Jeg må si at jeg er ganske utslitt etter gårsdagens tur, men det er jo ikke så rart. Nå har jeg først gått turer på minimum 3km 5 dager på rad. Det ødela kroppen veldig så jeg lå jo rett ut i 1 uke før jeg klarte å gjøre noe som helst. Først i går var jeg ute igjen og det er jo en ganske tung tur å ta rett etter åå ha vært helt utmattet. Så i dag verker kroppen igjen, men jeg har i det minste ikke den utmattelsen som jeg slet med tidligere. Nå er det “bare” smertene som plager meg. Derfor har jeg bestemt meg for å ta det rolig i helgen. Forhåpentligvis blir det bedre til uka sånn at jeg kan fortsette med disse utfordringene. I mellomtiden får jeg bare ta tiden til hjelp og gjøre det beste ut av helgen.
I går hoppet jeg rundt på krykker hele kvelden. Jeg var også veldig uvel siden jeg hadde brukt kroppen mye mer enn jeg burde ha gjort. Her hjelper det lite å pushe kroppen max for å komme i bedre form. Om jeg skal trene så må jeg jo hele tiden lytte til kroppen og ikke gjøre akkurat hva jeg vil. Sånn egentlig burde jeg bare gå små turer og det klarer selvfølgelig ikke jeg. Hvis jeg først går tur så går jeg jo flere kilometer. Jeg føler ikke at jeg kan la være å gå lange turer bare fordi jeg kommer til å slite med kroppen. For meg blir det verdt smertene om jeg kan gå en lang tur en gang i uka f.eks.
Frem til jeg eventuelt finner noen som vet mye om fibromyalgi så får jeg bare være glad for alt som er bra med livet mitt og når kroppen min fungerer, så får jeg hvile på dager hvor kroppen min ikke har det så bra. Jeg ville så gjerne gjøre det beste ut av sommeren og varmen. Det har jeg jo egentlig også gjort. Så mange flotte turer både i Bergen og her. Så jeg har faktisk fått gjort mye denne sommeren og det er fint å kunne se tilbake på alt sammen.
Nå blir det jo flere og flere kalde dager og det betyr jo at kroppen min får mindre og mindre bra dager. Så fremover nå blir det derfor fokus på det jeg MÅ. Det blir psykologtimer, evt. NAV og husarbeid. Jeg vet at når kulden kommer så er denne kroppen håpløs å ha og gjøre med. Det hjelper ikke å pakke seg inn når man skal ut om vinteren. Kulden bare går rett igjennom. Tro meg, jeg har prøvd alt for å prøve og holde kroppen i sjakk. Det eneste jeg KAN gjøre er å ta en dag av gangen og slappe av når det er nødvendig. Det er nøyaktig det jeg skal gjøre i dag. Er det noe jeg virkelig ikke vil så er det å måtte gå med krykker hele tiden. Denne bakken opp fra bussen er tung nok fra før av, men med krykker var det et mareritt.
Jeg er veldig takknemlig for at kroppen min faktisk fungerer såpass bra at jeg slipper krykker mesteparten av tiden. Mest fordi smertene er såpass slitsomme å ha og gjøre med og jeg tåler ikke smertestillende. Det positive oppi all elendigheten er at jeg sover som en baby. På dager hvor jeg er slitt ut helt så får jeg sove bare jeg lukker øynene. I går hadde dem fest over oss (huseieren) og det var MYE bråk, men jeg var så sliten at jeg sovna når jeg først lukket øynene for å hvile. Da var jeg borte med en gang. Før slet jeg jo veldig med søvnen, men etter at kroppen ble verre så får jeg hvertfall sove bedre. Så det er jo noe positivt som kommer ut av dette også. Det er faktisk det jeg prøver å ha fokus på når det kommer dager som dette. Når man fokuserer på alt som er bra så blir hverdagen lettere.
Jeg hadde en positiv-liste her på bloggen en stund. Grunnen til at jeg sluttet med det var fordi det var så lett å finne alt det positive. Så jeg tenkte å ta den tilbake igjen når jeg ikke har det så bra. Derfor vil denne listen komme tilbake igjen nærmere vinteren. Når jeg ikke føler meg så bra så er denne listen utrolig nyttig. På dager jeg er full av kjærlighet, håp og drømmer så hjelper ikke den listen så mye fordi jeg vet at det er så mye positivt i hverdagen og så mye å være glad for i livet. Jeg har kanskje mye smerter, men depresjonen har hvertfall ikke kommet enda. Så klart håper jeg at jeg slipper depresjon, men det kommer jo mørkere og kaldere tider. Det er da min lille, mørke venn kommer tilbake (depresjon). Forhåpentligvis er det fortsatt et par måneder til.
Ikke glem å følge bloggen på facebook HER.