå.

Hva gjør dere i denne tiden? Sitter dere i karantene? Har dere blitt smittet eller er redd for å bli smittet? 

Innkjøp på nettet og i Oslo

Som jeg lovet dere så skulle jeg lage et innlegg om tingene jeg har gått i posten og som ble kjøpt i Oslo. Etter å ha ligget hele fredagen så føler jeg meg faktisk bedre. Jeg kjenner fortsatt at jeg er litt stiv og støl i nakken, hodet har ikke helt sluttet å verke og det føles ut som nakken og ørene er litt varme enda. Men jeg er i såpass form at jeg klarer å skrive og ta bilder nå. Best å gjøre det nå sånn at jeg ikke våkner opp i morgen og er like dårlig igjen. Selvom jeg håper jeg slipper det. Å ligge i senga en hel dag er faktisk utrolig slitsomt, særlig når man ikke klarer å sove mesteparten av tiden. Jeg lurer virkelig på hvordan folk klarer å sovne med en gang og hvor som helst. Men nok av det, jeg skulle vise dere mine innkjøp.

Dette palettet syns jeg er utrolig fint. Både utenpå og fargene på øyenskyggene. Min favoritt er iceberg og ganske sikker på at den blir mye brukt når jeg får farget håret mitt blått. Det tenkte jeg å vente litt med forresten. Jeg lurer litt på om jeg bør bleke det 1 gang til før jeg farger det eller om det går greit sånn det er nå. Så jeg trenger litt tid å tenke på. Blått skal det bli til slutt uansett.

Dette palettet fikk jeg i en forundringspakke som jeg kjøpte på Normal i Oslo. Utseendet var ganske stilig og fargene på øyenskyggene var helt greie. Det er et palett jeg kommer til å bruke av, men ikke så mye som det første jeg viste dere. Det er farger for en litt mer naturlig og nøytral look. Jeg likte det veldig godt da, men ikke helt den looken jeg har tenkt til å bruke fremover.

Dette palettet kjøpte jeg på blivakker og det var noen veldig fine farger her også. Her er det jo bl.a. en litt mørk blåfarge som kan bli ganske nyttig. Jeg er forresten veldig glad i palettene til revolution. Fargene er veldig fine og lette å påføre. Det blir et veldig fint resultat i motsetning til sminke jeg har brukt før. Definnetivt mitt favorittmerke hittil. Også er det billig. Det er jo et stort pluss for meg med lite penger.

På Lyko kjøpte jeg mascaraen til Maybelline og Rimmel eyelineren. Mascaraen var faktisk ganske grei å bruke, men eyelineren har jeg ikke fått prøvd ennå. Det andre lå i forundringspakken sammen med palettet. Nå har jeg hvertfall nok mascara.

Disse to neglelakkene syns jeg var så utrolig fine og jeg gleder meg veldig til neglene mine slutter å knekke og blir lange igjen. Jeg har ikke akkurat brukt så mye tid på dem i det siste så derfor knekker dem. Jeg håper at de hvertfall er såpass lange til sommeren at jeg får brukt neglelakk igjen. Jeg syns ikke det er noe fint å putte neglelakk på korte negler, hvertfall ikke mine. De knekker så langt ned når de først knekker. Men når de blir lange nok så skal dere få se hvordan neglelakken ser ut.

I tillegg til alt jeg har nevnt over her så var også denne i forundringspakken. Den lukter utrolig godt og den er ROSA! Den er så søt. Jeg ble ganske overrasket over hvor mye det var i en pose. Posen kostet bare 64,- så jeg ble veldig overrasket og utrolig glad da jeg åpnet den. Det var så mye fint og ikke bare masse skrot som det pleide å være i posene fra glitter når jeg kjøpte dem da jeg var ungdom. Nei, disse var virkelig verdt pengene sine.

Og helt til slutt fikk jeg disse søte sokkene fra samboeren min. Jeg elsker kosesokker og jeg får ikke nok av dem. Det er jo verdens beste sokker å ha på seg da. Jeg bruker kosesokker så ofte jeg kan så de havner jo ganske fort i vaska. Da er det godt å ha noen å velge mellom. Om vinteren er de veldig gode å ha, ikke at det har vært så mye til vinter nå. Ikke at jeg klarer på det, jeg hater vinteren. Eller kroppen min gjør det hvertfall. Så jeg er glad for at det snart er sommer og sol. Men det betyr ikke at kosesokkene bli pakket bort. Nei, de bruker jeg gjerne hele året!

Men da tror jeg det er på tide for meg å komme meg i seng igjen. Jeg har sett på maleficent 2 og spist pizza. Det var godt å komme seg litt ut av senga etter så mange timer, men nå begynner jeg å kjenne på kroppen at det ikke er lurt å bli i stolen. Også er jo klokka 2 på natta så kanskje greit å ikke bli oppe for lenge. Forhåpentligvis er jeg helt frisk i morgen. Jeg håper virkelig det.

Gårsdagen og natta

I går var jeg og samboeren min en liten tur i Oslo. Han fikk handlet litt klær og som vanlig ble det litt andre ting også. Jeg hadde planer om å ta bilde av ting og legge ut her, men så gikk ikke det etter planen. Min natt har nemlig ikke vært helt bra og dere som følger meg eller kjenner meg vet at jeg ikke orker noe etter en tur ut.

Natten min begynte meg stiv og vond nakke. Jeg prøvde å tøye den ut, men det førte bare til hodepine. Så prøvde jeg å massere, men det hjalp like lite. Til slutt ble jeg smågal av hodepinen og lå en våt klut over pannen og øynene. Så skiftet jeg til nakken. Jeg prøvde igjen med styrkeøvelser for nakken og slik holdt jeg på hele natta. Til slutt fikk jeg meg litt søvn, men jeg våknet med en liten hodepine i dag og har holdt senga. Jeg vet ikke om det kommer av den sterke lukten fra blekingen eller om det er fra gårsdagens panikk i hodet mitt. Jeg gikk å tenkte grundig igjennom hva jeg gjorde og at jeg ikke tok på noe. Jeg hadde med antibac i veska så jeg kunne bruke den på hendene før jeg første fjeset mitt eller spiste noe. Jeg var så anspent i hele kroppen på grunn av dette viruset. Så med mindre jeg må noe viktig så blir jeg nok inne eller bare rundt i nabolaget frem til ting er litt mindre kaotisk og hysterisk.

Dagen i dag går altså til å ligge i senga, men forhåpentligvis går denne hodepinen bort snart. For planen i dag var egentlig at venninna mi skulle komme på besøk, men det gikk jo ikke så bra. Det er jo ikke så ofte jeg ser henne lengre så jeg hadde jo håpet at hodepinen hadde gitt seg med litt søvn, men det gjorde den altså ikke.

Men så fort jeg føler meg bedre så har jeg noen fine ting å vise dere. Både fra det jeg hadde bestilt og noe jeg fikk tak i på turen i går. Så da får man bare krysse fingrene og håpe man er bra igjen i morgen.

Også får vi håpe at dem får kontroll på dette viruset og all hysterien rundt det. Jeg kjenner jeg blir skikkelig irritert når jeg ser hvordan aviser osv. skriver om viruset. Det er ikke rart at mange blir redde og får panikk. Med en gang det skjer noe så tenker aviser ol. bare penger. Et råd fra meg: god håndhygiene og unngå folkemengder. Ikke at det er så mye folk ute nå. I Oslo var det så lite folk. Det var en litt ekkel og rar følelse. Man kjenner på hele byen at det er noe galt. Apotekene var fulle av folk, men nesten ingen var i klesbutikker eller kaffebarer. Så rart å se. Som å være i en zombiefilm eller noe. Og hyllene i butikkene er jo helt tomme. Folk får panikk og hamstrer, men det er faktisk ikke noe vits. Matbutikkene stenger ikke og det vil alltid være mulighet for å få mat. Meny og kolonial leverer mat på døra. Tenk på andre også i denne kjipe tiden. For vis du tar mer enn du trenger så tar du mat som andre egentlig skulle hatt. Så da sitter noen uten mat fordi du tar for mye. Det er ganske trist å tenke på. Slapp helt av, det er mat nok til alle. Det var alt jeg hadde å si om den saken. Det er så mye overalt om denne saken så ingen vits å skrive opp og ned om dette. Bare husk at det er andre enn deg der ute.

Ny hårfarge på vei

Noe veldig merkelig skjedde i dag. Samboeren min gikk ut i postkassa for å se om det var noe der. Når han kommer inn igjen så var det en hentelapp til meg fra posten med en sum jeg må betale der nede. Det merkelige er at den summen ikke passer med noe av det jeg har bestilt på nettet. I tillegg er det avsender på denne hentelappen som vi ikke får noe treff på når vi søker det opp på nettet. Jeg har ikke lyst til å hente en pakke på posten som jeg ikke vet hva er og som jeg må betale 650,- for. Så samboeren min tok opp mobilen og ringte inn til posten for å høre om dem kanskje kunne finne ut av dette siden vi syns dette er veldig snodig. Damen som tok telefonen var absolutt ikke hyggelig. Hun avbrøt min samboer når han prøvde å forklare og hun nektet å hjelpe. Det var ingenting hun kunne gjøre, sa hun. Jeg syns dette er veldig rart. Når man jobber med kundeservice så burde man hjelpe og hvertfall ha en mye mer vennlig tone. Dette er absolutt ikke akseptabelt. Men uansett hvor mye vi ville finne ut av dette mysteriet så fikk vi altså ikke kommet noe nærmere på hva dette er. Hele greiene er bare så merkelig. Jeg har ikke bestilt noe fra utlandet og det skal ikke være noe gebyr på det jeg har bestilt. Summen stemmer heller ikke. Jeg vil ikke hente den når jeg ikke har peiling på hva det kan være.

Hva ville du gjort i et slikt tilfelle? 

Men til noe litt mer koselig. I dag fikk jeg en av pakkene jeg hadde bestilt fra Lyko. En ganske bra nettside spørr du meg. I pakken var det 2 pakker med bleking, 2 blå hårfarger og 1 grønn hårfarge. Planen er nemlig å farge håret mitt blått. Jeg begynner å bli ganske lei av brunt hår igjen. Egentlig ville jeg ikke bleke håret noe mer siden det ødelegger håret så mye, men så ombestemte jeg meg. Så i dag bleket jeg håret mitt med den ene pakka. Som vanlig ender jeg opp med lyseblondt øverst og lysebrunt ellers. Det var derfor jeg kjøpte 2 pakker. Jeg skal gå over med den andre pakken der det ikke er blondt. Når det er gjort så skal jeg farge det blått. Den grønne hårfargen er til en annen gang.

Over her ser dere bilde av det jeg fikk i posten. L101 ble brukt i dag og resultatet ser du på bildet under.

Jeg er egentlig ganske fornøyd fordi det ble mye lysere enn det jeg har pleid å fått før. Kanskje denne blekingen var sterkere. Den luktet hvertfall sterkere. Det stinket i hele leiligheten. Det var så ille at jeg måtte stå i gangen med ytterdøra åpen for at vi ikke skulle dø av lukta. Det var helt ille. Bare 1 gang til nå så blir det forhåpentligvis lenge til neste gang. Vi får se hvor lenge blåfargen holder. Etter hva jeg har lest så er blå den fargen som går fortest ut så kanskje velge rød neste gang?

Det merket på den blå hårfargen er faktisk et merke jeg har hatt lyst til å prøve, men ikke hatt råd til før nå. Det er et produkt som ikke er testet på dyr og for dere som syns det er viktig med vegan produkter så er det faktisk det også. Jeg håper det er et bra produkt og at fargen vil sitte i håret mitt. Dette merket har nemlig mange fancy farger å velge mellom så vis det blir bra på håret mitt så kommer jeg til å kjøpe dette merket neste gang også. Så om du har lyst til å farge håret ditt i en crazy farge så har Lyko dette merket. Jeg kan ikke uttale meg om produktet enda, men når jeg har fått testet det ut så vil det komme noen ord om det på bloggen.

Har du testet ut hårfargene Manic Panic?

En tegning ferdig

Den siste tiden har jeg holdt på med en tegning av Jennie (mitt tantebarn i himmelen). Jeg prøver å bli bedre på detaljer og jeg føler at jeg er på god vei nå. Ved å stirre på bilde på mobilen min, zoome inn på f.eks munnen eller nesa og få dette over på papiret er ikke enkelt. Mange ganger krever det at jeg ser på bildet flere ganger før jeg klarer å finne ut hvordan jeg skal tegne det, men jeg føler at jeg blir bedre før hver gang. Det gjelder å ha veldig god tålmodighet og mye fritid. Den siste tegningen har jeg brukt ganske mange timer på for å få best mulig. Jeg har ennå mye å lære, men jeg syns at den tegningen jeg nettopp ble ferdig med er den beste hittil. Det hjelper å bruke god tid og finne de små detaljene i bildet. Er det noe jeg har lært så er det at øynene ikke alltid plukker opp de små detaljene som gjør bildet bra. Jeg fant nye detaljer hele tiden som jeg måtte ordne på med tegningen min. Så til slutt ble det bra. Jeg har fortsatt mye å lære, men jeg har jo lært alt på egenhånd og det er ikke alltid like lett å finne neste steg for å bli enda bedre. Jeg gjør hvertfall mitt beste for å bli bedre før hver tegning.

Så her er altså det ferdige resultatet. Det er helt sikkert mye som kan forbedres, men man lærer så lenge man lever. Når det kommer til hobby så tror jeg aldri man kan bli perfekt og klare alt. Det finnes alltid måter å perfeksjonere teknikker osv. Jeg har som sagt ikke gått noe kurs eller skole for å lære meg å tegne. Det ligger vel bare i blodet. Mamma er også utrolig flink til å tegne så det er nok der jeg har det fra. Noen er gode i sport og andre er mer  kreativt anlagt, sånn er det bare. Det er mye jeg absolutt ikke kan. Jeg er bl.a håpløs når det kommer til teknologi og videospill, men jeg kan så mye annet. Jeg kan holde på med de kreative tingene også kan jeg overlate teknologi og matte til de som liker det. Tegning er hvertfall noe jeg syns er gøy å drive med. Jeg kan sitte i flere timer og tegne uten stopp. Tiden bare flyr av sted. Å ha en hobby man trives med er det viktigste.

I dag hadde jeg litt energi igjennom hele dagen og det trengte jeg virkelig nå. Å kunne sette meg ned og gjøre ferdig denne tegningen av Jennie var utrolig gøy. Nå skal jeg legge fra meg tegnesakene for i kveld, men snart tenkte jeg å starte på et nytt prosjekt. Det blir ikke Jennie denne gangen, men jeg har et bilde til jeg skal tegne av henne litt senere. Jennie drømte om å bli modell og det er noen modellbilder av henne som jeg tenkte å velge fra. Men før jeg begynner på det så er det et annet bilde jeg gjerne vil tegne først. Vent og se. Ps. Det kan ta litt tid før den blir ferdig.

Tyngste hittil

Dem som sier at mandag er den tyngste dagen i uka lyver ikke altså. Min mandag bestod av veldig mye negativitet inni meg. Jeg prøvde så godt jeg kunne å tenke positivt, men det ble fort dyttet ned igjen. Jeg følte meg så fortapt i mitt eget hodet og klarte ikke å komme meg opp igjen. Jeg har ligget i senga, jeg har grått og jeg har nesten blitt gal av meg selv. Det er sånn det er å slite psykisk. Noen dager er så ille at man rett og slett ikke orker å håndtere noe som helst. Derfor lå jeg i senga. Jeg sov litt, våknet opp sliten, sov litt mer og våknet opp ennå mer sliten. For det folk må vite om slike dager er at de som regel begynne med et mareritt. Så hver gang jeg sovnet så kom det et nytt mareritt og de føles så ekte. Når jeg da våkner opp så er jeg så utslitt og det kjennes ut som jeg har prøvd å slåss om mitt eget liv. Det er en grusom følelse å ha. Det verste er at det er i perioder jeg er utslitt fra før av at disse marerittene kommer.

Dere skjønner at etter begravelsen For Noen dager siden så klarte jeg ikke stå på mine egne bein på 2 hele dager. Jeg måtte bruke krykker hele den tiden og det var en helt grusom følelse. Aldri har jeg vært nødt til å ha krykker, men nå fikk jeg kjenne på en helt annen smerte enn før. Jeg har følt meg hjelpesløs mange ganger, men da jeg gikk på krykker så dro det meg helt ned. Jeg følte meg fanget og ubrukelig  lenket fast i en stol fordi armene ikke klarte å bære meg i lengden. Det trillet ganske mange tårer i løpet av helgen, men jeg kom meg igjennom vært eneste sekund takket være min samboer. Uten han som støtte så hadde jeg nok ligget rett ut i senga mye lengre.

Tegningen på bildet over er av tantebarnet mitt som gikk bort i januar.

For selvom jeg bruker mye tid i senga så klarer jeg meg å komme meg ut i stua der han som regel sitter. Han får meg i godt humør og jeg smiler selvom jeg ikke har noe energi igjen i kroppen. Han er helt unik. Den hjelpen jeg har fått er umulig å sette ord på hvor takknemlig jeg er for. Jeg er bare så takknemlig for å ha funnet en mann som forstår meg og aksepterer meg for den jeg er. Det har ikke gått opp for meg enda at han ikke er som alle andre. I steden for å hvile så pusher jeg kroppen min til å gjøre mer enn den orker fordi det er sånn jeg har hatt det i all for lang tid. Enda han sier gang på gang at jeg må roe ned og slappe av så har jeg ikke helt kommet dit enda. Jeg har endelig fått den kjæresten jeg fortjener, men har ikke helt våkna enda. Vil jeg våkne? Jeg håper det. Jeg har ikke veldig Lyst til å fortsette i samme bane som jeg gjør nå. Det å høre tankene hele tiden si at man ikke er bra nok og må gjøre mer er ganske slitsomt. Bare det tapper meg for krefter. Det er en av tingene jeg håper jeg kan få hjelp til. Nå klarer jeg jo ikke gå rundt i leiligheten engang før jeg er helt utslitt. Denne perioden jeg er inni nå er ganske tøff. Det er faktisk den tøffeste hittil. Håper det snart går over.

Klemmer trøster

Jeg må si at jeg hadde ikke forventet å hoppe rundt på krykker i dag med dundrende hodepine og ikke noe styrke i armene, men slik ble det bare. Jeg er allikevel ganske heldig for det går jo over, men det er bare så kjedelig når man egentlig vil gjøre ting. Bare det å komme seg ut av senga er et strev. Så i dag stod samboeren min å lagde tomatsuppe med pølsebiter til middag. Aldri har tomatsuppe smakt så godt.

Jeg hadde ikke spist noe før kl.18:00 og hadde ligget mest i senga i håp om å få sovet bort hodepinen. Desverre har den vært med meg i hele dag, men jeg satser på at den er borte når jeg våkner igjen. For snart er det på tide for meg å stirre ut i mørket et par timer før jeg endelig sovner. Jepp, sånn er mine netter for tiden. Men nå går det jo mot lysere tider og om ikke lenge så er det sol og varme der ute. Forhåpentligvis vil ting roe seg litt ned så jeg kan føle meg bedre igjen. Jeg kan nesten ikke vente til våren er her. Det er den beste tiden på året.

Eller så går nå dagene helt greit her. Jeg trives veldig godt her med samboeren min. Han er det beste som har skjedd meg. Selvom ting har vært veldig tøft så finner vi en måte å komme igjennom dagene på med smil, latter, mye prating og klemmer. Er det én ting jeg ikke hadde klart meg uten så er det gode klemmer. Dagen og livet generelt blir så mye bedre med en god og varm klem fra en man er glad i.

Så ja, ting er vanskelig og livet er vanskelig av og til. Men med så flotte mennesker som min samboer så er også livet en fest, et eventyr som jeg kan rømme til når det blir for tøft alene. Jeg kan ikke telle hvor mange ganger jeg har følt meg bedre bare av en klem fra han, men det er ikke få.

Men nå ligger jeg på senga og det eneste jeg ønsker nå er å få sove vekk hodepinen som herjer i tinningen min. Så da er det bare å krysse fingrene og håpe at hodet og kroppen er litt bedre når jeg våkner igjen.

Begravelse

Begravelsen i går var helt unik. For det første var det mye mindre tårer enn jeg hadde trodde og presten gjorde det til en veldig fin begravelse for alle. Med en litt lettere stemning og humor, ble dette en begravelse som han ville satt pris på. Samboeren min var så sterk og modig at han startet det hele med en Queen sang som han og pappaen hadde gode minner fra. Med en klokkeren og nydelig stemme stod han der og sang meg og mange andre til tårer. Nettopp så vakkert var det altså. Pappaen hans ville vært stolt!

Med flotte salmer og nydelige sanger så ble dette et veldig flott farvel til han. Jeg må si jeg var ganske heldig som hadde verdens søteste og godeste jente ved siden av meg. Med hennes støtte og klemmer igjennom begravelsen så gikk det mye bedre enn jeg trodde det ville gå. Så en stor takk til deg, du vet hvem du er. Evig takknemlig for all støtten.

Som dere kanskje ser så har jeg valgt å fjerne navnet osv fra programmet. Grunnen til dette er fordi det var en sånn person han var, veldig privat. Men jeg føler allikevel at jeg måtte vise dere det flotte programmet. Her er det blitt tatt bilde av den ene gitaren hans. I tillegg til en kassegitar bak. Dette er de gitarene han sist spilte på og som betydde mest for han (av alle de gitarene han hadde). Det var en skikkelig musiker, men også produsent og så mye mer.

Så når begravelsen var ferdig og kisten skulle bæres ut i bilen så var det sønnene som stod foran også 4 andre som jeg ikke helt har fått med meg hvem er. De bar han ut og inn i bilen. Vi stod og så at bilen kjørte sakte nedover veien og da kom klumpen i magen og tårene. Da var det veldig godt å ha samboeren min og en god klem.

Etter alt dette ble vi samlet i et lokale for pølser, kaker og helt fantastisk underholdning fra flotte musikere. Fra start til slutt så var dette en helt fantastisk flott gjennomført dag som lyste faren til samboeren min lang vei. Med musikk i fokus så klart. Rett og slett nydelig.

Og uten å legge ut noen fjes ville jeg bare vise hvordan det var på lokalet vi var på etter kirken. Med langbord dekket med små rosebuketter. Og et stort kakebord med mange flotte kaker. Det ble også fin musikk fra kona hans og noen andre mannfolk. Alt fra gitar til munnspill var med. Jeg satt og nøyt musikken. Det var rett og slett nydelig å høre på. Så mange talentfulle mennesker på et sted. Jeg er hvertfall imponert og når musikken spilte så var jeg i en annen verden. Det er ikke mulig å beskrive den følelsen engang. Det var bare så vakkert. Jeg vil høre mer!

Men etter en flott, lang dag er det alltid en ende til det. Vi ble kjørt hjem og jeg brukte vel 3 ganger så lang tid som vanlig fra bilen til døra, men det var verdt det. Jeg viste hvordan natta og dagen i dag ville bli. Heldigvis for meg så har vi krykker her hjemme. Med en krykke så har jeg klart å komme meg opp av senga og på do på egenhånd. Men igjen, det var absolutt verdt det. Det å kunne være der og støtte samboeren min er verdt all strevet med å komme meg rundt nå.

Så får vi se hvordan dagene fremover blir. Dette er absolutt ikke lett for han. Så da får jeg bare være der så godt jeg kan for han så klarer vi oss. Sammen er vi sterkere.

Kake til begravelsen

Med 2 timer søvn i natt så gikk jeg å la meg igjen når samboeren min skulle på jobb. Da fikk jeg hvertfall hvilt ut nok til det jeg skulle i dag. For i morgen er det begravelsen til faren til samboeren min og jeg lovet å bake marsipankake. Vi har fått kjøpt inn boks til å frakte kaka i og snart har jeg alt jeg trenger til kaka.

Selvom jeg er sliten og gjerne skulle sovet hele dagen så er dette noe jeg virkelig har lyst til å gjøre for dem. Så da var det bare å stå opp og begynne på kaka. Jeg har stått med en elektrisk håndvisp og pisket eggedosis til hånden min ikke orket mer. Så vendte jeg inn mel og bakepulver forsiktig sånn at mest mulig av luften holdt seg inni røra. Kaka ble til slutt satt i ovnen og kom ut ganske bra. Jeg er hvertfall veldig fornøyd med resultatet.

Da er det bare å vente til bunnen er avkjølt og så er det bare å fylle, trekke marsipan og pynte. Jeg tror dette blir bra. Frem til den er avkjølt så skal jeg slappe av. For i morgen er det en tung dag for oss begge. Begravelsen til faren hans er på samme dag som Jennie forsvant og forlot oss (for 2 måneder siden). Det blir tungt, vanskelig og fylt med sorg.

Og så blir det pølsefest og kaker. Forhåpentligvis blir det en fin dag selvom det er utrolig trist å ta farvel med nære familiemedlemmer. Det blir en dag for sorg, men også en dag for mimring. En dag der folk samles for å ta et siste farvel og komme sammen for en prat. Det syns jeg er en veldig fin avslutning på en begravelse. Når alle samles og snakker om alt dem har opplevd med vedkommende. Man får høre nye historier og ser hvor mye kjærlighet og omtanke vedkommende har gitt andre. At denne personen har gjort noe for andre som han/hun blir husket for. Det er jo bare vakkert. Vi har mistet noen flotte mennesker, men minnene vil alltid være der og det er det som er så flott. Jeg har alltid likt det å kunne ta bilder og bevare minnene på den måten. Hukommelsen min er ikke helt på topp så når jeg blar igjennom bildene jeg har fremkalt opp igjennom så kommer minnene til meg og jeg husker ting som har blitt sagt eller gjort. Jeg husker smilet, latteren og humoren til vedkommende. Så dukker plutselig andre minner opp som ikke er blitt tatt bilde av. Sånn sitter jeg når jeg ser på gamle bilder og det setter et stort smil på meg hvertfall.

I går satt jeg å sendte og fikk bilder av moren til Jennie, min svigerinne. Jeg smilte så bredt at samboeren min ble fylt av glede også. Alle de flotte minnene bare kom mor meg som en diger bølge. Alle de nydelige øyeblikkene jeg har fått oppleve sammen med tantebarna mine. De øyeblikkene betyr alt for meg og de er godt bevart i hjertet mitt. Disse bildene har jeg bestemt at jeg ikke skal bruke på bloggen, men jeg har allerede fremkalt dem på nettet. Eneste jeg trenger nå er et stort album jeg kan sette dem inn i. Planen var jo å begynne snart, men med alle disse andre utgiftene og mye kollektiv transport så har det ikke vært noe penger igjen til album, men bildene går jo ikke noe sted. Kanskje jeg kan få skaffet et album denne eller neste måned. Men det som er førsteprioritet nå er psykolog. Så får alt annet komme etter det.

Bake noe nytt og spennende

Jeg er veldig glad i å lage mat og kaker. Når kroppen min tillater det så blir det som regel noe godt for både meg og min samboer. Det har gått en del mel for å si det sånn, men det er jo så gøy. Jeg baker alt fra eplekake til ostebriks og det beste jeg vet er å finne på noe nytt å lage. Heldigvis for meg har jeg en samboer som er like glad som meg hver gang jeg skal lage noe.

Den siste tiden har jeg brukt rester fra f.eks taco til å lage fylte rundstykker. Jeg har lagd rundstykker med egg i midten og jeg har også brukt grillet kylling og ost. Det er jo utrolig hva man kan lage om man bare bruker fantasien litt. Jeg er noe av det jeg har lagd den siste tiden.

Det jeg gjorde her var å lage en helt vanlig rundstykkedeig. Jeg lagde 8 like store deler og klemte dem til flate firkanter. Jeg la 4 av dem på ei plate med bakepapir. Så tok jeg raspet ost og grillet kylling i midten av firkanten. Til slutt la jeg en flat firkant av deig over og presset sidene sammen med fingrene. For å gi det en ekstra, liten finish så tok jeg litt revet ost på toppen før jeg satt dem inn i ovnen. Så var det bare å steke dem. Egentlig veldig enkelt og utrolig godt.

Og har man litt kjøttdeig igjen etter taco så er dette en veldig fin måte å bruke det opp på. Jeg gjorde det på akkurat samme måte. Fylte med kjøttdeig og ost. På toppen har jeg ost, pizzakrydder, paprikakrydder og urtesalt.

På bildet over ser dere rundstykker med egg i midten. Da tok jeg bare å lagde et hull i midten så jeg fikk plass til egget. Jeg tok på det krydderet jeg følte passet (salt, pepper og pizzakrydder). Så var det bare rett inn i ovnen. Det er jo så enkelt og utrolig godt. Man må bare la fantasien flyte fritt. Jeg har noen flere idéer jeg har lyst til å prøve, men de deler jeg ikke før de er testet og knipset bilde av.

Vis dere har noen idéer som jeg bør prøve ut så er det bare å slenge dem i kommentarfeltet. Jeg syns det er utrolig spennende å prøve nye ting. Enten det er mat, kaker eller desserter.

Kjøkkenet blir hvertfall brukt. Det syns til tider litt for mye, men sånn er det.man tar det når man orker. Det var det jeg og samboeren min gjorde i dag. Da ble det oppvask på oss og det var utrolig godt å få det unna veien. Et problem mindre å tenke på. Hvertfall for en stund.