Når jeg våknet i dag (som ikke er så veldig lenge siden) gikk jeg ned på badet og veide meg. Jeg pleier å gjøre det hver lørdag for å holde et øye med vekta mi. I 9 år har jeg gått opp i vekt og ikke hatt det noe særlig bra med meg selv. Jeg har prøvd å trene og har gått litt ned, men også fort opp igjen. Jeg trodde jeg kom til å være tjukk resten av livet mitt.
Som dere vet så har jeg vært i et ganske usunt forhold som endret meg til det negative. Det er nå 2 måneder siden det ble slutt og jeg har aldri vært så fornøyd med både kroppen min og hvordan jeg føler meg på innsiden. Dette er en helt ny meg som bare blir bedre og bedre.
Det kom en helt fantastisk mann inn i livet mitt for 1 måned siden. Han har hjulpet meg så utrolig masse. Endelig kan jeg tenke at jeg er bra nok som jeg er. Jeg har en som fortjener meg på mitt beste og takler meg på mitt verste. Jeg er så utrolig heldig som har funnet den mannen som jeg trenger i mitt liv. Dette er en mann som jeg skal ta godt vare på.
Men som jeg nevnte over her så veide jeg meg i stad. Målet mitt har lenge vært å komme under 90kg og i dag viste vekta 89.5kg. Jeg er utrolig stolt av meg selv akkurat nå. Dette skal feires med en gåtur i sola. Målet for 2019 er for lengst satt og jeg tror faktisk jeg kan klare det. Målet mitt er 80kg før året er omme og jeg er på god vei. Når jeg har kommet ned til 80kg så er jeg fornøyd. Da skal jeg heller prøve å holde meg i form, bli sterkere i kroppen og leve helt normalt.
Jeg spiser og drikker akkurat det jeg vil, men jeg har mye mer energi nå enn noen gang og kan gjøre mer i hverdagen. Jeg føler meg ikke sliten på dagtid lengre. Nå kommer hverdagen min til å bli så mye lettere.
Jeg må jo si jeg var litt engstlig for å gå ned så mye i vekt. Det første som ble mindre var rompa og puppene, men nå som jeg ser en enorm endring på resten av kroppen så er jeg egentlig bare fornøyd med mitt utseende.
For dere som kanskje måtte lure så er jeg ikke besatt av å gå ned i vekt eller få flat mage. Dette har jeg kun gjort for min egen helse og fremtid. Er det noe jeg ikke bryr meg om så er det hva andre mener om min kropp eller hvordan den perfekte kroppen skal se ut. Så lenge jeg er fornøyd så ser jeg ikke vitsen med å henge seg opp i andres meninger. Vi lever bare én gang og burde derfor ta valgene i livet for vår egen del og ikke for å gjøre andre fornøyde.
Det er jo ikke akkurat så mye å finne på her hjemme så jeg har prøvd å bruke mest mulig tid til å gå turer og holde meg i aktivitet. Jeg kan ikke akkurat si jeg har vært så veldig mye hjemme den siste tiden, men det er jo flere grunner til. Det skjer veldig mye i livet mitt og da blir det sånn.
I dag har jeg fått ryddet ut av en stor eske som stod midt i stua. Det var godt å bli ferdig med. Nå må jeg bare få kassene ut i garasjen og så må alt bæres opp på loftet. Ja, det tar tid med disse eskene. Nå er det 2 måneder siden jeg flyttet hjem og da er det jammen på tide å bli ferdig med dette flyttelasset.
Først var det fokus på soverommet og så ble det plutselig en hel haug med andre ting som tok opp tiden min. Nå har jeg endelig litt tid til dette flyttelasset så da får man gjøre litt disse dagene. Arbeidsmaur i aksjon.
Eller så har jeg ikke så veldig mange planer for dagene fremover. Det blir kolonnekjøring med venninna mi til Sverige. Det gleder jeg meg til for jeg har aldri vært med på det før. Det er samtidig noe jeg gruer meg litt til fordi det er så mange mennesker, men det blir jo en utfordring som er veldig viktig at jeg gjennomfører. Man blir ikke frisk i hodet av å sitte hjemme!
Når man tar en tur med søstra si for å møte lillebroren til barndomskompisen sin så vet man at det begynner å bli på tide å gå å legge seg. Neida, det var hyggelig det. Vi gikk rundt i nabolaget og pratet. Eller det vil si at jeg og han prata og søstra mi gikk å hørte på.
Så da ble det ikke bare én kveldstur, men to fordi jeg har for mye energi og ikke gidder å sitte hjemme og se i veggen. Nå savner jeg gutten min så mye at det gjør vondt så da er det godt å komme seg litt ut. Jeg tenker jo ikke på noe annet enn han og da blir det fort veldig kjipt å sitte på soverommet alene. Heldigvis har søstra mi holdt meg med selskap en god del og det er jo veldig koselig. Da sitter vi å snakker og slapper av på senga her. Jeg har fått et sterkere bånd med henne etter at jeg flyttet hjem og det gjør meg veldig glad.
I tillegg til gåturer og alt sånn så har jeg endelig blitt ferdig med tatoveringen jeg har sittet å tegnet på i et par dager. Denne ble jeg utrolig fornøyd med og har derfor lyst til å vise dere den.
Nå tenkte jeg at jeg skulle prøve å sove, men om jeg får det til vet jeg ikke. Det er en million tanker i hodet og jeg er ikke så flink til å legge de bort, men man vet jo ikke om man får sove vis man ikke prøver.
I morgen kommer det en ny dag. Jeg tenkte hvertfall jeg skulle prøve å tegne litt mer. Noen som har foralag til hva jeg kan tegne?
Å stå opp kl.07.00 er alt for tidlig når jeg ikke skal være på kurset før kl.12.00, men allikevel ligger jeg her lys våken. Soverommet er iskaldt og jeg har derfor sovet veldig dårlig i natt. Planen var å legge seg tidlig i går, men jeg fikk jo ikke sove før midnatt. Nå vil jeg ha sol og sommer før jeg fryser meg dårlig her. Det dummeste er vel at sengetøyet mitt ligger ute i garasjen. Alt jeg har er 2 tynne tepper.
I dag blir det først og fremst å dra på kurset. Der skal jeg prøve å bli ferdig med CVen og fortsette på søknaden min. Jeg står litt fast i forhold til de spørsmålene jeg skal stille om tatoveringsyrket så jeg har nok å sette meg ned med. I tillegg til dette må jeg finne ut hvor mye tegnekurs koster og hvor dem har det. Det er ganske mye arbeid som står på planen fremover, men det er godt å ha noe å gjøre når jeg først skal være på et sånt kurs. Nå får jeg masse andre oppgaver som jeg egentlig ikke behøver, men jeg kommer til å fokusere på mitt først. Jeg har ingen planer om å rote bort tiden min på andre ting enn det som er nødvendig! Jeg har et mål jeg jobber meg til og ingenting skal gå stå i veien for at det.
Er det noe jeg ikke forstår med kursene innen nav så er det alle disse oppgavene man får som faktisk bare står i veien for å komme seg ut i arbeid. Det er ting som ikke henger helt på greip i mine øyne, men det er vel en mening med alt dette. Jeg har vært på et sånt kurs før og det er ganske mye rart dem setter deg til. Det er ikke rart at noen mennesker bruker år og dag for å komme seg ut i jobb når oppgavene strømmer inn. Jeg skal hvertfall ikke la meg distrahere. Jeg har satt meg et mål og det skal jeg nå!
Først og fremst må jeg bli ferdig med CV og søknad. Når det er i boks skal jeg på tegnekurs og lære meg skyggelegging, detaljer og få ting rett. Så blir det praksisplass eller lærlingstid på et tatoveringsstudio. Det er planen jeg har for dette året. I tillegg har jeg andre mål som å holde meg i form, bli bra psykisk og bli sunnere. Jeg ønsker også å få førerkortet i løpet av året, hvertfall begynne på det. Vi får se hvordan 2019 utformer seg. Jeg skal hvertfall gortsette å jobbe beinhardt frem til jeg er i mål!
Det er ikke så mye annet enn kurset som skjer i dag så jeg vil heller ta opp et tema som betyr så mye for meg. For meg er det viktigste å føle seg vel med seg selv. Jeg har gått igjennom livet og fått mye hat. Det største problemet har vært utseendet mitt. Jeg gikk i feil klær, jeg var ikke tynn nok, krøllene mine var stygge og sminken jeg brukte gjorde meg styggere. Det gikk nesten bare på utseende og det gjør det ennå. Har man ikke den perfekte kroppen så er man liksom ikke bra nok!? Jeg gikk igjennom livet og jeg hatet alt ved meg selv. Jeg hatet å se meg selv i speilet fordi jeg hadde for mye fett på kroppen og jeg så ikke ut som de andre jentene. Man får en stemme inni hodet aom repiterer: “du er ikke bra nok og ingen liker deg”. Det begynte å synke inn og jeg begynte å tro på det. Ingen skulle ta bilde av meg for jeg så ikke bra ut. Jeg ble ukomfortabel i min egen kropp. Tenk at andre sin stemme betyr mer enn din egen!? Det er derfor veldig viktig å være gode mot hverandre, men det er jo desverre ikke alle som klarer. Min løsning var derfor å kutte ut folk som dyttet meg ned og som ikke brydde seg om hva de sa til meg.
Jeg sa til dere for en god stund siden at jeg hadde aldri følt meg bedre og jeg var glad i kroppen min, men jeg ser nå at det ikke var like sant som jeg ønsket at det skulle være. Jeg var i et usunt forhold og jeg klarte verken å føle glede eller sorg. Jeg viste rett og slett ikke hvor ille jeg hadde det før jeg traff den rette. Nå kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er fornøyd med den jeg er og slik jeg ser ut. Når jeg er med gutten min så har jeg ikke tenkt én negativ tanke om meg selv. Jeg har så klart en fortid med en humpete vei som alle andre, men for første gang i livet mitt føler jeg meg lykkelig. Det tok ganske mange år å komme seg hit jeg er i dag og det er veldig trist å tenke på at ord fra andre kan ødelegge så mye.
Min historie startet med mobbing på skolen og mye bråk hjemme. Jeg var nok ikke den letteste ungen å håndtere, men det var det jo en grunn til. Når det føles ut som at hele verden er i mot deg er det vanskelig å finne de menneskene som faktisk bryr seg. Jeg sperret meg inne på rommet og når jeg fikk tilgang til pc så var det hat 24/7. Til slutt ble jeg så vant til det og følte at jeg fortjente hvert eneste ord som ble sagt.
Hore! Ingen liker deg! Gå å kutt deg selv! Ta livet ditt! Ingen kommer til å savne deg! Du er stygg! Feite kjerring!
Det er klart at slike ting går inn på ei tenåringsjente som gjør så godt hun kan for å overleve ungdomsskolen. Ja, jeg tok det til meg og jeg drev med selvskading. Jeg angrer som pesten på det den dag i dag, men jeg lærte noe viktig. Jeg lærte at mobbing kan drepe og at ord kan være giftige. Jeg kan si ting som jeg mener som en spøk, men sårer andre. Jeg er ikke perfekt, men jeg gjør så godt jeg kan for å vise at jeg bryr meg om de få personene jeg har i livet mitt.
Etter å ha kuttet ut alt og alle som ikke har vært bra for meg så har smilet kommet frem og jeg gløder av lykke. Allikevel tenker jeg på alle de som ikke har det bra og faktisk blir mobbet. Dette er en sak som jeg ønsker å jobbe med. Hvor mange må ta livet sitt eller skade seg for at barn og ungdom skal skjønne at dette ikke er greit!? Hva kan vi gjøre for at mobbingen skal ta slutt? Jeg vil gjøre noe, men hva? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe barn og unge til å forstå at mobbing kan og vil ødelegge liv!?
Når jeg kom til kurset i dag så hadde jeg jo så klart glemt å lade pcen. Jeg la den på lading og satt meg for å tegne en tatovering jeg har hatt lyst til å ta en god stund. Det er navnet til bestemor som jeg har tatt som mellomnavn. Etter en stund ble jeg kalt inn på møte for å snakke om cven jeg hadde sendt på mail til veiledern min der. Jeg fikk mange gode tips om hvordan jeg kan gjøre den bedre. Siden jeg skal søke som tatovørlærling så kan jo cven min se litt annerledes ut. Dette hadde jo ikke jeg tenkt noe på og syns jo dette høres utrolig tøft ut! En ting til på planen som jeg kan gjøre da.
Resten av dagen har egentlig vært ganske rolig. Jeg tok meg en tur opp i skogen for å koble helt av. Det er så deilig å bare sitte på berget der og se på den nydelige naturen som vi i Norge er så heldige å leve med. Nå hadde mesteparten av snøen blitt borte og fjellet hadde tørket. Jeg kommer nok til å tilbringe mye tid der oppe når jeg er hjemme. Mitt lille fristed. Nå er skogen ganske stor, men jeg har et fast sted der jeg pleier å slå meg ned og tenke/slappe av.
Og når jeg først er på tur så må jeg jo ta noen bilder.
Resten av dagen skal jeg bare slappe helt av. Det blir vel å ligge å tenke på gutten min og savne han som jeg pleier å gjøre når jeg ikke er med han. Dagen i dag har heldigvis gått ganske fort så da kanskje dagene fremover går fort også, frem til jeg ser han igjen. Dagene sammen med han går hvertfall utrolig fort. Det er jo veldig trist da, men sånn er det når man trives sammen.
Når man begynner dagen helt utslitt så er det ikke akkurat så veldig gøy å måtte dra på kurset eller noe som helst annet, men jeg er ikke syk så da må man jo bare ta seg sammen. I natt sov jeg skikkelig dårlig og hadde det ikke vært for kurset så hadde jeg nok tilbrakt dagen i senga. Jeg kjenner jeg er tilbake til virkeligheten hvertfall, med et brak. Merkelig det der altså. Alt virker så mye lettere når jeg er med gutten min. Kjærlighet er noe merkelige greier. Hvertfall når man finner en man passer perfekt sammen med.
Men så var det dagen i dag da. På kurset tenkte jeg å begynne på listen med spørsmål jeg har angående lærlingtiden som tatovør. Det står veldig lite på nettet så jeg tenkte å kontakte et tatoveringsstudio og få litt mer informasjon om det jeg ønsker å jobbe med. Jeg tenkte å bruke tiden på kurset denne uken på det og få kontakten en tatovør neste uke vis jeg har alle spørsmålene på plass. Når det er gjort skal jeg sjekke opp hvor det finnes tegnekurs og hvor mye det koster osv.
Jeg håper jo jeg er i gang med en praksis i løpet av året hvertfall, men vi får se hvordan det går fremover. Det er ganske mye som står på planen før jeg kan begynne som lærling. Jeg får bare krysse fingrene og håpe at alt går som det skal.
Men nå får jeg komme meg ut av senga og gjøre det jeg skal før jeg må dra.
Å komme hjem er som å komme tilbake til virkeligheten. Når jeg er med gutten min så er det som et vakkert eventyr. Jeg glemmer alt annet og bare fokuserer på lykken. Hjertet mitt banker dobbelt så fort når blikkene våres møtes.
Nå er det tilbake til kurset i morgen og 2 uker alene, men vi kan jo håpe og tro at tiden vil gå fort til vi sees igjen. Frem til da blir det mye styr med pakking og bæring av esker. Det er ikke bare han som trenger å få ting pakket bort. Det blir litt av en jobb, men jeg klarer det vel i løpet av 2 uker. Så må jeg jo få gått noen turer og tegne litt.
Jeg prøvde å nyte siste tiden med gutten min i dag, men når vi gikk ut i bilen og skulle kjøre til togstasjonen så fikk jeg helt vondt i magen. Jeg var helt på gråten, men prøvde å holde maska. Jeg ville virkelig ikke dra, men sånn er det bare.
Han ble med bort til toget og vi kysset før jeg gikk på toget. Jeg var ikke klar for å dra så når jeg satt meg på toget måtte jeg bite tennene sammen for å ikke gråte. Jeg ville bare løpe ut av toget og klemme han, men jeg kom meg igjennom togturen og ble møtt av søstra mi på stasjonen. Derifra gikk turen til Pizzabakeren. Så i dag ble det pizza til middag.
Nå ligger jeg på senga og tenker på gutten min. Nå blir det å telle dager frem til vi møtes igjen. “Bare” 14 dager til…
Når jeg har brukt mesteparten av gårsdagen rett ut så er det utrolig koselig å få tatt en tur med gutten min til Sverige og bare kose seg maksimalt. Med en matbit på subway og full pakke ble det en utrolig flott tur. Det er fint å tilbringe tid bare oss to også for det er jo viktig med litt alenetid av og til.
For meg er det jo egentlig det samme hva vi gjør for jeg er jo med han uansett. Jeg var med på å flytte esker til lager og jeg så på han pusse og lakkere bilen. Man kan jo ikke bare sitte å se i veggen heller og han har jo ting han man gjøre som alle andre. Da tenker jeg hvorfor ikke bli med og gjøre det sammen. Det er jo bedre enn å sitte å sture alene i leiligheten hans. Han er faktisk det beste som har skjedd meg og da vil jeg også være med på det han gjør.
Jeg kan ikke akkurat si at jeg krever så veldig mye og jeg er ganske fleksibel når det kommer til hva man skal finne på osv. Det viktigste er jo at vi får være sammen og det er vi jo så å si hele tiden når jeg er her.
I morgen går turen hjemover igjen og så er det 3 dager med kurs. Jeg kommer til å savne han veldig mye og prøver så godt jeg kan å få mest mulig ut av dagene her nå. Det blir 2 uker uten han og det kommer til å bli veldig kjedelig, men jeg får krysse fingrene og håpe at tiden går fort. Alt jeg ønsker er å være med han, men må man på kurs så må man på kurs. Desutten har jo han ting som må gjøres også så da tar vi det som det kommer. Savne hverandre er jo bare et tegn på kjærlighet og det er jo forsåvidt en god ting selvom det gjør vondt.
Man får bare glede seg til neste gang man sees og bruke dagene sammen på noe koselig.
Når man finner den rette så er det samme om man har kjent hverandre i 10 år eller 10 timer. Man kan føle det på samme måte uansett. Første gangen jeg traff han så viste jeg med en gang at han var den rette for meg og den samme følelsen har jeg hatt hele tiden etterpå også. Kjærlighet er magisk når man finner den perfekte match. Hjertet bestemmer seg for å hoppe uti noe helt nytt og man har null kontroll. Allikevel er det den beste følelsen man kan ha. Når ting bare faller på plass og man ikke klarer å slutte og smile. Det er rart hvordan en person kan snu hele verden trill rundt og gjøre et knust hjerte helt igjen. Det er rart hvordan en person man ikke kjente kan bli det viktigste i livet. Det er rart hvordan en person kan gjøre alt godt igjen bare ved å være seg selv. Det er fantastisk hvordan kjærligheten fungerer.
Jeg har opplevd så mye negativt i livet mitt og jeg trodde det ville styre meg resten av livet, men så kom han som en reddende engel og gjorde meg til den lykkelige jenta jeg var ment å være. Jeg har fått så mange koselige tilbakemeldinger om at jeg ser mye lykkeligere ut og at det er et lys i meg som ikke var før. Ja, det er faktisk sant. Jeg har endelig funnet gnisten i meg og det har gjort hverdagen min mye enklere. Jeg har energi til å ta tak i livet mitt og det føles helt fantastisk. Når man har gode mennesker rundt seg så føler man seg mye bedre. Alt jeg trengte var en mann som han med en fantastisk familie og så var jeg meg selv igjen. True love!!
