Når det ikke skjer så mye her så er det ikke alltid så moro å blogge. Det blir mye av det samme så jeg har valgt å blogge når jeg først har noe på hjertet eller har gjort noe. I går gikk jeg en tur og det var rett og slett helt fantastisk ute. Jeg tok derfor frem mobilen min og begynte å knipse noen bilder. Lyset var helt perfekt og jeg fikk noen veldig fine bilder som jeg gjerne vil dele med dere. Naturen er jo veldig vakker selvom snøen har tatt over for fult. Jeg dagdrømmer om sommer og varme, men kan ikke klage på utsikten her nå. Det er som et postkort. Rett og slett nydelig å kunne få se ut av vinduet med så mye fin utsikt. Jeg føler meg ganske heldig som har fått et så fint sted å bo. Jeg kan ikke tenke meg et bedre sted akkurat nå. Vel, det hadde sikkert vært fint å vært et varmere sted og kjent solens varme på huden, men utsikten her er allikevel så faktastisk. Det er avslappende og stille, akkurat sånn jeg liker det. Vi har vært ganske heldige som har fått vårt eget hus med så flott beliggenhet.
Jeg har tenkt at kanskje en dag så flytter vi, men hvordan kan vi forlate så flott utsikt? Det hadde vært vanskelig å ta farvel med dette stedet så vi kommer nok til å bo her i mange år til. Hver gang jeg går en tur så er det som å se det hele for første gang. Vi har så mange planer for hagen og huset. Vi kan ikke flytte! Dette er det første stedet jeg virkelig har trivdes 110%. Så hvorfor snakker jeg om flytting? Jo fordi gubben har en lang vei til jobb og det ville blitt mye billigere å bo nærmere, men å gi slipp på dette huset er noe verken jeg eller gubben har lyst til. Jeg tror nok vi kommer til å bo her så lenge det er mulig! For hvordan kan man gi slipp? Nei, her vil vi bo og her skal vi bo selvom tanken ligger der på grunn av økonomien. Vi får vel bare håpe at ting ordner seg og at vi kan leve lykkelig alle våre dager i dette huset. Vi har gjort så mye her og virkelig fått det fint. Vi har stått på og pusset opp, gjort hagen fin og har så mange planer for fremtiden. Dette huset føles hjemme og jeg tror ikke det finnes noe annet der ute som vil gi oss denne følelsen som dette huset og dette nabolaget.
Nå har jeg vært i litt dårlig form og ikke orket å gjøre så mye, men nå ser det ut som at det blir bedre. Jeg har kommet i gang med treningen igjen, jeg har fått begynt på husarbeidet og med god hjelp fra gubben så har vi endelig fått ryddet bort all julepynten også. Vi har blitt kvitt masse tomflasker og søppel som lå rundt. Det begynner å bli mye bedre nå og det føles veldig godt! I dag har gubben fri fra jobb og tok seg derfor en tur ut av huset. Jeg har fått satt på en klesvask, brettet alle de rene klærne og håndklene. Nå tenkte jeg å få oppvasken i maskinen og rydde litt på kjøkkenet og i stua. I går fikk jeg ryddet i matskapet, noe som virkelig måtte gjøres. Vi har vært å kjøpt en del boksmat og sånt så det ble jo litt kaos, men det er ryddet opp inå. Ingenting er bedre enn å få unna en del ting og få orden.
Nå er det mye som gjenstår før det faktisk blir ryddig her, men det er en start. Det føles godt å komme i gang med rutiner selvom jeg bare går hjemme. Når jeg bare sitter i sofaen og ikke orker noen ting så blir jeg bare så lei. Jeg truet meg derfor til å begynne med trening og det hjalp veldig mye. Selvom det var bare 30 minutter så gjorde det veldig mye med kroppen og hodet. Jeg tar det litt forsiktig i starten fordi jeg vil at dette skal gå riktig vei. Jeg håper å være i god fysisk form til sommeren så jeg kan holde på ute og leve et normalt liv. Det er et bittelite steg nærmere, men også et veldig stort steg. Jeg prøver så godt jeg kan å holde humøret oppe og håper at ting går i orden i månedene fremover. Det var veldig tøft å få avslag på den hjelpen jeg håpet jeg skulle få, men jeg har ikke gitt opp. Jeg fortsetter å kjempe fordi jeg vet at den hjelpen ville betydd utrolig mye for meg. Nå skal jeg tilbake til legen i slutten av januar så vi får se hva hun sier og hva som skjer videre. Akkurat nå skal jeg fokusere på meg selv og det som skjer her hjemme. Jeg orker ikke tenke mer på psykologbiten før jeg faktisk er der. Et steg av gangen så kanskje hodet mitt ikke ødelegger for meg og min fremgang.
Jeg har alltid elsket å ta bilder, men jeg har aldri klart å ta noen bra bilder av det jeg har ønsket i så lang tid. Jeg har alltid ønsket å ta et detaljert bilde av månen. Det har gått litt i glemmeboka de siste årene så jeg har ikke engang prøvd å bruke kameraet mitt som jeg kjøpte for et par år siden. I går satt jeg å så på månen og tenkte “lurer på om jeg klarer å ta et fint bilde av månen noen gang” og så kom jeg jo på at kameraet mitt har jo superbra zoom. Så jeg skrudde på kameraet og satt i sofaen, mens jeg zoomet inn på månen. Jeg skalv og klarte ikke holde kameraet helt stille, men jeg prøvde så godt jeg kunne å holde det stille. Jeg tok et par bilder før jeg tenkte at jeg kanskje fikk bedre bilder om jeg gikk ut. Jeg går ikke langt når det er midt på natta og gubben hadde gått å lagt seg, men jeg lukket opp verandadøra og knipset et par bilder der også. Jeg ble allikevel ikke helt fornøyd så jeg gikk ut på trappa og prøvde der. Når jeg hadde tatt et par bilder der også så gikk jeg inn og så på dem på pcen. Og jeg må jo bare få sagt at månen er utrolig nydelig. Jeg håper at jeg får bilde av en fullmåne en dag.
Jeg skulle jo så klart ønsket at jeg hadde et stativ og mer utstyr til kameraet, men til å bare ha Sony kamera og måtte holde det på 63x zoom så ble jeg utrolig fornøyd med resultatet. Derfor vil jeg veldig gjerne vise dere 2 bilder. Kanskje det kommer flere senere vis jeg finner ut at jeg vil ta flere bilder. Men når det kommer til slike type bilder så er det kjipt å ikke ha stativ og ikke penger til det heller. Jaja, sånn er nå det. Kanskje en dag!
Jeg må bare beklage for at jeg ikke har fått oppdatert fra lørdagen. Vi var å bowlet og hadde det så utrolig hyggelig, men så var det jo det at armen min ikke taklet å kaste 8kg frem og tilbake så jeg endte opp med skikkelig vondt i høyere armen. Derfor prøvde jeg å hvile litt og har derfor ikke orket å blogge. Nå er jeg mye bedre heldigvis. Jeg er fortsatt litt støl, men det er bare en bagatell i forhold til de smertene jeg hadde. Det var allikevel verdt det for den lørdagen var så utrolig hyggelig. Vi spiste god mat og hadde det veldig gøy alle sammen. Det ble både bowling, airhockey og biljard. Jeg har desverre ikke noe særlig bilder av de to siste tingene, men her får dere hvertfall bilder fra kvelden som jeg tok den dagen.
Jeg må jo bare si at Lucky Bowl har utrolig god mat og den desserten var himmelsk. Det var veldig godt!! Jeg kunne godt tenkt meg å spise der i en senere anledning. Definnetivt den beste isen og hamburgen jeg har smakt!
Resultatet på runde nr. 2. Moren til venninna mi vant etter å ha fått 30 poeng på første runde. Det var ganske imponerende! Utrolig bra gjort! Og veldig koselig at venninna mi tok med henne. Hun er så hyggelig og veldig lett å prate med. Så en skikkelig stor applaus til moren hennes for denne råe seieren! Jeg kom på 2 plass og var veldig fornøyd med det. Nå begynte smertene i armen med en gang jeg begynte å bowle så jeg syns egentlig det gikk ganske bra for meg også. Det viktigste er jo ikke å vinne, men å ha det gøy og skape minner.
Vi hadde det rett og slett så moro at jeg glemte helt å ta bilder til slutt. Det var definnetivt en dag jeg kommer til å huske. Jeg klarte meg blant mange folk jeg ikke kjenner og klarte å ha det utrolig koselig sammen med alle de andre på bursdagen til venninna mi. Det syns jeg var mye viktigere enn å ta masse bilder, men de bildene jeg fikk tatt er jeg veldig glad for. Det er gode minner å se tilbake på og det er noe jeg ønsker å gjøre igjen.
På veien hjem igjen ble jeg kjørt av venninna mi og når vi hadde kjørt de andre hjem så snakket vi sammen om en god del som har skjedd med meg, men også henne. Det var veldig fin avslutning på kvelden selvom det ble veldig emosjonelt og tungt tema. Jeg er utrolig glad for at jeg har ei venninne som henne som jeg kan være åpen og ærlig med uten å få dømmende blikk og kommentarer som jeg ofte fikk fra andre. Jeg føler meg veldig heldug som har henne. Så jeg sa at jeg veldig gjerne ville at vi skulle gjøre slike ting som dette igjen så jeg kan trene på å være blant fremmede mennesker igjen og kanskje løse noen problemer. Jeg vet hun støtter meg og er der for meg uansett hva så jeg håper vi kan komme oss mer ut som dette. Det blir veldig skummelt, men også spennende å se hvordan det går.
I kveld skal jeg faktisk ut av huset og ut blant folk igjen, men før jeg forteller dere om hva som skjer i kveld så skal jeg fortelle dere om hva jeg har gjort til nå. Dagen startet litt sliten og lei, men jeg fikk i meg litt frokost og tenkte at jeg skulle prøve å bleke håret. Planen var jo egentlig å vente til sommeren, men jeg hadde så lyst til å prøve. Så jeg bleket det og fikk tatt meg en dusj samtidig. Jeg tørket og rettet det før jeg fikset håret sånn jeg ville ha det i dag. Jeg ble egentlig veldig fornøyd selvom planen ikke var akkurat hvordan resultatet til slutt ble. Egentlig tenkte jeg å ha det til den ene siden med masse krøller og en spenne med sommerfugl på siden. Nei, det ble verken til siden eller masse krøller. I stedenfor ble det som dere ser på bildene under. Jeg liker det veldig godt selvom det ikke ble som planlagt.
Det eneste som gjenstår nå er sminke, men det er en stund til enda så jeg har ikke orket å begynne på det om jeg begynner nå så er alt bare rot før jeg i det hele tatt har klart å komme meg ut døra. Jeg bruker ikke så lang tid på sminke så jeg begynner vel om 1 t.
Jeg kan ikke akkurat si at jeg er klar for å gå ut, men jeg blir jo ikke bedre av å sitte her hjemme og glo. Tanken på at jeg kan møte folk jeg ikke ønsker å møte er jo ikke akkurat hjelpsom heller.
I dag skal venninna mi feire bursdagen sin og det kan jeg jo ikke gå glipp av. Det blir god mat og bowling. Det blir jo så klart flere enn bare meg og henne. Dette er vel det som bekymrer meg mest. Jeg er så redd for å sitte der og ikke ha noen å snakke med, men nå er det hennes bursdag og hun skal være midtpunktet. Jeg får prøve så godt jeg kan å være med på moroa og se hva som skjer. Jeg gleder meg jo litt også, ikke bare gruer meg. Jeg tror dette kan bli veldig moro om jeg bare slutter å bekymre meg.
Nå tenker jeg å slappe av, lade mobilen min og etterhvert begynne sminkingen. Om du ønsker å se bilder av sminken, bursdagsfeiringen og outfit så er det bare å følge med i morgen. Da kommer jeg med oppdatering av kvelden.
Det er så mange forbilder der ute som endrer på utseende, er veltrente, tynne og bruker masse sminke. Ja, det skal de så klart få lov til. Jeg har ingenting negativt å si på hva de gjør. Om dem er missfornøyd med kroppen sin så skal de få gjøre akkurat som de vil, men er det da et godt forbilde? Hva sier disse forbildene til unge jenter og gutter? Altså, når du er et forbilde og har gjort noe med kroppen så hjelper det fint lite å si til andre at de ikke burde gjøre det samme. Handling påvirker mennesker mer enn ord. Når du står på en scene eller foran et kamera med silkon eller botox og masse sminke kan du ikke fortelle følgerene dine at de ikke skal gjøre det. Presset er skyhøyt når det kommer til utseende og det overfladiske har nå blitt et symbol på skjønnhet. Vi lever i denne verdenen og slik har det faktisk blitt. Man kan ikke nekte for at ting er ganske forskjellig fra før, men vi kan heller ikke stå å snakke om at vi ikke vil at unge mennesker skal gå samme veien. Jeg syns det blir feil å si til andre ungdommer at silkon ikke vil endre livet ditt når du står med store silikonpupper selv. Vel, da burde du kanskje ha tenkt på det litt før da. Jeg ser på bloggere, youtubere og instabilder der folk ønsker å vise seg fra sin aller beste side. Jeg skjønner jo det at utseendet betyr veldig mye vis man skal nå igjennom og leve av dette, men det burde ikke være sånn. Vi sitter som unge og har et så stort ønske om å se ut som modeller hele gjengen og dette blir jo til slutt uoppnåelig. Vi leter etter de perfekte sminketipsene, slanketipsene og til slutt vil vi fikse på både det ene og det andre for å se ut som våre forbilder.
Jeg blogger ikke for å komme på toppen, men fordi jeg har så mange tanker som dette her som jeg ønsker å dele med dere. Jeg er ei helt normal jente med litt for mye fett på kroppen, flisete hårtupper og ikke perfekte negler. Jeg har smale lepper, ugjevne øyebryn og potetnese. Vet dere hva jeg ikke har? Et ønske om å forandre på alt dette. Jeg føler meg perfekt akkurat som jeg er og jeg elsker å være meg på så mange måter. Vi har alle issues som vi lever med, men jeg kunne aldri tenkt meg å være noen andre enn den jeg er. Jeg har en samboer som elsker meg for den jeg er. Hvorfor skulle jeg ønske å endre på noe som han elsker? Jeg skulle så klart ønske at det var flere som tenkte litt mer sånn som meg. Vi er født som vi er og vi burde være fornøyde med det. Om man ikke elsker seg selv nå så hjelper det fint lite å fikse på noe. Hva hjrlper egentlig silikon og botox om selvbildet er knust? Mitt viktigste råd til alle der ute er å jobbe med seg selv og godta at man er den man er. Det finnes bare en av deg så hvorfor være en sau når du kan være en enhjørning?
Jeg er ikke perfekt, men jeg trenger verken silikon, botox, sminke eller noe annet for å føle meg pen. Ja, jeg har dobbelthake, store lår og store overarmer. Hva så? Jeg behandler hvertfall de rundt meg bra og jeg er glad for alt jeg har. Vi har alle bagasje, vi har alle våre problemer, vi sliter alle med et eller annet. Men hver så snill og ikke la utseende være en av dem! Ikke gå rundt og tro at du må endre noe ved deg selv for å føle deg bra! Jeg har ikke endre på noe ved meg selv og jeg liker den jeg er.
Om du har noen spørsmål eller trenger råd så er det bare å ta kontakt med meg her på bloggen, på facebook eller instagram.
Jeg føler at dagene går i ett her. Ikke fordi jeg har mye å gjøre, men fordi jeg bare går hjemme og venter på å komme i gang med ting. I går lå jeg og gubben på sofaen og sov, så mye skjer her i huset liksom. Det blir bare vanskeligere og vanskeligere å holde humlret oppe når man ikke har en jobb å gå til og har fått avslag på behandlingen som legen søkte på. Jeg føler at ting går bakover i stedenfor forover. Alt jeg vil er å få tips og råd om hvordan jeg kan bli bedre og komme meg ut i jobb. Når jeg får brev om at jeg ikke er syk nok så gjør det situasjonen min hundre ganger verre, men jeg vet hvertfall at gubben har funnet en jobb han trives i. Det er god trøst å vite at han har det bra og at økonomien hvertfall går rundt selvom vi ikke kan sløse med penger akkurat. Ikke at sløsing med penger er noe man må, men det gjør jo tiden fremover enda mer vanskelig enn den burde være. Ting må gjøres, men hvor skal man begynne?
Som jeg skulle ønke at det var sommer nå. Vis det hadde vært sommer så ville jeg hvertfall hatt noe annet å gjøre og tenke på. Det blir ikke det samme å ha grønnsaksplanter inne, men det hjelper jo litt. Jeg har jo også tegnet opp en plan på hvordan jeg ønsker å ha det ute i hagen så vi får vel bare gjøre det beste ut av tiden som er nå og vente. Problemet er jo bare det at sommeren kan ikke komme fort nok. Jeg begynner faktisk å lure på om jeg har vinterdepresjon. Jeg føler meg så innestengt og rastløs. Det går jo så klart utover humøret når man har brukt 3/4 av 2018 til blomster, trening og grønnsaker. Så kommer vinteren og alt sier bare stopp. Det er vel bare å vente og se om våren blir noe bedre, da vet jeg hvertfall at det er vinteren som er verst. Vis jeg er like ille til sommeren så blir dette et problem…
I går kom det en pakke i posten. Denne har jeg virkelig sett frem til og endelig var den her. Jeg åpnet den og fant en nydelig hoodie med blomstermønster. Den var bare helt perfekt. Alt ved den var akkurat sånn jeg håpet. Stoffet er utrolig konfertabelt, den er romslig og supersøt!
Til helgen skal jeg i bursdag til venninna mi og denne skal definnetivt brukes da. Det blir bowling og god mat på Lucky Bowl der hun jobber. Jeg gleder meg veldig til det. Hun var her i går og da spiste vi middag her og så på det nyeste programmet på tv, sing together now! 1 av de 100 som bestemmer om deltakerene kommer videre er ei som står venninna mi nær. Det var veldig moro og spennende å følge med på. Det var spesielt gøy å ha venninna mi her så vi kunne se på det sammen.
Nå er det bare å vente på at helgen skal komme og i mellomtiden blir det trening, sunnere mat og mer søvn. Vel, det er hvertfall det jeg håper. Nå klarte jeg å gå å legge meg kl. 10.00 i går og har fått sove 6 t og 30 min. Ikke dårlig til å ha hatt skikkelig problemer med søvn en lang stund. Det var godt å få mer enn 4 t sammenhengende søvn for en gang skyld.
Nå tenkte jeg å vise dere den fine hoodien som kom i posten i går. I stedenfor å bare ta bilde av den så tok jeg den på meg så dere kan se hvordan den sitter.
Som dere ser så er det god plass i den og det liker jeg veldig godt. Motivet er også bare fantastisk. Jeg elsker jo blomstermotiver som dere også ser på buksa jeg har på. Dette blir så klart ikke outfiten for helgen for det blir for mye blomster på en gang. I steden skal jeg bytte den blomstrete buksa med jeans. Det er bedre med bukse enn kjole når man skal bowle og denne hoodien må jeg jo bare bruke. Så da må jegnok vaske noen bukser.
Håret mitt ser ikke helt fint ut for det eneste jeg har gjort er å gre det. Jeg er heldig å ha naturlige krøller, men det er ikke alltid like moro. Det står til alle kanter og noen ganger blir jeg helt sprø av det. Vis jeg skal gjøre noe så har jeg det alltid i en strikk, men på bilder må jeg ha det ned vis jeg ikke har sminket meg. Jepp, girl issues hele veien. Som regel har jeg brukt rettetanga og bare rettete det ut for å ha det løst, men i det seinere så har jeg krøllet det og liker virkelig looken. Maybe someday I make a youtube video for you guys.
Jeg kjenner jeg ikke er så veldig flink til å blogge om dagen, men sånn er det av og til. Noen ganger er det vanskelig å finne inspirasjon og jeg vil ikke skrive med mindre jeg vet jeg kan lage et godt innlegg for dere.
Gårsdagen ble veldig rolig og det er egentlig ikke så mye å skrive om heller. Jeg lå på sofaen hele dagen fordi jeg hadde så vondt i magen. Dette er en av de flotte tingene ved å være kvinne. Å som jeg hater de smertene. Jeg kan ikke bevege meg ut av sofaen før jeg får så vondt at jeg kryper sammen. Så da må man bare ligge helt stille og prøve å slappe av. En hel dag blir borte og jeg blir jo såklart rastløs. Jeg vil ikke ligge stille i sofaen, jeg vil ha noe å gjøre. Så etter mange timer på sofaen så sovnet jeg til slutt og våknet opp mye bedre. På kvelden, etter at gubben hadde gått å lagt seg så malte jeg litt. Jeg driver nemlig å prøver å bli ferdig med et stort maleri, men det tar tid når man har en million andre ting å gjøre her hjemme og veldig lite energi. Det går hvertfall fremover og så langt er jeg fornøyd. En liten sniktitt skal dere så klart få.
Som sagt er jeg ganske fornøyd og det går fremover, men det er et stort lerret og det betyr jo da også at det er mye plass som skal fylles med hva det nå enn måtte bli.
Siden jeg sov på dagen i går så ble jeg ikke trøtt før sent på kvelden. Jeg har fått sovetabletter av legen, men jeg valgte å ikke ta dem siden jeg sov så lenge på dagen. Jeg får heller komme meg tidlig i seng i dag. Jeg har sovet i kun ca. 2 timer og 30 minutter i natt. Jeg begynner allerede å merke det, men om jeg går å legger meg igjen nå så får jeg aldri sove til natta igjen. Søvn er, som dere kanskje har skjønt ikke min beste venn. Jeg har et mål om å snu den døgnrytmen og er fast bestemt på å klare det.
I dag tenkte jeg å få gjort litt så jeg har hvertfall fått satt på en klesvask. Det er jo en start. Dagen har jo så vidt begynt. Vel, ikke aknurat for meg. Jeg våknet litt etter kl. 4, men dere skjønner hva jeg mener. Det er mye igjen av dagen og nok å finne på her hjemme så jeg skal prøve å få unna litt. Hvor mye det blir kommer ann på hvor mye energi jeg får i løpet av dagen, men nå skal jeg hvertfall ha meg litt frokost. Så skal jeg få ryddet litt i stua. Jeg prøver å få ryddet bort jula, men det går litt sakte. Jeg håper dere lesere har en bedre dag enn meg.
I fjord høst prøvde jeg å så mange paprikaplanter og det gikk jo forsåvidt ganske greit, men de var ikke veldig glade når vinteren kom. Mange av paprikaplantene tålte ikke at det ble for kaldt så jeg sitter igjen med 4 sunne planter og 1 som jeg ikke vet om overlever. Så i går valgte jeg å så noen flere. Jeg satt også opp en oversikt over hvor alt skal være og nå kan jeg nesten ikke vente til våren kommer. Med alle disse nye frøene så blir det jo mer variasjon i hva jeg kan dyrke. I tillegg har vi ennå ikke fått brukt drivhus nr. 2 som vi var å hentet i fjord høst. Det blir veldig spennende og utrolig moro å sette i gang gor fult, men man kan jo forberede seg litt. Det er nettopp det jeg har gjort. Under her ser dere potter med merkelapper. Jeg har sådd 2 i hver for det er det som skal i drivhuset.
Frøene til paprikaplantene har jeg bare tatt fra vanlige paprikaer. Det fungerte veldig bra i fjord så vi får se hvordan det går nå som det er så kaldt. Jeg er veldig spent på om/når de begynner å spire. Jeg hååer jo det blir noe av og at alt går etter planen. Det ville vært veldig moro å klare og få paprikaer i år.
Men jeg har jo ikke bare sådd paprika. Jeg sjekket nemlig bak alle frøposene og på den ene så stod det at man kunne så den i januar. Selvfølgelig måtte jeg prøve ut dette. Så jeg fant en stor potte og sådde jalapeneo i den. Dette har jeg aldri prøvd før så det blir veldig spennende å se hvordan dette går. Jeg har sådd 3 stk for jeg tenkte å ta den ene ut og ha den på verandaen. De 2 andre skal stå i drivhuset. D3t er ikke så mye å se på enda, men under her ser dere hvertfall bilde av potta jeg har sådd i.
Nå har jeg jo ganske mye grønnsaksplanter inne allerede, men jo mer de vokser jo større sannsynlighet er det å få grønnsaker av dem i sommer. Jeg må jo si at jeg gleder meg veldig til å få alt dette ut i hagen og drivhusene, men det har også vært veldig moro å se det spire. Nå har vi jo så mye forskjellig. Det er mye eksotisk og det er jo veldig spennende å se om det går ann å få noe frukt på dette om noen år, men nå er det bare gøy å se at det vokser til. På bildet under kan dere se noe av det jeg har fått til å spire og som har holdt seg selvom det har vært kaldt.
De 3 bakerste er paprikaplanter, men som dere ser på den til høyre så har den noen venner. Dette er faktisk tomatplanter. Det skjedde da vi skulle potte om paprikaplanten og brukte jord fra misslukket tomatfrø. Vel, de er jo faktisk ikke så misslykket. Problemet startet egentlig da jeg skulle flytte dem fra en stor potte og over til små. Derfor har jeg bare latt disse stå sammen med paprikaen. Det ser faktisk ut som de trives ganske greit og vis de blir store og kan flyttes så er jo det supert. Vi får bare vente til våren og se. Det er jo litt moro at den paprikaen er den største og beste også deler den en potte med noen små tomatplanter. Det eneste som bekymrer meg er røttene til tomatplantene. Plantene er ganske små, men røttene er ekstremt lange. Håper ikke det blir et problem å få ut paprikaplanten uten å ødelegge tomatplantene.
Også er det jo 2 planter til på bildet med paprikaene. Disse plantene vet jeg ikke hva er, men jeg tror ca. jeg vet det. Det står mellom appelsin, lime og sitron. Så vis disse noen gang får frukt så blir jo det veldig spennende. Uansett er det jo fint å bare se at de faktisk vokser. Jeg har ikke så store forhåpninger enda til å se frukt på disse. Det er uansett moro bare å ha de.
Sist jeg delte bilde av disse mystiske sitrustrærne så hadde de bare 2 små blader på hver. De har jammen vokst siden sist og vis du ønsker å følge meg videre så kan du gå inn på facebooksiden min https://m.facebook.com/cathrineruthblogg/?ref=bookmarks
