Gårsdagen var utrolig fin

Tidlig oppe som alltid og han ligger fortsatt å sover. Jeg skjønner han egentlig veldig godt for vi var på en skikkelig tur i går for å treffe et vennepar av han. Det var utrolig hyggelige mennesker og veldig lette å prate med. Vi storkoste oss med pizza på Charlies. Denne pizzaen skal dere få se snart, men jeg hadde ikke med mobilen min så han har bildet. Den var DIGER! Jeg hadde sikkert brukt en måned for å spise hele pizzaen. Nei, den var helt vill. Det var veldig gøy da. Alle ble mette hvertfall.

Jeg var utrolig heldig da vi var hjemme hos dem da. Der var det 4 små hunder og jeg hadde nesten alltid 1-3 av hundene å kose med. De kom bort på fanget mitt og var så søte. Det er i slike stunder man begynner å tenke tilbake på vesle Oliver som var blanding av samme som disse hundene jeg møtte i går. Jeg ble veldig glad av å ha disse hundene på fanget og over alt. Det var veldig hyggelig.

På veien tilbake til han så var jeg så utrolig trøtt at jeg ikke viste hvor jeg skulle gjøre av meg. Så kommer vi inn i leiligheten hans og skal sove så er jeg plutselig lys våken. Så han sovna og jeg var våken i 1 time til. Så var det tidlig opp i dag… igjen. Jaja, får trøste meg med at det er koselig å være her da.

Hva som skjer i dag vet jeg ikke enda. Dette sammen med han har vært spontant siden dag 1. Det er gøy da, selvom det er kjekt å faktisk planlegge litt av og til også. Det har da gått bra frem til nå. Vi får bokstavelig talt ta en dag av gangen. Jeg bare nyter dagene sammen med han og tar ting litt som det kommer. Jeg håper jo så klart vi har en fremtid sammen og alt det der, men akkurat denne gangen vil jeg bare nyte hvert sekund og leve her og nå. Jeg vil lytte til alt han har å si og være med på det han vil. Møte menneskene i livet hans som betyr mye for han og bare ha det hyggelig.

Bare på disse få dagene så har han klart å bedre matlysten min så det er jo veldig tydelig at jeg trives her hos han og at han er bra for meg. Nå har jeg slitt med matlysten alt for lenge og syns det er utrolig fint å klare å spise mer og mer for hver dag. En stor takk til han som er så snill mot meg og alle de rundt han som har tatt meg i mot med åpne armer. Som jeg sa til hun vi var hos så er jeg nesten litt redd for at dette er en drøm og at jeg skal våkne når som helst. Jeg har det mye bedre nå så han er jo veldig bra for meg. Jeg tror vi kan få en bra fremtid sammen og hjelpe hverandre til å få det bedre. Jeg er jo ikke den eneste som har hatt det tøft. Jeg tror dette er starten på noe bra.

Familie er det viktigste

Da var det en ny dag. Jeg står opp til sol og blå himmel andre dag på rad. Det er så kos når sola skinner, men samtidig så blir det veldig varmt i skinnsofaen. Jeg kan ikke akkurat klage heller da når det kommer så fint vær som nå. Nei, da smiler jeg bare fra øre til øre. Vel, smile har jeg gjort helt siden jeg kom hit da. Jeg nyter hvert eneste sekund sammen med han og trives veldig godt i hans selskap. Enten vi finner på noe eller bare slapper av i sofaen så syns jeg det er veldig fint å være med han. Jeg skulle egentlig være her frem til i dag, men som første date så ble det ganske spontant og jeg blir her til tirsdag. Jeg syns jo det bare er fint. Da får vi mer tid sammen. Så det blir spennende å se hvor dette fører.

Jeg har jo lenge hatt mannfolk i livet mitt som ikke behandler meg noe særlig bra så når jeg møter en som han så vet jeg jo nesten ikke om det er sant. Det at en person kan være god og snill er jo helt fantastisk. I tillegg har han utrolig herlige foreldre. Jeg er jo ikke vant til noen av delene og vet egentlig hvordan jeg skal reagere. Jeg er jo veldig takknemlig for å ha møtt både han og foreldrene. Jeg klarer helt seriøst ikke sette ord på hvor heldig jeg føler meg. Kanskje det er min tur til å være lykkelig.

Nå blir det veldig mye skriving om hvordan jeg har det, men jeg føler at jeg trenger å få skrivd dette. Det er ikke hver dag jeg møter en mann som dette. Jeg er jo veldig kresen når det kommer til mannfolk fordi jeg har vært borti så mye rart, men når jeg endelig fant en som kan passe meg så blir jeg jo helt stum. Det er jo så klart veldig fint og alt det der, men samtidig så blir man jo redd for å miste en så god mann.

Jeg er jo alltid meg selv fordi jeg mener at man skal vise seg fra alle sine sider. Vis en mann ikke kan godta det så er han ikke verdt å samle på. Alle kan ha en dårlig dag og man må kunne prate om ting som har skjedd i livet. Vi har snakket masse og jeg syns jeg er utrolig fint. Det er viktig å være åpen og vite at man kan stole på hverandre. Vis man ikke kan snakke med alt om den man vil dele livet med, hvem kan man da snakke med?

Også vil jeg gratulerer mitt kjære tantebarn som har bursdag i dag. Jeg håper du får en helt fantastisk bursdag. Jeg gleder meg masse til å komme en tur oppover til dere når jeg kommer hjem igjen. Kos deg masse i dag. Du er ei flott og herlig jente og tante er så ubeskrivelig glad i deg. Sender masse klemmer oppover til deg i dag.

Familien min betyr alt for meg og mine to tantebarn er det beste i verden. De har en stor plass i hjertet mitt. Jeg er så heldig som har 2 flotte tantebarn med verdens herligste foreldre. Nå håper jeg bare brodern blir frisk. Han ble sendt på sykehuset og er i tankene mine hele tiden. Dem har jaggu ikke hatt det greit når det kommer til sykdom, men dem er allikevel så flotte mennesker med godt humør. Rett og slett en herlig gjeng som man alltid føler seg velkommen hos og som alltid er der om det skulle være noe. Jeg er veldig glad i dem alle sammen.

En flott familie

Jeg hadde jo bestemt meg for å ikke blogge mens jeg er hos han, men jeg er jo da et skikkelig morgenmenneske. Så mens han sover så tenkte jeg at jeg liksågodt kunne skrive litt om hvordan mine dager med han har vært så langt.

Først og fremst må jeg jo bare si at han er utrolig god. Jeg storkoser meg i hans selskap og klarer ikke slutte å smile. Vi har brukt tiden sammen til å snakke mye og bli bedre kjent. Det syns jeg er veldig viktig og jeg er glad for at vi kan være åpne om alt. Det er jo en veldig god start. Også kan man jo ikke annet enn å smile når man møter en mann som behandler en så godt. Jeg kjenner jo det er veldig rart å endelig finne en mann som gjør meg glad på innsiden. I tillegg kommer jeg godt over ens med familien hans og det betyr alt for meg. De er flotte mennesker alle sammen og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med dem. Her kan jeg være meg selv og føler meg trygg.

Ikke dårlig å gå fra nervene helt i sky til å bli så avslappet og glad. Jeg må jo bare få takke alle 3 som har vært så snille med meg og som godtar meg for den jeg er. Kanskje jeg fant drømmeprinsen som mamma snakker om allikevel. Tiden får vise. Jeg storkoser meg hvertfall hjemme hos han og blir her i noen dager.

 

I går var vi i Sverige en tur. Vi har sett på filmer og slappet av. Vi var hos foreldrene og spiste god middag i går. Så jeg har det veldig hyggelig og gleder meg til å se hva dagene fremover blir til.

Mye blogging blir det ikke, men jeg oppdaterer hvertfall når han sover lengre enn meg.

Så ønsker jeg tantebarnet mitt en ekstra koselig dag for hun har nemlig bursdag i dag. Gratulerer så mye med dagen. Jeg er kjempe glad i deg.

Tog alene for første gang

Da var det søndag og det betyr jo at jeg skal dra til han og være der i noen dager. Nå gleder jeg meg utrolig masse til å se han igjen. Jeg har dusjet, pakket ferdig og har egentlig alt klart. Nå er det bare å vente på søstern som skal ta bussen med meg ned til togstasjonen så jeg kommer meg på riktig tog. Når man aldri har tatt tog alene før så er det jo litt skummelt. Det har ikke blitt så mye søvn i natt, men jeg føler meg egentlig klar for i dag allikevel.

Nå må bare håret mitt lufttørke så skal jeg få ordne det også. Heldigvis ikke mye som gjenstår nå. I mellomtiden skal jeg sitte å slappe av for energinivået mitt er ganske langt nede. Jeg har ikke orket å spise frokost heller. Jeg håper matlysten kommer tilbake når jeg kommer til han eller så vet jeg ikke hva som kan hjelpe. Jeg får trøste meg med at jeg fikk i meg to loffeskiver med roastbiff i natt. Mamma og Tante hadde tatt seg en tur til sverige i går. Da hadde Mamma fått kjøpt med mye godt. Også fikk jeg en snusboks av Tante. Man kan si hun var en reddende engel når natta ikke var helt god. Også kommer den godt med på toget i dag.

Ellers så går det nå greit med meg. Jeg tror dette kommer til å bli noen veldig flotte dager. Men nå skal jeg slappe av litt før jeg skal ordne meg videre.

Lite matlyst, men hvorfor?

Da var man hjemme i sin egen seng, på sitt eget rom. Jeg kjente at jeg trengte å komme meg litt hjem nå og bare slappe av helt alene. Det eneste jeg har lyst til nå er å ligge her og tenke på han. Alt annet kan vente. Jeg tror nok jeg kommer til å sovne om ikke så lenge, men da er jeg hvertfall uthvilt til jeg skal møte han.

Det som er så kjedelig er at de siste dagene har vært vanskelig å spise igjen. Det er ingenting som frister og jeg klarer rett og slett ikke svelge. Jeg håper det går over, at det bare er fordi jeg er nervøs og savner han. Tiden får vise.

Er det noe jeg er livredd for så er det å bli syk og ikke klare å få i meg mat over lang tid. Jeg er veldig glad i å gå turer og ha noe å gjøre. Vis jeg ikke får i meg nok mat så har jeg jo ikke energi til å gjøre alt det. Det syns jeg er en skummel tanke. Men det er dager hvor jeg spiser flere ganger om dagen og faktisk syns mat er godt. Det går jo veldig opp og ned. Jeg er fornøyd så lenge jeg spiser noe hver dag.

Dette har absolutt ikke noe å gjøre med vekten min å gjøre. Jeg vil ikke gå ned i vekt fordi jeg ikke spiser. Jeg ønsker å gå ned i vekt fordi jeg holder meg i form og spiser sunt. Jeg får bare smøre meg med tålmodighet og håpe at dette ikke er noe som påvirker fremtiden min.

Ellers så går det veldig bra og ting begynner å gå fremover. Jeg føler meg glad og har hørt fra flere at jeg virker mer fornøyd med meg selv og mitt liv. Det er jo for så vidt også sant. Jeg har jo møtt en fin fyr som kanskje kan bli noe av i fremtiden. Jeg er mer aktiv og er klar for å komme meg ut i jobb igjen. Jeg har egentlig fått det bedre med meg selv på mange måter og det er jeg veldig glad for. Jeg tror egentlig at jeg trengte å starte helt på nytt. Kanskje denne gangen blir det annerledes?

Snart sees vi igjen

I går spurte venninna mi om jeg ville være med hjem til henne og overnatte, så jeg gjorde det. Med så mye å tenke på og så mye som har skjedd den siste tiden, var det godt å kunne slappe litt av. Livet går jo opp og ned, men i går var ikke ting helt på skinner. Uten venninna mi der så ville det nok vært 10 ganger verre. Jeg måtte bruke tiden på å samle meg og bare slappe helt av pga. ting som skjedde (dette går jeg ikke noe mer inn på av flere grunner). Til slutt endte dagen med dansing i kjellern og veldig koselig og god stemning. Jeg må jo bare få takke venninna mi for tålmodighet og godhet. Denne tiden med henne var absolutt nødvendig. Jeg tenker mye på dagene jeg skal være hos han jeg dater og det blir jo en del nervøsitet, glede og hele pakka. Jeg må jo si at jeg gleder meg mest, men nå er det rett rundt hjørnet og det er jo veldig mye følelser i kroppen min akkurat nå. Jeg har hatt nok av tid til å tenke på alt mulig og det er nok ikke alltid like bra. Jeg tenker jo at dette er en jeg vil satse på og blir ting plutselig litt vel seriøst. Man må vel bare trekke pusten dypt og ta det som det kommer.

I morgen kveld står jeg faktisk sammen med han og møter foreldrene hans for første gang. I mine øyne er jo det veldig stort. Jeg syns det er like viktig at dem liker meg som at han liker meg. Jeg er jo veldig sjenert, men jeg håper jeg klarer å gi et godt førsteinntrykk allikevel. Jeg fortalte søstern min at jeg er nervøs for å treffe foreldrene hans osv. og hun skrev dette tilbake:

Det gjør dem helt sikkert. Ikke noe å stresse over. Du er en fantastisk person. De kommer til å elske deg. 

Det var så søtt sagt av henne. Det hjalp jo litt på nervene. Jeg er veldig glad for at jeg har et såpass godt forhold med søstern min. Jeg kan snakke med henne om alt og vet at hun alltid er der for meg, sånn jeg er for henne. Etter at jeg flyttet hjem så føler jeg at søsterbåndet har blitt sterkere enn noen gang. Jeg har det jo mye bedre nå og er veldig glad for alt som skjer i livet mitt akkurat nå. Det skjer av en grunn, tenker jeg da.

I dag er altså siste dagen/natta hjemme før jeg reiser. Jeg skal egentlig bare prøve å slappe av og få pakket til i morgen. Kjekt å klare og få med seg alt man trenger. Klærne er hvertfall lagt ned så jeg har jo startet. Allikevel er det et par ting som gjenstår, men det skal jeg få unna i dag. I morgen skal jeg dusje, fikse håret og sminke meg. Jeg skal også prøve å få ryddet litt på rommet og fikse noen småting før jeg drar på kvelden. Det blir litt blogging før jeg drar, men jeg velger å la mobilen min ligge i veska mens jeg er der. Det gjør jeg fordi det rett og slett ikke er høffelig å sitte med nesa i mobilen og jeg ønsker å bruke min tid på han. Så dere får nesten bare smøre dere med tålmodighet. Hvordan det hele gikk vil dere få lese om når jeg har kommet hjem.

Eneste grunnen til at jeg blogger nå når jeg enda er hos venninna mi er fordi hun sover mye lengre enn meg. Da må man jo ha noe å finne på og hva er vel bedre enn å blogge?

Så vis dere er spent på å høre om de neste dagene så er det bare å gølge med her eller følge facebooksiden min

Cathrineruthblogg

 

Og sånn er det med den saken

For å være helt ærlig så trives jeg best alene eller ikke helt alene, men max 2 personer rundt meg av gangen. Jeg har egentlig alltid vært sånn. Jeg trenger ikke festing, venninnekvelder eller shopping en gang i uka. Jeg er fornøyd med å ha det stille rundt meg og blir egentlig bare sliten med støy og masse folk. Jeg drar jo ut og storkoser meg med de jeg er glad i, men jeg klarer ikke slappe av. Jeg er ikke den personen som trenger masse oppmerksomhet eller som vil vise meg frem på noen som helst måte. Allikevel vet jeg at vis jeg ikke hadde hatt noen å prate med eller dra ut med så ville jeg blitt veldig deprimert. Men om noen spørr “vil du dra ut på byen eller se en film?” så velger jeg alltid film.

Jeg klarer ikke helt forstå hvordan andre mennesker klarer å feste, dra på byen og alt sånt flere ganger i uka. Samtidig er det jo veldig deilig at vi er såpass forskjellige også. Det gjør jo verden såpass spennende når man ikke er A4 mennesker hele gjengen.

Verden er komplisert, jeg er komplisert. Man bruker jo mye tid på å finne seg selv og ikke alle gjør det heller. Det er jo en god del mennesker som er copycats fordi dem er så usikre på hvem dem egentlig er. Jeg forstår det godt fordi det er ikke enkelt å vite hvem man er og for meg tok det faktisk 26 år før jeg innså at jeg er så mye mer enn det jeg trodde.

Så nå som jeg faktisk fant meg selv og kjenner at dette er den jeg er ment å være så skal dere få høre litt om det.

Jeg er ei 26 år gammel jente som kommer fra Solbergelva. Jeg har blitt mobbet og behandlet som dritt hele mitt liv. Det har ikke gått en uke uten at jeg har blitt såret eller skuffet, men jeg har alltid tenkt positivt og håpet at ting ville bli bedre. Jeg har grått meg i søvn en million ganger, men alltid vært i godt humør i løpet av dagen. Jeg har faket et smil så lenge at jeg trodde aldri jeg kom til å få kjenne på den følelsen av ren lykke. Nå er jeg lykkelig trvers igjennom og går alltid med et ekte smil. Jeg bryr meg ikke lengre om hva folk mener om meg fordi mitt selvbilde er blitt mye sterkere. Jeg er selvsikker og veldig klar på hva jeg skal og hva jeg vil. Jeg er smågal (utenom når jeg er med venninna mi for da er jeg 110% crazy bitch). Jeg er en livsnyter og ganske spontan. Jeg er åpen, ærlig og full av liv.

Det jeg IKKE viste om meg selv er jo hvor gal jeg faktisk kan være. I tillegg til den åpenheten og ærligheten jeg har vist den siste måneden. Jeg trodde heller ikke jeg kom til å falle for en fyr jeg har møtt en gang. Det var helt uvirkelig for meg. Jeg trodde heller ikke at jeg kom til å bli så frisk psykisk og hvertfall ikke så fort. Men det som overrasker meg aller mest er positiviteten til livet mitt og meg som jeg har nå.

Jeg er nesten litt forelska i den nye meg, så godt har jeg det nå. Med mine valg og mine meninger så føler jeg at jeg endelig er full pakke. Jeg både personligheten, tankegangen, utseendet og drømmene som bare passer perfekt til meg.

Jenter lager drama

Jeg prøver så hardt å være positiv og så kommer det mennesker som vil ødelegge og gjøre livet mitt helt jævelig uten noen som helst grunn. Det er da det klikker for meg for jeg ønsker ikke råd og få vist veien jeg burde gå. Jeg er 110% sikker på hva jeg ønsker å gjøre med mitt liv og hvordan mennesker jeg vil ha i livet mitt. Når sånne ting som dette skjer så blir det jo da til at jeg mister de som oppfører seg sånn for jeg klarer ikke så mye bullshit i livet mitt. Jeg ønsker å være den positive og energiske personen som jeg er ment å være. Da skal ingen få lov til å trykke meg ned og gjøre meg lei meg, sur og forbanna for det er ikke en sånn person jeg ønsker å være. Det er jo klart at alle har en dårlig dag av og til, men da vil jeg at det skal være noe jeg har gjort og ikke at andre har slengt dritt til meg. I dag gikk det ikke så bra og jeg valgte derfor å ta avstand fra hele greiene og sa det så enkelt at jeg ikke ønsker å snakke mer. Jeg la det bort og tenkte heller på daten jeg skal på til søndag. Jeg orker ikke gjøre noe stor greie ut av det.

Ja, jeg vet jeg sitter å skriver om det nå og det er rett og slett fordi jeg ønsker å dele alt i mitt liv og mine tanker rundt det hele. Det gjør at jeg kan få det på avstand og kan fortsette å være den glade og positive meg igjen. Det er ingenting jeg heller vil enn å sitte her med et ekte smil om munnen. Jeg har vært igjennom veldig mye dritt i mine år og jeg føler meg egentlig ganske trøtt og lei av alt sammen. Jeg gidder ikke sitte her og være lei meg eller sur for et valg ei venninne tok og hva hun står for i den saken. Jeg skal ikke gå inn på dette temaet for jeg syns det blir så utrolig teit å i det hele tatt ta det opp. Dette er mitt liv og jeg gjør hva faen jeg vil med det om det så er feil i andres øyne. Tenk at en så liten ting kan lage så mye kaos av å snakke om. Jeg var så lykkelig og ville derfor snakke med henne om det, men så ble alt snudd oppned og jeg skjønte rett og slett ikke hvorfor.

8

Men nok om det. Jeg er ferdig med den saken og alt det dramaet der. Nå skal jeg bare nyte stillheten på rommet og tenke på han som kom inn i livet mitt som et lyn fra klar himmel. Jeg velger å være positiv fordi det er akkurat den jeg er. De som ønsker å fucke opp det kan liksågodt bare snu nesa hjem og aldri snakke til meg igjen. Et sted går grensa! Ikke bland deg inn i mitt liv og tro at det er okay for meg, for det er det ikke.

Jeg elsker livet mitt og meg selv akkurat nå. Endelig er jeg lykkelig og jeg klarer å skyve slike mennesker vekk fra meg uten å grine hele kvelden. Jeg føler at livet mitt endelig har funnet den rette stien og det gjør meg så utrolig glad. Jeg har en lang vei å gå, men jeg er her og ville aldri latt noe eller noen ødelegge dette. Det er så klart mange som prøver, det har de gjort så lenge jeg kan huske. Bare prøv dere, men jeg flytter meg ikke for noen.

Jeg har kommet tilbake til den sterke versjonen av meg og jeg vet at jeg kan tåle mye uten å knekke sammen, men hvorfor skal jeg sitte her å godta negativitet når jeg ikke trenger det. Hvorfor skal jeg godta at folk styrer mitt liv? Nei, jeg sier stopp! Nå har jeg fått mer enn nok!

Et lite råd fra meg til alle dere der ut! Ikke bland dere i andre sitt liv. Vis de er voksne nok til å røyke, drikke alkohol osv. så er de voksne nok til å ta egne valg uten at noen må blande seg inn i det.

Jeg er 26 år og klarer å tenke selv! Tenk litt på hva du faktisk blander deg oppi og trå forsiktig. En dag kan du miste ei venninne for det og da vil du angre.

Det er derfor jeg har kompiser i stedenfor venninner. Jeg kuttet ut alle utenom ei venninne for det ble så mye drama. Så BOYS lær oss kvinner å slutte med drama for det er så ukult!

Det er nå livet mitt begynte

Jeg må bare få beklage for at jeg ikke har vært så aktiv på bloggen i det siste. Nå skal det bli andre boller. Jeg er veldig glad i bloggen min og mine fantastiske lesere som alltid har fine tilbakemeldinger på det jeg skriver. Grunnen til mitt fravær fra bloggen får dere vite når jeg har kommet meg litt på avstand fra alt sammen. I mellomtiden skal dere få se en helt ny meg. For singellivet har definnetivt forandret min hverdag til det bedre. Jeg har lært å være en mer selvstendig person som ikke godtar å bli herset med. Jeg bestdmmer selv hva jeg vil gjøre med livet og hvem jeg vil ha i mitt liv. Jeg føler meg mer voksen og tøffere enn noen gang. Jeg klarer å holde kontroll på meg selv og jeg vet best selv hva jeg ønsker og hva som er best for meg. Jeg trenger ikke godkjennelse fra noen om hva jeg gjør med livet mitt. Jeg er 26 år og bestemmer da over mitt eget liv. Om jeg vil dra til Oslo så gjør jeg det. Om jeg vil ha mannfolk som kompiser så har jeg det. Om jeg vil farge håret mitt blått så gjør jeg det. Om det er noen som ikke liker det så bryr det ikke meg lengre fordi jeg lever bare en gang og jeg gjør derfor det jeg ønsker! Så enkelt er det. Det er jo ikke sånn at jeg gjør noe kriminelt eller helt på kanten, men jeg vil ikke angre på at det er ting jeg ikke har gjort.

Jeg syns allikevel man skal tenke seg godt om før man gjør noe drastisk i livet sitt. Jeg har planer om både piercing og tatovering, men dette er noe jeg har tenkt på siden ungdomsskolen og jeg vil ta det før det er for sent. Jeg vet at om jeg ikke gjør det nå så vil jeg angre på det for resten av livet. Nå har jeg utvidet hullet i øret for å ha piercing der. Dette er noe jeg har tenkt på i mange år og nå er det gjort. Jeg føler jo egentlig at det er nå livet mitt begynner.

Jeg trodde jeg hadde det så bra før, men kjærlighet kan faktisk gjøre deg blind. Etter bruddet begynte jeg å tenke og fant jo fort ut at dette var det beste for begge for det var ikke en match selvom nesten alle trodde det. Derfor var det veldig lett for meg å komme meg videre. Nå har det gått over 1 måned og jeg har aldri følt meg så lettet og fri, for ikke å snakke om lykkelig. Jeg er en helt annen person i dag enn for bare et par måneder siden og det syns jeg er utrolig deilig.

Før kunne jeg ikke tenkt meg et liv uten han, men nå kunne jeg ikke tenkt meg et liv med han. Så det er helt klart noe som har forandret seg inni meg. Nå kan jeg endelig fokusere på meg og mitt liv for jeg føler nå at jeg faktisk har en sjanse til å komme meg videre nå.

Bli med på min utvikling, min fremtid og hør mine planer for året her på bloggen. Dette året SKAL bli annerledes enn noen andre år tidligere. Jeg er klar for å bli voksen, få ansvar, ta tak i livet og gjøre så godt jeg kan. Vil du vite hvordan det går så vet du hva du må gjøre… følge bloggen min.

Gåtur på 6km

Jeg, som mange andre var jo på Tinder for å finne meg en kjæreste. Jeg kan jo ikke si at jeg har funnet det enda, men vi finner ut av det og tar tiden til hjelp. Det har kun vært en date og man kjenner jo ingen etter første date. Det krever jo mye tålmodighet om man skal finne drømmemannen i livet (vis det i det hele tatt finnes) og det har jo gått opp for meg hvor mye jobb det faktisk er å bli kjent med en person, men jeg tenker at denne gangen tror jeg faktisk at det er verdt det. Etter alt jeg har gått igjennom så er det viktigste for meg å vite at han er den rette og ikke bare hoppe inn i noe som virker greit.

Jeg har brukt så mange år av livet mitt på mannfolk som ikke er bra for meg. Jeg har blitt behandlet dårlig, slengt dritt til, måtte stå i stormen alene, ikke bli trodd at jeg er psykisk syk osv. Det har vært en så omfattende og slitsom kamp i mitt liv så jeg vil gjerne prøve å ta det rolig denne gangen, men for å sitere Selena Gomez sin låt: “the heart wants what it wants”. Vi lever i et samfunn der de aller fleste drar på dater og finner folk på bl.a Tinder. Det er mye rart og mye ekkelt, men nå har jeg gjort et valg for min egen del. Jeg slettet Tinder, jeg tar tiden det trenger for å bli kjent med han og jeg prøver så godt jeg kan å lytte til hodet og ikke bare hjertet.

Han virker hvertfall som den beste mannen jeg har vært borti og derfor ble det en date nr. 2. Jeg skal møte han på søndag så får vi ta det som det kommer. Sommerfuglene i magen er hvertfall der. Jeg er også veldig nervøs og spent siden turen nå går hjem til han og jeg skal overnatte der. I hodet mitt har jeg alt lagt planer om hva jeg skal pakke ned og hva jeg ønsker å gjøre med tiden vi har sammen. Jepp, jeg er gal…

Men før daten med han så vil jo jeg gjøre mitt beste for at tiden skal gå fort. I går gikk jeg 6 km og møtte venninna mi på senteret. Derfra dro vi oppover til brodern og hentet tingene mine som han hadde hentet hos eksen min. Jeg orker ikke synet på han eller der jeg bodde. Jeg orker ikke å måtte si farvel med bikkja igjen heller. Så jeg er så takknemlig for at han kunne dra bort for meg. Når jeg var hos brodern så stod vi å snakket en stund og det var så koselig. Det er ikke ofte jeg har fått sjansen til det så det satt jeg veldig stor pris på. Når jeg kom hjem igjen så var det rett på senga og jeg sovna tidligere enn vanlig. Jeg glemte til og med middag så i går spiste jeg veldig lite. Jeg var så utslitt. Heldigvis hadde jeg vært innom kiwi og kjøpt 2 ostebriks. Så noe fikk jeg jo i meg da.

I dag tenkte jeg å ta en litt kortere gåtur, men gå det skal jeg. Jeg er ikke støl eller noe, men jeg kjenner at jeg må spise mer mat. Selvom man ikke er helt på beina og der man ønsker å være i livet så kan man ikke la det gå utover matlysten.

Det jeg syns er litt morsom da er at jeg har klart å holde meg borte fra godteri og har ikke hatt så mye lyst på godteri. Jeg har spist en kvikk lunsj og en kick. I tillegg har jeg spist litt potetgull, men det er jammen ikke mye. Så har jeg spiste en 4pk med snøballer fra freia. Det lille siden 9 februar. Jeg er veldig stolt av meg selv og håper egentlig det fortsetter sånn fremover også. Jeg er fornøyd med kroppen min og jeg har fått hodet litt bedre på plass. Livet smiler til meg!