Begravelsen i går var helt unik. For det første var det mye mindre tårer enn jeg hadde trodde og presten gjorde det til en veldig fin begravelse for alle. Med en litt lettere stemning og humor, ble dette en begravelse som han ville satt pris på. Samboeren min var så sterk og modig at han startet det hele med en Queen sang som han og pappaen hadde gode minner fra. Med en klokkeren og nydelig stemme stod han der og sang meg og mange andre til tårer. Nettopp så vakkert var det altså. Pappaen hans ville vært stolt!
Med flotte salmer og nydelige sanger så ble dette et veldig flott farvel til han. Jeg må si jeg var ganske heldig som hadde verdens søteste og godeste jente ved siden av meg. Med hennes støtte og klemmer igjennom begravelsen så gikk det mye bedre enn jeg trodde det ville gå. Så en stor takk til deg, du vet hvem du er. Evig takknemlig for all støtten.
Som dere kanskje ser så har jeg valgt å fjerne navnet osv fra programmet. Grunnen til dette er fordi det var en sånn person han var, veldig privat. Men jeg føler allikevel at jeg måtte vise dere det flotte programmet. Her er det blitt tatt bilde av den ene gitaren hans. I tillegg til en kassegitar bak. Dette er de gitarene han sist spilte på og som betydde mest for han (av alle de gitarene han hadde). Det var en skikkelig musiker, men også produsent og så mye mer.
Så når begravelsen var ferdig og kisten skulle bæres ut i bilen så var det sønnene som stod foran også 4 andre som jeg ikke helt har fått med meg hvem er. De bar han ut og inn i bilen. Vi stod og så at bilen kjørte sakte nedover veien og da kom klumpen i magen og tårene. Da var det veldig godt å ha samboeren min og en god klem.
Etter alt dette ble vi samlet i et lokale for pølser, kaker og helt fantastisk underholdning fra flotte musikere. Fra start til slutt så var dette en helt fantastisk flott gjennomført dag som lyste faren til samboeren min lang vei. Med musikk i fokus så klart. Rett og slett nydelig.
Og uten å legge ut noen fjes ville jeg bare vise hvordan det var på lokalet vi var på etter kirken. Med langbord dekket med små rosebuketter. Og et stort kakebord med mange flotte kaker. Det ble også fin musikk fra kona hans og noen andre mannfolk. Alt fra gitar til munnspill var med. Jeg satt og nøyt musikken. Det var rett og slett nydelig å høre på. Så mange talentfulle mennesker på et sted. Jeg er hvertfall imponert og når musikken spilte så var jeg i en annen verden. Det er ikke mulig å beskrive den følelsen engang. Det var bare så vakkert. Jeg vil høre mer!
Men etter en flott, lang dag er det alltid en ende til det. Vi ble kjørt hjem og jeg brukte vel 3 ganger så lang tid som vanlig fra bilen til døra, men det var verdt det. Jeg viste hvordan natta og dagen i dag ville bli. Heldigvis for meg så har vi krykker her hjemme. Med en krykke så har jeg klart å komme meg opp av senga og på do på egenhånd. Men igjen, det var absolutt verdt det. Det å kunne være der og støtte samboeren min er verdt all strevet med å komme meg rundt nå.
Så får vi se hvordan dagene fremover blir. Dette er absolutt ikke lett for han. Så da får jeg bare være der så godt jeg kan for han så klarer vi oss. Sammen er vi sterkere.
