Jeg er igjen hjemme alene. Samboeren har dratt til Sandvika så da har jeg prøvd å finne på noe for å holde hodet opptatt. Jeg satt på filmen over hekken, men det hjalp ikke start. I dag har jeg slitt veldig psykisk. Hodet mitt vil rett og slett ikke ha det bra i dag, men jeg prøver å gjøre det beste ut av dagen. Det startet egentlig med disse innleggene om fibromyalgi også fikk jeg vite at det nå har gått nøyaktig et halvt år siden faren til samboeren min gikk bort.

De siste ukene har jeg prøvd å gjøre det beste ut av dagene selvom jeg har hatt mye smerter og kroppen har vært helt utmattet. Jeg har alltid funnet en måte å tenke positivt og jeg prøver så klart det i dag også. Uansett hvor sliten jeg er så vil jeg så klart prøve å tenke positivt og finne positive øyeblikk. Det er absolutt ikke der problemet ligger i det hele tatt.

Hodet mitt er fylt med ganske mye negative tanker som kommer automatisk. Får jeg klarer å fokusere på det positive så er disse tankene allerede på plass. Så jeg tenkte at jeg skulle distrahere meg selv med youtube og Netflix fordi jeg er for sliten til noe annet. Dessuten er det vanskeligere å fokusere på positive ting når samboeren min ikke er hjemme. Jeg orker bare ikke å sitte her å grine, ha vondt i magen og måtte gå igjennom alt dette nå.

Å distrahere seg selv hjelper egentlig veldig lite. I tillegg orker jeg ikke lese i boka (noe som faktisk kunne hjulpet). Dagen i dag har kommet med mange problemer og ikke noe energi. Så hva gjør jeg da? Jeg prøver å puste med magen og bare legger meg ned. Tven er slått av fordi jeg ikke klarer å følge med uansett. Ja, det er slik dagen min er akkurat nå. Forhåpentligvis vil det bli bedre.

Tenk positivt. Hva har skjedd i dag som har vært positivt? Jeg pleier å si at hver eneste dag har noe positivt ved seg, men at det kanskje ikke er like lett å se det hver gang. Hvis man sliter med vonde tanker så er det så klart vanskelig å se hva som er positivt. Klarer jeg å finne noe positivt med denne dagen? Ja, det klarer jeg. Bare det at jeg har fått i meg frokost og tablettene er jo positivt. Jeg har faktisk fått en morgenrutine. Det er noe jeg har slitt med i lange tider.

Noe positivt kan man finne, men i dag er det så utrolig vanskelig. Særlig vanskelig er det med nabounger som skriker utover i hele nabolaget. Jeg takler ikke sånne ting når jeg er slik som i dag. En ting er å leke, men når dem står utpå veien og hyler så blir jeg sprø. Heldige meg som må lufte i dag og høre på disse ungene hyle uten grunn. Jeg skal ikke klage for mye, men det er nesten umulig å tenke når dem holder på sånn. Hvorfor lar foreldrene dem skrike sånn? Hadde det vært mine unger så hadde jeg blitt sprø. Enda en grunn til å ikke få unger. Jeg klarer ikke sånn unødvendig bråk.

Her sitter nå jeg da. Hører på skriking og har en generelt dårlig dag. Hva skal vi gjøre for at denne dagen skal bli bedre? Jeg kan jo lukke vinduet og ha det gøy med sminke eller style håret. Vinduet må hvertfall igjen før jeg får hodepine. Når det er gjort så er det mye jeg KAN gjøre. Kanskje jeg bare skal sette på musikk slik at jeg overdøver skrikene.

Noen som har no forslag til hva jeg kan finne på?

Husk å følg bloggen på facebook HER.

Så lenge jeg kan huske så har jeg hatt vondt i kroppen og blitt veldig fort sliten. Derfor har jeg fått slengt mange kommentarer om at jeg er lat og ikke gidder noe. Sannheten er at jeg var så utslitt og hadde så vondt at kroppen min ikke klarte å stå oppreist. I dette innlegget skal dere få høre om alle mine opplevelser som barn og ungdom. For det tok mange år før jeg fant ut hvorfor jeg hadde så vondt og hvordan livet mitt var i visse situasjoner. Det har absolutt ikke vært lett å håndtere alle disse situasjonene uten å vite hvorfor jeg ikke klarer å gjøre som alle andre. Jeg kan faktisk ikke huske en tid hvor jeg ikke hadde vondt i kroppen og var utslitt. For det har egentlig vært en del av livet mitt så lenge jeg kan huske. Så tenk deg at du er et barn med fibromyalgi, men du vet ikke at du har det. Du strekker deg etter hva andre klarer og forstår ikke hvorfor du ikke klarer det. Selvfølgelig ender ikke det bra. Så her er noen av mine verste opplevelser:

1. Videregående: Når jeg gikk på restaurant og matfag så brukte jeg en del tid på en stol, selvom det var mye å gjøre på kjøkkenet. Selvfølelig begynte de andre å bli sure og sa jeg snek meg unna oppgavene mine. Hva skulle jeg si? At jeg var så sliten at jeg nesten kastet opp eller at hver eneste muskel i kroppen gjorde så vondt at jeg hadde mest lyst til å gråte? Jeg hadde faktisk prøvd å forklare, men det var ingen som forstod alvoret. Når til og med læreren kommer og kjefter på meg så kjenner jeg meg så ensom og misforstått at det jeg elsket ble til mitt verste mareritt. Jeg “glemte” kokketøy, begynte å snike meg unna eller spilte syk for å unngå å være på kjøkkenet. Dette gjorde meg veldig trist fordi jeg elsker å lage mat og bake, men lysten ble borte når det føltes ut som jeg fikk alle i mot meg og ingen forstod.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

2. Videregående: En dag vi var på bakeriet så følte jeg meg ikke så bra. Jeg hadde ikke noe energi på slutten av dagen og kroppen min begynte igjen å verke. Derfor gjorde jeg meg ferdig med det jeg holdt på med og gikk å satt meg på en stol. Om jeg bare kunne slappe av litt, men det gikk ikke lang tid før jeg hadde de andre elevene over meg som sa jeg var lat og fikk hversågod gjøre oppvasken. Jeg fortalte at jeg bare teengte litt tid til å slappe av, men da trodde dem at jeg bare ville at noen andre skulle gjøre jobben for meg. Til slutt ble det alt for mye for meg så jeg satt meg ned på gangen. Kroppen dirret av sinne og det faktum at ingen trodde på meg. Jeg hadde lyst til å slå i veggen og skrike av frustrasjon, men jeg satt heller krøllet sammen inntil veggen. Her hadde jeg faktisk fortalt at jeg hadde vondt i kroppen og ingen brydde seg. Det var da jeg forstod at mennesker som er friske vil aldri forstå hvordan det er å ha vondt og være utmattet. Derfor sluttet jeg å forklare meg.

3. Nærbakst: Det var en liten stund at jeg jobbet på Nærbakt. Jeg trivdes så utrolig godt, faktisk elsket jeg den jobben mer enn noe annet. Så mye at jeg ødela kroppen min på et 12t skift. Nye sjefen ser jo at jeg sliter med kroppen og kaller meg inn til et møte. I stedenfor å si at jeg har sparken så går hun rundt grøten og sier mye som virker som at jeg fortsatt kan jobbe der. Så jeg sier jo at jeg skal gjøre det bedre fremover. Og da sier hun: Du skjønner vel at du ikke kan jobbe her mer? Hvis du ikke klarer 12 timers skift så er ikke dette en jobb for deg. Beklager. Og da raser hele min verden. Hun sier jeg kan jobbe ut måneden, men jeg klarer ikke lengre se denne arbeidsplassen som det trygge og flotte stedet lengre. Jeg nærmest løper ut av kontoret, igjennom bakeriet og ned til garderoben. Tårene triller og jeg er helt knust. Er det et øyeblikk jeg aldri kommer til å glemme så er det når jeg ringer mamma og sier at jeg ikke får jobbe der mer og om hun kan hente meg. Aldri har jeg vært så glad i en jobb og aldri har jeg vært så skuffet og lei meg over å miste en jobb. Det var da jeg sa til meg selv at en jobb aldri skulle bli så viktig for meg igjen for til syvende og sist så vil jeg miste den uansett.

Jeg har prøvd så mange ganger å prøve og forstå hva som feiler denne kroppen. Det har ødelagt så mye for meg. Om jeg bare hadde vist hva jeg faktisk slet med så ville det vært mye enklere. Jeg gikk jo hjem fra skolen og var utslitt når jeg kom hjem. Kroppen verket og det dunket i beina. Selv på barneskolen slet jeg med å følge med de andre i gymtimen. Jeg var alltid den som hang etter. Det var som om jeg ikke fikk puste til slutt og det føltes ut som jeg skulle svime av eller kaste opp når jeg pushet meg selv. Hver eneste dag gikk jeg til og fra skolen, jeg gikk opp den bratte bakken for å besøke bestemor etter skolen. Egentlig skulle jeg vært i grei form, men det var jeg aldri. Det falt meg ikke inn å fortelle det til mamma og pappa. Hadde jeg gjort det så kanskje de ville tatt meg med til legen og fått sjekket det. Neida, ikke før jeg ble voksen fant jeg ut hva det var som hadde plaget meg i så mange år.

Når jeg ser tilbake på alt fibromyalgien har ødelagt for meg så blir jeg selvfølgelig trist. Allikevel er det ingenting jeg kunne gjort annerledes. For hvordan kunne jeg vite at det var noe sånt som fibromyalgi som stod i veien for min utdanning og mine drømmer? Jeg hadde jo ikke peiling.

Fortiden er det ikke så mye å gjøre med. Folk får tro hva dem vil om meg. Folk får si hva dem vil om meg. Det viktigste er at jeg ikke lar det gå innpå meg fordi jeg vet hva jeg har gått igjennom av smerter og tap. Om folk er så trangsynte og ikke klarer å ha empati for andre uten å faktisk se bevis så får dem bare ha det sånn. Jeg vet og det er det viktigste. Så da er det bare å finne ut hvordan jeg skal bli kvitt fortidens smerte og fokusere på hvordan jeg kan få en best mulig fremtid.

Følg gjerne bloggen på facebook HER.

Da var det onsdag allerede. Jeg må si at jeg gruer meg veldig til å dra til psykologen og hodet mitt sier at jeg bør ta med meg krykkene sånn i tilfelle. Så klart håper jeg jo at kroppen min ikke er så ille som forrige gang, men når jeg blir utslitt av en liten tur på senteret så lover det ikke godt.

Det får bli fredagens problem. Akkurat nå vil jeg bare slappe av. Gårsdagen ble jo ikke akkurat slik jeg håpet. Planen var å lage fiskewok, men det orket ikke kroppen min. Jeg ble liggende i hele går, utslitt. Heldigvis hadde jeg Zpikes så det var ikke så mye vondt i kroppen som det var utmattelse.

Dere har sikkert forstått av jeg sliter veldig med kroppen for tiden. Det har gjort at jeg ikke kan gjøre noe uten at kroppen begynner å verke eller blir utslitt. Jeg har nettopp begynt på vitaminer så vi får håpe at det blir litt enklere fremover. Så klart er det nå høst og det betyr jo automatisk at kroppen min begynner å krangle, men det har ikke jeg tid til.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Uten energi og en fungerende kropp så blir det også vanskeligere for meg å utfordre meg selv psykisk. Og uten disse utfordringene så blir jeg jo ikke noe friskere. Jeg håper virkelig det finnes en måte å bli frisk på, hvertfall fra en av delene. En måte som kroppen min faktisk takler. Å pushe meg for langt er noe jeg er alt for flink til. Jeg har et så stort ønske om å bli frisk også vil jeg bare gjøre en god nok jobb. Derfor pusher jeg kroppen til det punktet der jeg ikke lengre får muligheten til å fortsette. Dette gjør jeg uten å vite det fordi jeg tror at kroppen min er helt fin, men jeg vet jo at den ikke er det. Jeg pusher meg selv så mye at jeg ødelegger kroppen. Enten det er på en jobb eller disse utfordringene. Alltid et ønske om å gjøre mitt beste og føle meg bra, men det gjør ting verre.

Jeg har ikke en normal kropp så jeg kan ikke trene/gå tur 5 dager på rad og tro at kroppen har det bra. Det er ingenting jeg må bevise for noen og hvertfall ikke på bekostning av kroppen min. Jeg prøver alt for hardt fordi hodet mitt er alltid innstilt på at jeg må bevise at jeg er god nok. Hele livet mitt har gått til å strekke seg etter hva andre mener er bra nok, men jeg må slutte å leve i fortiden for jeg har ikke kropp til å holde den standarden som andre har forventet av meg.

Ja vel, så får folk kalle meg lat og si at jeg ikke gidder noe. Jeg vet hva som er sant og hva slags smerter og problemer jeg egentlig sliter med. Dette har ingenting med latskap å gjøre. Det har ingenting med lav smerteterskel å gjøre. Hele mitt liv har jeg blitt fortalt at jeg ikke er bra nok og dette er noe jeg kan jobbe med. Jeg orker kanskje ikke gå turer og møte masse folk, men jeg kan tenke meg frisk. For jeg er bra nok slik jeg er, vi alle er! Jeg må slutte å strekke meg etter noe som er umulig for meg å oppnå og heller bruke tiden på å være meg, være takknemlig for at jeg er den jeg er.

Er det noe jeg ikke orker mer så er det å høre på og tro på det andre sier om meg. Ingen kan vite hvordan jeg har det eller hva jeg går igjennom. Denne psyken, utmattelsen og de smertene er noe jeg ikke ønsker min verste fiende engang. Man føler til tider at de man er glad i hadde hatt det bedre uten meg og mine problemer. Jeg har følt at jeg bare sårer de jeg er glad i og bare er en byrde. Hver eneste gang jeg måtte avlyse noe eller jeg ikke klarer å komme meg ut av senga føles helt forferdelig. Selvfølelig blir jeg lei meg og skuffet over meg selv, jeg er bare et menneske. Jeg har lyst til å ha et normalt liv. Bare det å kunne dra på jobb, komme hjem sliten og lage middag. Bruke helgene på å gjøre husarbeid og slappe av om kvelden. Vet dere, jeg skulle faktisk ønske jeg hadde et A4 liv og det er det som er problemet. Jeg må begynne å skjønne at det livet jeg ønsker er så langt unna at jeg ikke kommer til å nå det. Det er veldig vanskelig for meg å akseptere, men det er det jeg må jobbe med. Jo fortere jeg lærer å akseptere hvordan kroppen min er, jo enklere blir det å leve.

Ikke glem å følg bloggen på facebbok HER.

Vi var en liten tur på senteret borti her. Der fikk vi pantet flasker og kjøpt et par ting. Bare på den bittelille turen så ble kroppen min helt utslitt. Jeg håper virkelig ikke den kommer til å fortsette å være sånn fordi jeg må komme meg til psykologen i slutten av uka. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg er så sliten, men det har vel med fredagen og lørdagen å gjøre. Det var ganske slitsomt å måtte gå på krykker opp bakken. Klart at kroppen kan være utslitt etter noe sånt, men jeg håper virkelig det blir bedre. Om jeg skal være så sliten etter psykologtimene mine så blir det et problem. Jeg får vel bare krysse fingrene og håpe at det blir bedre de neste dagene. Akkurat nå er kroppen helt utslitt så jeg ligger rett ut her og ser på Supernatural. 

Resten av dagen vet jeg helt ærlig ikke hva jeg kommer til å gjøre med, men jeg har jo hvertfall lyst til å få lagd den laksewoken i løpet av kvelden. I mellomtiden får jeg håpe at kroppen klarer å hvile.

Jeg vet én ting hvertfall og det er at jeg skal ta det helt med ro. Kanskje denne kroppen faktisk kan klare å ta seg sammen nok til å fungere i hverdagen. Det er jo lov å håpe. Kanskje mer drømme sånn som kroppen min har oppført seg de siste ukene. Helt ærlig er det ikke den samme reaksjonen jeg har nå som jeg har hatt tidligere. Som regel blir jeg deprimert og gir helt opp, men nå er jeg bare irritert og oppgitt. Tanker som hvorfor ble jeg gitt en så dårlig kropp? spinner rundt i hodet mitt. Hva har jeg egentlig gjort for å fortjene dette? Så tenker jeg på de jeg kjenner. De beste menneskene som finnes sliter enten psykisk eller fysisk. Så kanskje livet generelt bare gjør det umulig å ha et såkalt perfekt liv. Om noen der ute verken sliter psykisk eller fysisk, er lykkelig og uten bekymringer så er det flott, men jeg tviler. Alltid finnes det noe negativt som holder oss tilbake. Derfor tenker jeg at man skal være lykkelig for alt man har og hvordan man har det.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er en ting jeg er ekstremt glad for og det er at jeg (som regel) klarer å stå på mine egne bein uten krykker. Jeg sitter ikke i rullestol og jeg kan faktisk komme meg ut uten hjelp. Så hvis jeg tenker meg om så har jeg mye å være glad for og mye å være takknemlig for. Selvom det er mye i livet mitt jeg gjerne skulle vært foruten så er det også mye jeg kan være takknemlig for. Jeg kan være forbanna, lei meg og oppgitt på denne kroppen og psyken, men jeg finner alltid tilbake til disse positive tankene. Det er mennesker der ute som har det verre enn meg. Tenk deg å måtte sitte i en rullestol resten av livet eller være sengeliggende.

Jeg er helt sikker på at disse menneskene finner positive opplevelser i hverdagen akkurat som meg. I hvertfall håper jeg det. For jo mer jeg sliter, jo mer kjenner jeg at positivitet blir viktigere for meg. Slik overlever man de tunge dagene og gjør de gode dagene helt fantastisk. Det er bare sånn det er å være psykisk syk eller ha en sykdom som gjør kroppen din ute av stand til å være normalt aktiv.

Etter en dag som dette så må jeg bare tenke at jeg kom meg faktisk ut. Vi hadde en skikkelig fin kjøretur frem og tilbake til senteret. Det var en flott dag fordi vi var sammen og gjorde noe sammen. At jeg nå ligger her uten energi er en liten pris å betale for en flott tur med samboeren min. Ingenting gjør meg mer glad enn å kunne finne på noe sammen med han.

Nå venter en ny episode med Supernatural og jeg skal kose meg med det. Kroppen min får bare slappe av og ta tiden til hjelp. Det er ikke så mye annet å gjøre. Jeg kommer hvertfall til å ha en fin dag videre selvom jeg ikke får gjort så mye. Det viktigste er å være glad for det man har, de man har rundt seg og at man har vært så heldig å få denne dagen. Vi har til og med hatt strålende sol i dag. Veldig varmt å kjøre bil, men så utrolig koselig. Så ja, jeg håper dere har en super dag. Fortell meg gjerne hva deres planer for dagen er.

Ikke glem å følge bloggen på facebook HER.

I natt var ikke en av mine bedre netter, for å si det sånn. Jeg våknet 3 ganger. Nå gir jeg opp selvom jeg er ganske sliten og har lyst til å sove mer. Jeg skulle virkelig ønske at jeg følte meg bedre i dag enn det jeg gjør nå. Kanskje det blir bedre utover dagen. Vi får vel bare vente og se. Jeg har nettopp våkna og da pleier jeg alltid å være litt ekstra sliten enn utpå dagen. Det er egentlig ikke det som er problemet i dag. Her sitter jeg med vondt i ryggen og verkinger i leddene. Så da er det vel tilbake til zpikes da. De pleier å hjelpe og det er jeg utrolig glad for. Siden jeg ikke kan ta smertestillende så er det helt fantastisk at det finnes noe som kan dempe verkingene i kroppen min allikevel. I perioder som dette så er jeg veldig glad for at jeg har funnet Zpikes.

Første gang Ørjan Burøe fortalte om det på instagram så tenkte jeg at det der umulig kunne hjelpe meg, men så ble jeg jo nysgjerrig og hadde lyst til å prøve. Jeg viste at det ikke kom til å bli noen mirakelkur, men jeg håpet allikevel at dette kunne hjelpe meg litt slik at jeg taklet disse verkingene i kroppen litt bedre. Det var nøyaktig det Zpikes gjorde. Når jeg bruker disse så er det faktisk mest utmattelsen jeg kjenner. Klart det verker litt, men det demper faktisk smertene.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så ja, på sånne dager som i dag så starter jeg meg å sette på meg en Zpikestape. Slik kan jeg faktisk fungere bedre i hverdagen. Det er ingenting jeg heller vil enn å ha en kropp som fungerer. Når Zpikes er satt på så skal jeg lage meg litt frokost, ta tablettene mine og slik er altså min morgen.

Resten av dagen er planlagt. Jeg fortalte dere det i går, men jeg kan jo fortelle det igjen. Det blir nemlig en liten tur ut fordi vi har en del flasker som må pantes. Samboeren min har fått låne bil så det blir jo mye enklere å pante dem nå enn å måtte dra dem med på bussen. Så da kommer vi oss litt ut. Det kan jo være litt deilig. Jeg syns hvertfall det etter å ha vært mye inne. Og når jeg måtte ut så tok kroppen min nesten liv av meg. Så når vi har fått fikset det, skal jeg lage wok med laks. Så spennende og det høres veldig godt ut. Jeg har kjøpt inn litt grønnsaker som jeg skal bruke til wok og vi har nudler. Ja, jeg tror dette kan bli ganske digg!

Når det kommer til resten av dagen så må jeg nok bare slappe av og håpe at denne kroppen ikke blir alt for sliten. Jeg har lyst til å fæ lest litt i løpet av dagen også. Vi får se hvordan kroppen føler seg litt senere på dagen. Jeg må nemlig ha litt energi for å klare og lese i boka.

De siste dagene har jeg egentlig sett mer på youtubevideoer enn noe annet. Det har gått i Jake Munro, Isabell Raad og Jeff Dunham. Litt av en kombinasjon, men det er altså de jeg følger med på. I tillegg til Sophie Elise, Joakim og Stina. Jeg følger også en del andre som har gjort mange videoer med hårfarging og piercinger. I tillegg følger jeg Electric Linda som jobber som tatovør i Oslo. Sånne ting syns jeg er veldig spennende og gøy å følge med på. Det er greit å følge med på influencere, men det er jo ikke det som er mest spennende.  Jeg syns det beste på youtube er de som virkelig skiller seg ut. Alternativ stil rett og slett. Det er jo ikke alle som er like spennende, men Jake Munro syns jeg har en veldig bra kanal. Så jeg har alltids noe å finne på.

Hvem følger du med på youtube?

Da er det på tide for meg å sove. Selvom jeg sov ganske mye forrige natt og har sovet et par timer etter middag så kjenner jeg at kroppen er sliten. Den trenger mer søvn og det er helt greit for meg. Helt ærlig vil jeg heller gå å legge meg nå og ha større sjans for en bra dag i morgen enn å sitte oppe til langt på natt og ødelegge døgnrytmen min igjen. For døgnrytmen min har faktisk blitt utrolig mye bedre i det siste. Jeg får sove går jeg går å legger meg, som regel får jeg sove helt til morgenen og det føles utrolig deilig. Det er lenge siden jeg har klart å sove tidlig og igjennom en hel natt. Endelig er søvnen slik den burde være.

Dagen i dag har vært ganske grei. Jeg har fått gjort noe fornuftig, jeg fikk lest litt i boka og lagd en litt sunnere middag. Det å faktisk ha gjort noe i det hele tatt gjør dagen perfekt. Så lenge jeg slipper å være lenket til senga av sykdommen så skal jeg ikke klage. For jeg vet at den lille energien jeg har i løpet av dagen er en gave jeg må sette pris på. Ikke alle er så heldige. Jeg vet også at ikke alle dager er jeg like heldig så det at jeg har fått gjort alt jeg har gjort i dag er jeg takknemlig for.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I morgen skal jeg lage min aller første wok. Jeg har tatt opp laks som jeg skal ha i woken. Det blir utrolig spennende. Er det noe jeg aldri har prøvd før så er det laksewok, men en gang må være den første. Jeg kommer så klart til å vise dere resultatet og legge ved oppskrift. Så for dere som ønsker å få med dere det så kan dere følge med bloggen på facebook HER. Da går dere ikke glipp av innleggene.

Ellers så blir det en liten tur ut. Samboeren min har fått låne en bil og vi må få pantet en god del flasker. Så planene for morgendagen er satt allerede. Så da er det bare en ting for meg å gjøre og det er å få meg litt søvn før morgendagens planer. Jeg håper dere har hatt en flott start på denne uka og fortsetter å ha en fin uke fremover. Husk å tenk positivt og finn alle de små øyeblikkene i hverdagen som får deg til å føle deg glad. Legg igjen de negative øyeblikkene og ta med de positive. God natt.

Tidligere i dag snakket jeg om å lage pizza og det gjorde jeg. Det ble en litt grovere variant av pizzabunnen og toppingen bestod av mozarella, pesto, ananas og tomat. Når den var stekt toppet jeg den med basilikum. Så dagens middag ble altså vegetarisk. Utrolig god ble den hvertfall. Jeg er så fornøyd og jeg kommer til å bruke grovere mel til pizza oftere. Det er sunnere, men det metter også mer. Her får dere se dagens middag, grov pizza:

Men etter å ha spist middag så la jeg meg nedpå og jeg sovnet helt til samboeren min kom hjem for en liten stund siden. Det begynner faktisk å bli en god stund siden nå. Hvor blir det av tiden?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Uansett så har jeg derfor ikke fått blogget før nå. Jeg føler meg egentlig helt utslitt ennå jeg har fått sovet mye i natt og jeg sov etter middag som en gamling. Helt ærlig fatter jeg ikke hvordan jeg klarer å sove så mye eller hvorfor jeg er mer sliten nå enn før jeg sovna. Jeg startet jo dagen med lesing og støvtørking. Plutselig var all energien borte. Jeg skjønner ingenting. Jaja, sånn kan det gå og slik gikk det. Det er ikke så mye jeg får gjort med den tapte tiden, men jeg er hvertfall her nå.

Kroppen min er utrolig sliten og derfor tenker jeg at det blir Supernatural. Jeg må få slappet av i kroppen så blir det forhåpentligvis en bra dag i morgen. Det er lov å håpe.

Om du lurer på hvordan jeg lagde pizzabunnen så tok jeg bare oppskriften på pizzabunnen jeg delte med dere HER. Jeg tok halvparten med sammalt hvete fin og hvetemel i stedenfor kun hvetemel. I tillegg tok jeg 2 ss olje. Enkelt og utrolig godt. Det går jo an å ha på akkurat det dere har lyst på, men selve bunnen var hvertfall veldig god og kan anbefales. Det er hvertfall en oppskrift jeg kommer til å bruke fremover. Man kan si at dagens pizzabunn ble en suksess. Jeg var litt redd for at den skulle bli tørr, men det ble den faktisk ikke.

Ønsker du flere oppskrifter og tips kan du følge bloggen på facebook HER.

Jeg tok meg en tur i postkassa og der lå det faktisk 3 pakker å ventet på meg. 2 av disse pakkene viste jeg lå der, men den tredje hadde jeg ikke fått noe beskjed om. Det ble derfor en ganske positiv overraskelse da jeg fant en pakke fra KILLSTAR i postkassa. For en stund siden så jeg nemlig igjennom salget på KILLSTAR og fant en genser som jeg har drømt om helt siden ungdomsskolen når jeg først så Bill Kaulitz gå i noe lignende. Så når jeg fant denne på salg så måtte jeg jo bare kjøpe den. Jeg viste jeg kom til å like den, men jeg elsker den! Dette er den fineste genseren jeg har eid. Endelig fikk jeg noe jeg har ønsket meg i så lang tid. Helt ærlig trodde jeg aldri at det kom til å skje, men så hadde dem faktisk den i de fargene jeg ønsket meg OG åå salg. Så her er et par bilder av meg i den nye genseren min.

Som dere ser så har den noe opprevet på armene. Det samme har den nederst på genseren og ved skulderen. Jeg syns disse detaljene gjorde hele generen og er nøyaktig grunnen til at jeg kjøpte denne. Allikevel er den god og varm. Jeg hadde singlett under og den klør ikke så det er jo bra. Jeg er veldig sånn at det klør av ingenting. Ullklær klør igjennom høyhalsede gensere. Så ja, denne genseren var rett og slett perfekt. Den var så god å ha på seg. Jeg gleder meg til å bruke denne når det blir kaldere ute.

Når jeg først kastet hele garderoben min og kjøpte nytt så var hele poenget mitt å kun ha denne stilen og ingenting annet. Desverre har jeg ikke funnet så mange gensere som jeg har likt og som har vært verdt pengene. Ikke før jeg fant denne. Så det blir definnetivt flere kjøp fra UK, men jeg vet ikke om jeg kommer til å kjøpe fra KILLSTAR sin hjemmeside. Dere skjønner at når jeg hadde bestilt en choker fra dem så ventet jeg over 1 måned og ingenting kom. Så jeg kontaktet dem og i deres system lå det ikke noe bestilling på en choker selvom pengene faktisk er trukket fra på min konto. Derfor mistet jeg litt tilliten til dem og kommer nok til å kjøpe klær og tilbehør fra andre steder. Jeg skjønner hvis pakken er blitt rotet borg av posten, men at bestillingen min ikke ligger inne i systemet dems syns jeg eg veldig rart når jeg har bevis på at jeg har betalt for den. Samme det! Det finnes så mange andre nettsider å bestille fra.

I det minste fikk jeg genseren min og det er noe jeg virkelig har gledet meg til. Så utrolig fornøyd med stoffet, kvaliteten og utseendet. Den var helt rå!

Jeg fikk som sagt 3 pakker og de 2 andre pakkene var fra LYKO og Zpikes. Siden jeg har brukt en del Zpikestape så er jeg snart tom for dem. Takket være samboeren min så har jeg nå 10 nye. Heldigvis er ikke kroppen min så ille som den var og jeg trenger ikke bruke dem hver eneste dag. Som regel bestiller jeg rosa, men nå fikk jeg lyst til å bestille svart. Rosa kræsjer litt med klesstilen.

Fra LYKO kjøpte jeg bleking slik at jeg kan bleke etterveksten min og farge det blått (som jeg også kjøpte). Jeg har ikke helt bestemt meg for hvordan jeg vil ha sidene ennå, men det finner jeg vel ut av etterhvert. Så da har jeg blekemiddel og blåfarge fra LYKO. I tillegg måtte jeg jo ha en hårspray sånn at jeg faktisk kan få stylet dette håret når jeg skal ut. Jeg trenger nok litt trening først så jeg tenkte å øve meg litt i løpet av uka. Kanskje finne frem litt inspirasjon.

Hvordan hårsprayen er vet jeg ikke. Faktisk bryr jeg meg heller ikke så mye. Alt jeg bryr meg om er at den holder håret på plass og det er jo det hårspray skal gjøre generelt. Jeg bryr meg verken om merket eller pris. Faktisk kjøpte jeg bare den første som dukket opp som jeg tenkte ville passe. Nei, jeg er ikke veldig inn i styling av hår. Jeg har som sagt ikke hatt hårspray på flere år og har som regel bare hatt håret i en dott eller hestehale, men nå føler jeg for å endre på det så vi får se hvordan det går. Jeg er nok flinkere til å klippe og farge håret enn å style det, men man lærer så lenge man lever, sier dem. Det blir hvertfall moro å se hvordan dette går. Jeg har jo alltid hatt lyst til å ha denne frisyren. Nå må jeg bare lære meg å style den. Dette kommer til å bli så moro.

Hvis du vil få med deg hvordan jeg styler håret mitt (evt. fiaskoer) så kan du følge bloggen på facebook HER. Da går du ikke glipp av det. Jeg kommer selvsagt til å komme med mer sminkebilder (ikke alle like ekstreme som i går). Så hvis du syns det høres spennende eller gøy ut så følg med.

Nå har samboeren min tatt seg en tur tilbake til Sandvika så da er jeg hjemme alene i noen timer. Det første jeg gjorde når han gikk ut døra var å tørke støv. Endelig er det gjort og det føles så godt. Vinduskarmer, benker og alt annet er endelig fritt for støv.

Dagen startet egentlig ikke så veldig bra, men jeg føler meg faktisk litt bedre nå. Jeg startet dagen med å lese et par sider i boka mi, men det ble litt slitsomt så jeg lagde meg heller litt frokost. Som dere vet så har jeg jo begynt på både B og C-vitaminer for at kroppen min kanskje skal fungere litt bedre i hverdagen. Jeg føler at jeg har fått til en ganske bra morgenrutine med frokost og tabletter. I tillegg har jeg blitt mye flinkere til å drikke vann. Nå kjøpte jeg meg en brus til helgen, men ellers har jeg bare drukket vann og et glass juice. Juicen drikker jeg alltid til frokost (den heter jo frokostjuice). Jeg prøver også å spise sunnere så i går hadde vi kyllingfilet med salat og guakomole. I dag tenkte jeg å lage pizza med mozarella, tomat og pesto. Mulig jeg prøver å finne en oppskrift på en litt grovere pizzabunn bare for å se om jeg kan klare å bytte ut den fine deigen. Hvis det ikke smaker godt så kommer jeg til å holde meg til vanlig pizzadeig, men vi får se. Jeg tenkte hvertfall jeg kunne prøve siden det ikke er helg og jeg prøver å spise sunnest mulig i hverdagene. Egentlig skal jeg jo ikke ha loff og hvit deig generelt, men jeg må bare ta litt og litt. Jeg har allerede kuttet ut ris som heller ikke skal være bra for fibromyalgi. For å være helt ærlig så savnet jeg det ikke til gårsdagens middag og jeg tror ikke jeg kommer til å savne det fremover heller.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er egentlig ganske mye som må kuttes ut, men i første omgang så kutter jeg heller ned for jeg vet at jeg ikke klarer å kutte det helt ut uten å falle tilbake. Så jeg prøver heller å finne en erstatning på ting som f.eks pizzadeigen. Også blir det vel mer hjemmelagd, sunt og næringsrikt fremover.

Når man sitter med de tankene om at kroppen faktisk kan bli bedre av å spise sunnere og få i meg riktige ting for at kroppen ikke skal ha vondt så er det mye enklere å faktisk gjøre endringer. For nå gjør jeg endringer for å føle meg bedre. Før var det bare for å kutte ned på sukker og gå ned i vekt. Det er ikke et bra nok mål for at jeg skal kutte ned og ut ting. Nei, men gi meg en måte jeg kan bli bedre i kroppen og jeg lover at det vil bli endringer her.

Hvis jeg skulle være så heldig å gå ned i vekt av disse endringene så er jo det kjempe flott, men det er ikke der fokuset ligger. Jeg vet at smertene kommer til å være i veien for at jeg skal klare å trene og komme i form. Med mindre jeg endrer kostholdet så har jeg faktisk ikke en sjanse til å gå ned i vekt og bli der. Jeg legger så utrolig fort på meg at det har vært håpløst å gå ned i vekt og holde seg der. Målet mitt var alltid å komme ned til 75-80kg, men jeg har skjønt at det er ikke noe jeg klarer ved å trene. Plutselig ligger jeg rett ut og spiser godteri, drikker brus og syns synd på meg selv. Dette er jeg så ferdig med. Det er på tide å tenke mer på hva som er best for fibromyalgien og ikke hvordan jeg ønsker å se ut. Utseende betyr ingenting om kroppen min ikke fungerer som den skal.  

Så hva skal jeg gjøre fremover? Jo, jeg skal lese mer om fibromyalgi og hvilke matvarer som kan hjelpe. Jeg skal teste ut og leve et sunnere liv. Nå snakker ikke jeg om slankekost og smoothiediett, men om å spise riktig. Jeg ønsker å finne mat som kroppen min trenger og kutte ut det som kan gjøre kroppen verre. Jeg gjør dette av den enkle grunnen at jeg vil føle meg bedre og jeg er lei av alle smertene. På dette tidspunktet vil jeg prøve alt som kan være til hjelp for meg (mat som hjelper).

For meg er det ikke vanskelig å spise sunnere. Jeg har alltid vært veldig glad i frukt, bær og grønnsaker. Så når det kommer til middag så bytter jeg gjerne ut ris med salat og guakomole. Jeg bytter gjerne ut fin pizzadeig med grov om det smaker godt. Problemet ligger ikke i middag, men i frokost, brus og godteri. For øyeblikket spiser jeg fine rundstykker til frokost fordi jeg ikke liker brød. Vel, det er et brød som jeg liker. Selvfølgelig selges ikke det her. Så da har det blitt disse first price baguettene. I tillegg er jeg alt for glad i godteri og klarer ikke la være å spise det om det står fremme. Jeg har lyst til å bli bedre på det og prøver derfor å drikke vann når jeg får lyst på godteri. Det blir jo så klart godteri i helgene, men jeg vil virkelig prøve å kutte ned på dette også. Samme tenker jeg når det kommer til brus. Kan jeg faktisk kutte det ut i helgene også så hadde jo det vært fantastisk. Tiden får vise hvordan det går. Så lenge jeg klarer å komme ett skritt frem og ikke tilbake så er jeg fornøyd.

Følg gjerne bloggen på facebook HER.

Dagen i dag begynte egentlig helt greit. Sola skinner inn vinduet og plantene koser seg. Det er så fint å se hvor store og fine de har blitt. For 1 måned siden var det nesten ikke noe høyde eller tykkelse på noen av plantene. Siden dem har kommet så langt på denne måneden så tenkte jeg at det kunne være gøy å vise dere før og etterbilder av alle plantene. For jeg satt her og tenkte på hvor mye de har vokst og til slutt måtte jeg bare sjekke det ut i bildene på mobilen min. Og jaggu har det skjedd forandringer her. Dere som har fulgt med på plantene hele veien vet jo at de har blitt ganske store i det siste, men la oss nå se hvor mye som faktisk har skjedd på nøyaktig 1 måned.

Wow! Det er hva jeg kaller fremgang. Øverst til venstre har vi paprikaplantene. De tok det litt tid før dem i det hele tatt begynte å spire. Det gikk også veldig tregt en god stund, men nå er dem virkelig kommet langt. Jeg så faktisk i går at dem trenger litt mer jord også. Røttene begynner å syns, men det er jo ikke noe problem. Det er jo masse plass til å fylle på med jord.

Øverst til høyre har vi tomatplantene (store tomater) som først var i en avlang boks når jeg sådde frøene. Jeg flyttet dem så over til en potte og etter det har jeg splittet dem igjen. I tillegg tok jeg jo vekk de minste plantene sånn at de andre plantene fikk mer plass til å vokse. Dette likte dem mye bedre og jeg håper de nå kan vokse seg enda større med den ekstra plassen de har. De har vokst en god del på denne måneden, men det er jo fortsatt langt igjen før dem er så store dem skal være. Flotte er de uansett da.

Nederst til venstre er den største planten av alle, nemlig tomatplanten (små tomater). Etter at den fikk ny potte så har den bare skutt i været. Det har vært vanskelig å binde den opp, men jeg fant til slutt en måte den kan holde seg oppe på og det ser ut som det går ganske bra med den. Her har jeg også tatt vekk litt småskudd og knipet bort blader helt nederst slik at det skal bli lettere for planten å få næring helt opp. Dette er den planten som trenger mest vann. Jeg vanner den faktisk hver eneste dag. Her har også røttene begynt å vises så jeg må gi den litt mer jord også.

Til slutt har vi planten nederst til høyre som da er chiliplanten. Dette er faktisk den planten som har kommet lengst av alle. Den har jo blitt splittet fra den andre planten som den stod med og dermed har den hatt større plass til å vokse. Her har det til og med kommet knopper som kan springe ut når som helst.

Tenk at alle disse startet kun som noen frø fra grønnsakene i kjøleskapet. Det er ganske stilig at et lite frø kan vokse seg så stort og vakkert. Jeg syns det er helt fantastisk. Naturen er virkelig magisk.

Hvis du vil fortsette å følge med på plantene mine og se hvordan det går med dem videre så kan du følge bloggen på facebook HER. Der går du ikke glipp av noe. Jeg poster link til alle mine innlegg der. Så da er det bare å glede seg til fredag for enda en oppdatering. Jeg vet jeg ikke har tatt med avokadoen, men det er fordi den ikke hadde kommet så langt som å spire for en måned siden. Jeg kan sikkert lage et innlegg om avokadoen sin utvikling også, men det kommer ikke i dag.

#frø #planter #plantefrø