Her sitter jeg med mobilen i hånda og skal skrive blogginnlegg også koble hjernen min helt ut og begynner å tenke på hvordan jeg kan ha plantene, hva jeg kan gjøre annerledes osv. Nå er hvertfall fokuset tilbake på bloggen og jeg har hatt den søteste oppvåkningen. Når jeg våknet så var det full sang fra fuglene utenfor. Jeg prøvde å ta et bilde med kameraet. Desverre er det litt ødelagt så når jeg trykker på knappen for fokus så hopper den inn i menyen. Dette skjedde når vi skulle til bussen på vei til Bergen. For samboeren min hadde den store bagen min og der lå kameraet. På den andre snarveien sklir han og uheldigvis lander han på min bag. Sånt kan jo så klart skje, selvom jeg gjerne skulle ønske jeg hadde lagt det i sekken min slik magefølelsen min sa. Dette kameraet er jo mitt første som jeg har kjøpt selv. Et kamera som betyr alt for meg. Så selvom jeg i fremtiden kjøper et nytt så vil jeg alltid beholde dette. Grunnen til det er fordi dette kameraet ble kjøpt med pengene som Elvis ble solgt for. Sikkert ikke alle som husker Elvis, men han var en hvit og svart huskyvalp med nydelige, blå øyne og en herlig personlighet.

Når xen min bestemte seg at han ikke ville ha han mer (uten at min mening hadde noe å si) så solgte han Elvis, mens jeg var i Sverige på ferie med mamma og søstern. Derfor forlangte jeg at de pengene vi fikk for Elvis var mine. Han hadde jo tatt alle pengene fra de 4 andre valpene så det var jo bare rett.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når jeg kom hjem fra ferie så kjøpte jeg kameraet fordi det var noe jeg trodde at jeg kom til å ha i lange tider og bruke mye. Faktisk har jeg nesten ikke brukt det. Hvertfall ikke så mye som jeg håpet på da jeg først kjøpte det, men jeg har jo fått noen flotte bilder av det. Selvom det er delvis ødelagt nå så har jeg jo brukt det litt, men mobilen min har jo et utrolig bra kamera og det er som regel nok. Det jeg har brukt kameraet til er dyr, fugler og alt som er langt borte. For når det kommer til zooming på mobilkamera så er ikke det noe særlig. Kameraet derimot har en 63x zoom. Det blir flotte bilder. Jeg har til og med tatt bilder av månen med det kameraet.

Det går jo som sagt å kjøpe et nytt kamera, men dette kameraet vil alltid være ekstra spesielt fordi Elvis var spesiell. Sånn er det med meg. Alle hundene jeg har hatt i livet mitt er fantastiske og det er hunder som jeg virkelig savner. Det begynte med Oliver. Det var da jeg først ble veldig glad i hunder. Han er en veldig unik hund som er full av kjærlighet og omtanke. Den smarteste, lille tassen som har kommet inn i mitt liv. Om det er fordi jeg har kjent han lengst eller om det bare er fordi vi passet sammen vet jeg ikke, men han vil alltid ha en plass i hjertet mitt selvom det ikke lengre er min hund. Han vil alltid være min beste venn.

Så kom Messi, en liten chihuahua som vi hadde en liten stund når vi bodde på Konnerud. Han var en nervøs, liten tass. Jeg skjønner han egentlig veldig godt, men jeg skal ikke henge ut noen her. Han ble hvertfall solgt videre og forhåpentligvis koser han seg veldig på den gården ennå. Han fikk litt av en reise fra familie til familie. Stakkars liten. Jeg skulle gjerne hatt han, men det skjedde jo ikke.

Så kom Ulv og Luna inn i bildet. Det var 2 flotte huskyer. Da bodde jeg i Modum. Disse fikk jo da 5 nydelige valper. Skal vi se om jeg husker navnet på alle sammen. Det var Gomle, Mentos, Pippi, Diva og Elvis. Jentene var brune og hvite i pelsen som moren. Veldig søte. Gomle var prikk lik faren med en lys pels, nesten litt gulbrun. Han ser sikkert veldig flott ut nå. Mentos var grå og hvit. Det var derfor han fikk navnet sitt, etter min favoritmentos (lakris). Også var det Elvis da.

Til slutt ble alle valpene solgt og foreldrene ble avlivet. Ulv var gammel og hadde fått skikkelig vonde hofter. Det gjorde vondt å se han løpe og i det han svingte så gjorde det vondt og han begynte å hyle. Da blødde hjertet mitt og jeg viste at nå måtte vi si farvel. Det gjorde så vondt at jeg ikke klarte å være hos han når de tok siste dosen hos dyrlegen. Jeg fikk faktisk ikke puste. Han var faktisk hund nummer 2 som jeg virkelig fikk et veldig sterkt forhold til. Han var så god og elsket alle som var på besøk. Enste han ville var å spre kjærlighet. Når tantebarna mine kom på besøk så var det ekstra stas. Jeg kan ennå huske hvor lykkelig han var når hele familien kom og ville hilse på han. Lykke som strålte ut av øynene hans. Og selvfølgelig var det opp på 2 bein når jentene kom, som om han skulle gi dem en skikkelig klem. Det var helt fantastisk. Han var helt fantastisk.

Og det var egentlig det. Vi hadde 2 andre hunder, men det var bare i en liten periode. Ingen av de passet oss og vi hadde dem bare på lån. Så det var min historie med hunder. Også har jeg jo ennå en god venn i livet mitt. Tyson er en utrolig snill og god rottweiler som tilhører broren min og dama. Det er egentlig bare en veldig stor (voksen) valp. Han er snill tvers igjennom. Vel, hvis han ikke må være vakthund. Han er faktisk ganske tøff hvis han må, men som regel er han bare en stor kosebamse med masse kjærlighet. Man kan vel si jeg er tante til 3 (selvom dem ikke har noen menneskebarn) for han er definnetivt elsket av “tante”. Jeg føler meg egentlig ganske heldig som har hatt så mange flotte hunder/familiemedlemmer i livet mitt. Kan nesten ikke vente til vi en dag får oss en hund sammen. Når det blir vet jeg ikke, men en dag skal vi definnetivt ha hund.

Rart at jeg som liten var redd for hund og nå kan jeg nesten ikke leve uten. Faktisk er det ganske vanskelig, tungt og ensomt uten en hund.

I dette innlegget har jeg brukt bilder av Oliver og Ulv.

Følg gjerne bloggen på facebook HER.

Jeg tror aldri jeg har lagt meg så tidlig for å faktisk sove før, men akkurat nå er jeg så utslitt og jeg orker ikke mer tv så da er det bedre å få litt søvn. Vi får se om jeg faktisk klarer å sove eller om jeg bare blir liggende her. Uansett har jeg slått av tven for i dag. Det er utrolig hvor sliten man kan bli bare av å gå 5 meter. Hvertfall hvis kroppen allerede er utslitt.

Dette har faktisk vært en veldig lang og tung dag. Jeg har ikke orket å vanne plantene engang. Jaja, forhåpentligvis orker jeg mer i morgen enn jeg har gjort i dag. Ikke at det skal så mye til. 2 små runder i stua i løpet av en hel dag. Ja, det er alt jeg har klart i dag. Utmattelse og verkinger i hele kroppen har stoppet alt i dag. Nå har jeg jo hatt noen tøffe uker i det siste, men jeg hadde jo egentlig håpet at det ville bli bedre snart. Ennå håper jeg og i min situasjon føler jeg det er viktig å ikke miste håpet. Derfor håper jeg at kroppen blir bedre bare jeg får slappet litt av. Så tenkte jeg å ta noen veldig små turer hvis jeg blir bedre, sånn at jeg får i gang kroppen igjen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dagen i dag har jo selvsagt ikke bare vært ille og fokus på smerter. Faktisk prøver jeg å unngå og tenke på smertene, heller fokusere på andre ting. Derfor ser jeg på tv. Ikke fordi jeg er lat (for det er jeg ikke), men fordi kroppen MÅ slappe av. Før så jeg på tv selvom kroppen var fin, men det var fordi jeg hadde gitt opp og jeg var deprimert. Nå bruker jeg det mest for å distrahere meg selv på ekstra vanskelige dager eller for å slappe av om kvelden.

Men som sagt vil jeg gå å legge meg tidlig i dag. Det har vært så slitsomt å prøve og slappe av når smerten har vært på sitt verste. Så kanskje litt hvile vil hjelpe. Vi får neste se i morgen hvordan formen er da. Så da sier jeg god natt. Håper dere har hatt en bedre dag enn meg.

Husk å følge bloggen på facebook HER.

Telefonsamtalen med psykologen i dag gikk egentlig ganske greit. Jeg holdt på å bli gal av smertene i hendene og ryggen fordi jeg måtte holde telefonen, men ellers bra. Jeg har veldig problemer med å høre andre i telefonen så det er jo ekstra kjipt. Det er enda verre med høytaler på mobilen og headsett så da fikk jeg bare hvile etter samtalen. Forsåvidt greit nok det.

Slenger med et gammelt bilde av meg og Oliver. Min aller beste venn i løpet av livet mitt. Savner han hver eneste dag. Skulle ønske han var min, men det er han ikke lengre. Jeg har gode minner sammen med den lille sjarmøren da! Det kan ingen ta fra meg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag snakket vi om at jeg har gått på krykker og at jeg måtte gå på krykker i dag også (derfor dro jeg ikke til Jessheim i dag). Vi pratet også om henvisning til kommunen og kanskje de hadde noe hjelp eller tips til fibromyalgi i tillegg til psyken. Grunnen til at vi gikk igjennom det var for at jeg skulle godkjenne alt som stod der. Psykologen hadde også sjekket ut litt på nettet for meg så jeg har fått en side jeg skal sjekke ut før neste time. Til slutt snakket vi om neste time og hvordan det blir. Enten så er jeg såpass frisk at jeg klarer å dra til DPS (noe jeg virkelig håper) eller så må jeg ringe og si i fra at jeg må ta det over telefon. Om JEG ikke klarer å ringe, men har forsøkt så kan samboeren min ringe for meg sånn som i dag tidlig. Og det var egentlig det som ble tatt opp i dag.

Etter telefonsamtalen ble jeg så sliten og hadde så vondt at jeg måtte slappe av. Så derfor ble det mer Supernatural frem til samboeren kom hjem fra Sandvika etter å ha hjulpet med no greier og levert tilbake bilen. Etter å ha snakket litt og han hadde lagd seg litt middag så gikk han for å slappe av. Det er nøyaktig hva jeg skal gjøre nå. For jeg var en tur på do for litt siden og etterpå gikk jeg rundt og sjekket plantene og lukket opp vinduet. Så nå er jeg helt utslitt og klar for å slappe av resten av kvelden. I tillegg har jeg en hjemmeside å sjekke ut i løpet av dagen i dag eller i helgen. Kanskje jeg finner noe nyttig angående fibromyalgi, men nå skal jeg ta det helt med ro.

Følg gjerne bloggen på facebook HER

Siden jeg ikke har klart å komme meg noe sted i dag så har jeg hvertfall god tid til å skrive dette innlegget. For i dag er det fredag og det betyr oppdatering på plantene mine. Og jeg må si at jeg er veldig glad for at jeg valgte å ta alle bildene i går for i dag ble det til slutt krykke på meg. Det er ikke akkurat så lett å ta gode bilder når man må støtte seg på ei krykke. Desverre glemte jeg nærbilder denne gangen, men det er ikke så mye som har forandret seg sånn sett. Ikke annet enn høyden faktisk. Så det er ikke kommet noen blomster på chiliplanten enda og de andre plantene har ikke fått noen knopper.

I stedenfor nærbilder så har jeg tatt bilder av vinduene sånn at dere får se hvordan det ser ut med plantene i vinduene nå. Så da er det egentlig bare å begynne.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Over her kan dere se bilde av tomatplanten som skal få små tomater (forhåpentligvis). Den har blitt utrolig høy så jeg måtte binde den opp øverst også. Ikke så lett å se siden jeg brukte svart silkebånd, men jeg har festet den i gardinstang. Forhåpentligvis vil den nå vokse sånn at jeg kan la den henge bortover gardinstang. Det var forresten litt av en jobb fordi jeg var akkurat ikke høy nok. Så jeg balanserte på tå og prøvde å balansere båndet over stanga. Etter en stund fikk jeg det til og fikk festet tomatplanta. Jeg er glad det er en stund til jeg må gjøre det igjen. Nå ser dere hvertfall at den har blitt utrolig høy. Jeg aner ikke hvor høy den blir før den eventuelt får tomater, men det finner vi ut. Hvis den får tomater da. Uansett er det utrolig gøy å se hvor stor planten har blitt. Den vokser så utrolig mye og den er så fin.

Her begynner det også å skje ting. Etter at jeg fjernet de minste plantene så har de som er igjen blitt veldig lange på denne uka. De begynner også å få ganske store blader. Det er så fint å se på bladene nå når de har fått litt størrelse. Jeg fikk ikke tatt bilde av det, men jeg måtte til slutt knyte dem opp. Så jeg tok den ene pinnen som stod i orkidéen og fikk bindt opp tomatplantene. For når jeg hadde vinduet åpent og det blåste så lå de plutselige over kanten. Jeg var redd de hadde knekt, men heldigvis gikk det bra. Ja, så store har de altså blitt at de blir blåst over ende. Ingenting litt støtte ikke kan fikse. Det samme har jeg gjort med den andre tomatplanten. Det kan dere ser på oversiktbildene nedenfor.

Og så var det paprikaplantene. Sist dere så disse så var det øverste bladet på den største planten rett over den mellomste planten, men se på den nå. Den har bare skutt i været. Paprikaplantene er utrolig flotte og den trenger en del plass til bladene sine. Det er noen veldig kraftige planter, men det må dem jo være for å bære paprikaer. Jeg syns det er så fint med den friske grønnfargen bladene har. De er virkelig flotte å se på. Og siden jeg ligger rett ut i stua så kan jeg se på dem så mye jeg vil. Det blir veldig spennende å se hvordan disse plantene utvikler seg i ukene fremover. Mulig jeg flytter den minste til en annen potte, men jeg har bare små bokser så jeg får se hva jeg gjør. Jeg vet jo at røttene liker å ha litt plass så kanskje jeg må kjøpe inn noe. Vi får se hva jeg gjør. De trives jo sammen og det er jo ikke noe problem ennå, men det kan bli.

Og så var det den store chiliplanten. Det er helt sprøtt hvor stor den faktisk har blitt. Også syns jeg det var velig gøy at den nå har delt seg på midten og fått 2 stilker som vokser videre. En utrolig nydelig plante som jeg er veldig fornøyd med. Tenk at de bare var et enkelt frø fra en chili jeg kjøpte i butikken. Nå har den flere knopper øverst på planten. Både på hver side på de nye skuddene, men også i midten der planten deler seg. Dette er så spennende og utrolig gøy å følge med på. Her skjer det faktisk noe mer enn bare høyde og nye blader. Denne planten er jeg mest spent på i ukene fremover. Vil den få chilier? Vi får bare smøre oss med tålmodighet og vente å se.

Helt til slutt har vi den fine avokadoplanten som også vokser som bare det. Med nydelige, store, grønne blader. Den er veldig flott å se på og den pynter virkelig opp i vinduet som dere kan se på bildene under. Jeg har nemlig lagt ved oversiktsbilde på slutten av innlegget. Planten har ikke bare vokst veldig mye i høyde, men jeg ser også at røttene er veldig store og fine. Når jeg eventuelt potter om denne så skal den ha en gjennomsiktig potte fordi det er det den trives i. Avokadosteinen som dere ser står ved siden av har ikke fått noe rot eller noen ting. Om den i det hele tatt får det så tar det mye lengre tid enn den jeg har i jord. Helt enkelt fordi det vil ta mye lengre tid for frøet inni steinen å sprekke opp hele og gro. Det var derfor jeg kappet av litt under og litt over. Mye enklere å få frøet inni steinen til å spire når den ikke trenger å jobbe så hardt for å komme ut. Dette trikset lærte jeg faktisk av en på youtube som hadde mange avokadoplanter og drev med dette. Om man skal kappe av litt på hver side så må man vite hva man driver med sånn at man ikke skader frøet inni, men om man vet hvordan man gjør det så er det også lettere å få den til å spire fortere.

Over her ser dere altså oversiktsbildene av vinduene her. Jeg har 3 grønnsaksplanter i hvert vindu. De som er i vinduene trives utrolig godt. Jeg hadde jo flere planter, men det ser ikke ut som at det blir noe av dem. Mulig jeg bare drar dem opp, rensker jorda og bruker pottene til noe annet. Akkurat nå har jeg egentlig bare hatt fokus på vindusplantene og passet på at dem får alt dem trenger av stell.

Nektarinfrøene og jordbærfrøene ble heller ikke noe av. Utrolig synd, men sånn ble det. Jeg får heller kjøpe jordbærfrø nærmere våren for det hadde vært utrolig koselig med små jordbærplanter i potter. Vi får se hva neste år bringer.

Som dere ser så har jeg valgt å ta med alle plantene i et og samme innlegg. Jeg tenkte det var beste i tilfelle jeg ikke orker å skrive flere innlegg før f.eks i kveld. Det er en ganske tung og vanskelig dag i dag så jeg syntes det var best sånn.

Hva syns du er best? Alle plantene i 1 innlegg eller delt på 2 innlegg? 

Ikke glem å følg bloggen på facebook HER om du ønsker å følge med på plantene. Oppdatering hver fredag.

Når det å gå til badet er slitsomt så forstår man at det ikke blir noe tur ut. Heldigvis har jeg en utrolig snill samboer som ringte til DPS for meg (siden jeg har telefonskrekk) slik at jeg kan ta dagens samtale over telefon. En stor takk til både samboeren min og til DPS som fikk ordnet dette.

Selvfølgelig kom skuffelsen over å ikke fysisk være hos psykologen i dag, men sånn ble det altså nå. For meg føles dette som et skikkelig nederlag og det gjør jo at psyken min faller ganske fort nedover. Så mye verkinger og utmattelse det har vært den siste tiden så er det ikke rart at jeg føler meg som jeg gjør akkurat nå.

Det er dager som denne som gjør at jeg begynner å lure på om jeg noen gang kommer til å jobbe igjen. Dere som har fulgt meg vet jo at sommeren er den eneste tiden på året som kroppen min fungerer delvis. Til og med da har jeg verkinger og dager jeg ikke klarer å komme meg ut av senga, men vinteren er jo helt ekstrem. Hver eneste høst sitter jeg med klump i magen og bare venter på at vinteren skal ta vekk all min frihet og glede. Skulle ønske jeg kunne bodd på et varmt sted hele vinteren for dette er tortur.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så her ligger jeg da. Hver eneste muskel og hvert eneste ledd i kroppen verker. Jeg har ikke noe energi eller styrke i kroppen. Det betyr at dagen i dag må jeg tilbringe akkurat her. Verst av alt er at jeg ikke får sove igjen og jeg har ennå ikke satt på meg Zpikes. Jeg orker rett og slett ikke. Faktisk har jeg bare lyst til å ligge her og se rett inn i veggen.

Sånn går altså dagen min i dag. Psykologtime per telefon og sengeliggende, sikkert ut helgen. Det er ikke mye til liv det jeg lever nå, men jeg har i det minste hatt en helt fantastisk sommer. Jeg kan tenke tilbake til turen i Bergen og alle de flotte turene i skogen her. Livet mitt er ikke bare fibromyalgi og depresjon/angst. Faktisk har jeg mye å være glad for. Så mens jeg venter på telefon fra psykologen min skal jeg hvile, puste med magen og tenke på alt det fine som denne sommeren har gitt meg. For det aller viktigste nå er å tenke positivt.

Følg gjerne bloggen på facebook HER

Jeg kom meg igjennom gårsdagen så da er det bare dagen i dag og så kommer en velfortjent helg. I dag er nemlig psykologtimen og kroppen min er utslitt. Dette kommer til å bli spennende, særlig bakken hjem igjen. Heldigvis er det et par timer til så jeg har god tid til å grue meg.

Akkurat nå ligger jeg i senga. Jeg har faktisk ikke kommet meg opp enda. Kroppen er så sliten at jeg tror jeg bare må slappe av her i et par timer til. Denne dagen kommer til å bli ekstremt tøff, men heldigvis kan jeg slappe av når jeg kommer hjem igjen. Da tror jeg faktisk at jeg kommer til å sovne med en gang jeg legger meg ned. Jeg får bare gjøre det beste ut av dagen, gjøre det jeg må og komme meg hjem.

Ja, dagen i dag går altså til denne turene til psykologen. Det vil også komme en oppdatering på plantene mine i løpet av dagen. Jeg har allerede tatt bildene så jeg får forhåpentligvis skrivd innlegget om ikke så alt for lenge. Planen var egentlig å skrive det i går kveld før jeg sovmet, men det skjedde jo ikke. Jeg har vært så nervøs og utslitt på grunn av dagen i dag så jeg har egentlig ikke klart å gjøre noe egentlig. I gårkveld så lå jeg bare rett ut og så på tv.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg aner egentlig ikke hva jeg skal gjøre for å komme meg igjennom denne dagen. Burde jeg ta med meg krykkene? Kroppen min kollapset jo forrige fredag når jeg skulle hjem. Kanskje lurt å ta de med. Det føles bare så teit å dra med seg krykker på bussen også trenger jeg dem kanskje ikke.

I tillegg til denne idiotiske kroppen og alle tankene i hodet så bestemte en edderkopp seg for å komme på besøk. Helt greit hvis den sitter på gardinen eller veggen, men i går fikk den lyst til å krabbe på armen min. Jeg tok den bort og den krabbet bortover senga. Så jeg prøvde å ta den, men så ble den borte. Ja, man kan si at jeg brukte en del energi på akkurat det der. Energi jeg egentlig ikke har. Kort fortalt ble jeg så utslitt at jeg egentlig hadde sovnet før hodet traff puta, men tanken på flere edderkopper gjorde at jeg var våken en stund etterpå. Når du får en edderkopp på størrelse med en golfball på armen din så har du ikke veldig lyst til å sove. Heldigvis fikk jeg sove til slutt, men jeg har ikke sovet veldig bra.

På toppen av smerter, utmattelse osv. så føler jeg meg også uvel. Så dette kan bli en veldig spennende dag og en veldig spennende tur. Jeg får vel bare håpe at dagen går greit til tross av alt med kroppen og hodet. Følg gjerne bloggen på facebook HER for å se hvordan dagen i dag blir.

Og som vanlig går tiden så fort at jeg ikke klarer å følge med. Plutselig er klokka blitt over 7 på kvelden og jeg har ikke blogget siden kl.11:00. Det er ikke det at jeg ikke vil eller ikke har tid, men når jeg setter meg ned med enten youtubevideoer eller Netflix så går tiden så fort. Også er jeg nødt til å ha noe å gjøre om dagen sånn at jeg ikke blir helt sprø. Det er fint å kunne distrahere seg selv med noe, men det betyr jo også at man mister mye tid som kunne vært brukt på bloggen. Jeg beklager så mye, men det har vært nødvendig i dag. All den bekymringen for morgendagen gjør meg fysisk syk. Jeg gruer meg så enormt mye til psykologtimen. Ikke fordi selve timen er skummel eller noe, men fordi reisen er lang og det sliter veldig på kroppen min.

Sånn er nå det. Dagen i dag har gått til mye youtubevideoer og Netflix, men jeg og samboeren min har også vært i butikken. Så nå prøver jeg å kose meg med jordbær og Supernatural. Jeg kom til slutt på at det er en stund siden jeg har skrivd på bloggen i dag og det beklager jeg så utrolig mye. Som sagt er jeg ikke helt i form og jeg må distrahere meg. Så da blir faktisk alt annet glemt. Selvom jeg ikke helt skjønner at jeg klarer å glemme at jeg har en blogg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Energinivået mitt har også vært veldig opp og ned så jeg har vært høyt og lavt i hele dag. Og når jeg er lavt så er jeg utmattet, når jeg er høyt så er jeg helt gira. Så sånn er nå det. Jeg prøver å ikke være så gira sånn at energien holder litt lengre, men selvfølgelig klarer jeg ikke det. Også når jeg ser noe morsomt og ler av det så går det jo en del energi på det. Så da ender jeg faktisk opp med å bli helt utslitt uten å egentlig ha gjort noe særlig. Helt sprøtt, men sånn er nå livet mitt.

Dagen før psykologen er egentlig verst og det tror jeg faktisk syns på bloggen også. Jeg tror jeg blogger mye mindre dagen før psykologtimen min (tror jeg). Jeg er hvertfall mye mindre fokusert på alt annet når psykologtimen min nærmer seg fordi jeg har en million tanker i hodet om hva vi skal snakke om og nå også hvordan turen frem og tilbake blir. Kanskje dagen i dag er ekstra ille i forhold til de andre dagene før psykologtimen, men det er jo egentlig ikke så rart. Jeg måtte gå opp bakken med krykker og gikk med krykker hele dagen etter. I tillegg har jeg jo alle disse tankene om å bli flyttet fra DPS og over til kommunen. Det er mye stress, angst og frykt som flyr igjennom kroppen min. Dette har jeg nå kjent på i en hel uke og det klarer ikke å roe det ned. Helt ærlig aner jeg ikke hvordan jeg skal klare det, men forhåpentligvis vil alt ordne seg. Det er lov å håpe.

Og da sitter jeg igjen med hva? Vel, kroppen min er hvertfall helt anspent, vond og utslitt. Det er egentlig det verste, men det positive er at når jeg først har klart å krabbe oppover bakken og kommet meg hjem så er det bare å én ting jeg må gjøre og det er å skru på tv. Når jeg har gjort det så kan jeg slappe av resten av dagen. Jeg må bare tenke hvor utrolig deilig det vil bli å komme hjem. I mellomtiden vil jeg være her, foran tven og se på Supernatural. 

Følg bloggen på facebook HER.

Jeg tenkte at jeg skulle finne en helt enkel look å sminke meg, men det finnes ikke noe som heter naturlig look eller enkel makeup når det kommer til meg. Så jeg tok frem mitt favorittpalett og begynte å sminke meg. Kun øynene. Jeg orker ikke masse foundation i fjeset fordi det blir så sinnsykt varmt. Så jeg hadde det gøy med litt farger for en gang skyld. Ja, det endte opp med en nydelig blåfarge og jeg ble faktisk veldig fornøyd. Så i dag har jeg sminket meg for en gang skyld. Ikke dårlig bare det. Jeg hadde ikke så mye å finne på, samboeren min sov og jeg syns makeup er ganske gøy. Egentlig derfor jeg nå sitter med sminke. Det er jo ikke akkurat sånn at jeg pleier å bruke en hel haug med sminke til vanlig, men jeg har lyst til å begynne med det. Kanskje noe lignende det jeg har i dag. Jeg likte det hvertfall og det er ikke så vanskelig å gjøre. Ikke tar det veldig lang tid for meg å gjøre det heller så det kan jo være en grei look å gå for. Og selvfølgelig skal dere få se looken.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sånn ble altså det. Helt “enkelt” og utrolig fint til håret. Det er sikkert ganske lett å se at jeg ikke gjør makeup som veldig ofte, men jeg er hvertfall veldig fornøyd og det er vel egentlig det viktigste.

Før elsket jeg å bruke sminke hele tiden. Det var egentlig da jeg fikk kommentarer på at jeg var penere uten sminke at jeg til slutt stoppet, men det var fordi jeg var så usikker på meg selv og lot andre styre meg. Jeg hadde null kontroll på den tiden og etter det så ble vel makeup egentlig bare veldig slitsomt og jeg fant aldri en look jeg likte. Det føltes ut som om alt jeg gjorde bare ble stygt. Heldigvis har jeg blitt mye bedre og jeg klarer å si til meg selv at makeupen min faktisk ser bra ut. Den følelsen er det lenge siden jeg har hatt, men heldigvis hadde jeg ikke mistet den for alltid. Jeg har lært en ting og det er at jeg skal aldri la noen behandle meg som dritt igjen fordi jeg fortjener bedre.

Om en person hadde sagt at min makeup var fin, men at jeg ser så utrolig fin ut uten makeup så hadde det vært annerledes. Det denne personen gjorde var å si at jeg så rar ut eller ikke skjønte hvorfor jeg skulle sminke meg når jeg skulle ut med venner. Altså uansett hva jeg gjorde så var det galt i hodet på denne personen så kanskje det heller var noe alvorlig galt med personen og ikke med meg.

Uansett er jeg kvitt alt dette som trykket meg ned. Jeg føler meg så mye bedre med meg selv (hvis man ser bort i fra psyken og kroppen for et øyeblikk). Hvis jeg syns min makeup er fin og noen reagerer negativt eller syns det er latterlig så er det deres problem. Jeg liker virkelig den jeg er og hvis folk ikke klarer å akseptere det så er det deres problem. Så enkelt er det altså.

Jeg føler at når jeg blir eldre så begynner jeg å gi litt mer F i hva andre mener og det er en veldig deilig følelse. Så lenge jeg liker meg så er jeg bra nok. Haters gonna hate, right? For et trist liv det må være. Gå rundt med så mye hat hele tiden. Dømme folk opp og ned. Jeg fatter ikke at noen gidder å bruke tiden sin på det. Faktisk så finnes det bedre ting å bruke energien sin på. Ta det fra noen som virkelig må være varsom med hva hun gjør med den lille energien hun har. Det er ikke verdt det. Og for å være helt ærlig så er det ingen som bryr seg. Hvorfor skulle man bry seg om hate fra random folk? Det er i mine øyne bortkastet energi. Don’t let them win! Mye bedre å bare late som man ikke hører dem også blir dem bare furt fordi dem trodde dem var kule. Alternativ stil er ikke så mye å lage oppstyr over. Vi er vanlige mennesker som bare kler oss annerledes.

Så ja, det var noen ord fra meg. Si gjerne din mening om dette temaet og fortell meg gjerne hva du syns om sminken og om jeg burde gå sånn oftere. Om dere ønsker noen detaljer på hvordan jeg sminker meg så kan jeg godt lage et innlegg om det en annen gang. Steg for steg i bilder. Eller så kan dere følge bloggen på facebook HER.

Ja, da var det en ny dag. Jeg har faktisk vært våken en stund allerede, men jeg var for trøtt til å blogge. Så hva gjorde jeg? Jo, jeg satt å så på youtubevideoer. Egentlig en ganske grei start på dagen. Nå kjenner jeg at det snart er på tide med litt frokost. Jeg er faktisk ganske sulten. Det er ikke noe som skjer så ofte. Faktisk gjør det meg litt glad fordi jeg prøver så godt jeg kan å spise frokost hver morgen. Jeg har jo en del vitaminer osv. som jeg må ta og da er det jo greit å ha en fast tid å ta det på. Jeg prøver så hardt å ha en morgenrutine fordi hele livet mitt har egentlig bare vært kaos og ingenting har vært rutine. Jeg har som regel gjort ting når jeg har hatt lyst til det. Ja, utenom de få gangene jeg faktisk har hatt en jobb. Allikevel har det vært umulig for meg å spise frokost. Når jeg jobbet på café så spiste jeg faktisk ikke frokost. Hvordan jeg i det hele tatt klarte meg igjennom en hel dag uten mat skjønner jeg ikke. For jeg hadde ikke matpause og jeg jobbet i 5 timer. Det er helt sykt. Anbefales ikke for kroppen vil til slutt hate deg. Derfor prøver jeg nå å få en morgenrutine og spise frokost.

Så det er nå det. I dag skal jeg og samboeren en liten tur ut. Vi skal heldigvis kjøre. Det er ikke noe stort og fancy, bare en liten tur i butikken. Resten av dagen kan jeg ligge her og Grue meg til psykologtimen i morgen. Kroppen verker og er utmattet hele tiden. Jeg har ikke tatt på Zpikes fordi jeg har såpass få igjen. I morgen MÅ jeg ha på en sånn at jeg kommer meg igjennom dagen. Gruer meg helt sykt mye, men det får bare være. Jeg har jo ikke akkurat noe valg. Nå er det bare 3 psykologtimer til før jeg blir overført til kommunen. Og det er et system jeg ikke helt skjønner. Jeg går jo til psykolog fordi jeg har sosial angst. Det tar en god stund før jeg føler meg komfortabel til å snakke med folk. Også når jeg først har kommet over den kneika så skal jeg bytte person OG sted. De to tingene som skremmer meg aller mest. Jeg fatter ikke hva dette systemet egentlig tenker. Tenker dem i det hele tatt? Vel, jeg har bare gitt opp og gjør som dem sier. Selvom jeg helst vil freake ut av tanken på å bytte sted og person så har jeg jo ikke så mye valg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når jeg var hos psykologen så var det snakk om at jeg skulle være i noe gruppeaktiviteter. Enten det var å gå turer eller hva enn de har planlagt som tortur. Altså jeg har en kropp som ikke klarer å gå til bussen og tilbake uten krykker for øyeblikket. I tillegg til det må jeg plutselig forholde meg til andre mennesker. Noe jeg aldri gjør fordi jeg ikke liker folk og folkemengder. Hvis jeg skal møte venner så orker ikke jeg møte 3-7 folk. Nei, jeg møter en person. Slik kan jeg ha fokus på denne personen og ingen blir utenfor eller oversett. Er det noe jeg hater så er det grupper. Å sette meg i en gruppe sånn som det er planer om er som å sette Grinchen på en juletrefest. Og ikke nok med det. Jeg blir nå overført til et nytt sted når det begynner å bli kaldt ute. Kroppen min er på det verste og jeg garanterer dere at disse aktivitetene skal være ute. Og hva skjer da? Jo, jeg blir sengeliggende mellom hvert møte. Hvis jeg i det hele tatt klarer å holde kroppen oppegående om vinteren. Jeg gruer meg så mye at jeg blir helt kvalm. Jeg håper bare dem forstår seg på fibromyalgi og ikke bare sier noe dumt som f.eks at det er bare å riste av seg.

Psykisk helse er en ting, men å måtte sjonglere med fibromyalgi i tillegg så er vintern ganske tøff. Jeg håper virkelig de i kommunen faktisk forstår det. For det er min største frykt akkurat nå. Det å ikke bli trodd eller bli pushet så mye at jeg til slutt ligger rett ut. Det er som regel det som surrer rundt i hodet mitt. Vel, DET og alle disse depressive tankene som jeg absolutt ikke liker å snakke om. Det er en grunn til at jeg går til psykolog for å si det sånn.

Tenk positivt sier psykologen, men hvordan kan jeg det når jeg vet at jeg ikke får den hjelpen jeg trenger? Ja, jeg har fått noe hjelp og tips for å jobbe med angsten, men ingenting mot depresjon annet enn å tenke positivt. Og når psykologen sier at jeg ikke gir noen tegn på depresjon og begynner å snakke om at folk kan være triste, jeg har gått igjennom mye så det er jo naturlig å sørge. Nei, jeg vet forskjell på tristhet og depresjon. En normal person går ikke rundt å føler at livet er kjipt hele tiden, at ingenting føles ut som om det kommer til å fikse seg, men at man hele tiden går rundt og tenker at man er i live, men lever ikke. En frisk person ville ikke hatt de tankene jeg har hver eneste dag, hele dagen. Så klart har ikke hun sett det fordi det er først nå det virkelig begynner.

Jeg klarer ikke være med noen og ikke se glad ut. Kun de jeg virkelig stoler på har sett meg gråte og det er ganske få. Jeg hater å snakke om mine tanker og hvordan jeg føler meg. Så med mange års erfaring så er det jo klart at jeg klarer å holde meg kanskje bra når jeg er hos psykologen. Ikke engang når vi snakket om Jennie så begynte jeg å gråte og det ville jeg gjort om jeg var hjemme. Tårene hadde trillet, men når jeg er med andre så er det som å ta på en maske. Det er disse veggene som beskytter meg og jeg later som jeg snakker om noen andre.

Nå har jeg aldri snakket med no psykolog på mitt verste. Jeg har faktisk vært på mitt beste når jeg har vært hos psykologen. Depresjonen kommer ikke uten videre, men den er knyttet til fibromyalgien. Så det å ha alle disse forandringene nå som vinteren kommer gjør meg så klart livredd. Jeg vil ikke bytte, men jeg må og det skremmer meg. Det er ingenting jeg kan si som får dette til å endre seg fordi det er sånn systemet er.

Det burde ikke være sånn!! 

Facebooksiden til bloggen HER.

Jeg liker ganske spesiell makeup så når jeg først oppdaget Jake Munro så ble jeg inspirert til å prøve et par av han sine makeuplooks. Jeg prøvde jo her om dagen, men jeg hadde ikke fått sminken jeg hadde bestilt enda så det ble ikke så bra som jeg håpet. Derfor var jeg jo bare nødt til å prøve det ut når det kom i posten i dag. Disse produktene jeg har brukt i dag har søstra mi hjulpet meg med å plukke ut fordi jeg kan INGENTING om sminke. Det er gøy å holde på med det, men jeg vet ikke hvilke produkter som er bra og ikke. Så en stor takk til lillesøstern. Uten henne hadde ikke dette vært mulig. Jeg hadde sikkert kjøpt no crap som hadde sett helt forferdelig ut.

Så velkommen til en liten halloweenlook inspirert av Jake Munro. Det er så klart mange flere som har brukt denne sminken. Bl.a Bill Kaulitz og Marilyn Manson som jeg er ganske fan av. Uansett. Uten mer småprat. Her har dere dagens look (som jeg hadde på i 5 minutter):

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette var egentlig mest for å teste ut hvor bra sminken var og jeg er absolutt ikke skuffet. Her har jeg brukt Revolution conceal&define for det hvite i fjeset. Det svarte over øynene mine har jeg brukt NYX SFX crème colour. Jeg er spesielt fornøyd med det svarte. Blendingen ble så enkelt og fargen var utrolig pigmentert. Det eneste problemet jeg hadde var at det gikk VELDIG for av på øyelokkene, men det satt greit når jeg brukte en matt svart øyenskygge over. Merket på øyenskyggen heter Stargazer. Ikke noe jeg ønsker å anbefale med mindre det er for nettopp det jeg brukte den til, men jeg er ganske sikker på at du finner noe mye bedre.

Men ja, jeg ble veldig fornøyd med resultatet. Bildene ble skikkelig kule og jeg hadde det gøy med det. Definnetivt tok det tankene vekk fra alt negativt. Jeg kan garantere at det kommer til å bli mange flere innlegg som dette for det var veldig gøy. Jeg håper dere likte det like mye som meg. Vil du se mer kan du følge bloggen på facebook HER.