Ja, i morgen skjer det faktisk. jeg skal ta det første steget til å bli frisk psykisk. jeg aner virkelig ikke hvordan dette kommer til å gå, men jeg håper hvertfall at dette er starten på en bedre fremtid. alt jeg noensinne har ønsket meg er å starte å jobbe uten å være undre nav. dette har vært høyest på ønskelista mi nå i mange år og jeg skal gi alt jeg har for å komme dit. nå vet jeg ikke hva jeg begir meg ut på eller hvor lang tid det tar for at jeg skal komme meg dit jeg ønsker, men jeg er uendelig takknemlig for at jeg har god støtte fra de rundt meg. jeg stod alene, men ikke nå lengre og det setter jeg utrolig stor pris på. endelig kan jeg få den hjelper jeg trenger og det er ikke noe annet jeg ønsker for meg selv akkurat nå. så da er det bare å late som at man er klar og hoppe uti med begge beina samtidig. hva har jeg egentlig å tape på dette? ingenting! endelig er det ikke bare en drøm, men jeg har faktisk et mål jeg kan jobbe meg frem til takket være cafèen. det er veldig skremmende, utrolig spennende og godt for meg å vite at fremtiden faktisk kan bli lys.

i morgen skjer det jeg har gruet meg lenge til å gjøre. det er ingen vei tilbake og jeg er faktisk nødt til å gjennomføre dette. jeg har holdt alt inne i så mange år så det blir vanskelig å faktisk stå der å forklare hvordan jeg har hatt det og hvordan jeg har det ennå, men jeg skal gjøre det. dette skal jeg gjøre først og fremst for meg, men også for de rundt meg som ønsker meg alt godt. jeg kjenner på nervene som er utenfor kroppen og den følelsen er absolutt ikke god å sitte med. jeg ønsker ikke dette for min verste fiende engang. nå er det alvor og jeg vet at vis jeg noen gang skal bli bedre så er dette sjansen til å gjøre noe med det.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

jeg er veldig heldig som har en mamma som stiller opp uansett om hun ikke helt skjønner hvordan jeg har det inni meg. i morgen skal hun bli med meg og det betyr utrolig mye for meg. jeg tror helt ærlig at uten hennes støtte så ville jeg nok ikke klart å gjennomføre dette. det er godt å vite at hun alltid er der for meg. jeg er ubeskrivelig glad i henne og alt hun har gjort for meg. jeg ville nok vært mye verre om det ikke var for hennes støtte opp igjennom hele livet mitt. jeg har faktisk alltid følt meg trygg og vet at hun er veldig glad i oss. så selv om jeg aldri har delt alt så vil jeg at hun skal vite at hun har gjort alt hun kunne for å være verdens beste mamma!

grunnen til at jeg aldri har delt alt dette før er rett og slett av den enkle grunnen at jeg trodde det ikke var så ille og at jeg kunne klare å takle dette på egenhånd. jeg syntes også at det var flaut å snakke om at jeg ikke alltid hadde det så bra for jeg ønsket å være sterk. kanskje det ikke er så ille å være åpen, men det er veldig skummelt når man er vant til å holde alt for seg selv.

men i morgen skjer det altså. det er dagen jeg skal til legen i håp om å få hjelp videre med alt sammen. det er hvertfall det første steget mitt. mer om dette når jeg kommer hjem.

hva er det skumleste du har gjort?

hva er det du har gruet deg mest til?