Da har jeg fått på meg andre klær og litt sminke. Håret er satt i hestehale. Det vanskeligste med å finne et passende antrekk er at jeg ikke har så mange jeans, men jeg fant en som lå i skuffen og som passet. Jeg må virkelig få ryddet i klærne mine snart. Det er så mange klær som ikke passer, ser grusomme ut på meg etter at jeg gikk ned i vekt eller som rett og slett bare er slitt ut. Også en grunn til at jeg trenger denne jobben. Det kommer bare flere og flere grunner, men det å ha råd til nye bukser er nok det viktigste når det kommer til hva jeg må bruke lønningen på. Jeg har snart ikke flere jeans. Man kan ikke gå med joggebukse hvor enn man går og jeg drar ikke på meg skjørt eller kjole med mindre det er noe helt spesielt. I dag hadde jeg flaks, men det er jo ikke sikkert jeg har neste gang det er noe.
Men jeg kan hvertfall med hånden på hjertet si at jeg ikke har følt meg så pen på lenge. Før hatet jeg å legge ut bilder av hele meg, men nå går det helt greit liksom. Og med den selvtillitten skal jeg gå inn på jobbintervjuet med. Jeg føler meg faktisk som et helt nytt menneske. Jeg har klart å legge fortiden bak meg og vil gjøre noe meningsfylt med fremtiden. Jeg kunne sittet her og fortalt dere om alt som har skjedd i fortiden og alt sånt, men akkurat i dag velger jeg å la være fordi det er en såpass fin dag og jeg ønsker ikke å få tankene til å bli flere. I dag handler det ikke om fortiden, men om fremtiden.
Som dere ser på bildet over så har jeg på meg et helt enkelt antrekk nettopp fordi jeg ikke vil pynte meg for mye eller for lite. Det er midt på treet OG det er behagelig å gå i. Mer klar enn det jeg er nå går vel ikke ann tror jeg.
Jeg tenker på en million ting som kan gå galt, men allikevel er jeg mye mer rolig enn jeg hadde trodd at jeg skulle være kun timer før jeg skal dit. Selvom dette er det viktigste jeg har gjort hele mitt liv (føles hvertfall sånn) så er det ikke halvparten så mye nerver nå som det var da jeg skulle til tannlegen. Når jeg satt å ventet så trodde jeg seriøst jeg skulle svime av. Når de holdt på med tannen min så knyttet jeg nevene sammen og neglene inni hånda. Jeg hadde ganske bra med merker inni hånda da jeg var ferdig. Så dette burde gå ganske bra sammenlignet med tannlegen.
Nå er det bare å vente. Hvordan det har gått vil du lese i kveldens innlegg. Så vis du er like spent som det jeg er så foreslår jeg at du følger med på bloggen min.
Har du vært på jobbintervju før? Vis du har, hvordan syns du det gikk?
Ja, da var dagen her. Gubben har vært så snill å kjøpt blekk til skrivern så jeg fikk skrivd ut cven min. Den skal jeg ha med på jobbintervjuet i kveld. Jeg er fortsatt veldig nervøs, men det er mye bedre nå enn det var da jeg fikk meldingen om jobbintervju. Jeg tenker at det å være nervøs er en bra ting for det viser bare at jeg ønsker denne jobben. Så i går gikk jeg igjennom noen spørsmål jeg fant på nettet som kan bli stilt på jobbintervjuet. De fleste spørsmålene er ganske greie å svare på, men det var et par spørsmål jeg ikke forstår at en arbeidsgiver kan få seg til å stille.
1. Fortell om en person det var vanskelig å arbeide med og hva som gjorde vedkommende vanskelig.
Altså det er noe jeg helst ikke ville sitte å snakke om. Det har jo ingenting med meg å gjøre. Jeg vil ikke sitte på et jobbintervju å snakke ned om noen andre. Det er ikke meg. Jeg håper virkelig at spørsmålene jeg får blir om meg og den bedriften jeg ønsker å jobbe i. Man vet jo aldri hva slags spørsmål man får eller hvordan jobbintervjuet blur. Det eneste som er helt sikkert er at jeg føler meg så spent, nervøs og glad at jeg snart kaster opp. Jeg har søkt så utrolig mange jobber og ikke fått et svar. Nå er det endelig min tur til å få en sjanse. Vis jeg viser at jeg er klar for en jibb og kan gjøre det jeg blir bedt om så kanskje det er et snev av håp til å få en jobb der.
Hadde noen kommet bort til meg for 2-3 år siden og sagt til meg at jeg skulle på et jobbintervju på en café så ville jeg ikke trodd dem. Jeg ville sagt at kroppen min ikke var i stand til det. Nå derimot føler jeg meg så klar. Jeg har trent opp kroppen og jeg vet at det er på tide å komme seg ut i jobb. Jeg føler meg klar for først gang på lenge så da er det bare å se hvordan det går i kveld. Krysser fingrene.
Dagen i dag går til å ordne håret, litt sminke og et outfit som passer til et jobbintervju. Hva har man egentlig på seg på et jobbintervju? Jeg finner vel ut av det. Men siden det er såpass mange timer til så tenkte jeg å ikke ordne alt for mye. Vis jeg søler på meg når vi skal spise middag så må jeg skifte. Jeg vil ikke søle på det perfekte antrekket. Nei, derfor skal jeg vente til etter middagen. Så skal jeg fikse håret og alt sånn. Det eneste som mangler da er å fjerne neglelakken, men tror dere jeg har neglelakkfjerner? For det tror ikke jeg… forhåpentligvis går dette i orden.
Det ble ikke noe av å hjelpe venninna mi allikevel så jeg og gubben sovna begge to. Jeg har sovet siden kl. 16.00 og helt til kl.19.00. Når vi våknet så hadde jeg hodepine og var helt slapp i kroppen så i dag er det gubben som styrer på kjøkkenet. Han lager så fancy mat. Dette har jeg faktisk aldri smakt før så jeg gleder meg masse. Det blir laks med créme fraîche. Han lager også potetskiver i ovnen + salat ved siden av. Dette høres veldig godt ut så jeg gleder meg masse til å smake.
Resten av kvelden går til å se på tv. Det er jo Redneck i dag og det må vi jo få med oss. Jeg fikk ikke med meg bloggerne i går så i dag så jeg reprisen. Jeg får jo ikke med meg bloggerne i dag heller siden redneck går samtidig så da går jeg nok glipp av morgendagens reprise, men det gjør ingenting når jeg har fått mitt første jobbintervju. Da kan man godt ofre en episode av bloggerne.
Derfor må jeg slappe av litt i kveld. Jeg må være helt klar for morgendagen.
Følger du med på Bloggerne? Eller kanskje du ser på Redneck? Hva er din favoritt serie?
Ja, da var det en ny dag med nye opplevelser. Dagen startet helt greit egentlig. Det eneste jeg kunne vært foruten er den nervøsiteten for jobbintervjuet i morgen. Det er fortsatt mange tanker i hodet selvom flere ønsker meg lykke til og sier at alt kommer til å gå bra. Jeg vet jo at et jobbintervju ikke er farlig, men det er til en jobb jeg har utrolig lyst på og det er derfor jeg er så nervøs. Vis jeg ikke får denne jobben så er det veldig kjipt for å si det mildt. Derfor brukte jeg morgenen til en skikkelig lang treningsøkt for å få disse tankene vekk. Det hjelper å trene for da er jeg så fokusert på det at jeg ikke tenker på noe annet. Med musikk til treningen går minuttene mye fortere og jeg føler at jeg kan senke skuldrene mer nå. Det er “bare” et jobbintervju. Så nå skal jeg ta meg en lang dusj og finne ut hva jeg skal ha på meg i morgen kveld.
Etterhvert kommer vel venninna mi å henter meg også. Jeg skal jo hjelpe henne i dag. Jo mer jeg holder meg i aktivitet jo bedre. Jeg vet jo ikke hvordan det blir fremover så det er bare å øve seg på å jobbe hardt og effektivt. De jobbene jeg har hatt innen mat og kaker så føler jeg selv at jeg var ganske flink. Jeg er jo ryddig, effektiv og glad i å jobb så det bør jo egentlig ikke være noe problem. Dessuten er jeg i mye bedre form enn det jeg har vært! Jeg får tenke positivt og prøve å slappe av.
I dag blir det vel en hel dag hos venninna mi. Når jeg kommer hjem så skal jeg vel bare slappe av på sofaen. Jeg må vel kanskje prøve å få malt første strøket på skohylla i dag siden det ikke ble noe av i går. Men gubben fant ut at han skulle begynne å male trappa på kvelden så vi var jo ikke akkurat tidlig i seng. Jeg var ganske trøtt da jeg gikk å la meg, men det tok jo selvfølgelig tid før jeg klarte å sovne. Dagen i dag startet jo selvfølgelig tidlig så det ble lite søvn på meg i natt. Heldigvis ble det bedre etter en treningsøkt så nå føler jeg meg mye bedre.
I dag har jeg prøvd å ta det rolig. I morgen skal jeg jo hjelpe venninna mi. Så plutselig dukker det opp en ting til som skjer på onsdag. I dag fikk jeg nemlig melding på en jobb jeg har søkt på. Der ønsker dem et jobbintervju med meg. Jeg har aldri vært på et jobbintervju før og er ganske nervøs. Denne jobben betyr så utrolig masse for meg. Jeg vet at andre også har søkt så det er helt klart flere som kan få denne jobben. For meg ville denne jobben betydd alt for meg. Først av alt er det mat involvert og jeg elsker å drive med mat. For det andre ville det vært godt å ha noe å gå til. For det tredje ville det hjulpet masse på økonomien. Før var det jeg og dekket matutgiftene hver måned og det ville vært fint å kunne gjøre igjen. I tillegg virker det som et utrolig fint sted å jobbe. Det er så mange grunner til at jeg ønsker denne jobben og til at jeg trenger denne jobben. Jeg vet at vis jeg hadde fått sjansen til å komme meg ut i jobb igjen så ville jeg gitt 110% hver eneste dag! Jeg savner arbeidslivet og denne jobben er så perfekt for meg som det går ann å bli. Jo mer jeg tenker på intervjuet jo mer nervøs blir jeg. Jeg må finne et antrekk som passer til et intervju, så må jeg gå igjennom alle mulige spørsmål som går ann å få og være mest mulig forberedt. Og derfor skulle jeg skrive ut cven som sjefen der spurte om og så var det jo selvfølgelig tomt for blekk. Det er jo min flaks! Vis ikke vi får fikset printeren så får jeg ikke med meg cven. Dere skjønner kanskje nå hvorfor jeg er så nervøs?
Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg klare å holde nervene under kontroll? Ja, spørsmålene bare ramler inn her!
Nå har jeg hvertfall fått et jobbintervju og det er jo kjempe bra! Nå gjelder det bare å bli kvitt nervøsiteten og i tillegg få seg litt søvn.
Vis noen der ute har noen gode råd så kom med dem!
Etter en liten stund med rydding i indre gangen så ville bikkja en tur ut. Det er jo greit med litt frisk luft inni mellom rydding og maling så da tenkte jeg hvorfor ikke slappe av litt ute på plenen? Jeg tok med bikkja ut i hagen og det syns jo ha var veldig gøy. Han elsker å gni seg rundt i gresset og det var akkurat det han gjorde. I stedenfor å stå der å vente på at han ble ferdig med å kose gresset så satt jeg meg heller ned på plenen. Det er godt å bare slappe av og nyte stillheten rundt her. Det er jo ikke så mye trafikk rundt her annet enn toget og et par fly nå og da. Vel, biler kjører jo her av og til dem også. Jeg merker faktisk ikke så mye til det. Jeg hører såklart toget, men jeg bryr meg ikke. Det blir som regel til at jeg overser det og plutselig er det borte. Når vi var ute nå så var vi egenrlig ganske heldige. Vi hadde verken tog eller biler som bråkte akkurat da vi satt der på plenen og kjente sola varme. Ja, i dag har vi faktisk sol og varme. Det er utrolig deilig temperatur ute. Det er jo godt med litt varme selvom det er høst. Og når man er ute så må man jo ta litt bilder og det gjorde jeg så klart. Så her kommer det “et lite avbrekk i hverdagen”. Bilder rett fra hagen.
Etter å ha sittet på gresset en stund så tenkte jeg å gå bort å ta noen bilder av det store treet som nå ikke er grønt, men har skiftet farge til rød, oransj og gul. Jepp, vi har et tre rett utenfor hagen som har amazing farger om høsten. Hvor heldige er vi!? Dette synet er så vakkert. Jeg kunne sett på det treet hele høsten i strekk! Nydelig er ordet som treffer meg når blikket fanger skjønnheten. Vi er jo så heldige at vi kan se dette treet fra sofaen i stua, fra senga på soverommet og fra verandaen. Jepp, ganske heldige! Men uten for mye snikksnakk aå akal jeg vise dere de andre bildene jeg tok i hagen i dag. Håper dere liker dem.
Også mister jo dette treet bladene sine i hagen våres. Nå har vi masse blader med flotte farger i hagen. I love it! Gubben derimot er ikke så glad for masse blader i hagen og i blomsterbedet. Jeg skjønner jo hva han mener, men de er jo så vakre! Bare se her! Vis ikke dette er et nydelig syn så vet ikke jeg.
Og helt til slutt en søt, liten blomst som dukker opp overalt på plenen. Så søte!!
Hva suns dere om alle bladene som faller av trærne?
Da var hele døra malt 2 ganger og da er det egentlig bare å vente til den er tørr. Når gubben kommer hjem så kommer den på plass der den hører hjemme og jeg kan endelig lukke døra på badet nok en gang. Å få på en hvit dør vil gjøre veldig mye med både badrommet og gangen. Det vil bli lysere og gangen vil det bli mer helhet i. Jeg må jo si det var godt å bli ferdig med den døra. Ryggen min verker skikkelig etter å stå bøyd over, men den er ferdig og jeg kan slappe av litt før jeg hever meg ut i et nytt malingsprosjekt. Etterpå blir det å male skohylla så vi får den på plass. Da er det en ting mindre å bekymre seg for hvor man skal ha. For når skohylla er satt opp så tenkte jeg at jeg skulle rydde alt som står i veien i indre gangen. Kanskje vi kan få begynt å male veggene som står igjen i gangen. Det er en vegg bak det store klesskapet og en vegg under trappa. Vis jeg får ryddet mest mulig i dag så kanskje jeg kan få hjelp av gubben til å teipe hvettfall.
Nå tenkte jeg at jeg skulle vis dere ytre gangen som er helt ferdig malt og teipen er fjernet. Jeg har så vidt begynt å finne ut av hvordan jeg vil ha det på veggene. Sånn ser det ut forløpig. Det er jo ikke noe hastverk enda. Det er jo viktigere å få malt alt ferdig og få det ryddig.
Jeg måtte jo lukke opp døra for å få et bedre lys på malingen. Nå ser dere bedre hvordan fargen ble på veggen. Dette er jo da det ferdige resultatet og jeg må si at denne fargen ble mye penere enn jeg noengang kunne tenkt meg. Det er så lyst og fint. I love it! Det er så vakkert og hva passer vel bedre på en lys vegg enn svart? Så det blir derfor svart skohylle, svarte rammer osv. Men det vil ikke bli så mye på veggene. Der bildet henger skal det kun stå skohylla under og så er det nok. På den andre siden blir det vel 4-5 små rammer, en cowboyhatt og nøkkelskapet. Da tror jeg faktisk at jeg er ferdig i ytre gangen. Den er så liten så den trenger ikke så mye dilldall. Det eneste som jeg faktisk har tenkt på er om det skulle vært en plante eller noe der. Forløpig tror jeg ikke det, men jeg får tenke litt på det.
Fint ble det hvertfall! Vi er begge veldig foenøyd med resultatet og det er jo bra etter å ha malt så mye og jobba så hardt for å få det ferdig. Vi er jo for så vidt iver halvveis, men allikevel er det de mest slitsomme tingene som gjenstår. Bare tanken på å måtte stå å pusse ned den trappa gjør meg gal. Derfor kontaktet jeg venninna mi og skrev vis hun trenger noe hjelp med rydding/pakking så er det bare å si i fra og det trengte hun. I morgen skal jeg derfor hjelpe henne med å rydde klart soverommet hennes hos moren så det er klart til hun kan flytte tilbake. Det er litt deilig for meg å få en liten pause fra maling, rot og alle tankene rundt dette. Det er nok veldig fint for henne å slippe å være alene om å måtte gjøre alt dette. Hun har en god del ting som skal tilbake dit så jeg vil hjelpe henne. Hun fortjener det fordi hun er et så utrolig godt menneske. Hun hjelpe andre så mye og hun er veldig glad i de vennene hun har som er der for henne. Hun spørr aldri om hjelp selvom hun sliter selv. Derfor tar jeg initiativ til å spørre henne om hun trenger hjelp. Da svarer hun alltid om du har lyst til å hjelpe meg er du mer enn velkommen og det er derfor hun er så god. Hun gi meg et valg selvom jeg har spurt om hun trenger hjelp. Hun vil ikke spørre og plage andre. Hun står heller alene enn å spørre og det gjør henne til et godt menneske. Det burde ikke være nødvendig å stå alene og når jeg vet hun trenger hjelp så stiller jeg alltid opp. Når jeg ikke vet det og hun forteller meg etterpå så sier jeg alltid at hun kunne ha spurt meg. Jeg står alltid der for henne uansett hva det måtte være. Hun er min aller beste venn og jeg er bare glad jeg kan hjelpe. Man skulle ikke være nødt til å stå alene! Jeg vet når jeg trengs og sier alltid i fra når jeg kan hjelpe. Jeg syns det viktigste i et vennskap burde være å ikke være redd for å spørre om hjelp og være en såpass god venn at du stiller opp når du blir spurt om det. For det er det en ekte venn er. En ekte venn slipper alt dem har i hendene for å hjelpe en som trenger det. Derfor skal jeg rydde og hjelpe venninna mi i morgen. Så da er det vel bare én ting å gjøre i dag og det er å stå på. Jeg må gjøre mest mulig her i dag sånn at jeg kommer i mål med det jeg har her, til helgen. Målet er å bli ferdig denne uka så da må jeg stå på. Derfor tenkte jeg at jeg skulle begynne å rydde gangen nå så kan jeg male den skohylla og få alt på plass.
Akkurat nå har jeg drevet å hengt opp rammer på de nymalte veggene. Det kommer jo til å bli utrolig mye bedre når resten kommer på plass, men nå har jeg hvertfall fått på plass de rammene jeg har ønsket å henge opp. Det kommer til å bli så flott når jeg får bilder i disse også. Ja, som dere ser på bildet under så er det 2 rammer som mangler bilder. Dette er fordi jeg venter fortsatt på de bildene jeg har fremkalt. Det tar vist litt tid. Når jeg får bildene så vet jeg jo fortsatt ikke hvilke av bildene jeg skal bruke. Det må jo passe sammen, men når jeg har fått det på plass så tror jeg dette kommer til å bli kjempe fint.
Men jeg er jo ikke ferdig med den døra jeg drev å malte på i går heller. Det var ytre gangen sine lister som ble prioritert så da må man ta den andre siden i dag. Så det er nå det jeg har holdt på med og skal holde på med videre i dag. Når førate strøket på døra er malt så blir det å gå tilbake til gangen og finne ut hva jeg skal ha hvor. I tillegg har jeg fått klarsignal fra gubben om å male skohylla. Når alt annet er malt så skal jeg ikke ha brunt treverk som syns på møblene heller. Det passer ikke inn i gangen lengre så da må man jo frem med malekosten og svartmaling. Heldigvis har vi svartmaling etter å ha malt halve taket på soverommet. Det ble ikke slik jeg håpet på så der må det gjøres noe. Grunnen til at taket til soverommet står uferdig er fordi vi skal bytte hele taket. Dette huset er ganske gammelt panel og det er absolutt ikke noe unntak i 2. Etg. Men det er ikke noe som haster ennå. Det er jo ingen som skal opp dit annet enn oss uansett. Hadde det vært et barnerom så ville jeg at vi skulle prioritere det først, men heldigvis lever det ikke noe barn i dette huset enda så vi har god tid forløpig.
Jeg må jo helt ærlig si at jeg liker å pusse opp og liker å dille med å pynte opp osv.
#Interiørdesign sier jeg bare. Det er jo så moro å holde på med og jeg føler at det blir bare bedre og bedre. Jeg har jo fått mye gode idéer fra pintrest, istagram og rundt omkring. Vi har jo en helt egen stil og nå har vi endelig gjort noe med dette furumarerittet. Endelig er det våres hus og vår stil. Det blir bare bedre og bedre for hver dag egentlig.
Men nå får jeg sette i gang og male den døra så vi faktisk kan få dem opp og slippe å sitte der på utstilling.
Hold øynene åpne for det vil komme masse inspobilder fra vårt hjem fremover. Jeg kommer til å legge ut bilder av bl.a den skohylla jeg skal male og hvordan det blir i både indre og ytre gangen, trappa og opp til 2 etg. Så det er bare følge med om du vil se mer fra vårt hjem og oppussingen.
For forsettelse følger…
Hva syns du om bildene på veggen og sånn de henger?
Når jeg leser ting på facebook som privatpersoner har delt med verden eller linker til offentlige nettsider om eldreomsorgen i Norge. De forteller måten eldre blir behandlet på og at dem blir sendt hjem når de egentlig trenger hjelp. Jeg ser bare mer og mer av dette og jeg må bare skrive om dette temaet for det gjør så vondt i hjertet mitt av å lese at slikt skjer i vårt land, at eldre mennesker som har slitt for dette landet i hele sitt liv skal bli behandlet slik. Hvordan har eldreomsorgen blitt så dårlig og hvordan kan mennesker behandle eldre på denne måten? Når man jobber med eldre mennesker som ikke kan kjempe for sin sak og sine behov så burde du som jobber der klare å sette ned foten og si at dette ikke er greit. Det jeg virkelig ikke forstår er hvordan noen kan få seg til å bare stå å se på at eldre som er pleietrengende blir sendt hjem. Det holder ikke med hjemmesykepleiere om de eldre ikke klarer å gå på do selv engang. Nei, dette syns jeg blir for dårlig. Jeg sitter igjen med en vond følelse og tenker på de jeg er glad i, familien min. Hva om de trenger hjelp og ikke får det? Vel, jeg kommer til å kjempe for dem jeg er glad i om dem trenger det. Jeg ville aldri latt noen jeg bryr meg om måtte lide og slite slik som disse jeg har lest om. Vis jeg som blogger kan åpne øynene til noen der ute og kan få dem til å hjelpe de som trenger det så er mye gjort. Spre det videre og la alle få vite at de eldre er like mye verdt og at de trenger en stemme som kan tale for dem når de ligger nede. Kjemp en viktig kamp for mennesker som faktisk trenger det. Gjør en forskjell og gjør at eldre får den hjelpen de fortjener.
Jeg delte et innlegg på facebook i går om nettopp dette med eldre. Der var det en privatperson som fortalte om ei eldre dame som hadde blitt sendt hjem. Hun hadde falt i sitt eget hjem og nå går hun hele tiden og kjenner på den redselen og fortvilelsen om å være alene hjemme. Ingen er der for å passe på henne og hjelpe henne. Dette blir jo rett og slett helt grusomt. Så når jeg delte dette på facebook så skrev jeg dette: Lukk opp øynene!! Tenk så mye de eldre har gjort for landet sitt i alle de årene de har levd. De er like mye verdt som de unge og nå syns jeg det har gått alt for langt. Dette systemet gjør meg kvalm! Stakkars!! Jeg syns synd på alle de eldre som kommer i situasjoner som gjør at de ikke klarer å ta vare på seg selv for det finnes jo ikke noe system for eldre og det gjør meg så utrolig trist!!!
Vis vi kan åpne øynene for hva som skjer og har et ønske om å hjelpe så kan vi utrette store ting. Vi kan forandre dette til det bedre for herifra kan ting bare gå oppover. Vi er et rikt land og burde begynne å bruke pengene våres riktig. Vi burde lære å sette andre menneskers behov fremfor våre egne. Vi burde være oppmerksomme og åpne øynene for hva som skjer rett foran oss. Dette burde ikke ha skjedd! Vis du er enig foreslår jeg at du deler dette videre og får andre til å forstå hva som faktisk har skjedd og hva vi må gjøre! Ting blir ikke bedre før vi gjør det bedre! Dette er et så viktig tema så hver så snill å del videre så vi kan gjøre det bedre for de eldre!
På forhånd vil jeg si tusen takk.
Hva er dine tanker rundt dette tema? Har du tenkt på det før?
Etter å ha malt en stund så ble det jo tomt i malingsboksen og den store med hvitmaling stod jo da så klart under denne dåren jeg driver å maler. Så da tok jeg og gubben en pause fra alt sammen og så en film sammen. Tiden går plutselig veldig fort og nå var det på tide med litt middag. Jeg stekte kjøttdeig og fant fram en form. Vi skal nemlig ha lasagne i dag. Ved siden av blir det rester fra gårsdagens salat også varmen jeg en hvitløksbaguett. Først kunne jeg ikke fordra lasagne, men nå syns jeg faktisk det er kjempe godt. Det er jo skikkelig kosemat så jeg tenkte å finne en film til middagen så vi kan slappe helt av. Det er jo godt å slappe av litt av og til. Når står gubben å maler lister og jeg skal male døra etter at vi har spist. Enten den døra kommer opp i dag eller i morgen er det samme for meg, men den skal opp senest i morgen.
Jeg tror vi kommer til å ta en pause fra maling et par dager. Det har blitt lange dager og det har blitt gjort mye så jeg er veldig glad og utrolig for øyd med det vi har gjort. Forhåpentligvis er vi ferdige i løpet av neste uke. Da har jeg lovet å bake eplekake og invitere mamma og søstern min opp hit så de kan få se hvordan det har blitt her.
Før noen kan komme hit så skal vi få gjort alt som gjenstår. Det er halve indre gangen og hele trappa. Det må vi vel klare i løpet av uka. Det er nå hvertfall målet mitt. Det er jo mye mer jobb med det som står igjen nå. Alt må flyttes av det som ståt i indre gangen og trappa må pusses ned før vi i det heletatt kan tenke på å male, men jeg tror vi klarer det. Vis alt går etter planen så kan vi ha besøk neste helg. Det blir utrolig moro å vise dem hvordan det har blitt. De fargene på veggene er nok ikke noe alle andre har. Her går det ikke i grått, hvitt eller beige. Nei, vi kjører på med lilla, blå og grønn. Blir ikke bedre enn dette her.
