Angst er så mye mer

Når vi snakker om angst så snakker vi alltid om redsel, men det er så mye mer. I dette innlegget vil jeg få frem hva det vil si å ha angst og hvordan mennesker med angst faktisk er. Vi sliter veldig mye med redsel, men viste du egentlig hva angst var? Angst er søvnløse netter der man vrir seg rundt i senga og ikke får sove. Man ligger våken og tenker på alt mellom himmel og jord. Det er umulig å finne roen og bare lukke øynene å sove. Vi har ikke en bryter i hjernen som vi kan skru av tankene. Hjernen jobber hele døgnet enten vi vil eller ikke. Døgnrytmen finnes ikke når man har angst. Man sovner av utmattelse, men man sover aldri godt. All den frykten og uroen man tenker på når man er våken blir med i drømmene og marerittene. Derfor våkner man opp utslitt og kjemper en evig kamp for å klare å utføre hverdagens plikter. Når man har angst må man bare lære å fungere med lite/ingen søvn og dårlig søvn.

Angst er evig bekymring. Du sitter med telefonen og lurer på hvordan du skal formulere riktig. Du vil allikevel at personen du skriver med ikke skal tro at du ikke bryr  deg. Derfor svarer du så fort du bare kan. Når du har sendt en melding tenker du på tusen ting samtidig. Hva vil denne personen tro når han/hun leser det? Hvorfor skrev jeg det? Skulle ønske jeg kunne slette meldingen. Blir han/hun sur for at jeg skrev det sånn? Det kan være ganske kort tid mellom personen man sender til har sett meldingen og til man får svar, men da han personen med angst allerede tenkt igjennom den meldingen dem sendte og angret seg. Har du angst tenker du alltid på hva den andre kan tenke på. Hva tenker han/hun om deg og det du nettopp sendte? Og når man ikke får svar så føler man seg så ensom og forlatt. Du tenker at dem sikkert er opptatt, men allikevel er det en stemme som sier at dem sikkert har gått lei. Tenk om dem syns du maser for mye. Hva om dem faktisk har sett at du har skrivd, men ikke gidder å åpne. Angst er å tro på stemmene/tankene i hodet som bare forteller deg alt det negative.

Angst er å vente. Man føler at man venter på alt, at man står litt på sidelinjen av sitt eget liv og venter på at livet skal begynne. Angst er også unnskyldninger. Man føler man må beklage for alt selv om det sikkert ikke er noe å beklage seg for. Man føler at man gjør feil hele tiden og roter det alltid til for seg selv. Vennskap, kjærlighet, jobb… Alt som går galt føler vi at er vår egen feil.

Angst er tvilen og usikkerheten man har til seg selv og de rundt seg. Man klarer ikke stole på andre mennesker, men vil alltid være der og støtte om de trenger det. Det er å være usikker på om man skal tørre å si i fra om noe eller spørre om noe når man er på besøk. Man vil jo ikke være til bry og man vil så gjerne bli likt. Har man angst kan man allikevel være bevisst på omgivelsene rundt seg og vite nøyaktig hvordan andre har det bare ved endring av tonefallet eller ordvalg.

Det å ha angst betyr alltid bekymringer, panikk og det å føle at man er på kanten av et stup. Man tenker for mye og bryr seg for mye. Dette skyldes at de med angst er 100% opptatt av at alle skal ha det bra og de vil hjelpe alle. Det er å gå rundt å føle at man konstant har hjertet i halsen og uro i kroppen. Allikevel er angst å kunne skjule for andre som ikke vet og de som vet sier man alltid “det går bra” eller “slapp av”. Selv om man har angst og det føles helt ille så vil man aldri bry andre med det.

Med angst kan du aldri være for sikker. “har jeg låst døra” eller “slo jeg av ovnen” er typiske spørsmål som kommer i hodet og man kan se etter to, tre og gjerne flere ganger før man klarer å legge fra seg tanken.

Angst er at du prøver for hardt for å tilfredsstille folk. Du skal alltid være punktlig, aldri feile og alltid ha en plan. allikevel er angst den stemmen i hodet som sier du vil mislykkes. Du setter skyhøye mål for å bevise for alle at du klarer det.

Angst betyr at du ofte utsetter ting fordi du er helt lammet av frykt, men den er også utløseren som får deg i gang.

Angst er når du gråter og ingen ser. Du stenger deg inne og lar ingen få se denne siden av deg. Det er denne siden som alle burde se, men du er for flau til å vise den. Du vil ikke være til bry og du vil at alle skal se på deg som den blide og positive som alltid hjelper andre.

men plutselig kommer du over venner som er der for deg og støtter deg. venner som forstår og hjelper deg. du vet du har det fælt, men nå vet du hvertfall at du ikke trenger å kjempe den kampen alene.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg