For et par timer siden våknet jeg og var skikkelig rastløs, men å gå en tur var ikke så enkelt. Huseieren holder på ute og jeg klarte rett og slett ikke gå ut når han gikk rundt ute her. De som vi leier av er kjempe hyggelige folk, men hodet mitt har fått det for seg at mennesker generelt er farlig så da ble jeg inne helt til samboeren min kom hjem fra jobb. Etter at han hadde sittet i et møte og vi hadde snakket sammen om Bergensturen og alle fjellene man kan gå i så ble han med på en liten tur. Vi tok den lille runden også gikk jeg alene en stund. Denne gangen kom jeg faktisk lengre enn vanlig og det er jeg veldig stolt av. Så kanskje målet mitt skal være å gå hele den turen ned til hovedveien, uten snarveiene, og opp igjen før vi drar på ferie.
Fremover nå skal jeg hvertfall få trent kroppen og komme i form så jeg er klar for en tur opp på fjellet. Jeg har virkelig lyst til å klare en av de turene så da er det bare å komme i gang med treningen. Jeg går turer hver dag og klarer meg ganske fint så jeg vurderer å sette i gang med litt vekter også. Det blir ikke noe voldsomt,bare noen få øvelser sånn at beina og hoftene kanskje blir litt mer forberedt på bakkene i fjellet. Ellers så bruker jeg bakkene rundt her til å øve, jeg går i greit tempo og prøver å få mesteparten av treningen i gåturene.
Med så nydelig vær som vi har hatt nå så er det ikke noe problem. Hvordan det går når regnet pøser ned får vi vente og se, men jeg skal fortsatt ut gå. Det er ikke noe vær som kan stoppe meg i å gå tur hver dag. Heldigvis er ikke det et problem i dag.
Men nå tenker jeg at jeg skal starte på dagens middag. I dag blir det pizza med mozarella, pesto og tomat. Å lage den pizzaen selv er så mye bedre enn å kjøpe den frossenpizzaen i butikken. Hvis du liker den så anbefaler jeg deg på det sterkeste å lage den selv. Det er hvertfall min nye favoritt.
Og siden jeg har såpass mye energi i dag så skal jeg og samboeren min gå en tur i kveld også. Så da blir det ekstra mye trening i dag, men jeg føler At kroppen min klarer det og da er det jo bare å kjøre på. Men først litt middag. Jeg kjenner at det er på tide å spise litt nå.
Etter å ha ligget å sett på supernatural og prøvd å slappe av så tenker jeg det er på tide med litt søvn. Jeg har prøvd å gjøre så lite som mulig etter å ha lagd middag og gått tur fordi jeg har slitt med skikkelig verkinger i kroppen og lite energi, men jeg tror det eneste som hjelper nå er å sove. Forhåpentligvis er det bedre i morgen og da venter det en ny gåtur. Mer enn det vil jeg helst ikke planlegge. Så lenge jeg klarer å gå den turen i morgen så skal jeg være fornøyd.
Men en ting av gangen. Nå har jeg fått børstet og flettet håret. Jeg er klar for å sove. Nå har håret tørket og jeg har fått sett fargen litt bedre i speilet på badet. Hvis man ser bort i fra den blonde etterveksten og de blå/lilla tuppene så er det ikke SÅ ille, men allikevel ikke en farge jeg hadde ønsket å farge håret mitt. Det er blitt rosa/oransj/gulaktig. Ja, litt vanskelig å forklare og umulig å få tatt et skikkelig bilde av fargen, men jeg kan si såpass at dette er ikke helt min stil. Jeg savner faktisk det svarte håret jeg pleide å ha, men jeg er ikke helt sikker om jeg vil farge det svart. Det er veldig vanskelig å få ut igjen hvis man ikke vil ha det svart mer. Pluss at det er veldig varmt med svart hår om sommeren. Jeg må nok sove på den tanken.
Nå må jeg hvertfall ha meg litt søvn. En ny dag i morgen med solskinn, håp og nye utfordringer. Ja, så er det tanken på den ferien jeg og samboeren min har snakket om. Jeg klarer bare ikke slutte å tenke på det og håper virkelig vi får til den turen. Nå står det på sparingen. Jeg har regnet på det og det skal faktisk gå ganske fint. Om litt over 1 måned kan vi sitte på toget bort til Bergen. Det ville vært så utrolig gøy. Hvis vi får til dette så kommer det til å bli den beste ferien noensinne.
Bo på hotell, gå rundt og se Bergen by, spise ute og bare nyte en skikkelig ferie. Ja, også må jeg jo ta masse bilder. Så da er det vel bare å krysse fingrene og håpe at vi får det til. Men nå må jeg virkelig sove så jeg er klar for morgendagen.
Nå var jeg så lei av at det var rosa flekker på alt håret mitt rører ved, særlig når det blir vått eller at jeg ligger med hånda mot håret. Rosa, rosa, rosa overalt. Så jeg tok en bleking fra manic panic. Jeg brydde meg ikke hvordan resultatet ble så lenge jeg slapp denne avfargingen overalt. Akkurat som jeg tenkte så ble ikke resultatet noe bra, men jeg tror hvertfall fargingen har stoppet. Så det blir ikke mer rød manic panic hårfarge på dette håret. Nå må jeg bare få bleket det en gang til og så skal det få en pause. Jeg får vel bare gå rundt med blondt hår en liten stund… hvis jeg blir kvitt denne fargen. Manic panic bleking fungerer best på naturlig hårfarge så jeg har fortsatt ikke fått ut all rødfargen. Helt ærlig har det vært mer rosa og jeg liker det ikke. Faktisk vurderer jeg å bare farge håret svart eller mørkeblått. Jeg vet ikke. Egentlig begynner jeg å bli ganske lei av å farge håret og det er jo ikke bra for håret heller. Blonde eller svart?
Først skal jeg hvertfall få ut denne fargen også får vi se hva det blir til. Nå skal jeg hvertfall slappe av og se på TV. Samboeren min har lagt seg så nå blir det litt alenetid.
Jeg har tatt ut og renset de som utvider hullene i ørene. Jeg har fått renset og smurt ørene og satt dem inn igjen. Dette tenkte jeg å gjøre hver gang jeg har dusjet. Det er en del jobb med dette så lenge jeg utvider og det ikke har grodd. Jeg må holde på med det så lenge jeg har tapers (utvider) og ikke tunnel (piercing). Viktig å holde det rent og pent så man slipper noen komplikasjoner.
Jeg tenkte at hvis jeg skulle gjøre dette så skulle jeg gjøre det riktig. Jeg skulle være nøye og følge alle råd om hygiene og stell av det. Så ingenting gjøres halvveis.
Nå har det faktisk gått 1 uke allerede siden jeg satte inn tapers på 2mm. Bare 3 uker til så skal jeg bytte til neste størrelse. Jeg tenker egentlig ikke så mye på det og jeg har egentlig blitt vant til å ha dem i øra nå, men når dagen kommer at jeg skal bytte så venter jeg nok ikke med det.
For en liten stund siden så holdt jeg på å så frø. Jeg hadde paprikafrø i en boks og chilifrø i en annen. Det har vært litt problemer med at jorden har tørket veldig fort fordi dem står i vinduskarmen. Så nå tok jeg plastfolie over og plutselig begynte dem å spire som bare det. Jorden holder seg fuktig og det er godt og varmt for de søte, små spirene.
De har virkelig vokst fort. Bare på det siste døgnet så har dem kommet opp av jorden og strekt seg i været. Det er utrolig gøy å se og jeg gleder meg til dagene fremover.
Når det kommer til avokadoen så har det ikke vært noe mer fremgang, men vi får se om plastfolien hjelper denne også. Det er lov å håpe. Den er fortsatt grønn nede i steinen, men det har ikke kommet noe spire opp ennå så det er ikke lett å vite hvordan dette går før den eventuelt spirer eller blir brun. Dette kan gå begge veien. Forhåpentligvis spirer den. Får krysse fingrene og håpe at dette går.
Over her kan dere hvertfall se spirene. Øverste er chili og nederst er paprika. Chilien har 2 spirer i boksen sin, mens paprikaen har kun 1. Det blir veldig spennende å se hvordan dem vokser og om det vil komme noe paprika eller chili ut av dette.
Nå er det i hvertfall i boksene jeg har sådd og det er jo utrolig gøy å se. Så får vi se hva som skjer videre. Jeg kommer så klart til å holde dere oppdatert og viser dere når disse små spirene har vokst litt.
Samboeren min ble med en tur ut så vi gikk en liten rundtur. Når vi nærmet oss hjemme så bestemte jeg meg for å gå bort til krysset alene i tillegg. Med så nydelig vær som det er i dag så måtte jeg jo nyte det mens jeg kunne og jeg var jo alt ute. Det gikk helt greit, men frykten er der ennå. For meg var det viktigste å bare komme meg ut og utfordre meg selv litt. Planen er jo å gå en liten tur hver dag så vi får se hvordan det går fremover. Kanskje den frykten etterhvert forsvinner og jeg igjen kan nyte lange turer alene. For det var jo det jeg gjorde før. Jeg har alltid hatt headset på, men det har aldri vært et problem å gå lange turer hvertfall. Nå trener jeg jo på dette uten musikk. Det er vel en av de litt kjipe tingene ved å utvide hullene i ørene. Det går ikke an å bruke headset og de aller fleste øreproppene er enten ubehagelige eller faller ut. Så da blir det ikke mye musikk for tiden. Heldigvis for meg så bor jeg med en musikklærer og får høre musikk litt nå og da. Det er alltid veldig koselig. Samboeren min er utrolig flink og har en veldig flott stemme.
Over her kan dere se bildene jeg tok i dag. Det øverste er utsikten fra borti krysset her som jeg pleier å gå til alene. Det var også dit jeg gikk til i dag etter at samboeren min hadde gått inn. Det andre bildet er tatt på en av snarveiene borti her. Det er jo så mange flotte blomster over alt og dette bildet ble jeg veldig fornøyd med. Bildet viser virkelig fram blomstens skjønnhet og på denne snarveien vi tok så er det mange slike blomster. Så nydelig å kunne gå et sted der hvor blomstene og alt annet vakkert er rett foran nesen. Det er nok derfor jeg trives så godt her. Naturen er på sitt vakreste her og utsikten er jo bare helt magisk.
Akkurat i dag skulle jeg ønske jeg bare kunne gått og gått, men hodet mitt vil jo ikke la meg gå lange turer alene så da blir det jo ikke sånn nå. Jeg håper jeg blir frisk fra hva nå enn dette er fordi jeg vil bare nyte naturen mens jeg ennå kan. Når snøen kommer så følger depresjonen. Derfor likte jeg å bruke mesteparten av dagen i hagen. For med en hage så kan jeg komme meg ut uten at jeg må gå langt. Hvis jeg ikke orker å gå noe særlig så kan jeg fortsatt holde på med blomster og grønnsaker. Selvom jeg heller vil få denne kroppen i orden og gå turer i skog og mark. Det hadde jo vært fint å være frisk i kroppen, men uansett hvor mye jeg ønsker det så er det ikke der det ligger. Det blir tungt og vanskelig. Det krever mye hardt arbeid med meg selv. Så kanskje jeg kan bli bedre. Man kan jo hvertfall håpe og tro at ting vil ordne seg. Jeg vil hvertfall gi det et forsøk.
I natt skulle jeg egentlig vise dere hva jeg hadde bakt, men når jeg skulle begynne å steke så var jeg så utslitt at jeg ikke orket noe. Jeg ville bare bli ferdig og gå å legge meg så det var det jeg gjorde. Før jeg begynte å steke så tok jeg noen bilder så jeg tenkte at jeg hvertfall skulle vise dere dem.
Over her ser dere altså hva den store deigen ble til. Knuter fylt med urtesmør, ostebriks og små rundstykker. Før steking penslet jeg rundstykkene og drysset sesamfrø over.
Som sagt var jeg veldig sliten og det endte med at jeg gikk å la meg. Jeg sovna med en gang, men det er jo ikke så rart med tanke på hvor mange klokka var da jeg var ferdig.
Når jeg våknet var jeg ennå litt sliten, men da var det midt på dagen og jeg måtte få lagd noe middag. I dag var det litt ekstra gøy med middag fordi jeg skulle prøve ut noe jeg aldri har lagd før. Det ble crispy chicken til tacoen i dag og det var så utrolig godt. Med masse godt av grønnsaker, hjemmelagd guakomole og rømme. Mmm… og alt jeg trengte å gjøre var å ta en pose med Crispy chicken mix og litt olje i en bolle. Så kuttet jeg opp 2 kyllingfileter i små biter, blandet det sammen og la de på et brett inn i ovnen. Kjempe enkelt og utrolig godt.
Så ble det middag i dag også. Ikke bare ble det middag, men det ble en skikkelig god og smakfull middag også. Eneste som er kjipt nå er at jeg er helt utslitt. Derfor tenkte jeg å slappe av litt og så skal jeg gå en tur etterpå. Forhåpentligvis føler jeg meg bedre da eller så blir det en ganske kjip tur. Vi får se om det hjelper med 1 time på madrassen i stua. Hvis ikke tror jeg det blir tidlig kvelden på meg i dag fordi nå er kroppen skikkelig kranglete.
Nå hadde jeg vist sittet lenge nok så da ble det vist å bake litt til. Samboeren min sa i stad at han hadde gledet seg til rundstykker til rett i koppen suppa i morgen tidlig, men så var alle ødelagt. Det mugner fort når de ligger på benken så den feilen skal vi ikke gjøre igjen. Mulig jeg fryser noen av dem sånn at man bare kan ta opp kvelden før.
Nå tenkte jeg hvertfall å prøve og lage rundstykker med urtesmør. Så får vi se hvordan det går. Kanskje jeg ender opp med å lage andre rundstykker også. Jeg tror det ble litt størrelse på den deigen som ligger til heving nå. Vi får vel bare vente og se hva jeg finner på. Helt ærlig vet jeg ikke selv. Det kommer så mange gode idéer inn i hodet mitt idet jeg skriver nå så dette blir faktisk veldig spennende.
Nå har jeg sittet å sett på TV en god stund og har egentlig bare hatt lyst til å bake. Jeg tenkte først å bake sjokoladekake, men så har vi allerede krydderkake så da blir jo det litt dumt. Det er mer enn nok med én kake. Rundstykker derimot er jo ganske greit. Også er det veldig gøy å lage rundstykker fordi det kan bli så mye forskjellig. Dette kommer til å bli utrolig gøy. Når jeg er ferdig så skal dere få se hva jeg endte opp med å lage.
Siden jeg føler meg litt bedre i dag så fikk jeg lyst til å bake noe godt. Først tenkte jeg at sjokoladekake ville vært godt, men så kom jeg på at jeg hadde fått oppskriften på krydderkake av mamma. Det er vel den beste kaka jeg har smakt og har vært min favoritt helt siden jeg var liten. Når mamma lagde den så ble den alltid så luftig og fin. Også smakte den alltid like godt hver gang. Det å stå og lage en barndomskake er helt spesielt. Det bringer tilbake så gode minner. Lukten som fyller rommet er helt spesiell.
Problemet var bare det at lukten som fylte rommet var ikke krydderkake, men svidd kakedeig som hadde lekket ut av formen. Jeg tror kanskje det er på tide å bytte de formene. De er bulkete og tydeligvis ikke tette lengre heller. Jeg ble jo ganske skuffa når jeg så hvor mye som hadde rent ut og ganske overrasket da selve kaka faktisk hadde fått fin høyde allikevel. Til tross for at det lakk ut av formen så ble jo kaka en suksess.
Så ble det en bra kake til slutt tross alt. Det er jaggu ikke dårlig bare det. Nå er det ikke mange kaker jeg spiser så mye av, men etter å ha spist et stykke nå så har jeg faktisk lyst på et til. Da er det jo fint at jeg har masse kake igjen.
Det som er ekstra fint med krydderkake er jo at man kan fryse den også smaker det like godt når man tiner den igjen. Så jeg tok en av isboksene jeg har tatt vare på og pakket ned noen kakestykker i den. Så da har vi litt kake i frysern hvis jeg ikke orker å bake noe en helg eller vi bare har lyst på kake.
Hvis du har kjøpt en boks med iskrem på butikken så anbefaler jeg deg å ta vare på boksen. Jeg har allerede brukt disse boksene flere ganger. Jeg har lagd gelé i dem og nå fryser jeg ned kake. Det er jo genialt og det koster jo ingenting. Man kan jo bruke dem hvis man har rester fra gryte også. Bare putte det i frysern og varme det opp når man ønsker det. Genialt å kunne bruke disse boksene. Det er jo også mange andre type bokser man kan ta vare på. De kan fort komme til nytte. Kanskje man vil lage syltetøy. Da er små plastbokser utrolig kjekt å ha. Og du trenger ikke bruke penger på å kjøpe noe nytt når du kan ta vare på tomme plastbokser. Det syns jeg hvertfall er et veldig smart tips. Det samme gjelder jo syltetøyglass. Det er mye du kan bruke om igjen. Alt trenger ikke gå i søpla og alt trenger ikke være så dyrt heller.
Plutselig fikk jeg lyst til å gå en tur og fikk med meg samboeren min også. Vi gikk en liten stund før vi møtte på pusekatten som pleier å følge oss hele veien. Det gjorde hun også i dag. Veldig nydelig, langhåret jentepus med søt liten bjelle rundt halsen.
I tillegg til gåturen og pusekatten så fikk jeg jo tatt noen bilder som jeg alltid pleier å gjøre når jeg går tur. Nå er det jo perfekt å gå tur fordi det er så mye blomster over alt. Til og med trærne blomstrer og det er så vakkert. Jeg må jo bare ta bilder når jeg ser så vakre ting i naturen. Også vil jeg jo veldig gjerne dele det med dere. Så her kommer noen av bildene jeg tok på turen sammen med samboeren min.
Det var en veldig fin tur og jeg ble veldig fornøyd med bildene jeg fikk tatt også. Også er det alltid veldig fint å kunne gå tur sammen med noen. Da slapper jeg mer av og kan nyte omgivelsene rundt meg i stedenfor å hele tiden kjenne angsten og frykten.
Når vi kom hjem fra turen så sa vi hade til den søte pusekatten som satt seg ned ved oppkjørselen vår. Forrige gang hun fulgte oss helt hjem så ville hun bli med inn. Det gjorde skikkelig vondt å stenge døra for henne, men det er noen der ute som gjerne vil ha henne hjem igjen. Er det noe jeg ikke gjør så er det å ta med meg katter hjem og mater dem. Det er bare slemt. Desverre er det veldig mange som gjør det og det var sånn jeg mistet ene pusen min. Så da er det bedre å si hade og gå inn sånn at pusekatten kan komme seg trygt hjem til eieren sin, men det er koselig å ha henne med mens vi er ute å går da. Hun bor jo like i nærheten så det er lett for henne å finne veien hjem igjen.
Nå har jeg fått slappet av og sovet en god del. Jeg føler meg mye bedre enn jeg gjorde i går. Allikevel kan det være greit å ta det litt rolig i dag også. Så det jeg har gjort i dag er å lage middag også satt jeg og samboeren min å så på nye episoder av Rick & Morty.
Det eneste jeg tenker at jeg må gjøre er å få madrassen på plass der sofaen stod og sette bordet tilbake. Forhåpentligvis får jeg også gått en tur i løpet av kvelden. Ellers blir det en veldig stille og rolig dag.
I morgen derimot har jeg lyst til å få gjort en del husarbeid så jeg får bare krysse fingrene og håpe at kroppen er helt uthvilt til da. Jeg tenker jeg skal prøve så godt jeg kan å få gått tur hver dag og pushe meg enda mer enn jeg har gjort. Jeg vil prøve å få gått litt lengre turer så kanskje kroppen min klarer å holde disse smertene i sjakk. Dem sier at det hjelper å gå turer og trene jevnlig hvis man har fibro. Vi får se om 1 tur om dagen vil gjøre ting bedre for meg. Uansett har alle godt av å bevege på seg.
Sånn er det altså dagene fremover ser ut. Mye gåturer, prøve å få gjort hjemme og se hvordan det går. Kanskje jeg får bedre døgnrytme etterhvert også hvis jeg bruker kroppen litt hver dag i stedenfor mye en liten periode også er jeg helt utslitt og ikke orker noe på flere dager.
Det har gått ganske mange år siden jeg først kjente at det var noe galt med kroppen min og jeg slet mer enn andre. Faktisk har jeg hatt det sånn helt tilbake til når jeg gikk på skolen. Jeg ante ikke hva det var, men jeg orket bare ikke så mye som de andre i klassen. Derfor ble jeg kalt lat og folk ble sinte når jeg måtte sette meg ned og ikke klarte å gjøre det jeg ble bedt om på f.eks kjøkkenet på videregående. Så ja, dette har vært et problem i en lang tid nå. Jeg håper at litt aktivitet og husarbeid vil holde det i sjakk fordi nå har jeg vært mye sliten og hatt mye verkinger i kroppen i det siste. Tiden får vise.
