Når jeg har en sånn dag som i dag så er jeg egentlig fornøyd med å bare klare og lage mat til meg og min samboer. Det er ikke noe energi i kroppen og senga bare skriker etter oppmerksomhet, men man kan jo ikke sove hele tiden heller. Så hva har jeg egentlig gjort i dag? Vel, jeg hadde bestilt litt fra meny og det kom jo da på døra i dag. Jeg fikk ryddet det på plass og så ble det å slappe av litt. Når jeg følte at jeg orket å reise meg opp for å gjøre noe så ble det lagd middag, jeg lagde saft til samboeren min og kom med middagen på senga. Og da var energien igjen borte, men jeg er jo egentlig ganske vant til det. Nå prøver jeg å ikke presse kroppen min over det punktet så jeg ikke orker noe på ei uke for jeg føler at jeg må lage middag hver dag og prøve å få ting i orden her hjemme. Det ser heldigvis ikke så ille ut her nå, men det er jo fordi jeg har brukt masse tid og energi på oppvask. Så jeg sitter ikke bare i stolen og ser på TV, men det blir en god del TV. Det kan jeg innrømme. Hva annet skal man gjøre da når man ikke orker noe særlig annet? Jeg har ikke orket å tegne i det siste heller og det er jo litt kjedelig. Jeg må kjenne at jeg har lyst og har energi til å tegne for ellers blir det ikke bra. Jeg holder jo egentlig på med en tegning av ei sangerinne jeg fikk tips om å tegne da. Så det å føle at man ikke blir ferdig med den og får vist frem den er litt kjedelig når jeg har sagt at jeg har begynt på den. Det var jo ikke noe bestilling eller noe sånt, men allikevel føler jeg at det er veldig kjipt når jeg ikke får ferdig ting jeg har begynt på. Sånn er det å være meg, men jeg får den ferdig til slutt. Akkurat nå er det bare for mye konsentrasjon som skal til for at jeg skal bli ferdig. Det er jo mye detaljer og man må jo stirre på bildet, zoome inn og virkelig være nøye for at det skal bli et bra resultat. Akkurat nå har jeg ikke tok til noe sånt. Jeg får så vidt med meg noe på TV.

Men som sagt ble det middag og jeg er egentlig ganske fornøyd. I dag ble det pasta med pastasaus og pølsebiter som dere kan se på bildet over. Det smakte veldig godt, men jeg er ganske småspist når det kommer til pasta med tomatsaus eller pastasaus. Jeg spiste 1/4 av det som er på bildet og det er jo ikke mye, men jeg ble mett og da er jeg fornøyd.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Resten av kvelden går nok til TV fordi jeg ikke orker å gjøre noe annet. Jeg håper jo så klart jeg kommer meg i seng litt tidligere, men jeg tviler. Heldigvis har jeg avtalt time litt senere på dagen så jeg slipper 1-2t søvn og så telefonsamtale for det var virkelig ikke gøy. Jeg må konsentrere meg sinnsykt mye for å få med hva folk sier i telefonen og da hadde jeg ikke energi så jeg følte at jeg bare måtte gjette meg til hva hun spurte om. Allikevel hører jeg jo hva dem sier. Jeg vet egentlig hva det er med meg og telefonsamtaler. Først kan jeg være helt fjern og bare gå på autopilot, andre ganger er jeg så fokusert på hva folk sier og så detter jeg helt ut. Men jeg klarer alltid å svare på det folk sier. Nei, det er skikkelig rart. Jeg har alltid vært sånn. Aldri likt å ringe til noen eller i det hele tatt ta telefonen. Mamma har jo ringt til legen hver gang det har vært noe så jeg er jo veldig heldig som har hatt henne og at hun faktisk har giddi å ringt til legen for dattern sin på over 20 år.  Vi er veldig heldig som har ei så god og snill mamma selvom vi har våre uenigheter og kan heve stemmen til hverandre. Jeg er veldig glad for at jeg har den mammaen jeg har. Ville ikke byttet henne for alt i verden. Jeg setter så utrolig stor pris på alt hun har gjort for meg. Det er ei helt fantastisk, unik og god mamma. Og vi er noen bortskjemte, små troll som ikke helt vet hvor heldige vi faktisk er.

Så jeg vil gjerne få bruke denne anledningen til å takke min mamma for at hun har holdt ut med meg i alle disse årene. Hadde det vært min unge så hadde jeg ristet ungen i filler for lengst. Så takk for din tålmodighet og kjærlighet igjennom alle årene. Takk for alt du har lært meg og at du alltid har vært der for meg. Når jeg ser tilbake så forstår jeg hvorfor jeg har blitt satt på trappa en million ganger, men det får vi skrive om i et annet innlegg for jeg gjorde så mye faenskap at jeg syns sååå synd på mamma!!! Så et stort takk til min mamma for å ikke ha ristet meg i filler, men lært meg forskjellen på rett å galt med MYE tålmodighet. Stakkars deg som hadde ei sånn sinna, lita my som meg. Huff!

1 uke går egentlig ganske fort. Nå er det ny samtale med psykologen allerede i morgen. Jeg skjønner ikke hvor den tiden har blitt av, men det får bare være et mysterium. Energien i dag er ganske lav og jeg har egentlig bare lyst til å sove hele tiden, men det går jo ikke. Vis jeg skal klare å få litt søvn i natt før dem ringer fra DPS i morgen så kan jeg faktisk ikke sove mer nå. Jeg har nok ganske lite energi i dag fordi jeg går med en stor klump i magen. Dette er absolutt ikke noe jeg er komfortabel med så da blir det jo sånn. Allikevel må det gjøres. Jeg har sagt til meg selv at dette skal jeg klare for det vil bli bedre etterhvert. Samtidig får jeg jobbet med denne skrekken og det er jo egentlig bare bra selvom jeg har mest lyst til å kaste opp. Jeg tenker egentlig mest på at vis jeg ikke går dette nå så må jeg begynne alt helt på nytt igjen og det har jeg ingen planer om  vis det hadde gått til det punktet at jeg hadde gitt meg når jeg har kommet så langt så ville jeg følt at jeg hadde sviktet meg selv. Det er absolutt ikke en følelse jeg har lyst til å ha. Når det har skjedd tidligere så har jeg sittet helt knust og tårene har trillet nedover kinnet. Da er det bedre å føle på telefonangsten og få samtalen overstått. Jeg ville uansett vært livredd på en vanlig samtale, hvertfall på venterommet. Hva er egentlig forskjellen? Vel, jeg slipper utgifter til bussen.

Siden jeg har såpass lite energi i dag så blir det å se på bloggerne. Jeg har vel kommet på sesong 6, snart 7. Det er et par av de siste sesongene jeg ikke har sett som jeg gleder meg veldig til.  Det er jo veldig lenge siden jeg har sett noe av det og det var gøy å gå igjennom gamle episoder som jeg ikke husker før nå. Det er jo en del folk som jeg hadde glemt helt og det er veldig gøy å se de igjen. Det er jo ikke alle som er veldig kjent, hvertfall ikke i mine øyne.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg er en sånn person som gjerne ser serier jeg liker igjen og igjen. Og vis dere har fulgt med på bloggen så vet dere at jeg fikk the big bang theory samlepakke av min kjære samboer. Grunnen til at jeg ikke har begynt på den er fordi jeg vil ha den til dager jeg sitter hjemme alene og han er på jobb/møte. Da kan det fort bli ganske ensomt og hva er veldig bedre enn favorittserien sin?

Men akkurat nå får jeg møte meg med det nest beste og det er serier på TV2 Sumo. Det er jo ikke noe å se på hverken på Netflix eller på Viaplay så jeg holdt jo å gå på veggen før samboeren min ordnet TV2 Sumo til meg  så snill som han er. Nå har jeg faktisk ikke kjedet meg eller blitt sprø av å måtte sitte inne. Det er jo så klart trist å ikke kunne dra akkurat hvor man vil, men sånn er det da. Det er ikke mye man får gjort med det. Samboeren min er fortsatt syk så jeg holder meg inne sammen med han.

Eller så går nå dagene ganske greit. Vi har det ikke så ille selvom det blir veldig mye innenfor disse fire veggene. Det blir å gå i posten eller ut med søpla og ellers holder man seg egentlig inne. Jeg tørr jo uansett ikke å reke rundt i nabolaget alene og han hadde jo ikke orket en gåtur uansett. Så da er det faktisk bare å smøre seg med tålmodighet, nyte utsikten fra vinduet som forresten er helt nydelig på en solskinnsdag, distrahere seg selv og vente til alt dette er over. Det vil nok ta tid, men jeg skal love dere at når denne tiden er over så skal jeg nyte hvert eneste sekund og jeg skal prøve å komme meg ut mye mer enn jeg har før. Det skal bli helt magisk. Også har man noe å se frem til.

Å fy søren! Jeg er bare nødt til å skrive om ting jeg hater. Listen er nok veldig lang, men det er ting som er ganske mye verre enn andre ting. Så jeg tenkte at jeg skulle skrive litt om de aller verste tingene jeg vet om. For vis jeg skal sitte her å skrive liste om alt som irriterer meg så kommer dette innlegget til å bli ganske langt og folk kommer til å kjede seg i hjel. Men om du kjenner deg igjen eller kanskje har andre ting du syns er irriterende eller som du hater så kom gjerne med en kommentar. Jeg vil gjerne høre!

1. Smatting

Når jeg sitter på en restaurant eller noe så har ikke jeg lyst til å høre at du på bordet ved siden av meg prater med maten i munn eller bare generelt smatter, men det verste jeg vet er folk som smatter på TV eller YouTube. Da blir jeg rett og slett kvalm. Akkurat her syns jeg veldig synd på min samboer som har munnen igjen, men lager mye lyd når han spiser allikevel. Det går greit når jeg spiser, men så fort jeg er ferdig så blir jeg gal av å høre det. Han er jo verdens herligste og jeg håper han vet at det ikke har noe med han å gjøre, men at hodet mitt har fått det for seg å klikke i vinkel for disse lydene. Det er faktisk bare i de senere årene at det har begynt å irritere meg. Vis ikke hadde jeg gått fra vettet for lengst med en storebror som rett og slett ikke klarer å spise uten å ha åpen munn. Jeg tror det kommer av at psyken min har vært ganske ille de siste årene også så den har lagd nye problemer oppå det hele. Det er jo bare helt supert… eller ikke!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

2. Dytting

Når noen dytter meg fordi dem ikke kommer fort nok frem i butikken eller i gågata da blir jeg sur. Det går an å være litt mindre egoistisk og faktisk tenke på de som er rundt deg også. Folk kan ha smerter i ryggen eller i beina som kan gjøre et enkelt dytt ganske vondt for dem. Uansett går det an å vente eller spørre pent om å komme forbi i stedenfor å dytte seg frem som en huleboer. Du er ikke den eneste her i verden!

3.  Vond lukt

Når folk på bussen eller i butikken lukter vondt og man ikke klarer å puste uten å føle at man må kaste opp så er det ganske kjipt å sitte på setet bak den personen eller at personen kommer rett foran deg. Vis du vet at du lukter vondt så ta deg en dusj. Så enkelt er det. Jeg og samboeren satt på bussen og så kom det en mann som satt seg foran oss. Han luktet blanding av alkohol/oppkast, røyk og skikkelig vond parfyme. Det var så intens lukt at jeg som satt på den andre siden luktet det (vi satt helt bakerst i bussen). Det er ikke akkurat noe hyggelig. Jeg har også sittet rett bak en som luktet sånn sur svettelukt at jeg bare måtte måtte gå å sette meg et annet sted. Jeg syns jo synd på mennesker som går rundt og lukter vondt. Kanskje de ikke vet engang, men det er absolutt ikke noe godt for dem rundt heller. Man kan jo ikke bare gå bort til en person og si “unnskyld, men du lukter litt vondt”.

Så er det disse offentlige toalettene som dem setter ut på festivaler og sånt. Det lukter jo verre enn utedassen jo! Det er så ufyselig på sånne doer så jeg klarer ikke å gå inn dit. Hva i alle dager gjør folk inni dem!? Æsj!

Også er det mat som har ligget litt lenge i kjøleskapet og blitt dårlig uten at jeg har sett det. En melkekartong med sur melk man må åpne og skylde. Fysj det er det verste jeg veit! Jeg prøver derfor å gå igjennom og rydde kjøleskapet med gjevne mellomrom.

4. Brus uten kullsyre

Det er så ekkelt. Jeg drikker ikke opp resten av brusen om den ikke har kullsyre igjen. Det smaker jo ikke noe godt i det hele tatt. Det blir som ei søt og ekkel smak jeg rett og slett ikke takler. Da er det bedre å ta litt mindre i glasset eller rett og slett bare kjøpe 0,5l flaske så man slipper det problemet. Allikevel går jo kullsyren ut av flaska etter at jeg har åpnet den og det er jo irriterende. Derfor er jeg blitt veldig glad i sodastream maskinen for kullsyren i den brusen holder seg faktisk litt bedre.

5. Kroppspress

Er det noe jeg hater mer enn noe annet i hele verden så er det kroppspress. At små jenter skal føle seg stygge fordi dem ikke er tynne nok, stor nok rompe, timeglassfigur, for stor nese, fregner, krøller osv. Det gjør meg så trist! Jeg blir så forbanna på hvordan vi mennesker setter utseendet høyere enn personlighet og gode gjerninger. Jeg har så lyst til å banne, men jeg skal la være. Det er bare så urettferdig at unge jenter føler seg stygge fordi verden har gitt oss et bilde på hvordan er perfekt kropp skal se ut. Det er jo ned til hver minste lille detalj på kroppen. Det er jo absolutt ikke riktig at jenter skal gå rundt og tro at dem ikke er bra nok fordi dem har litt ekstra fett på magen eller litt for lite lår. Jenter overalt klager over noe dem ikke er fornøyd med og mange har komplekser som de hater ved sin egen kropp. Det er mye snakk om operasjoner og fake både her og der. Kan ikke jenter få lov å være seg selv og være normale? Jeg har mye ekstra på kroppen, men jeg kan stolt si at jeg har ikke fikset på noe og jeg er fornøyd med det valget. Vis det er noe jeg skal fikse på så er det med kosthold og trening. For jeg er født med denne kroppen og det er den jeg er. Å fikse på noe ved den ville vært å ta bort noe av meg og det vil jeg ikke. Det er alt for mye press på jenter og utseendet. Jeg håper det snur og det er ikke bra for noen!

Ja, det var 5 ting jeg misliker. Er du enig eller har du andre ting som kanskje du syns er verre? Fortell meg i kommentarfeltet her bloggen eller på bloggen sin Facebook side.

Linken til Facebook siden får du Her

Det ble ikke søvn i natt og jeg måtte faktisk bruke dagen på å sove. Da går det jo bort noen timer og man føler seg ikke så kvikk som man skulle ønske. Heldigvis hadde jeg penger på kontoen så da bestilte vi pizza fra mitt nye yndlingsted her. De har utrolig gode italienske pizzaer med mye smak og bare helt perfekte rett og slett. Jeg elsker dem. MEN man kan jo ikke spise sånn mat hver dag. Da kommer jeg til å bli like stor som jeg var før og det har jeg ikke veldig lyst til. Så i morgen får jeg prøve å lage noe her hjemme. Forhåpentligvis får jeg meg litt søvn i natt. 

Men jeg må jo si det var godt å kunne slippe og lage noe akkurat i dag. Jeg har egentlig mer enn nok med å følge med på TV og det er ikke alltid jeg klarer det engang. I dag er faktisk litt ekstra kjipt fordi jeg fikk inn penger i dag og så når man har handlet inn mat, betalt regninger og p-piller så er man blakk. Sånn er nå voksenlivet. At nav mener at disse pengene skal dekke alt fra mat til klær og transport, tannlege, psykolog osv er jo bare helt sjukt, men jeg gjør så godt jeg kan. Ikke noen regninger som har vært ubetalt enda så jeg er egentlig ganske flink med penger føler jeg. Nå får vel mamma sjokk når jeg skriver det, men jeg føler faktisk jeg har blitt veldig flink til å ta ansvar for egen økonomi i det siste. Jeg har jo alltid elsket å handle klær og surr, men nå bruker jeg faktisk pengene mine fornuftig. Det er noe jeg er ganske stolt av. Tar ansvar og gjør det en voksen må gjøre for å få ting til å gå rundt. For 2 år siden hadde jeg aldri trodd at jeg kom til å være så flink til å ta ansvar, bruke pengene fornuftig, ta telefonen når noen ringer, betale mine egne regninger. Altså hele min verden ble så mye bedre når jeg ikke hadde xen mer. Jeg klarer jo å ordne opp i ting selv, jeg ser jo det nå. Hva så om man må gjøre ting man ikke liker og man sitter med en stor klump i magen av og til. Sånn er det å være voksen og endelig føler jeg meg som en også. Å ta ansvar for sin egen helse og økonomi er et stort steg fra der jeg var før 2 år siden. Så jeg må jo si jeg er ganske stolt av meg selv og hvor langt jeg egentlig har kommet på denne tiden. Dette går virkelig rette veien og det gjør meg utrolig glad. Selvom jeg sitter her utslitt og blakk så har jeg hvertfall alt under kontroll. Da er det egentlig bare å fortsette og jobbe med seg selv og bli et enda bedre menneske. Ingenting er bedre enn det!

Jeg har jo vært voksen en god stund og man skulle jo tro at jeg hadde hatt mye ansvar og regninger en god stund, men det som har vært et problem for meg i lang tid er at jeg hadde en samboer som tok seg av alt av økonomi og jeg betalte egentlig bare mat. Jeg hadde det jo på en måte ganske greit (hvertfall økonomisk) så jeg fikk aldri den smakebiten av å måtte betale regninger og ikke ha noe penger igjen til shopping og mcern. I tillegg har jeg jo ei utrolig snill venninne som spanderte mye osv. Så jeg satt jo godt i det når jeg først skulle begynne livet mitt. Jeg betalte min første regning på nettbanken i fjor. Det var også først da jeg fikk nettbank fordi jeg har aldri vært nødt til å ha det. Jeg tok alltid ut pengene mine og hadde de i lommeboka. Når jeg ser tilbake på hvordan jeg levde da og hvordan jeg lever nå så må jeg bare le og riste på hodet. Jeg var jo absolutt ikke voksen nok til å bo for meg selv. Det hjalp jo ikke akkurat å bo med en “tøffel” som bare betalte alt. Nei, jeg er veldig glad for at jeg har kommet i gang med voksenlivet. Bedre sent enn aldri! Jeg blir bare så flau over meg selv, at jeg kunne la det gå så langt. Man lærer jo ikke noe av ansvar når man lar noen andre betale alt. Jeg vil aldri ha det sånn igjen for det føles ikke noe bra! Samtidig som jeg er veldig glad for at jeg ikke stod å betalte på lånet hans for det hadde vært penger jeg aldri hadde fått igjen. Men jeg håper at en dag vil jeg kunne betale mitt eget huslån. Det er faktisk et av mine mål. Også håper jeg det skjer før jeg er 40 år. Så da er det bare å spare! Ei krone kan fort bli en million.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Nå har jeg ligget våken såpass lenge at jeg gir opp å sove akkurat nå. Noen ganger er det bare helt umulig å få sove. Det er først når andre står opp at jeg får sove på slike dager som dette. Som regel ligger jeg å ser i veggen frem til jeg blir såpass utslitt at jeg endelig sovner. Det er slitsomt, men hva annet skal man finne på midt på natta når samboeren sover? Det er ikke så mye man kan gjøre.

Når det blir sånn som nå så går jo hele dagen til å sove.det blir sen middag og jeg får hvertfall ikke spist noe frokost. Man kan vel si at når man har depresjon og angst så finnes det ikke noe som heter døgnrytme. I tillegg har det blitt en del mareritt hvor jeg våkner med panikk og er gjennomsvett. Så kanskje ikke så rart at man ikke får sove når nettene blir sånn. Vis det ikke er mareritt eller våkne netter så er det ikke noe god søvn. Jeg våkner og er like trøtt og utslitt. Så søvn er ikke alltid like kjekt når man sliter med andre lidelser. Jeg har jo gått igjennom netter hvor hele kroppen min har begynt å verke uten grunn. Jeg har så vondt at jeg ikke klarer å sove. Det er heller ikke noe gøy, men jeg har heldigvis blitt vant til alle tingene som mine lidelser har ført med seg. For når man sliter med noe så blir man som regel vant til å leve med det. Det er noen dager jeg ikke kjenner selv at jeg er utslitt. Plutselig så bare smeller det og regelverket plutselig så langt ned i kjelleren, men jeg har jo ikke hatt det helt greit før det. Problemer bare at man blir helt nummen og føler det ikke før det er for sent. Det er det som er så skummelt. Jeg kjenner meg sliten og tung, men jeg vet aldri når det er såpass ille før jeg er der.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Kanskje jeg skjønner litt mer av hvordan alt dette fungerer og hva som egentlig skjer i hodet, når jeg har fått snakket mer med psykologen. Jeg håper jo at disse timene vil hjelpe meg å forstå alt dette bedre. Akkurat nå er det jo såpass tidlig så vi har jo ikke fått kommet i gang med ting. Jeg er jo derfor veldig spent på hva resten av året bringer og om verdifulle at det hjelper å snakke med psykolog.

Psykologen spurte hva jeg ville ha hjelp til. Mitt svar var jo at det var så mye forskjellig og at jeg håpet jo at jeg kunne få hjelp til å bli frisk så jeg kan fungere i hverdagen. Å fungere i en jobb eller blant mennesker hadde jo vært en helt utrolig følelse. Tipper jeg da. Jeg vet jo ikke hvordan det føles. ENDA! Jeg vil jo at det skal være målet å bli frisk, men jeg vil ikke ha for store forhåpninger slik jeg har det i min hverdag. Jeg må innrømme at jeg allikevel drømmer om et liv uten psykiske plager. Det ville jo vært helt fantastisk.

Når man har stått på så mye som jeg har gjort i dag så fortjener man en liten klapp på skulderen. Det er lov å skryte litt fordi jeg har ikke bare skyldt det jeg så jeg skulle skylde, men jeg har faktisk fått vasket glass, asjetter og skåler med såpe i tillegg. Det er så deilig å få alt sammen vekk. Det er jo som sagt ikke mye annet rot rundt her, men det ser helt forferdelig ut når det står skåler og asjetter stablet oppå hverandre. Nei, det er rett og slett slitsomt å se på og også ekkelt. Det er matrester på dem og det er ikke noe særlig. Men hva skal man gjøre når ingen av oss orker noe som helst. Nei, da blir det gjort når man orker og det ble i dag. Det er verdens beste følelse å bli kvitt den oppvasken. Jeg skulle jo så klart ønske at vi kunne hatt oppvaskmaskin, men vi gjør Det beste ut av situasjonen. Her er det rett og slett ikke plass til noe oppvaskmaskin uansett. Heldigvis går vi inn i lysere tider og da håper jeg at det kommer flere gode dager for meg, men også for samboeren min som har ligget syk 80% av tiden vi har vært sammen. Med influensa, infeksjon i spiserøret, urinsyregikt anfall og nå dette. Nei, nå er det nok. Når dette har gått over så håper jeg vi kan kose oss sammen og nyte hverdagens små øyeblikk uten noe sykdom og drit.

Men til noe som er veldig koselig! Jeg gikk inn på facebook og ser jo bilde av tantebarnet mitt som i dag har vært ute å øvelseskjørt. Tante heier på deg! Da var det endelig lov å øvelseskjøre og det er jo veldig stas. Ikke at jeg vet så veldig mye om det, jeg har sittet bak rattet én gang og har jo da ikke førerkort. Men er det noe jeg vet så er det at tantebarnet mitt vil klare dette utmerket og hun kommer til å ha førerkortet i boks med en gang hun prøver. Hun er utrolig flink til alt hun setter seg inn for. Jeg har alltid vært så utrolig stolt av mine tantebarn og det er ikke bare fordi jeg er tanta dems, men fordi dem alltid har vært så fantastiske begge to. Jeg har jo prøvd å få med meg fotballkamper til denne jenta og hun var alltid så utrolig flink. Jeg er så imponert av innsatsen og talentene disse jentene har hatt hele veien. Enten det har vært drilling, dansing eller fotball så har fremvist at dem har jobbet hardt og dem har vært så flinke. #stolttante det er ingen tvil om! Jeg er så utrolig glad i deg Emilie! Du er så flink og du jobber hardt for å nå dine mål. Jeg tror du kommer til å oppnå store ting i fremtiden din. Enten du velger det ene eller det andre så tror jeg du vil gjøre det bra. Jeg har trua på deg! Du er ei helt unik jente som jobber hardt og strekker deg langt. Du er sinnsykt smart og det virker som du lærer fort. Og takket være broren min så har du jo blitt ei skikkelig handy woman. Jeg syns du er tøff som tørr å prøve nye ting og derfor tror jeg denne øvelseskjøringen kommer til å gå bra.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har definnetivt ikke noen små tantebarn lengre. Jennie var jo heller ikke så lita lengre hun heller. Med seriøse sminkeskills og den helt fantastiske motesansen så ble hun så sinnsykt fort voksen. Det var ei jente som viste hva som passet sammen. Som jeg har sagt nå i et par år, tiden går så alt for fort. Først var det konfirmasjon og nå kan hun faktisk kjøre bil med mammaen eller pappaen sin. Seriøst!? Jeg syns ikke det er lenge siden vi trillet Jennie i barnevogn og du holdt deg fast på vogna. Eller når vi var i Sälen og dere kom bort til min hytte og ville bort å bade. Det er rart å tenke på. Ei flott, ung jente har du hvertfall blitt!

Ja, tiden går fort og man klarer liksom ikke helt forstå at det går fremover. Hvertfall ikke så fort som det gjør. Jeg føler meg som 18 og er faktisk på god vei til å bli 30. STOPP! Hvor ble egentlig tiden av? Det spørr jeg meg selv om hele tiden, men jeg får aldri et godt svar. Det er jo fint da fordi når tiden går så skaper man jo nye minner også. Det er det beste ved at tiden faktisk ikke står stille, selvom det kan føles sånn av og til.

MEN nå skal jeg tilbake til bloggerne og kose meg med saft og ostepop fordi det var det eneste som var å finne i skapene. Jeg har lagd gelé, men det er jo ikke ferdig før i natt en gang. Så da får man ta det man har og kose seg. Jeg er ikke kresen.

Det har jo vært sinnsykt vanskelig å gjøre noe som helst i det siste, men i dag våknet jeg i ganske grei form. Det er så rart å leve sånn. I går var jeg så sliten at jeg så vidt klarte å få lagd noe middag og i dag har jeg startet på oppvasken. Jeg håper at jeg i allefall får vasket alt sammen i løpet av dagen. Jeg har kommet halvveis og da måtte jeg ha en pause.

Det er så lett å tenke at man kan skylde av etter middag, men når mannen er syk og jeg har stått å lagd måten så er det ingen av oss som orker det. Derfor bruker jeg muligheten når jeg orker til å gjøre mest mulig. Det er jo ikke noe koselig for noen av oss å bo oppi masse oppvask. Heldigvis er det mest oppvask som er rot og ikke masse annet rart. Det er faktisk overraskende lite på gulvet, men nå går jeg jo alltid å plukker opp søppel fra gulvet vis det er det. Alt annet har jeg et fint system på. Så jeg vet alltid hvor jeg har tingene mine. Litt orden må man jo ha når man ikke orker så mye i perioder.

Men så får jeg jo sånne små innfall hvor jeg allikevel må bruke energi jeg ikke har til å lage noe godt. I går kveld gikk jeg inn til samboeren min med disse på bildet over. Det er tacolomper med ost og skinke. Det er jo enkelt å lage og vi hadde 2 lomper igjen etter taco. Så jeg tenkte at det ville smake godt med ost og skinke inni dem. Det gjorde det!

Eller så har jeg også brukt taklamper til quesedilla. Da tar jeg ost og tannkjøtt inni tacolompe. Ved siden av har jeg rømme og hjemmelaget guakomole. Jeg finner alltid på noe nytt og samboeren min blir like glad hver gang. Det er så koselig å stå og lage mat til noen som setter pris på det.

Men nå tror jeg at jeg skal krabbe meg tilbake på kjøkkenet, få ordnet litt med denne oppvasken og lagd meg litt mat for nå begynner jeg å bli litt sulten.

Med disse dagene som er såpass tunge og svarte er det godt å ha kjæresten min her. For selvom han er syk og ikke orker så mye så er han alltid utrolig søt og god. Jeg er veldig takknemlig for at han kom inn i livet mitt. For det å ha angst og depresjon er så utrolig tungt til tider. Livet går opp og ned så man vet aldri hvordan dagen vil bli eller hvordan følelser man skal kjenne på i løpet av dagen. Noen dager kan jeg føle på alle følelsene og det er bare kaos. Det føles ut som om alt er utenpå huden rett og slett. Andre dager kan det være så mørkt og trist at jeg bare vil bli i senga. Da kjennes det ut som om en stor skygge henger over meg og det er noen der som dømmer hvert et skritt jeg tar. Det kjennes ut som det står folk rundt meg og minner meg på alt vondt og trist jeg har opplevd og får meg til å føle alt det på en gang. Så har man de få nydelige dagene som jeg bare smiler og elsker verden. De dagene jeg nyter ekstra mye. Det er for så vidt de dagene jeg prøver å huske best, men det er allikevel ikke de som er de sterkeste minnene som vises i hodet. Jeg må anstrenge meg så asinnsykt mye for å klare og tenke på noe positivt på slike tunge dager. Det som gjerne går opp igjen i hodet mitt på en dårlig dag (nå for tiden) er dagen jeg fikk verdens verste tekstmelding fra mamma. Dagen mitt tantebarn ble erklært dø på sykehuset etter selvmord. Det er som lysende bokstaver foran øynene mine, men det kunne vært mye verre. Jeg kunne vært sammen med familien min da alt skjedde. Jeg kunne ha sett henne bli flydd av gårde med helikopter. Vis det hadde skjedd så hadde jeg ikke klart å leve med meg selv. Hodet mitt kan spille små videoer når jeg er på mitt verste, men siden jeg ikke så det så blir det ikke like personlig og vanskelig. Det er ikke noe jeg har opplevd så det blir litt uvirkelig. Allikevel har hodet mitt en tendens til å gjøre slike ting for å gjøre det enda verre for meg. Jeg tenker på den stakkars lille 13 åringen som går rundt i skogen og vil ta sitt eget liv. Jeg blir dratt tilbake til min ungdomstid der jeg går i skogen og tårene renner. Jeg har mest lyst til å slå hodet mitt i fjellveggen eller rive meg i håret og skrike så høyt jeg klarer. Jeg er helt svimmel og føler meg så hjelpesløs og ensom. Det er en følelse jeg kjenner alt for godt, allikevel kan jeg ikke vite nøyaktig hvordan hun hadde det. Jeg kan kjenne min egen smerte og mine egne tanker komme tilbake fra mine opplevelser, men bare hun viste hvordan hun hadde og hvilke tanker som gikk igjennom hennes hode. Jeg kan gråte av at jeg ikke vil få se det vakre smilet og høre den fine latteren hennes for det er noe jeg kjenner som godt til, men hva som fikk henne til å gjøre det jeg aldri gjorde er noe ingen får vite. For jeg hadde det jævlig nok når jeg var barn. Jeg kjente på kroppspresset og at man måtte ha et perfekt utseende, man måtte ha de riktig klærne og foreldrene måtte ha penger til ditt og datt. Det var stort fokus på sport osv. Så jeg som vokste opp med foreldre som ikke hadde Så mye ekstra penger ble det ganske tøft for. Jeg brydde meg aldri om merkeklær og elsket å handle billige klær på tilbud. Jeg var takknemlig for det jeg fikk og alt foreldrene mine gjorde for meg. Jeg hadde min egen stil og gav egentlig blanke i hva andre syntes. Det jeg ikke helt forstod var at jeg ble jo ødelagt selvom jeg ikke brydde meg om hva dem sa om klærne mine. Det var jo så mye andre kommentarer som var mye verre, men jeg tenkte at vis jeg gav blanke i hva dem syns om meg og at jeg gjorde som jeg ville så ville jeg ikke ha noe problem med noe av det. Det er jo så klart ikke sånn det fungerer. I følge de andre elevene på skolen så ville alle hatt det bedre uten meg og de skjønte ikke hvorfor jeg gadd å leve. Jepp, barn er veldig slemme! Disse kommentarene fikk jeg på skolen, på nettet og ja, hvor enn de kunne slenge det etter meg. Den dag i dag så bryr jeg meg ikke, jeg vet at jeg er elsket av familien min og jeg har gode venner og en flott kjæreste. Allikevel har jeg levd så lenge med angst og depresjon så det har blitt et problem og ting har egentlig bare blitt dratt med meg etterhvert som jeg har fått dritt slengt etter meg. Det er som å gå med kjettinger etter seg og for hver kommentar så settes det på en ny. Det er tungt og jeg blir såret som alle andre mennesker ville blitt. Ingen syns det er kjekt å høre at man er stygg, feit, ikke verdt noe osv. Og sliter man med depresjon så blir slike kommentarer ganske heftige å måtte takle. Jeg har vært sinnsykt heldig her på bloggen. Alt jeg har delt med dere har dere vært så støttende og gode tilbake på. Dere heier på meg og deler deres erfaringer. Jeg er så takknemlig for å ha slike fantastiske lesere. Man hører jo så mye dritt fra toppbloggere. De har fått så kjipe kommentarer at dem må ta en pause og de knekker sammen. Så jeg er evig takknemlig for at dere har gitt meg den støtten og all kjærligheten opp igjennom. Ikke én negativ kommentar har jeg fått på alle disse årene med blogging. Så tusen takk til alle dere herlige mennesker der ute! Dere fortjener oppmerksomhet her på bloggen for å oppføre dere voksne og snille når dere besøker min blogg. Det er så fint å ha så gode lesere!

For det er ikke alltid lett for meg å sitte her og skrive om mitt liv og mine følelser. Jeg har ofte lurt på om jeg skal publisere det innlegget eller kanskje endre på noe sånn at det ikke høres så ille ut, men nei! Dette er min historie og jeg vil være åpen om hvordan jeg har det og hva jeg har gått igjennom. Kanskje noen andre som er i min situasjon kan få hjelp og finne ut av ting. Kanskje jeg kan være med på å hjelpe en person til å innse at ja, man trenger hjelp av og til. For det er ikke alltid man klarer slikt på egenhånd. Det er aldri feil å spørre om hjelp eller snakke om ting man sliter med. Jeg har mange fæle dager hvor jeg nesten ikke klarer å puste og har mest lyst til å takke for meg, men det er de flotte menneskene rundt meg som har løftet meg opp og fått meg til å innse at det er verdt å kjempe. Jeg har gode dager, jeg har helt ok dager og jeg har helt forferdelige dager. Klart, når man har så mye problemer som det jeg har så er det flere fæle dager enn gjennomsnittet. Det blir noen dystre blogginnlegg i løpet av en måned, men jeg prøver å finne noen lyspunkt og holde meg oppe. Jeg kjemper hvertfall veldig hardt for å komme meg på riktig kurs. Målet må jo være å faktisk bli kvitt dette mørket som jeg lever med hver eneste dag. Jeg tenker jo at en dag skal jeg bli lykkelig, men jeg er jo lykkelig. Vis man tar vekk depresjonen og angsten så er jeg jo lykkelig tvers igjennom. Det er bare det at jeg har 2 “venner” som heter angst og depresjon som jeg ikke har blitt kvitt. Så da trenger man jo profesjonell hjelp. Og med min flaks begynte jo det med telefonsamtaler. Det første jeg tenkte var “ja, selvfølgelig måtte det bli telefonsamtaler når jeg først får hjelp”. Det er jo bare typisk. Så da er det bare å bite i det sure eplet og gjøre det beste ut av det. Jeg er jo sjukt nervøs og har mest lyst til å spy når mobilen min ringer og jeg vet jeg må ta den. Det er faktisk ganske sjelden jeg tar telefonen fordi det gjør meg så utslitt og det ender alltid med panikk, det vrenger seg i magen og jeg blir svimmel. Det trenger ikke være en fremmed engang. Det kan være venninna mi eller broren min. Jeg hater rett og slett å snakke i telefonen. Det er et mareritt. Noen ganger lurer jeg på hvordan jeg klarte å bli så ødelagt også tenker jeg tilbake på alt jeg har vært igjennom. Det har vært tøft, det har vært kjipt, men jeg gav aldri opp og det er jeg utrolig glad for. Hadde jeg gitt opp så ville jeg jo aldri blitt kjent med så mange flotte mennesker som jeg nå har i livet mitt. Jeg aner ikke hvordan jeg har klart å kommet så langt, men har jeg kommet hit så klarer jeg å kjempe meg igjennom resten også. Jeg skal nyte alle de små øyeblikkene som jeg alltid har gjort og jeg skal prøve ekstra hardt å tenke positivt i mørke stunder. Jeg vil jo bli frisk mer enn noe annet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Når man står på kjøkkenet og skal varme rundstykke så er det sjukt dårlig timing å få et jævla panikkanfall! Seriøst! Hvor i alle dager kommer de fra? Jeg måtte skynde meg bort til stolen for å sette meg. Jeg krøyp opp med beina og holdt rundt dem med armene mens jeg strigråt, gispet etter luft og holdt på å fly på veggen. Det er så sinnsykt irriterende og helt forferdelig. Jeg er så glad for at jeg får hjelp for dette vil jeg ikke leve med resten av livet. Jeg føler meg sint og har lyst til å rive i stykker noe eller knuse noe. Samtidig som det kjennes så ensomt ut og håpløst.

Det er aller verst om kvelden og natta hvor jeg ikke er trøtt eller ikke får sove. Nå har jeg sittet å sett på bloggerne fra sesong 1 og har egentlig hatt det veldig bra, men så satt jeg det på pause for å lage mat og da knakk jeg. Jeg skjønner ingenting når det kommer til panikkanfallene for de gir ikke noe mening. Jeg kan ta en spøk en dag og så blir jeg såret av den samme spøken en annen dag. Så helt seriøst, en stor takk til kjæresten min som holder ut med meg og forstår meg bedre enn noen andre. Du er min reddende engel og jeg elsker deg bare mer og mer for hver dag. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg. Du har reddet livet mitt og fått meg på riktig kurs. Sammen skal vi klare det.

Desverre er det ikke alltid han er våken og nå som har er syk så kan jeg jo ikke vekke han. Jeg vil ikke plage han med dette akkurat nå. Vanligvis hadde jeg bare lagt meg ved siden av han og holdt hånda hans til jeg hadde sovnet, men siden han er syk så ligger jeg i stua på min madrass mens han har soverommet for seg selv.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Så da sitter man her alene med sine egne tanker. Jeg har fått roet ned kroppen,fått spist litt mat og så begynner man å tenke på alle disse små øyeblikkene jeg har vært så heldig å fått dele med kjæresten min. Det er spesielt et øyeblikk som jeg storkoste meg sammen med han. Vi har en tur i Oslo og hadde litt tid før bussen hjem kom. Den kvelden gikk vi bort til operahuset og oppå taket. Det er første gangen jeg har vært på taket og det var så magisk. Utsikten og følelsen som fylte meg var helt unik. Det å kunne dele det øyeblikket med han var så spesielt. Så det var det som gjorde meg litt glad igjen etter kveldens panikkanfall. Jeg gleder meg til verden er tilbake til normalt igjen sånn at vi kan lage flere slike øyeblikk som jeg kan tenke tilbake på. Det var noe helt spesielt med den dagen. Jeg tror Jeg aldri har vært så lykkelig noen gang som jeg er med kjæresten min. Vi har det alltid så fint sammen. Uansett om vi bare er hjemme så er det koselig, men når han er syk så blir ting ganske tungt for meg også. Vi kommer alltid igjen det, men vi har bare hatt så uflaks. Jeg håper at ting vil bli lettere etter dette, hvertfall for en stund. For ting har absolutt ikke vært lett de siste dagene. Jeg kunne nok ikke bodd helt alene. Da måtte jeg hvertfall hatt en hund. For å sitte i stua alene er ganske kjipt. Ikke så lett for han å sitte og prate heller så da lar jeg han være mye i fred på rommet. Det er nok ikke lett for han heller, men hva skal man liksom gjøre? Denne tiden gjør vondt rett og slett. Jeg skal ikke legge skjul på det. Det sliter i meg å se han så dårlig. Jeg blir tappet for krefter og det ender jo da med et digert pang. Så jeg prøver å huske de gode minnene og forhåpentligvis blir det mange flere i fremtiden, men det er søren ikke lett. Man må prøve Så godt man kan da. Selvom jeg savner friheten, Osloturene, familietid, venner og alt det. På grunn av dette gikk jeg glipp av besøket på grava til tantebarnet mitt. Det gjør så utrolig vondt ennå. Jeg kan ikke tro det er sant. Jeg føler meg som verdens verste tante! Så alt føles så utrolig kjipt! Alt jeg vil er å få ting tilbake til normalen så jeg kan dra til grava hennes, møte familien min og venner, dra på museum, kino og nyte vår og sommer. Jeg vil bare våkne opp fra dette marerittet!

Å sitte inne hele dagen gjør meg smågal, men da smitter jeg hvertfall ingen andre. Det eneste jeg har gjort er å gå i postkassa. Så hva bruker jeg egentlig tiden på i karantene? Vel, det skal dere få lese og se i dette innlegget. Kanskje dere får noen idéer som dere kan gjøre mens dere sitter hjemme.

For det er jo egentlig ganske masse man kan bruke tiden sin på. Først og fremst kan man få gjort alt husarbeidet som man kanskje ikke har hatt tid til ellers. Kanskje du har en vegg du må male eller lister å sette på. Hva vet vel jeg. Men om du vil ha noen andre tips så har jeg noen her.

For eksempel så tok samboeren min frem UNO etter middag i dag. Vi fikk spilt 5 runder før han måtte legge seg og slappe av igjen. Det var så utrolig gøy. Jeg vant 4-1 vis noen lurer. Så brettspill/kortspill er jo en måte å få tiden til å gå på.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Samboeren min har brukt mye tid foran skjermen og spilt pc spill siden han ikke orker så mye annet. Det tar på å være syk når man er mann. Vel, det er nok ikke veldig moro å være syk uansett! Og da er det jo fint å få soverommet alene og kunne fokusere på spilling.

Og mens han ligger og spiller så blir han skjemt bort med all mulig god mat. Det er min måte å få tiden til å gå. Jeg prøver å finne på noe godt å lage til middag. Her om dagen lagde jeg pizza fra bunnen av. I dag ble det taco. Vi har hatt mye god mat mens vi har vært inne i karantene. Og ikke bare god mat, men også kaker og dessert. Noe må jeg jo finne på når jeg blir rastløs.

Som dere ser på bildet over så har jeg lagd noen søte, små bamseboller.  Og det andre er bolledeig som jeg har fylt med nutella. Det var så godt.

Så selvom samboeren min er syk så har han det egentlig ganske fint også. Med god mat og litt bakst nå og da går dagene litt fortere. Det er kanskje ikke det mest sunneste å servere når man ikke får holdt seg i form, men det får vi bare ta igjen nå vi kan bevege oss ut igjen. Jeg er ikke alt for bekymret for å legge på meg. Ikke med den flotte naturen vi bor like ved. Da blir nok karantene magen fort borte igjen.

Eller så kan man jo finne en hobby. Jeg har brukt mye av min tid på å tegne, men det er jo mange andre hobbyer også. Man kan jo finne mye morsomt på pintrest bl.a. Kanskje du kan samle barna og gjøre noe enkelt og morsomt. Nå går det jo an å lage påskepynt sammen. Det er jo mange som syns det er gøy å strikke, hekle og brodere. Eller så er det jo disse flotte diamantperlebildene. Man kan lese en bok og nyte en varm kopp te under et pledd. Det er mange fine filmer og serier man kan se på både på Netflix, viaplay og mange andre steder. Kanskje du finner noen å følge på YouTube. Jeg har funnet mye gøy å se på der i det siste. Jeg følger jo Sophie Elise og Stina på YouTube, men jeg har også funnet masse nytt. Folk som farger håret sitt i alle mulige farger, klipper håret sitt selv, viser outfits, prøver kjoler fra wish og mm. Det er jo også mange som syns det er gøy å bruke tiden på å trene. Jeg er ikke en av dem fordi jeg klarer ikke trene når andre er hjemme.

Som dere ser så er det masse man kan finne på. Fantasien er det eneste som setter grenser. Man kan jo ommøblere eller kanskje henge opp bilder eller endre på pynten i stua. Kanskje du har duker/gardiner som kan byttes. Ja, mulighetene er mange. Det er noe å gjøre uansett om man har lite eller mye energi. Du kan jo også holde på i hagen så lenge du ikke er i nærheten av andre mennesker. Da kan rydde i hagen og gjøre klart for blomster og kanskje dyrking av grønnsaker. Eller så kan du bare ta det helt rolig, bestille en pizza og slenge beina på sofaen. Det er helt opp til deg så lenge du holder deg hjemme. HOLD DEG HJEMME! Det er ikke nødvendigvis for din egen sikkerhet, men for andre rundt deg. Og må du i butikken og du IKKE er i karantene så husk å holde avstand. Er du i karantene så HOLD DEG INNE!!!! Det er faktisk ikke så vanskelig.