Da var det kurs igjen. Heldigvis føler jeg meg mye mer opplagt enn forrige uke. Dagen i dag blir det å se etter jobber, tenke på hva jeg kunne tenkt meg å jobbe med og se om jeg finner noe jeg kunne tenkt meg å ha praksis på evt. Med musikk på øret og godplassen i sofaen så skal jeg hvertfall prøve å gjøre en god jobb i dag. Motivasjonen er på topp i dag og da må man jo gripe sjansen, få gjort mest mulig og håpe det blir noe resultater ut av det.
Etter kurset skal jeg møte søstern min som går på skole i nærheten av der jeg går på kurs. Så blir det en liten tur innom senteret for å kjøpe en liten ting, før vi drar hjemover. Resten av dagen blir vel å gå en liten tur, lese bok og slappe av.
Dagene jeg går på kurs prøver jeg å ikke gjøre så mye og heller fokusere på jobbingen her. Nå har jeg ikke lagt noen planer for resten av uka heller, men det kommer vel noe. Det gjør det alltid.
Jeg har begynt å lese den andre boka til Sophie Elise og håper å få lest den ferdig i løpet av uka hvertfall. Det er i allefall det som er planen. Jeg vil også prøve å få gått flere turer og kanskje få trent litt i tillegg. Greit å få kommet i gang igjen etter en liten pause fra det. Nå har det jo vært ganske mye hit og dit den siste tiden. Det har vært koselig det, men av og til er det greit å få noen dager for seg selv også. Det syns jeg i allefall er veldig deilig.
Men nå skal jeg først og fremst fokusere på kurset.
I går kveld var venninna mi så snill å kjøre meg til togstasjonen. For første gang i mitt liv gikk jeg til stasjonen alene. Nå vil sikkert folk tenke at det er null stress, men når man sliter såpass psykisk så er det ikke så lett. Jeg var sykt nervøs og småkvalm, men det gikk faktisk ganske bra. Når jeg kom til Lillestrøm og skulle møte kompisen min så ventet nok en utfordring. Han fant ikke en parkeringsplass og jeg var pent nødt til å gå fra toget og hele veien ut til bilen hans. Hjertet mitt dunket både fort og høyt idet jeg fikk beskjeden, men med kompisen min til å guide meg ut så gikk det faktisk fint. Jeg fant bilen hans og satt meg inn. Det ble en slags mestringsfølelse selv om han hadde forklart nøyaktig hvor jeg skulle gå. Jeg tenkte for meg selv at dette var jo ikke så vanskelig som jeg skulle ha det til. Jeg hadde endelig kommet over den frykten og tenkte at dette kom jo ikke til å bli et problem til neste gang.
På vei til kompisen min så dro vi innom Mcern og fikk oss noe mat. Jeg hadde ikke spist hele dagen, men var egentlig ikke sulten heller. Alt jeg hadde tenkt på hele dagen var at jeg skulle ta toget alene og det hadde vel skyvet bort matlysten. bilturen var hvertfall utrolig hyggelig. Vi pratet hele veien og det gikk egentlig utrolig kjapt selv om bilturen faktisk tok 1 time. vel hjemme hos han satt vi oss i sofaen og så på film. En veldig fin avslutning på dagen egentlig.
Dagen i dag begynte alt for tidlig. Jeg lå på sofaen og var egentlig veldig trøtt, men orket ikke sove lengre. Han spilte litt, men det endte til slutt med at han satt på Game Of Thrones. Dette er ikke noe jeg ville satt på, men jeg så allikevel på det. Slik satt vi hele dagen. inni mellom prøvde jeg å lukke øynene og slappe av for jeg hadde en forferdelig hodepine som bare ble verre og verre. jeg hadde spist en bitteliten porsjon med spagetti og kjøttdeig, men ikke fått i meg noe drikke. Jeg kjente at jeg begynte å bli svimmel og kompisen min ble jo selvfølgelig litt bekymret da jeg plutselig satt dobbelt i sofaen. Han hentet et glass vann til meg og jeg prøvde å få i meg det. Det hjalp en god del heldigvis. Jeg ble jo litt redd når jeg følte at jeg nesten svimte av der jeg satt.
Tiden gikk utrolig fort i dag og plutselig var det på tide å bli kjørt tilbake til togstasjonen. Igjen gikk turen veldig fort og vi pratet i vei om alt mulig. Jeg gikk inn på togstasjonen alene, kjøpte billett og fant egentlig ganske fort ut av hvor jeg skulle. Etter bare noen minutter kommer toget og jeg kommer meg til Drammen. Så var det inn på Narvesen og kjøpe meg brus så jeg hadde noe i tilfelle jeg ble svimmel igjen. Jeg gikk til bussen og kom meg hjem. så jeg har altså brukt 2 timer og 30 minutter for å komme meg fra kompisen min og hjem i dag, men det var absolutt verdt det. Jeg hadde en veldig fin helg. Nå skal jeg sove litt for i morgen venter det en ny dag på kurset.
Men èn ting har jeg lært og det er at jeg må spise og drikke mye mer i løpet av dagen!!
Når vi snakker om angst så snakker vi alltid om redsel, men det er så mye mer. I dette innlegget vil jeg få frem hva det vil si å ha angst og hvordan mennesker med angst faktisk er. Vi sliter veldig mye med redsel, men viste du egentlig hva angst var? Angst er søvnløse netter der man vrir seg rundt i senga og ikke får sove. Man ligger våken og tenker på alt mellom himmel og jord. Det er umulig å finne roen og bare lukke øynene å sove. Vi har ikke en bryter i hjernen som vi kan skru av tankene. Hjernen jobber hele døgnet enten vi vil eller ikke. Døgnrytmen finnes ikke når man har angst. Man sovner av utmattelse, men man sover aldri godt. All den frykten og uroen man tenker på når man er våken blir med i drømmene og marerittene. Derfor våkner man opp utslitt og kjemper en evig kamp for å klare å utføre hverdagens plikter. Når man har angst må man bare lære å fungere med lite/ingen søvn og dårlig søvn.
Angst er evig bekymring. Du sitter med telefonen og lurer på hvordan du skal formulere riktig. Du vil allikevel at personen du skriver med ikke skal tro at du ikke bryr deg. Derfor svarer du så fort du bare kan. Når du har sendt en melding tenker du på tusen ting samtidig. Hva vil denne personen tro når han/hun leser det? Hvorfor skrev jeg det? Skulle ønske jeg kunne slette meldingen. Blir han/hun sur for at jeg skrev det sånn? Det kan være ganske kort tid mellom personen man sender til har sett meldingen og til man får svar, men da han personen med angst allerede tenkt igjennom den meldingen dem sendte og angret seg. Har du angst tenker du alltid på hva den andre kan tenke på. Hva tenker han/hun om deg og det du nettopp sendte? Og når man ikke får svar så føler man seg så ensom og forlatt. Du tenker at dem sikkert er opptatt, men allikevel er det en stemme som sier at dem sikkert har gått lei. Tenk om dem syns du maser for mye. Hva om dem faktisk har sett at du har skrivd, men ikke gidder å åpne. Angst er å tro på stemmene/tankene i hodet som bare forteller deg alt det negative.
Angst er å vente. Man føler at man venter på alt, at man står litt på sidelinjen av sitt eget liv og venter på at livet skal begynne. Angst er også unnskyldninger. Man føler man må beklage for alt selv om det sikkert ikke er noe å beklage seg for. Man føler at man gjør feil hele tiden og roter det alltid til for seg selv. Vennskap, kjærlighet, jobb… Alt som går galt føler vi at er vår egen feil.
Angst er tvilen og usikkerheten man har til seg selv og de rundt seg. Man klarer ikke stole på andre mennesker, men vil alltid være der og støtte om de trenger det. Det er å være usikker på om man skal tørre å si i fra om noe eller spørre om noe når man er på besøk. Man vil jo ikke være til bry og man vil så gjerne bli likt. Har man angst kan man allikevel være bevisst på omgivelsene rundt seg og vite nøyaktig hvordan andre har det bare ved endring av tonefallet eller ordvalg.
Det å ha angst betyr alltid bekymringer, panikk og det å føle at man er på kanten av et stup. Man tenker for mye og bryr seg for mye. Dette skyldes at de med angst er 100% opptatt av at alle skal ha det bra og de vil hjelpe alle. Det er å gå rundt å føle at man konstant har hjertet i halsen og uro i kroppen. Allikevel er angst å kunne skjule for andre som ikke vet og de som vet sier man alltid “det går bra” eller “slapp av”. Selv om man har angst og det føles helt ille så vil man aldri bry andre med det.
Med angst kan du aldri være for sikker. “har jeg låst døra” eller “slo jeg av ovnen” er typiske spørsmål som kommer i hodet og man kan se etter to, tre og gjerne flere ganger før man klarer å legge fra seg tanken.
Angst er at du prøver for hardt for å tilfredsstille folk. Du skal alltid være punktlig, aldri feile og alltid ha en plan. allikevel er angst den stemmen i hodet som sier du vil mislykkes. Du setter skyhøye mål for å bevise for alle at du klarer det.
Angst betyr at du ofte utsetter ting fordi du er helt lammet av frykt, men den er også utløseren som får deg i gang.
Angst er når du gråter og ingen ser. Du stenger deg inne og lar ingen få se denne siden av deg. Det er denne siden som alle burde se, men du er for flau til å vise den. Du vil ikke være til bry og du vil at alle skal se på deg som den blide og positive som alltid hjelper andre.
men plutselig kommer du over venner som er der for deg og støtter deg. venner som forstår og hjelper deg. du vet du har det fælt, men nå vet du hvertfall at du ikke trenger å kjempe den kampen alene.
Som dere sikkert har fått med dere så var jeg i bokhandelen og kjøpte “elsk meg” av Sophie Elise. Etter å ha begynt å lese den så tenkte jeg at jeg ville skaffe meg et par andre bøker også. Jeg gikk derfor på nettet og bestilte de 2 bøkene som jeg har hatt lyst på. For et par dager siden så kom dem i posten og da ble jeg kjempe glad. Jeg har nettopp blitt ferdig med boka fra Sophie Elise og er veldig glad for at jeg kjøpte den. Det er en bok med så mye spenning og absolutt en historie jeg kan kjenne meg igjen i fra det siste forholdet jeg var i nå. Jeg skal ikke komme med noe av handlingen for det er en bok som absolutt bør leses. Jeg sier det bare sånn at det var så utrolig likt det jeg har opplevd. I tillegg er det en flott bok som er skrevet så utrolig bra at jeg ikke klarte å legge den fra meg. Det tok faktisk under 1 uke å lese den og jeg har aldri lest en hel bok siden jeg var liten. Jeg har alltid hatet å lese, men nå var det umulig å stoppe. Sophie Elise er en utrolig dyktig forfatter!
Og når man har lest “elsk meg” så kunne man jo selvfølgelig ikke la være å kjøpe “forbilde” som Sophit Elise også har skrevet. Jeg har ikje begynt på en ny bok enda, men jeg har jo god tid i dag til å lese før jeg skal reise.
Og samlingen er jo så klart ikke komplett uten boka “bare en natt til” som Anniken har skrevet. Så nå har jeg alle de bøkene jeg har hatt lyst til å kjøpe, men det blir nok flere bøker etterhvert.
Om dere har noen anbefalinger å komme med så vil jeg veldig gjerne høre. Jeg tror nok det er en del som tenker “hvordan har du ikke kjøpt boken til anna” og det er fordi jeg aldri har fulgt hennes blogg. Jeg kommer heller ikke til å gjøre det. Ellers er jeg åpen for forslag til hvilken bok jeg burde kjøpe neste gang.
Her kommer det en oppdatering fra torsdag og frem til søndag. Jeg har nemlig full timeplan.
Torsdag-Fredag: venninna mi kom og hentet meg og fikk bensinpenger for å kjøre meg opp til en kompis. Jeg har ikke sett han på flere måneder og tenkte det var jammen på tide å ta en tur opp. Venninna mi er utrolig snill og stiller alltid opp om det sku være noe. Også er det jo mye koseligere å sitte på med henne og skravle enn å sitte alene på en buss. Penger koster det uansett så hvorfor ikke gi det til henne, tenker jeg da.
Når vi hadde kommet frem så kjørte vi i butikken med kompisen min. Mat må man jo ha uansett hvor man er. Han bor langt inni skauen og det er et stykke å gå til butikken så venninna mi kjørte dit også.
Hjemme hos han satt vi å pratet (og med vi mener jeg mest han). Det ble mye tv også siden det var regn ute, men det gjorde ingenting. Vi hadde det utrolig koselig sammen. Det var fint å se han igjen.
Siden det er 1 time å kjøre så overnattet jeg hos han og fikk 2 flotte dager der. Jeg skulle gjerne vært der enda lengre, men jeg har allerede lagt planer for helgen. Så i går kveld kom venninna mi og hentet meg igjen. Hun kjørte meg hjem og dro hjem til seg. Når jeg står og skal låse opp døra så går den ikke opp. Jeg ser etter og der har jo selvfølgelig mamma låst med begge nøklene. Etter å ha ringt sikkert 10 ganger så får jeg endelig tak i mamma og hun kommer hjem med nøkkelen. Nå er det jo typisk min flaks at noe sånt skjer, men jeg må si jeg er glad jeg fikk tak i mamma før mobilen var tom for strøm…
Over her kan dere se den nydelige utsiktet jeg var så heldig å våkne opp til når jeg var hos kompisen min. Det at han har så nydelig natur rundt seg hver dag er jeg litt misunnerlig på. Jeg skulle gjerne bodd på et så vakkert sted selv! Det blir ikke siste gangen jeg tar meg en tur til han da, men da får jeg krysse fingrene og håpe på sol. Jeg har så lyst til å se mer av området rundt der.
Lørdag-Søndag: dagen i dag startet alt for tidlig. Jeg hadde tenkt at jeg skulle sove lenge, men når klokka hadde blitt 8 så var jeg lys våken. I stedenfor å bare sitte å kjede meg tok jeg heller frem spakit og slappet av i senga. Det er aldri feil å startet morgenen sånn selvom jeg gjør det veldig sjeldent.
Resten av dagen blir det nok å dusje, finne klær, pakke litt og lese en bok. I kveld skal jeg nemlig sette meg på toget og møte en kompis. Jeg syns det er bedre å ta toget på kvelden, overnatte hos han og få hele søndagen sammen enn å måtte opp tidlig i morgen og sitte 1 time på toget da.
Jeg er veldig mye rundt omkring fordi jeg rett og slett ikke gidder å sitte hjemme. Det er jo som regel mye hyggeligere å være med folk enn å se i veggen. Andre ganger liker jeg å bare ligge å slappe av og ikke gjøre noe som helst.
Den siste tiden har det vært mye farting og jeg kjenner at det har vært bra for meg. Bare det å komme seg litt ut og møte folk har hjulpet masse på psyken så det er noe jeg kommer til å fortsette med. Man blir jo ikke bedre av å sitte hjemme alene!
På kurset i dag gikk jeg og min veileder igjennom det siste av vip24. Denne delen vi gikk igjennom syns jeg var utrolig spennende. Altså jeg vet jo godt hvordan person jeg er og hvilke egenskaper jeg har osv. Allikevel er det ganske spennende å se at spørsmål jeg har svart på har blitt så nøyaktig og riktig for meg. Så derfor har jeg lyst til å dele noe av det vi gikk igjennom i dag, med dere lesere. Ved å dele dette så finner også dere ut litt mer om meg som er personlig og det syns jeg er en flott mulighet. Så vis du ønsker å vite hvordan jeg er som person og hva min preferanseprofil sier så følg nøye med videre i dette innlegget.
Jeg fikk bokstavene INFJ og mitt motto ble “spør meg gjerne!” Jeg syns det passer veldig bra til det jeg nå skal fortelle dere.
Første bokstav er I og står for Introversjon. Dette handler om hvor man retter sin energi og oppmerksomhet. Man kan enten være introversjon som meg eller ekstroversjon. Jeg kommer til å holde fokus på det som er om meg. Introversjon er en person som har sitt hovedfokus på indre verden av tanker, følelser og refleksjoner.
Neste bokstav er N og den står for iNtuisjon. Dette handler om hvordan man oppfatter og vektlegger det som skjer. Her er hovedfokuset på muligheter, mening og relasjoner.
F for Følelser. Dette handler om hvordan man tar avgjørelser og trekker konklusjoner. Det som er beskrevet her syns jeg er en av de viktigste beskrivelsene av meg. Her baserer man mest på verdier og følelser.
Helt til slutt er bokstaven J som står for avgJørelse. Dette handler om hvordan man liker å organisere livet sitt. På den som beskriver meg står det organisert og planlagt. Fokus på å ta beslutninger og nå mål.
Da jeg først skulle gå igjennom denne vip24 rapporten så tenkte “herregud for noe tull og bortkastet tid”, men jeg innså at det var ganske kult å se hva spørsmålene hadde blitt til og hvordan det passet så bra til meg.
Dette var kun en liten del av hva som står i heftet jeg fikk med meg hjem fra kurset i dag. Vis du ønsker å vite mer om dette så følg med på bloggen. Jeg vil komme med små utdrag fra rapporten litt etter litt. Dette blir spennende!
Når jeg tenker tilbake på alt som har vært så må jeg si at jeg er veldig glad for å få en liten pause fra mannfolk og forhold. Nå kan jeg møte kompiser uten at noen skal bli sjalu eller tenke at jeg gjør det og det. Nå er ikke jeg en sånn person, men det er det jo bare jeg som vet. Dette med dating og seriøse forhold har rett og slett blitt for mye for meg. Nå kan jeg senke skuldrene og nyte livet. Sånn har jeg lyst til å ha det litt til. Jeg orker ikke stresse med det. Vis det er ment å skje så skjer det av seg selv. Tinder er slettet for godt og jeg vil fokusere på meg selv. Det er hvertfall det jeg tenker nå. Etter alt som har skjedd i år så har jeg lært én viktig ting og det er at jeg ikke skal haste med mannfolk. Jeg vil heller bli kjent med en god og snill mann og bruke god tid før jeg bestemmer meg. For vis jeg skulle endt opp i et forhold igjen så ville det vært med en jeg var helt sikker på at det ville fungert med.
Det spiller ingen rolle om jeg ikke får barn. Jeg vil uansett ikke ha barn med feil person. Det som virkelig betyr noe for meg nå er at jeg kan være meg selv, gjøre som jeg vil og nyte livet. Man lever bare en gang så hvorfor skal man da ønske å jakte på kjærligheten når livet tilbyr så mye mer enn det?
Jeg har lyst til å reise og oppleve ting. Jeg vil ha en jobb og spare penger til eget hus. Jeg ønsker å flytte og starte helt på nytt. Jeg vil ikke rote bort muligheten til å ha det bra med meg selv. Dette er mitt liv og det er på tide at jeg lever det!
Jeg har så mange drømmer og ting jeg har lyst til å oppleve. Hva så om jeg ikke har “drømmeprinsen” til å dele mine eventyr med. Jeg kan jo ha det like fint på mine eventyr med mine venner. På tide å trykke på play i livet og slutte å ha det på pause.
Etter å ha plantet blomster i går så dro jeg og mamma opp til Bergs café for å spise ute sammen med tante og venninna hennes. Maten smakte utrolig godt som alltid og jeg spiste alt for mye som vanlig.
Etter maten dro vi opp til graven til mor og far for å plante blomster til 17. Mai. Det ble utrolig fint.
Når jeg kom hjem ville jeg egentlig bare sove, men jeg klarte jo selvfølgelig ikke det. En kompis sa han kunne hente meg så jeg kunne være der til dagen etter. Planen var å bli med mamma til Sverige, men uten søvn og så sliten som jeg var så takket jeg ja. Det var jo mye bedre enn å sitte våken helt alene.
“Fremme” hadde han skrevet. Jeg gikk ut og så ingen bil så jeg gikk opp i veien. Der stod det heller ingen bil. “Hvor er du?” Spurte jeg og fikk tilbake “kjørte feil”. Jeg trodde jeg skulle knekke sammen av latter der jeg stod. Nå er det lenge siden han har kjørt til meg, men han fikk adressen min da. Vel, han fant frem til slutt og jeg ble møtt av en utrolig blid kompis. Vi kjørte hjem til han, satt på en film og slappet av i sofaen.
På morgenen i dag kjørte han meg hjem igjen og jeg hadde mest lyst til å gå å legge meg. I stedenfor spurte jeg mamma om jeg kunne få sitte på til bensinstasjonen og kjøpe en snusboks. For med min flaks så hadde jeg ikke snus engang. Snill som mamma er så kjørte hun meg til bensinstasjonen og jeg fikk kjøpt både snus og frokost.
Vel hjemme sa jeg hade til mamma som skulle dra videre. Jeg gikk rett opp og la meg på senga. Helt utslitt og vondt i magen. Jeg klarte til slutt å sove og våknet til en helt gjennomsvett, tung, vond og utslitt kropp. Så slik har nå 17. Mai gått for meg. Jeg hadde egentlig ikke så mange planer og vis jeg hadde følt meg i form så hadde jeg dratt til Sverige og så på middag hos noen som bor i Sandefjord. Neida, denne jenta ligger rett ut i senga og har mest lyst til å sove i 10 dager til.
Jeg håper virkelig dere har hatt en bedre 17. Mai enn meg. Unner ingen en sånn dag for å si det sånn. Mest sannsynlig blir jeg vel hjemme selvom planen var å dra til en kompis i helgen. Tror ikke denne kroppen orker å sitte på toget i 1t nå. Jaja, det kommer flere dager!
Jeg har alltid likt å holde på i hagen. Dere som har fulgt meg en god stund så jo i fjord at jeg hadde en god del hageprosjekter da jeg bodde for meg selv. Det var grønnsaker og blomster overalt. Det er sånn jeg liker det. En hage uten blomster er ingen hage for meg. Jeg kan bruke time etter time, dag etter dag uten at jeg blir lei.
Når jeg først flyttet hjem snakket mamma om at vi kunne få til mye her også. Det skulle bli hagearbeid som jeg likte å holde på med. Jeg tenkte egentlig ikke så mye på det før mamma sa vi skulle handle blomster og få det fint her. Det var i går. I dag dro vi på hagesenteret og kjøpte masse flotte blomster. Vi ble enige om hvilke farger og hvilke blomster vi skulle kjøpe.
Når vi kom hjem begynte jeg å plante med en gang og det var utrolig morro å kunne holde på med det jeg liker. Så nå skal dere få se litt bilder av det jeg har drivd med i dag.
Over ser dere bilder av blomstene vi var å handlet i dag. Det var så mye fint.
Og sånn ble dem i pottene sine.
Det er fortsatt en del som gjenstår, men det jeg har gjort frem til nå har blitt ytrolig fint. Også er det veldig deilig å ha noe å gjøre. Dette er nesten som terapi. Vis jeg kunne gjort dette hele året så hadde jeg nok også hatt det bedre inni meg. Men så lever vi i Norge og det er jo begrenset for hva man kan gjøre i dette klimaet. Man får nyte det mens man kan, tenker jeg.
Gårsdagen ble en veldig fin tur med venninna mi til Oslo. Det var der jeg skulle møte han for å få bagen min med klær tilbake. Jeg tenkte derfor jeg liksågodt kunne ta meg en skikkelig tur når jeg først måtte bruke penger på toget. Så jeg tok med meg venninna mi og vi gikk rundt i Oslo sine gater. Det var strålende sol og masse folk. Jeg brydde meg ikke lenger om alle menneskene som gikk rundt meg og det var en utrolig god følelse. Samtidig som magen knøyt seg hver gang jeg tenkte på han. Jeg hadde slått meg til ro med tanken om at vi ikke lenger var sammen, men det å måtte møte han nå gjorde vondt i magen. Jeg ville så klart se han igjen, men samtidig så var det noe veldig kjipt og trist ved dette møtet som snart skulle være. Jeg klarte ikke la være å legge fra meg tanken, men prøvde allikevel å nyte tiden i Oslo sammen med venninna mi. Vi gikk innom butikker som vi syns var veldig bra og fikk i oss noe mat. Det var fint å kunne finne på noe sånt i stedenfor å sitte hjemme og tenke på kveldens møte. Da jeg stod utenfor Lush og ventet på venninna mi kommer det en melding fra han på mobilen. Jeg fikk helt vondt i magen og ble utrolig nervøs. Det surret en million tanker i hodet mitt, men ingen gav mening.
Vi kommer oss til slutt frem til parkeringsplassen ved Oslo s der han hadde pleid å parkere når han skulle hente meg. Det var da nervene virkelig begynte å komme. Jeg ble småkvalm, svimmel og hadde vondt i magen. Jeg kunne nesten ikke vente med å få det overstått. Samtidig ville jeg bare se han igjen og fortelle han alt jeg tenkte på. Jeg ville si han var en flott fyr og at det var synd vi ikke fungerte sammen. Jeg ville fortelle han om dagen min og spurt om dagen hans. Jeg ville bare sitte ned med han og snakke med han, men jeg viste at jeg ikke kom til å klare det.
Etter en stund kommer han kjørende og vinker til meg. Jeg vinker tilbake og kjenner meg glad, men samtidig veldig nervøs. Jeg hadde gruet meg til dette øyeblikket i hele dag og så kommer han ut med et smil om munnen. Han taklet det så mye bedre enn meg. Jeg følte meg bare enda verre. Jeg var flau over å ha tenkt så mye og grublet over alt sammen så lenge. Mens jeg stod der som et nervevrak så er han samme gamle. Jeg skjønner ikke meg på mannfolk…
Når han skulle dra fikk jeg en klem og han vinket farvel. Jeg følte meg rolig igjen. Jeg kunne slappe av og var glad for å se at han hadde det fint. For til syvende og sist er det kun det som teller, at begge har det bra. Så får fortid være fortid.
Jeg og venninna mi går inn på stasjonen og kjøper billett. Jeg som aldri har skjønt meg på tavla til togene fulgte bare etter venninna mi. Hun mente at toget skulle gå fra spor 12, men det gjorde det jo ikke. Så vi måtte gå tilbake og bort til spor 5. Med en stor, tung bag var ikke det akkurat så moro. Vi kom oss hvertfall på riktig tog etter en liten omvei.
På toget plinger det fra mobilen min. “Vil du komme å prate?” Hadde en kompis skrevet. Selvom jeg var helt utslitt så virket det mye koseligere enn å måtte ligge i senga og se i taket. Så jeg takket ja.
Når jeg kom hjem etter togturen hoppet jeg i dusjen og gikk ned til kompisen min. Der satt vi og snakket og det var veldig koselig. Som vanlig løper tiden fra meg og det hadde blitt langt på natt før jeg kom meg i seng, men det har jeg blitt vant til. Heldigvis trenger ikke kroppen min så mye søvn for å fungere i hverdagen.
Så selvom magen, hodet og hjertet var ute av kontroll hele dagen så ble det allikevel en ganske ålreit dag. Det var fint å se han igjen, koselig å være i Oslo med venninna mi og fin kveld/natt hos kompisen.
