Da var man endelig ferdig hos psykologen og jeg er så klar for å komme meg hjem igjen. Jeg er nå på vei til Gardermoen og tenkte jeg kunne skrive litt for dere. Det har vært en ganske tøff dag, men jeg har kommet meg så langt så jeg skal nok klare å komme meg hjem igjen også.
Dagen begynte med vondt i magen. Jeg var så nervøs og følte meg absolutt ikke bra, men jeg dro allikevel fordi jeg vil ikke la angsten stå i veien for mine psykologtimer. Det er jo nøyaktig derfor jeg trenger å dra til psykologen. Så på en eller annen måte kom jeg meg ned til bussplassen og da hadde jeg vel egentlig brukt opp all energi jeg hadde i kroppen for plitselig begynte beina mine å bli så slitne at de nesten ikke ville holde meg oppe.
På bussen var jeg så nervøs og magen vrengte seg i det jeg sjekket når jeg skulle være hos psykologen. Jeg hadde dratt med bussen jeg ville tatt om timen begynte 14:15, men timen min var 1t tidligere. Heldigvis er jeg sånn at jeg kommer gjerne en halvtime før det starter så jeg ble ikke mer enn 5 minutter forsinket, men det var så kjipt. Jeg hater å komme for seint. Heldigvis tok psykologen det ganske greit og kom med et morsomt sitat fra veggen til kollegaen sin der det står noe sånt som hvis du ikke kommer tidsnok så kom hvertfall andpusten. Jeg liker virkelig denne psykologen. Desverre har jeg kun 3 timer igjen og så blir jeg sendt til kommunen for videre oppfølging. Så ja, jeg kommer til å savne disse timene og denne psykologen.
I dag snakket vi om det at jeg ikke klarer å ta plass. Vi har alle like mye rett til å ha vår egen plass her i verden til å snakke, bestemme og være oss selv. Desverre ble denne plassen min tatt fra meg og jeg har ikke klart å ta den tilbake på grunn av jeg ikke har hatt noe plass til å vokse og få den plassen min tilbake. Mye har skjedd og ikke før nå kjenner jeg at jeg kan ta den plassen tilbake. Jeg har alltid vært sånn at jeg kan ikke se på folk, hilse først hvis jeg treffer noen og generelt være meg selv. Ikke før jeg flyttet inn sammen med min nåværende samboer. Så jeg skal nå prøve å ta min plass tilbake. Jeg prøver, men det er jammen ikke enkelt.
Vi får se hvordan alt dette går og hva som skjer i fremtiden. Akkurat nå er jeg så qliten at jeg bare gleder meg til å komme meg hjem igjen. Det har vært en tung og utfordrende dag i dag, men hver dag føles bedre enn forrige så jeg er vel snart tilbake til mitt gamle jeg. Kanskje til og med forbedringer! Jeg jobber hvertfall med meg selv hver dag og vil bli den beste versjonen av meg selv. Noe jeg anbefaler alle å jobbe med. Vi kan alltid jobbe med noe ved oss selv og bli bedre mennesker.