Vi var en liten tur på senteret borti her. Der fikk vi pantet flasker og kjøpt et par ting. Bare på den bittelille turen så ble kroppen min helt utslitt. Jeg håper virkelig ikke den kommer til å fortsette å være sånn fordi jeg må komme meg til psykologen i slutten av uka. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg er så sliten, men det har vel med fredagen og lørdagen å gjøre. Det var ganske slitsomt å måtte gå på krykker opp bakken. Klart at kroppen kan være utslitt etter noe sånt, men jeg håper virkelig det blir bedre. Om jeg skal være så sliten etter psykologtimene mine så blir det et problem. Jeg får vel bare krysse fingrene og håpe at det blir bedre de neste dagene. Akkurat nå er kroppen helt utslitt så jeg ligger rett ut her og ser på Supernatural.
Resten av dagen vet jeg helt ærlig ikke hva jeg kommer til å gjøre med, men jeg har jo hvertfall lyst til å få lagd den laksewoken i løpet av kvelden. I mellomtiden får jeg håpe at kroppen klarer å hvile.
Jeg vet én ting hvertfall og det er at jeg skal ta det helt med ro. Kanskje denne kroppen faktisk kan klare å ta seg sammen nok til å fungere i hverdagen. Det er jo lov å håpe. Kanskje mer drømme sånn som kroppen min har oppført seg de siste ukene. Helt ærlig er det ikke den samme reaksjonen jeg har nå som jeg har hatt tidligere. Som regel blir jeg deprimert og gir helt opp, men nå er jeg bare irritert og oppgitt. Tanker som hvorfor ble jeg gitt en så dårlig kropp? spinner rundt i hodet mitt. Hva har jeg egentlig gjort for å fortjene dette? Så tenker jeg på de jeg kjenner. De beste menneskene som finnes sliter enten psykisk eller fysisk. Så kanskje livet generelt bare gjør det umulig å ha et såkalt perfekt liv. Om noen der ute verken sliter psykisk eller fysisk, er lykkelig og uten bekymringer så er det flott, men jeg tviler. Alltid finnes det noe negativt som holder oss tilbake. Derfor tenker jeg at man skal være lykkelig for alt man har og hvordan man har det.
Det er en ting jeg er ekstremt glad for og det er at jeg (som regel) klarer å stå på mine egne bein uten krykker. Jeg sitter ikke i rullestol og jeg kan faktisk komme meg ut uten hjelp. Så hvis jeg tenker meg om så har jeg mye å være glad for og mye å være takknemlig for. Selvom det er mye i livet mitt jeg gjerne skulle vært foruten så er det også mye jeg kan være takknemlig for. Jeg kan være forbanna, lei meg og oppgitt på denne kroppen og psyken, men jeg finner alltid tilbake til disse positive tankene. Det er mennesker der ute som har det verre enn meg. Tenk deg å måtte sitte i en rullestol resten av livet eller være sengeliggende.
Jeg er helt sikker på at disse menneskene finner positive opplevelser i hverdagen akkurat som meg. I hvertfall håper jeg det. For jo mer jeg sliter, jo mer kjenner jeg at positivitet blir viktigere for meg. Slik overlever man de tunge dagene og gjør de gode dagene helt fantastisk. Det er bare sånn det er å være psykisk syk eller ha en sykdom som gjør kroppen din ute av stand til å være normalt aktiv.
Etter en dag som dette så må jeg bare tenke at jeg kom meg faktisk ut. Vi hadde en skikkelig fin kjøretur frem og tilbake til senteret. Det var en flott dag fordi vi var sammen og gjorde noe sammen. At jeg nå ligger her uten energi er en liten pris å betale for en flott tur med samboeren min. Ingenting gjør meg mer glad enn å kunne finne på noe sammen med han.
Nå venter en ny episode med Supernatural og jeg skal kose meg med det. Kroppen min får bare slappe av og ta tiden til hjelp. Det er ikke så mye annet å gjøre. Jeg kommer hvertfall til å ha en fin dag videre selvom jeg ikke får gjort så mye. Det viktigste er å være glad for det man har, de man har rundt seg og at man har vært så heldig å få denne dagen. Vi har til og med hatt strålende sol i dag. Veldig varmt å kjøre bil, men så utrolig koselig. Så ja, jeg håper dere har en super dag. Fortell meg gjerne hva deres planer for dagen er.
Ikke glem å følge bloggen på facebook HER.
