Hvis det er noe jeg hr lyst til å bli bedre på så er det makeup. Det finnes så mange fine looks som passer til alternativ stil og jeg har så masse fint når det kommer til makeup. Kanskje jeg skal ha det litt gøy med makeup utover kvelden. Jeg har hvertfall funnet frem noe makeup så jeg kan bruke. Det eneste som gjenstår er inspirasjon.
Jeg har sett en del på jake munro. Han har jo en veldig stilig look. Problemet er bare det at jeg vet ikke om den looken passer meg, men det er bare en måte å finne ut det på. Jeg skal ha det gøy med makeup. Og når jeg har prøvd meg på en av han sine makeupstiler så skal jeg gå å dusje. Jeg føler at jeg trenger en dusj nå. Ikke at det er lenge siden jeg dusjet, men det har vært veldig varmt i leiligheten i dag. I tillegg kommer jeg ikke over hvor stilig håret mitt faktisk har blitt så jeg klarer ikke la være å ta på det hele tiden. Ja, jeg er utrolig fornøyd med resultatet!
En kul frisyre fortjener jo awsome makeup. Om jeg klarer å finne en look som faktisk kler meg og som jeg kan bruke hvis jeg skal noe får vi nesten se på. Uansett blir det gøy å bare gjøre makeup. Det er ikke så ofte dette fjeset har makeup på seg så jeg føler det er på tide. Bare for moro skyld.
Og om dere syns dette høres spennende eller gøy ut så kan dere følge bloggen på facebbok HER sånn at dere ikke går glipp av bildene jeg kommer til å legge ut når jeg er ferdig. Så får vi se hvordan det blir. Jeg tror dette blir veldig gøy!!
Dere som følger meg vet jo at jeg elsker å gå i naturen og da gjerne lange turer. Desverre har jeg ikke fått gjort det på et par uker og jeg begynner derfor å savne det veldig. Det er så mye med det å gå tur i skogen som gjør meg veldig glad. Derfor tenkte jeg å lage et innlegg om hva jeg faktisk savner ved å gå turer i skogen. Det kan jo bli spennende og gøy (forhåpentligvis). Så her er alt jeg savner med mine lange skogsturer.
Følelsen av å få slappet av og føle en slags ro inni meg når jeg får være i naturen. Det er ikke noe jeg klarer å få til når jeg er hjemme. Naturen er jo terapi og det er som om den gir meg nøyaktig det jeg trenger og hjelpe meg å være full av energi, glede og kjærlighet. Det er helt fantastisk. Jeg elsker den følelsen det gir meg å gå i naturen.
Bare gå forskjellige steder uten å egentlig vite hvor jeg havner eller hvor jeg er. I Oslo f.eks så ville jeg fått fullstendig panikk, men i naturen så er det som om jeg kjenner at dette skal gå bra. Litt den følelsen av at noen passer på at det går bra. Så jeg gikk jo overalt og hadde ingen idé om hvor jeg var, hvor stien førte meg eller om jeg til slutt bare måtte snu. Jeg gikk i gjørme og balanserte på steiner og planker for å komme meg frem, men jeg var aldri redd for å ikke finne veien hjem igjen. Det var bare gøy å utforske skogen og alle stiene.
Alt det fine jeg fikk se iløpet av en tur i skogen fikk meg alltid i godt humør. Ofte kunne jeg gå å smile for meg selv av å se sommerfugler som fulgte etter meg eller det vakre landskapet og alle blomstene jeg fikk se. Det var helt fantastisk. Alle de små bekkene og bærene jeg fikk se også var utrolig koselig. Jeg kom jo over både bringebær, markjordbær og blåbær. Ja, til og med tyttebær. Det var bare så vakkert. Jeg elsket hvert eneste sekund av de lange turene og alt det fine som var å se på.
Til og med luften føltes helt annerledes. Friskere og renere. Vinden traff som en forfriskende ansiktsmaske eller en etterlengtet dusj. Så deilig var luften og vinden.
Jeg savner jo så klart å kunne ta masse fine naturbilder. Det går ikke en dag uten at jeg ser på bildene jeg har tatt på turene. Bare drømmer meg bort og lengter etter den flotte naturen og de lange turene jeg har vært på. Naturen tar seg alltid godt ut på bilder derfor har jeg rammet inn noen naturbilder slik at jeg alltid kan se på naturen selvom jeg er inne.
Stillheten savner jeg aller mest. Jeg gikk alltid langt inni skogen og der var det veldig få mennesker. De turene inni skogen har jeg vel møtt 2 andre, men det var jo mange som gikk turer på de andre stiene jeg måtte følge hjem igjen. Når jeg var alene og kun hørte fugler og vinden så føltes det så utrolig godt inni meg. Alle bekymringer ble borte og jeg følte meg fri. Det er den beste følelsen som finnes og grunnen til at jeg elsker naturen og det å være helt alene.
Det føles som om alt er mulig når man er i naturen. Jeg kjenner så klart når jeg kommer hjem at jeg ikke klarer alt mulig og at kroppen egentlig er helt utslitt, men det er verdt smerten og utmattelsen som følger med. Det er nok ingenting som kan stanse meg fra å være ett med naturen på den måten jeg er når jeg går turer.
Når jeg er stuck her mye av tiden så er naturen helt fantastisk når jeg først kommer meg dit. Det er den følelsen av å ikke ha lyst til å gå hjem igjen fordi jeg føler meg mye bedre i naturen enn hjemme. Når jeg er hjemme så blir jeg tappet for energi og veldig deprimert til tider. Det er her alle problemene og tankene spinner rundt. Det gjør dem ikke når jeg setter meg ned på et berg i skogen eller går flere kilometer i det flotte landskapet. Naturen er derfor det viktigste i livet mitt. Kun der er jeg fri fra problemer, stress og kaos.
Det ser desverre ikke ut som at det blir noen lange turer på en god stund. Jeg må ha fokus på å bli såpass bra i kroppen at jeg klarer å komme meg til psykologen. Den siste tiden har vært ganske så tøff, men jeg må bare gjøre det beste ut av dagene fremover. Jeg får bare glede meg til vinteren er over og våren kommer med ny energi og varmt vær nok en gang. For helt ærlig vet jeg ikke om det blir noen flere langturer i skogen eller når jeg orker å gå en rundtur igjen. I det minste har jeg flotte bilder og gode minner fra en fin sommer.
Vil du følge bloggen kan du gjøre det på facebook. Klikk deg inn HER.
Jeg syns det er så koselig å sitte og lese i bøker. Den jeg holder på med nå er jo veldig spennende og jeg har bare lyst til å lese hele tiden. Desverre klarer jeg ikke det så det blir bare 10 sider også må jeg legge den fra meg igjen. Når jeg må stoppe så lurer jeg jo selvfølgelig på hva som skjer videre, men jeg klarer bare ikke lese så lenge om gangen. Det svir i øynene og kroppen min verker. For enten jeg sitter eller ligger så er kroppen min i en posisjon som den ikke klarer å være i så lenge. Jeg fikk i det minste lest noen sider og det er en utrolig bra bok. Når jeg leser bøker så er det som om jeg kommer inn i et annet univers. Tiden går ganske fort når man tar frem en bok og begynner å lese, hvertfall for meg.
For øyeblikket leser jeg boken I ulvenes skyggen som handler om et drap på en franskmann, en som jaktet for pels. Jeg hater jo de som skyter ulv og andre dyr for pelsen, men denne boka er allikevel veldig spennende. Når jeg begynte å lese boka så hadde jeg ingen idé om hva boka faktisk handlet om. Det er en bok jeg har fått så jeg har ikke lest om den på nettet eller noe sånt. Allikevel ble jeg veldig nysgjerrig på bokas innhold. Det er absolutt en bok jeg kommer til å lese helt ut av den enkle grunnen at jeg vil vite hva som skjer. Jeg har jo mange spørsmål som jeg håper at boka vil gi meg svar på når jeg leser videre. Det dukker stadig opp flere spennende ting og jeg har egentlig ikke lyst til å legge den fra meg.
Så var det denne kroppen da. Den er ikke akkurat så samarbeidsvillig så da må jeg nesten ta en pause og håpe at jeg kan lese mer i dag eller hvertfall i morgen. Er det noe jeg er helt sikker på så er det at jeg ikke får lest ut denne boka før denne måneden er over. Planen var å lese en bok i måneden, men jeg får bare bruke den tiden det tar å lese ut boka. Den går jo ingen steder så jeg har jo god tid.
Nå får jeg bare ligge her og slappe helt av. Hva som skjer resten av dagen vet jeg ikke, men jeg tar det litt som det kommer. Det er ingenting som MÅ gjøre, ingen steder jeg MÅ dra og ingen som skal komme på besøk hit i dag. Så da er det bare å legge seg ned og håpe at man klarer å slappe av, klarer å samle litt energi og blir bedre i løpet av dagen. Jeg bare måtte lese litt. Det har jeg hatt så lyst til og jeg hadde litt energi så da brukte jeg energien min på det. Jeg har jo gjort litt fornuftig i dag også så en liten lesestund var vel fortjent.
Nå blir det youtubevideoer. Jeg har fått dilla på en youtuber (goth så klart) som snakker om alt mulig. Mye reaksjonsvideoer om ting fra tiktok, sminkevideo har jeg sett på, at han viser frem klær og mye mer. Jeg syns han er skikkelig kul og jeg digger både looken og personligheten hans. Skikkelig awsome dude! Så det er planene mine for den neste timen (hvertfall). Så får jeg se hva som skjer videre. Jeg orker ikke tenke eller legge planer for timene videre. Det er umulig å si hvordan kroppen min vil ha det resten av dagen så da gjør vi det beste ut av dagen. Nå skal jeg se på Jake Munro.
Da var det en ny dag og jeg er litt bedre i kroppen. Litt bedre betyr da at jeg går igjennom oppvaska og skylder alle tallerken og skåler for så å være helt utslitt, men da er hvertfall det gjort. Har jeg 1% energi i kroppen så bruker jeg det alltid på husarbeid. Planen var jo at vi skulle få unna en del i helgen så jeg har hvertfall begynt. Ikke dårlig bare det. Jeg skulle jo så klart ønske at hele leiligheten var strøken, men jeg er fornøyd med alt jeg har gjort. Hvis jeg skal gå rundt å tenke på alt jeg må få gjort så kommer jeg til å bli sprø. Nei, når man har en kropp som ikke fungerer som normalt så må man bare være glad for alt det man klarer.
Så ja, jeg har altså begynt på oppvasken. Kroppen er veldig sliten og det skjønner jeg godt, men det stopper ikke meg. Grunnen til at jeg ligger og ikke klarer noe er fordi jeg ikke har energi i kroppen. Jeg er som en ballong uten luft. Når kroppen føles så tung og beina mine ikke klarer å holde meg oppe så holder jeg alltid senga. I dag er ikke en av de dagene. Klart jeg har vondt i hele kroppen, men jeg klarer å stå på beina og gjøre ting så da gjør jeg det. Så får jeg ta pauser når energien er brukt opp sånn som nå.
I dag skal jeg altså prøve å få gjort litt husarbeid, men siden jeg gikk på krykker i går så er det nok ikke mye jeg klarer å gjøre om gangen. Litt er alltid bedre enn ingenting da. Så jeg gjør mitt beste og det får være bra nok. For meg er det hvertfall bra nok fordi jeg vet jo at jeg har gjort mitt beste. Nå skal jeg ikke slite ut kroppen så mye at jeg hopper rundt på krykker igjen i morgen, men jeg vil prøve å få gjort en del i løpet av dagen.
Det er altså planen i dag. Også må jeg ta opp noe til middag. Det kom jeg på nå. Akkurat det å skulle ta opp noe er ikke like lett. Uansett om man har en plan på hva man skal ha så er det lett å glemme og ta det ut av frysern, men nå som jeg husker det så får jeg gjøre det med en gang.
Som jeg lovet dere så kommer det nå et innlegg om dagens middag. Jeg har virkelig lyst til å vise dere dette, men jeg var så dårlig frem til nå. Kroppen min har faktisk ikke orket noe som helst de siste timene. Jeg har bare ligget rett ut med kramper i magen, smerter i hele kroppen og utmattelse. Ennå må jeg bruke krykke for å komme meg rundt i huset så jeg har virkelig gått rett i veggen denne gangen. Hvis dere ikke har fibromyalgi så er det kanskje vanskelig å forstå, men det er som om noe tungt henger over meg og lar meg ikke bruke kroppen.
Nok om det. Jeg kom ikke inn hit for å snakke om alt dette. Nei, dere skulle jo få se dagens middag. Vi bestilte fra et sted som heter Oscars pizzeria. Utrolig god mat og de leverer til tiden. Jeg er veldig fornøyd, det er vi begge. Siden jeg ikke klarer å gjøre noe og samboeren min heller ikke har så mye energi for tiden så ble det altså mat på døra. Dette var det jeg bestilte.
Okay. Jeg tok noen bilder sånn at dere kan få se litt nærmere på hva som faktisk er i denne kebabsalaten. Først og fremst har vi salaten som inneholder oliven, tomat, agurk, rødløk og mais. Den er toppet med nydelig kebabkjøtt. I tillegg følger det med en hvitløksdressing. Som regel er ikke jeg noe fan av hvitløksdressing på kebab, men denne var faktisk utrolig god. Til slutt har vi det brødet som følger med. Det er helt fersk og det er ost inni. For 130,- så syns jeg dette er utrolig mye mat. Det er ikke alltid jeg klarer å spise opp alt. Da må jeg være kjempe sulten.
Akkurat i dag så orket jeg ikke alt fordi jeg ble plutselig kvalm og fikk vondt i magen. Jeg har aldri blitt sånn før så det kan umulig være maten i seg selv. Den er alltid kjempe god. Nei, det må ha vært fibromyalgien. Det er utrolig hva slags problemer den faktisk kan lage sammen med angst og depresjon. Så jeg har ligget her og sett på Harry Potter.
Middagen var veldig god og jeg kan virkelig anbefale dette stedet om du bor eller er i nærheten av Holter. Jeg har ikke prøvd så mye, men salatene og kebaben er hvertfall å anbefale der.
Nå skal jeg prøve å slappe av viderefor kroppen min er like vond ennå. Så da blir det Supernatural resten av kvelden. Så får jeg bare håpe på en god natt søvn for det trenger virkelig kroppen min nå.
Ja, krykkene er veldig nyttige i dag også. Jeg må bruke en når jeg skal gå rundt. Uten noe støtte så klarer jeg faktisk ikke å gå på beina mine. Det kjennes ut som om de skal kollapse under meg og det verker i hele kroppen. Etter å ha vært oppe og gått et par ganger i dag så er jeg helt utslitt. Derfor blir det å bestille mat i dag. Det er et sted et lite stykke unna her som har en helt utrolig god kebabsalat. Jeg er hekta på det stedet. Vi har jo bestilt fra andre steder, men dette nye stedet er så mye bedre enn noe annet vi har prøvd ut. Når maten kommer så skal jeg vise dere. Alstå jeg har aldri smakt en så god variant av kebab noen gang. Samboeren min som bestiller kebab i pita og kebabtallerken sier også at dette er det beste stedet å bestille fra. Så jeg gleder meg til dagens middag.
I mellomtiden er det Harry Potter på tven, jeg har spist nachochips og guakomole, drukket litt brus og spist en sjokolade. Troika ble første lørdagsgodteriet i dag. Dette er min favoritt og den bringer med seg så mye mer enn bare god smak. Min bestemor pleide alltid å kjøpe troika og når jeg var på besøk så fikk jeg alltid noe godt. Hun kjøpte så klart andre sjokolader også, men denne er faktisk den jeg husker best. Hun mistet alltid en bit sjokolade fra troikaen når hun spiste den. Hun hadde litt smeltet sjokolade i munnviken også. Det var sånne små, søte øyeblikk som har knyttet seg til denne sjokoladen. Det er som om jeg ser henne sitte i lenestolen sin og kose seg med sjokolade. Så søt og god hun var. Jeg savner henne veldig mye, men jeg har i det minste alle disse gode minnene av henne. Det samme gjelder egentlig twist. Eneste grunnen til at jeg noensinne har kjøpt en pose twist er fordi jeg har gode minner av mor knyttet til denne posen med småsjokolader. Spesielt marsipan.
Snodig hvordan ting som sjokolade kan knyttes til en person og minnene om dem. At jeg stadig velger å kjøpe troika selvom det egentlig ikke er min favorittsjokolade. Jeg velger den fordi det minner meg om henne og hvilken flott dame hun var. Troika i seg selv er helt grei, men minnene om mor er det som får meg til å kjøpe den. Det er så rart. Selvom jeg vet at det er en av måtene jeg kan holde fast i henne på. Disse minnene som jeg virkelig knytter til henne og som jeg faktisk husker. Samme med kaffe. Jeg drikker ikke kaffe, men når hun levde og bodde i huset like ved oss så pleide jeg å sette på kaffe for henne. Når jeg lukket opp en ny pose med kaffe eller lukket opp boksen som kaffen lå oppi så måtte jeg alltid lukte. Den lukten minner meg om henne og tiden hjemme hos mor, hver dag etter skolen.
Blir litt som når jeg spiser smågodt. Hvis jeg har plukket rosa fisker så tenker jeg alltid på tantebarna mine. De ville alltid ha rosa fisker til lørdagsgodt. Eller når det kommer til mamma så tenker jeg alltid lakrisbåter og kritt. Når det kommer til pappa så tenker jeg kyllinglår og rømme. Da særlig grilling. Vi hadde alltid kylling på grillen og pappa fikk alltid en boks med rømme til som mamma helte over salaten hans. Så ja, når det kommer til mat og godteri så ligger det en god del fine minner der altså.
Når det kommer til gjenstander så er det noen ting jeg tror jeg kommer til å beholde for alltid. Bl.a har jeg lommeboka til bestemor. Den er hellig! Jeg kommer nok aldri til å bytte lommebok igjen. Faktisk er det den mest verdifulle eiendelen jeg har fordi det var mor sin.
Jeg har også en kopp det står Tante på og en skål med et hjerte nedi. Disse har jeg fått av tantebarna mine og derfor betyr de alt for meg. INGEN får bruke den koppen utenom meg. Det beste jeg vet er hjemmelagde gaver. Slike gaver betyr mye mer for meg enn ei veske til flere tusen.
Også har jeg en vase som også var mor sin. Dette er en vase som jeg har knyttet veldig mange minner til opp igjennom årene. Det er desverre en stund siden jeg har brukt den nå, men jeg har lyst til å kjøpe meg noen blomster sånn at denne kan stå på bordet igjen. Den er veldig fin. Her går det jo mest i potter siden jeg er veldig glad i å plante ting og ha blomster/planter som varer mye lengre.
Så sånn er nå det. Har du noen gjenstander eller mat/kaker/godteri/drikke som du knytter til en person? Kanskje er det lukten av tobakk eller noe du har arvet som virkelig får minnene til å komme tilbake. Fortell meg gjerne i kommentarfeltet her på bloggen eller på bloggen sin facebookside HER. Jeg vil gjerne vite.
Jeg må si at jeg er ganske utslitt etter gårsdagens tur, men det er jo ikke så rart. Nå har jeg først gått turer på minimum 3km 5 dager på rad. Det ødela kroppen veldig så jeg lå jo rett ut i 1 uke før jeg klarte å gjøre noe som helst. Først i går var jeg ute igjen og det er jo en ganske tung tur å ta rett etter åå ha vært helt utmattet. Så i dag verker kroppen igjen, men jeg har i det minste ikke den utmattelsen som jeg slet med tidligere. Nå er det “bare” smertene som plager meg. Derfor har jeg bestemt meg for å ta det rolig i helgen. Forhåpentligvis blir det bedre til uka sånn at jeg kan fortsette med disse utfordringene. I mellomtiden får jeg bare ta tiden til hjelp og gjøre det beste ut av helgen.
I går hoppet jeg rundt på krykker hele kvelden. Jeg var også veldig uvel siden jeg hadde brukt kroppen mye mer enn jeg burde ha gjort. Her hjelper det lite å pushe kroppen max for å komme i bedre form. Om jeg skal trene så må jeg jo hele tiden lytte til kroppen og ikke gjøre akkurat hva jeg vil. Sånn egentlig burde jeg bare gå små turer og det klarer selvfølgelig ikke jeg. Hvis jeg først går tur så går jeg jo flere kilometer. Jeg føler ikke at jeg kan la være å gå lange turer bare fordi jeg kommer til å slite med kroppen. For meg blir det verdt smertene om jeg kan gå en lang tur en gang i uka f.eks.
Frem til jeg eventuelt finner noen som vet mye om fibromyalgi så får jeg bare være glad for alt som er bra med livet mitt og når kroppen min fungerer, så får jeg hvile på dager hvor kroppen min ikke har det så bra. Jeg ville så gjerne gjøre det beste ut av sommeren og varmen. Det har jeg jo egentlig også gjort. Så mange flotte turer både i Bergen og her. Så jeg har faktisk fått gjort mye denne sommeren og det er fint å kunne se tilbake på alt sammen.
Nå blir det jo flere og flere kalde dager og det betyr jo at kroppen min får mindre og mindre bra dager. Så fremover nå blir det derfor fokus på det jeg MÅ. Det blir psykologtimer, evt. NAV og husarbeid. Jeg vet at når kulden kommer så er denne kroppen håpløs å ha og gjøre med. Det hjelper ikke å pakke seg inn når man skal ut om vinteren. Kulden bare går rett igjennom. Tro meg, jeg har prøvd alt for å prøve og holde kroppen i sjakk. Det eneste jeg KAN gjøre er å ta en dag av gangen og slappe av når det er nødvendig. Det er nøyaktig det jeg skal gjøre i dag. Er det noe jeg virkelig ikke vil så er det å måtte gå med krykker hele tiden. Denne bakken opp fra bussen er tung nok fra før av, men med krykker var det et mareritt.
Jeg er veldig takknemlig for at kroppen min faktisk fungerer såpass bra at jeg slipper krykker mesteparten av tiden. Mest fordi smertene er såpass slitsomme å ha og gjøre med og jeg tåler ikke smertestillende. Det positive oppi all elendigheten er at jeg sover som en baby. På dager hvor jeg er slitt ut helt så får jeg sove bare jeg lukker øynene. I går hadde dem fest over oss (huseieren) og det var MYE bråk, men jeg var så sliten at jeg sovna når jeg først lukket øynene for å hvile. Da var jeg borte med en gang. Før slet jeg jo veldig med søvnen, men etter at kroppen ble verre så får jeg hvertfall sove bedre. Så det er jo noe positivt som kommer ut av dette også. Det er faktisk det jeg prøver å ha fokus på når det kommer dager som dette. Når man fokuserer på alt som er bra så blir hverdagen lettere.
Jeg hadde en positiv-liste her på bloggen en stund. Grunnen til at jeg sluttet med det var fordi det var så lett å finne alt det positive. Så jeg tenkte å ta den tilbake igjen når jeg ikke har det så bra. Derfor vil denne listen komme tilbake igjen nærmere vinteren. Når jeg ikke føler meg så bra så er denne listen utrolig nyttig. På dager jeg er full av kjærlighet, håp og drømmer så hjelper ikke den listen så mye fordi jeg vet at det er så mye positivt i hverdagen og så mye å være glad for i livet. Jeg har kanskje mye smerter, men depresjonen har hvertfall ikke kommet enda. Så klart håper jeg at jeg slipper depresjon, men det kommer jo mørkere og kaldere tider. Det er da min lille, mørke venn kommer tilbake (depresjon). Forhåpentligvis er det fortsatt et par måneder til.
Når jeg hadde ankommet Gardermoen og måtte vente 30 minutter på bussen videre så kjente jeg at kroppen begynte å rase sammen. Derfor gikk jeg inn og satt meg på en benk inne på Gardermoen. Beina mine ville nesten ikke holde meg oppe og jeg viste at kroppen aldri ville klare å komme opp bakken hjemme uten litt hjelp. Etter å ha tenkt masse og kommet meg på bussen hjem, kontaktet jeg samboeren min. Aldri i livet om beina mine hadde klart å få meg helt hjem. Så samboeren min, så god som han er, kom ned på bussplassen med krykkene. Han gikk i forveien og jeg slepte meg hjem på krykkene.
Det tok en god stund, men når jeg endelig hadde kommet meg hjem så stod samboeren min klar med middagen. Jeg må være den heldigste jenta som har en så snill og god samboer. Jeg føler meg hvertfall utrolig heldig som har han. Hadde det ikke vært for han så hadde jeg nok sittet på bussbenken der nede og prøvd å finne en løsning på hvordan jeg skulle klart å komme meg hjem.
Nå skal jeg bare ligge her og håpe at det snart slutter å snurre og at kroppen roer seg litt ned. Heldigvis har jeg en hel uke på å komme meg. Så får jeg vel ta kontakt med legen og se om jeg kan få til noe angående fibromyalgien. Enten om det er noe sted jeg kan dra for å lære og leve med det eller hva det blir til. Noe må jeg få til hvertfall. Psykologen anbefalte en blodprøve også for å se om det er noe jeg mangler, men jeg vet jo hvorfor kroppen min er utmattet og verker. Det har ingenting med vitaminmangel å gjøre hvertfall. Hovedfokuset mitt nå ligger på psyken og fibromyalgien. Før jeg finner ut hva jeg skal gjøre med fibromyalgien så er fremtiden ganske usikker. En ting vet jeg hvertfall og det er at kroppen min ikke har noe å gjøre på hverken skole eller jobb. Når jeg ikke klarer å gå i 1 time så klarer jeg ikke jobbe eller gå på skole. Så da er det bare å finne ut hva man skal gjøre videre.
Da var man endelig ferdig hos psykologen og jeg er så klar for å komme meg hjem igjen. Jeg er nå på vei til Gardermoen og tenkte jeg kunne skrive litt for dere. Det har vært en ganske tøff dag, men jeg har kommet meg så langt så jeg skal nok klare å komme meg hjem igjen også.
Dagen begynte med vondt i magen. Jeg var så nervøs og følte meg absolutt ikke bra, men jeg dro allikevel fordi jeg vil ikke la angsten stå i veien for mine psykologtimer. Det er jo nøyaktig derfor jeg trenger å dra til psykologen. Så på en eller annen måte kom jeg meg ned til bussplassen og da hadde jeg vel egentlig brukt opp all energi jeg hadde i kroppen for plitselig begynte beina mine å bli så slitne at de nesten ikke ville holde meg oppe.
På bussen var jeg så nervøs og magen vrengte seg i det jeg sjekket når jeg skulle være hos psykologen. Jeg hadde dratt med bussen jeg ville tatt om timen begynte 14:15, men timen min var 1t tidligere. Heldigvis er jeg sånn at jeg kommer gjerne en halvtime før det starter så jeg ble ikke mer enn 5 minutter forsinket, men det var så kjipt. Jeg hater å komme for seint. Heldigvis tok psykologen det ganske greit og kom med et morsomt sitat fra veggen til kollegaen sin der det står noe sånt som hvis du ikke kommer tidsnok så kom hvertfall andpusten. Jeg liker virkelig denne psykologen. Desverre har jeg kun 3 timer igjen og så blir jeg sendt til kommunen for videre oppfølging. Så ja, jeg kommer til å savne disse timene og denne psykologen.
I dag snakket vi om det at jeg ikke klarer å ta plass. Vi har alle like mye rett til å ha vår egen plass her i verden til å snakke, bestemme og være oss selv. Desverre ble denne plassen min tatt fra meg og jeg har ikke klart å ta den tilbake på grunn av jeg ikke har hatt noe plass til å vokse og få den plassen min tilbake. Mye har skjedd og ikke før nå kjenner jeg at jeg kan ta den plassen tilbake. Jeg har alltid vært sånn at jeg kan ikke se på folk, hilse først hvis jeg treffer noen og generelt være meg selv. Ikke før jeg flyttet inn sammen med min nåværende samboer. Så jeg skal nå prøve å ta min plass tilbake. Jeg prøver, men det er jammen ikke enkelt.
Vi får se hvordan alt dette går og hva som skjer i fremtiden. Akkurat nå er jeg så qliten at jeg bare gleder meg til å komme meg hjem igjen. Det har vært en tung og utfordrende dag i dag, men hver dag føles bedre enn forrige så jeg er vel snart tilbake til mitt gamle jeg. Kanskje til og med forbedringer! Jeg jobber hvertfall med meg selv hver dag og vil bli den beste versjonen av meg selv. Noe jeg anbefaler alle å jobbe med. Vi kan alltid jobbe med noe ved oss selv og bli bedre mennesker.
Ja, da var det en ny dag. Nå startet dagen min for et par timer siden, men jeg har prøvd å gjøre mest mulig nå på morgenen fordi jeg skal dra til psykologen i dag. Da måtte jeg jo prøve så godt jeg kunne å style dette håret uten noen andre hjelpemidler enn “lus”. Jeg aner ikke hva de egentlig heter, men jeg håper dere allikevel skjønner hva jeg mener. Det ble ikke akkurat sånn jeg håpet, men det er jo litt vanskelig når man ikke har noe hårspray. Dere leste riktig, jeg eier faktisk ikke hårspray. Faktisk har jeg ikke brukt det på flere år. Nå må jeg jo egentlig ha det så da var det bare for meg å bestille det. Så når jeg får det så blir det jo mye enklere for meg (forhåpentligvis) å style det jeg har igjen av hår.
I går fikk jeg nemlig en god idé om å ta andre siden også så nå har jeg altså barbert begge sidene. Jeg syns det ser skikkelig bra ut og er veldig fornøyd, men det ville jo vært fett om jeg hadde hatt hårspray da. Jaja, vi gjør det beste ut av det vi har og da endte jeg opp med denne looken.
Som jeg gleder meg til å få hårspray og faktisk få volum i dette håret. Ellers så er jeg faktisk ganske fornøyd med hvordan håret ble etter at jeg ble venn med barbermaskinen. Det finnes så mange muligheter både med farge, men også med frisyrer. Nå er det ganske begrenset hvor mye jeg orker å gjøre, men når energien kommer tilbake så kan jeg eksperimentere litt. Det blir gøy!
Jeg har også begynt å se på en youtuber som jeg syns er ganske awsome. Han og dama har skikkelig kul sminke og jeg tenkte å prøve meg på noe lignende. Jeg kan linke til en av videoene hans eller hennes når jeg har prøvd meg på den sminken. Det blir definnetivt ikke min hverdags makeup, men jeg syns det er stilig og har virkelig lyst til å prøve. Så får vi bare se hvordan det går.
Ellers går nå dagene som vanlig. Jeg begynner heldigvis å bli mye bedre. Det sier jo seg selv når jeg klarer å barbere håret mitt bl.a. Å stå med mobilkameraet og barbermaskinen for å barbere baksiden tar jo mye krefter. Heldigvis gikk ikke det utover dagen i dag. Det føles faktisk ut som at jeg skal klare meg ganske bra i dag. Bare å puste med magen så går det bra.
Jeg er så klart litt nervøs og spent på hva psykologen kommer til å si om min innsats den siste tiden, men samtidig kan jeg jo ikke noe for at jeg har ligget rett ut i så mange dager. Forhåpentligvis forstår hun det. For det er ikke alltid like lett å ha fibromyalgi. Det stanser faktisk ganske mye i livet mitt. Angst og depresjon kan jeg fint jobbe med, men fibromyalgi er ikke like enkelt. Nå har jeg hvertfall en plan på hvordan jeg skal (forhåpentligvis) bli bedre i kroppen. Med bedre kosthold og vitaminer så håper jeg at dagene fremover ikke blir fult så ille som dagene jeg nettopp har vært igjennom.
Så dagen min i dag går altså til å reise til psykologen. Når den reisen er overstått så kommer jeg til å være så utslitt at jeg må ligge resten av dagen. Derfor har jeg valgt noe helt enkelt til middag, nemlig pølse i lompe. Det er ikke sunt, men jeg orker bare ikke å lage noe i dag. Jeg har ganske begrenset med energi i dag som det er psykologtime. Som jeg gruer meg til veien hjem igjen og bakken opp fra bussplassen. Jaja, det må gjøres.
Hvis du ønsker å høre hvordan dagen min går og generelt vil følge bloggen min så kan du gjøre det på facebook. Bare klikk deg inn HER og følg bloggen sin facebookside så går du ikke glipp av noe.
