Og som vanlig går tiden så fort at jeg ikke klarer å følge med. Plutselig er klokka blitt over 7 på kvelden og jeg har ikke blogget siden kl.11:00. Det er ikke det at jeg ikke vil eller ikke har tid, men når jeg setter meg ned med enten youtubevideoer eller Netflix så går tiden så fort. Også er jeg nødt til å ha noe å gjøre om dagen sånn at jeg ikke blir helt sprø. Det er fint å kunne distrahere seg selv med noe, men det betyr jo også at man mister mye tid som kunne vært brukt på bloggen. Jeg beklager så mye, men det har vært nødvendig i dag. All den bekymringen for morgendagen gjør meg fysisk syk. Jeg gruer meg så enormt mye til psykologtimen. Ikke fordi selve timen er skummel eller noe, men fordi reisen er lang og det sliter veldig på kroppen min.
Sånn er nå det. Dagen i dag har gått til mye youtubevideoer og Netflix, men jeg og samboeren min har også vært i butikken. Så nå prøver jeg å kose meg med jordbær og Supernatural. Jeg kom til slutt på at det er en stund siden jeg har skrivd på bloggen i dag og det beklager jeg så utrolig mye. Som sagt er jeg ikke helt i form og jeg må distrahere meg. Så da blir faktisk alt annet glemt. Selvom jeg ikke helt skjønner at jeg klarer å glemme at jeg har en blogg.
Energinivået mitt har også vært veldig opp og ned så jeg har vært høyt og lavt i hele dag. Og når jeg er lavt så er jeg utmattet, når jeg er høyt så er jeg helt gira. Så sånn er nå det. Jeg prøver å ikke være så gira sånn at energien holder litt lengre, men selvfølgelig klarer jeg ikke det. Også når jeg ser noe morsomt og ler av det så går det jo en del energi på det. Så da ender jeg faktisk opp med å bli helt utslitt uten å egentlig ha gjort noe særlig. Helt sprøtt, men sånn er nå livet mitt.
Dagen før psykologen er egentlig verst og det tror jeg faktisk syns på bloggen også. Jeg tror jeg blogger mye mindre dagen før psykologtimen min (tror jeg). Jeg er hvertfall mye mindre fokusert på alt annet når psykologtimen min nærmer seg fordi jeg har en million tanker i hodet om hva vi skal snakke om og nå også hvordan turen frem og tilbake blir. Kanskje dagen i dag er ekstra ille i forhold til de andre dagene før psykologtimen, men det er jo egentlig ikke så rart. Jeg måtte gå opp bakken med krykker og gikk med krykker hele dagen etter. I tillegg har jeg jo alle disse tankene om å bli flyttet fra DPS og over til kommunen. Det er mye stress, angst og frykt som flyr igjennom kroppen min. Dette har jeg nå kjent på i en hel uke og det klarer ikke å roe det ned. Helt ærlig aner jeg ikke hvordan jeg skal klare det, men forhåpentligvis vil alt ordne seg. Det er lov å håpe.
Og da sitter jeg igjen med hva? Vel, kroppen min er hvertfall helt anspent, vond og utslitt. Det er egentlig det verste, men det positive er at når jeg først har klart å krabbe oppover bakken og kommet meg hjem så er det bare å én ting jeg må gjøre og det er å skru på tv. Når jeg har gjort det så kan jeg slappe av resten av dagen. Jeg må bare tenke hvor utrolig deilig det vil bli å komme hjem. I mellomtiden vil jeg være her, foran tven og se på Supernatural.
Følg bloggen på facebook HER.
