Ja, da var det slutt for denne gang. Nå er tiden inne for å dra hjemover. Det har vært utrolig flotte dager sammen med han. Det blir kjipt å dra hjem igjen, men sånn er det nå med dating. Vi har funnet på mye koselig sammen disse dagene da. I går tok vi en liten tur til Nes kirke. Jeg må være helt ærlig og si at jeg var ganske nervøs for å være med til den kirken. Det sies at det er hjemsøkt og jeg er ikke den som oppsøker sånt. Det var egentlig ikke noe skummelt, men nå var dette på dagtid da. Det sies å være mye verre på kveldstid.
Når vi fikk parkert og gått bortover til kirken så ble det faktisk litt bedre. Vi gikk litt rundt og kikket på gravstøtter og så inne i kirken eller det som er igjen (ruinene). Når jeg hadde vært der en stund begynte jeg å få hodepine, men så fort vi kom litt på avstand igjen så ble hodepinen borte. Om det bare var meg som hadde vært nervøs eller om det ligger noe mer bak det vet man jo ikke. En veldig spennende opplevelse var det hvertfall og jeg tok noen bilder der som jeg har lyst til å vise dere.
Så nå er det bare å stille om hodet til å være hjemme en stund så får vi se når neste gang blir. Frem til da har jeg full timeplan. Nå skal jeg på møte for noe kurs innen NAV. Planene fremover blir derfor litt uvist, men sånn er nå det. Om jeg får litt penger inn i måneden så er jo det bare positivt. I tillegg er dette et skritt nærmere til å få livet på rett spor igjen. Så det er mer enn nok som skjer fremover.
Nå er det ikke lenge før jeg skal vende nesa hjemover. Det blir kjipt å reise, men sånn er det jo bare. Jeg har hatt noen fine dager sammen med han da. I morgen skal jeg hjem og da venter plikter. Jeg har mye som skal ryddes så jeg skal ikke bekymre meg for å måtte sitte å kjede meg akkurat. I tillegg til at jeg har avtalt med venninna mi å finne på noe så skal jeg også gå turer. Så det blir nok ikke så mye sitting selvom jeg skal hjem igjen.
Vi har jo fått ganske mye tid sammen og blitt bedre kjent. Vi har fått snakket en del og jeg føler meg mer trygg på han. Det viktigste er jo kommunikasjon og at man kan stole på hverandre. Jeg føler selv at den biten der er jeg mye mer trygg på nå enn da jeg først kom hit. Det går fremover og det syns jeg er en utrolig god følelse å sitte med. Jeg hadde egentlig ikke trodd at det ville gå så fort å bli trygg på en mann, men her er vi da. Jeg har alltid hatt problemer med å snakke med mannfolk om mine problemer og hva jeg føler fordi dem aldri har lyttet. Endelig har jeg funnet en som lytter og det betyr utrolig mye for meg. Som jeg har sagt før så har han kommet inn i livet mitt og snudd alt på hodet. Det er som om jeg har tatt av 20 kg på skuldrene etter å ha møtt han. Det kan ikke bli bedre enn det er nå. Ting går virkelig fremover og det var virkelig på tide. Jeg har fortsatt mye å jobbe med, men jeg er på god vei. Målet mitt er å bli helt frisk i løpet av dette året. Det krever mye hard jobbing, men jeg håper og tror at jeg klarer det.
Det eneste jeg trenger for å nå mitt mål er god støtte fra de rundt meg og motivasjon. Min motivasjon er å en dag stifte familie. Det er den beste og viktigste motivasjonen jeg kan komme på nå. Den tanken får meg til å smile og bli helt varm inni meg. Jeg tror det vil bli vanskelig, men absolutt ikke umulig. Det vil også være verdt det når jeg en dag ser små føtter løpe rundt. Da vet jeg at jeg har lykkes og kan legge alt annet bak meg. Frem til da venter en beinhard kamp med meg selv som jeg ikke skal tape.
I går kveld skulle vi se på film, men jeg var helt utslitt så jeg sovna jo fra alt. Når man sovner tidlig så står man også opp tidlig. Vel, det er hvertfall sånn jeg fungerer. Nå er det ikke så rart at jeg sovna. Å leve med sosial angst betyr jo at man bruker mye mer energi enn nødvendig når man er med folk man ikke kjenner. I går var en av de dagene. Han tok meg med i en bursdag med sin familie og det var jo utrolig koselige mennesker, men det endte med at jeg satt i sofaen helt stille. Sånn er det nå å ha sosial angst. Noen ganger klaffer det med en gang og andre ganger blir jeg helt stille. Allikevel er jeg veldig stolt av meg selv som klarte å være der så lenge. Jeg er jo ikke den typen som dilter etter andre og må ha oppmerksomhet, men jeg skulle ønske jeg klarte å rive meg løs fra angsten og kunne vært mer sosial.
Det viktigste er vel egentlig å bare jobbe med meg selv og derfor er slike turer veldig viktig å være med på. Jeg har vært vant til å ha noen rundt meg som jeg er trygg på, men det er nok ikke alltid like smart om jeg ønsker å bli helt frisk. Jeg må jo si at jeg har kommet ganske langt bare på disse dagene jeg har vært her. Det eneste som er veldig kjipt er at jeg blir helt utslitt.
her er et bilde fra bursdagen i går.
Jeg tenker bare fremover nå. Ting SKAL bli bedre og da må jeg bare pushe meg selv. Nå har jeg tatt toget alene, møtt familie og venner. Det har vært vanskelig, men også veldig fint. Jeg er glad for hver eneste dag jeg får tilbringe med han. For helt ærlig så er det ingen andre jeg heller vil være sammen med. Det er han jeg vil ha. Ingenting i hele verden kan endre på det. Jeg har aldri vært så sikker på noe i hele mitt liv. Alt jeg vil er å være der for han, hjelpe han, støtte han og være den han trenger. Det vil nok ta litt tid før jeg klarer å rive meg løs og gjøre hva som helst, men jeg håper jo han skjønner at jeg vil gjøre alt for at dette skal fungere. For jeg har endelig funnet en å kjempe for og det skal han få se.
I starten er det ikke lett for meg å bare fly rundt og gjøre husarbeid f.eks men det kommer etterhvert. Dere som har fulgt bloggen min vet jo at jeg liker å holde på hjemme så det blir nok ikke noe problem når jeg først tørr å gjøre noe. Jeg får ta det i museskritt så kommer jeg nok dit til slutt.
Når man går å legger seg seint så er det veldig kjipt å våkne så tidlig som jeg gjør. Jeg klarer rett og slett ikke å sove lengre på morgenen. Det positive er jo at da har jeg god tid til å blogge som regel. Jeg syns ikke det er noe fint å sitte med mobilen hele tiden når man er med andre. Dessuten vil jeg heller bruke tiden her med han og det har jeg jo også. Det var dager jeg ikke engang hadde mobilen på og jeg savnet den ikke litt engang! Faktisk var det veldig deilig.
Selvom jeg sliter med sosial angst så er det ingenting som er bedre enn å legge vekk mobilen og være sosial. Nå må jeg jo bare fortelle dere at psyken min har blitt mye bedre etter at han kom inn i livet mitt. Han har faktisk snudd oppned på alt og gjort det positivt igjen. Kanskje jeg faktisk klarer å bli helt frisk uten psykolog og alt det der. For det å kjempe om å få hjelp vil nok bare gjøre vondt verre. Trenger man egentlig hjelp når man klarer seg i hverdagen? Jeg tror faktisk jeg kan bli frisk på egenhånd.
Dere som har fulgt med vet jo at jeg har slitt med å komme meg ut døra og snakke med mennesker jeg ikke kjenner. Nå har jeg tatt toget alene, møtt flere nye mennesker og ikke hatt et eneste angstanfall. Jeg er bare glad hele tiden. Godt med litt positivt i livet. Det er lenge siden.
Nå har jeg hvertfall fått sminket meg og ordnet håret for dagen så da er jeg klar for en ny dag. I går slappet hvertfall jeg litt av og føler at jeg har litt mer energi i dag. I går var jeg helt utslitt. Hele kroppen var slapp og jeg klarte nesten ikke stå på beina mine, men i dag er en ny dag. Så da får vi se hva denne dagen bringer. Uansett hva som skjer så er jeg glad jeg får tilbringe dagene med han.
For min del startet dagen kl.08.00. Da var det først en snus og så gå å ordne meg. Sånn er det min morgen starter. Ellers så pleier jeg å gå meg en tur eller spise frokost. Det har vært dårlig med rutiner i det siste, men nå som jeg har vært her så har jeg prøvd å få i meg litt frokost. Det er jo dagens viktigste måltid og det må bare hodet mitt begynne å forstå!
Tidlig oppe som alltid og han ligger fortsatt å sover. Jeg skjønner han egentlig veldig godt for vi var på en skikkelig tur i går for å treffe et vennepar av han. Det var utrolig hyggelige mennesker og veldig lette å prate med. Vi storkoste oss med pizza på Charlies. Denne pizzaen skal dere få se snart, men jeg hadde ikke med mobilen min så han har bildet. Den var DIGER! Jeg hadde sikkert brukt en måned for å spise hele pizzaen. Nei, den var helt vill. Det var veldig gøy da. Alle ble mette hvertfall.
Jeg var utrolig heldig da vi var hjemme hos dem da. Der var det 4 små hunder og jeg hadde nesten alltid 1-3 av hundene å kose med. De kom bort på fanget mitt og var så søte. Det er i slike stunder man begynner å tenke tilbake på vesle Oliver som var blanding av samme som disse hundene jeg møtte i går. Jeg ble veldig glad av å ha disse hundene på fanget og over alt. Det var veldig hyggelig.
På veien tilbake til han så var jeg så utrolig trøtt at jeg ikke viste hvor jeg skulle gjøre av meg. Så kommer vi inn i leiligheten hans og skal sove så er jeg plutselig lys våken. Så han sovna og jeg var våken i 1 time til. Så var det tidlig opp i dag… igjen. Jaja, får trøste meg med at det er koselig å være her da.
Hva som skjer i dag vet jeg ikke enda. Dette sammen med han har vært spontant siden dag 1. Det er gøy da, selvom det er kjekt å faktisk planlegge litt av og til også. Det har da gått bra frem til nå. Vi får bokstavelig talt ta en dag av gangen. Jeg bare nyter dagene sammen med han og tar ting litt som det kommer. Jeg håper jo så klart vi har en fremtid sammen og alt det der, men akkurat denne gangen vil jeg bare nyte hvert sekund og leve her og nå. Jeg vil lytte til alt han har å si og være med på det han vil. Møte menneskene i livet hans som betyr mye for han og bare ha det hyggelig.
Bare på disse få dagene så har han klart å bedre matlysten min så det er jo veldig tydelig at jeg trives her hos han og at han er bra for meg. Nå har jeg slitt med matlysten alt for lenge og syns det er utrolig fint å klare å spise mer og mer for hver dag. En stor takk til han som er så snill mot meg og alle de rundt han som har tatt meg i mot med åpne armer. Som jeg sa til hun vi var hos så er jeg nesten litt redd for at dette er en drøm og at jeg skal våkne når som helst. Jeg har det mye bedre nå så han er jo veldig bra for meg. Jeg tror vi kan få en bra fremtid sammen og hjelpe hverandre til å få det bedre. Jeg er jo ikke den eneste som har hatt det tøft. Jeg tror dette er starten på noe bra.
Da var det en ny dag. Jeg står opp til sol og blå himmel andre dag på rad. Det er så kos når sola skinner, men samtidig så blir det veldig varmt i skinnsofaen. Jeg kan ikke akkurat klage heller da når det kommer så fint vær som nå. Nei, da smiler jeg bare fra øre til øre. Vel, smile har jeg gjort helt siden jeg kom hit da. Jeg nyter hvert eneste sekund sammen med han og trives veldig godt i hans selskap. Enten vi finner på noe eller bare slapper av i sofaen så syns jeg det er veldig fint å være med han. Jeg skulle egentlig være her frem til i dag, men som første date så ble det ganske spontant og jeg blir her til tirsdag. Jeg syns jo det bare er fint. Da får vi mer tid sammen. Så det blir spennende å se hvor dette fører.
Jeg har jo lenge hatt mannfolk i livet mitt som ikke behandler meg noe særlig bra så når jeg møter en som han så vet jeg jo nesten ikke om det er sant. Det at en person kan være god og snill er jo helt fantastisk. I tillegg har han utrolig herlige foreldre. Jeg er jo ikke vant til noen av delene og vet egentlig hvordan jeg skal reagere. Jeg er jo veldig takknemlig for å ha møtt både han og foreldrene. Jeg klarer helt seriøst ikke sette ord på hvor heldig jeg føler meg. Kanskje det er min tur til å være lykkelig.
Nå blir det veldig mye skriving om hvordan jeg har det, men jeg føler at jeg trenger å få skrivd dette. Det er ikke hver dag jeg møter en mann som dette. Jeg er jo veldig kresen når det kommer til mannfolk fordi jeg har vært borti så mye rart, men når jeg endelig fant en som kan passe meg så blir jeg jo helt stum. Det er jo så klart veldig fint og alt det der, men samtidig så blir man jo redd for å miste en så god mann.
Jeg er jo alltid meg selv fordi jeg mener at man skal vise seg fra alle sine sider. Vis en mann ikke kan godta det så er han ikke verdt å samle på. Alle kan ha en dårlig dag og man må kunne prate om ting som har skjedd i livet. Vi har snakket masse og jeg syns jeg er utrolig fint. Det er viktig å være åpen og vite at man kan stole på hverandre. Vis man ikke kan snakke med alt om den man vil dele livet med, hvem kan man da snakke med?
Også vil jeg gratulerer mitt kjære tantebarn som har bursdag i dag. Jeg håper du får en helt fantastisk bursdag. Jeg gleder meg masse til å komme en tur oppover til dere når jeg kommer hjem igjen. Kos deg masse i dag. Du er ei flott og herlig jente og tante er så ubeskrivelig glad i deg. Sender masse klemmer oppover til deg i dag.
Familien min betyr alt for meg og mine to tantebarn er det beste i verden. De har en stor plass i hjertet mitt. Jeg er så heldig som har 2 flotte tantebarn med verdens herligste foreldre. Nå håper jeg bare brodern blir frisk. Han ble sendt på sykehuset og er i tankene mine hele tiden. Dem har jaggu ikke hatt det greit når det kommer til sykdom, men dem er allikevel så flotte mennesker med godt humør. Rett og slett en herlig gjeng som man alltid føler seg velkommen hos og som alltid er der om det skulle være noe. Jeg er veldig glad i dem alle sammen.
Jeg hadde jo bestemt meg for å ikke blogge mens jeg er hos han, men jeg er jo da et skikkelig morgenmenneske. Så mens han sover så tenkte jeg at jeg liksågodt kunne skrive litt om hvordan mine dager med han har vært så langt.
Først og fremst må jeg jo bare si at han er utrolig god. Jeg storkoser meg i hans selskap og klarer ikke slutte å smile. Vi har brukt tiden sammen til å snakke mye og bli bedre kjent. Det syns jeg er veldig viktig og jeg er glad for at vi kan være åpne om alt. Det er jo en veldig god start. Også kan man jo ikke annet enn å smile når man møter en mann som behandler en så godt. Jeg kjenner jo det er veldig rart å endelig finne en mann som gjør meg glad på innsiden. I tillegg kommer jeg godt over ens med familien hans og det betyr alt for meg. De er flotte mennesker alle sammen og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med dem. Her kan jeg være meg selv og føler meg trygg.
Ikke dårlig å gå fra nervene helt i sky til å bli så avslappet og glad. Jeg må jo bare få takke alle 3 som har vært så snille med meg og som godtar meg for den jeg er. Kanskje jeg fant drømmeprinsen som mamma snakker om allikevel. Tiden får vise. Jeg storkoser meg hvertfall hjemme hos han og blir her i noen dager.
I går var vi i Sverige en tur. Vi har sett på filmer og slappet av. Vi var hos foreldrene og spiste god middag i går. Så jeg har det veldig hyggelig og gleder meg til å se hva dagene fremover blir til.
Mye blogging blir det ikke, men jeg oppdaterer hvertfall når han sover lengre enn meg.
Så ønsker jeg tantebarnet mitt en ekstra koselig dag for hun har nemlig bursdag i dag. Gratulerer så mye med dagen. Jeg er kjempe glad i deg.
Da var det søndag og det betyr jo at jeg skal dra til han og være der i noen dager. Nå gleder jeg meg utrolig masse til å se han igjen. Jeg har dusjet, pakket ferdig og har egentlig alt klart. Nå er det bare å vente på søstern som skal ta bussen med meg ned til togstasjonen så jeg kommer meg på riktig tog. Når man aldri har tatt tog alene før så er det jo litt skummelt. Det har ikke blitt så mye søvn i natt, men jeg føler meg egentlig klar for i dag allikevel.
Nå må bare håret mitt lufttørke så skal jeg få ordne det også. Heldigvis ikke mye som gjenstår nå. I mellomtiden skal jeg sitte å slappe av for energinivået mitt er ganske langt nede. Jeg har ikke orket å spise frokost heller. Jeg håper matlysten kommer tilbake når jeg kommer til han eller så vet jeg ikke hva som kan hjelpe. Jeg får trøste meg med at jeg fikk i meg to loffeskiver med roastbiff i natt. Mamma og Tante hadde tatt seg en tur til sverige i går. Da hadde Mamma fått kjøpt med mye godt. Også fikk jeg en snusboks av Tante. Man kan si hun var en reddende engel når natta ikke var helt god. Også kommer den godt med på toget i dag.
Ellers så går det nå greit med meg. Jeg tror dette kommer til å bli noen veldig flotte dager. Men nå skal jeg slappe av litt før jeg skal ordne meg videre.
Da var man hjemme i sin egen seng, på sitt eget rom. Jeg kjente at jeg trengte å komme meg litt hjem nå og bare slappe av helt alene. Det eneste jeg har lyst til nå er å ligge her og tenke på han. Alt annet kan vente. Jeg tror nok jeg kommer til å sovne om ikke så lenge, men da er jeg hvertfall uthvilt til jeg skal møte han.
Det som er så kjedelig er at de siste dagene har vært vanskelig å spise igjen. Det er ingenting som frister og jeg klarer rett og slett ikke svelge. Jeg håper det går over, at det bare er fordi jeg er nervøs og savner han. Tiden får vise.
Er det noe jeg er livredd for så er det å bli syk og ikke klare å få i meg mat over lang tid. Jeg er veldig glad i å gå turer og ha noe å gjøre. Vis jeg ikke får i meg nok mat så har jeg jo ikke energi til å gjøre alt det. Det syns jeg er en skummel tanke. Men det er dager hvor jeg spiser flere ganger om dagen og faktisk syns mat er godt. Det går jo veldig opp og ned. Jeg er fornøyd så lenge jeg spiser noe hver dag.
Dette har absolutt ikke noe å gjøre med vekten min å gjøre. Jeg vil ikke gå ned i vekt fordi jeg ikke spiser. Jeg ønsker å gå ned i vekt fordi jeg holder meg i form og spiser sunt. Jeg får bare smøre meg med tålmodighet og håpe at dette ikke er noe som påvirker fremtiden min.
Ellers så går det veldig bra og ting begynner å gå fremover. Jeg føler meg glad og har hørt fra flere at jeg virker mer fornøyd med meg selv og mitt liv. Det er jo for så vidt også sant. Jeg har jo møtt en fin fyr som kanskje kan bli noe av i fremtiden. Jeg er mer aktiv og er klar for å komme meg ut i jobb igjen. Jeg har egentlig fått det bedre med meg selv på mange måter og det er jeg veldig glad for. Jeg tror egentlig at jeg trengte å starte helt på nytt. Kanskje denne gangen blir det annerledes?
I går spurte venninna mi om jeg ville være med hjem til henne og overnatte, så jeg gjorde det. Med så mye å tenke på og så mye som har skjedd den siste tiden, var det godt å kunne slappe litt av. Livet går jo opp og ned, men i går var ikke ting helt på skinner. Uten venninna mi der så ville det nok vært 10 ganger verre. Jeg måtte bruke tiden på å samle meg og bare slappe helt av pga. ting som skjedde (dette går jeg ikke noe mer inn på av flere grunner). Til slutt endte dagen med dansing i kjellern og veldig koselig og god stemning. Jeg må jo bare få takke venninna mi for tålmodighet og godhet. Denne tiden med henne var absolutt nødvendig. Jeg tenker mye på dagene jeg skal være hos han jeg dater og det blir jo en del nervøsitet, glede og hele pakka. Jeg må jo si at jeg gleder meg mest, men nå er det rett rundt hjørnet og det er jo veldig mye følelser i kroppen min akkurat nå. Jeg har hatt nok av tid til å tenke på alt mulig og det er nok ikke alltid like bra. Jeg tenker jo at dette er en jeg vil satse på og blir ting plutselig litt vel seriøst. Man må vel bare trekke pusten dypt og ta det som det kommer.
I morgen kveld står jeg faktisk sammen med han og møter foreldrene hans for første gang. I mine øyne er jo det veldig stort. Jeg syns det er like viktig at dem liker meg som at han liker meg. Jeg er jo veldig sjenert, men jeg håper jeg klarer å gi et godt førsteinntrykk allikevel. Jeg fortalte søstern min at jeg er nervøs for å treffe foreldrene hans osv. og hun skrev dette tilbake:
Det gjør dem helt sikkert. Ikke noe å stresse over. Du er en fantastisk person. De kommer til å elske deg.
Det var så søtt sagt av henne. Det hjalp jo litt på nervene. Jeg er veldig glad for at jeg har et såpass godt forhold med søstern min. Jeg kan snakke med henne om alt og vet at hun alltid er der for meg, sånn jeg er for henne. Etter at jeg flyttet hjem så føler jeg at søsterbåndet har blitt sterkere enn noen gang. Jeg har det jo mye bedre nå og er veldig glad for alt som skjer i livet mitt akkurat nå. Det skjer av en grunn, tenker jeg da.
I dag er altså siste dagen/natta hjemme før jeg reiser. Jeg skal egentlig bare prøve å slappe av og få pakket til i morgen. Kjekt å klare og få med seg alt man trenger. Klærne er hvertfall lagt ned så jeg har jo startet. Allikevel er det et par ting som gjenstår, men det skal jeg få unna i dag. I morgen skal jeg dusje, fikse håret og sminke meg. Jeg skal også prøve å få ryddet litt på rommet og fikse noen småting før jeg drar på kvelden. Det blir litt blogging før jeg drar, men jeg velger å la mobilen min ligge i veska mens jeg er der. Det gjør jeg fordi det rett og slett ikke er høffelig å sitte med nesa i mobilen og jeg ønsker å bruke min tid på han. Så dere får nesten bare smøre dere med tålmodighet. Hvordan det hele gikk vil dere få lese om når jeg har kommet hjem.
Eneste grunnen til at jeg blogger nå når jeg enda er hos venninna mi er fordi hun sover mye lengre enn meg. Da må man jo ha noe å finne på og hva er vel bedre enn å blogge?
Så vis dere er spent på å høre om de neste dagene så er det bare å gølge med her eller følge facebooksiden min
