Jeg må si at jeg ble mektig imponert over ganske mange av de som var med på skal vi danse denne sesongen. Men en ekstra skryt til Sophie Elise for det var jammen litt av en avslutning på første dagen på parketten. Jeg håper virkelig at Sophie kommer utrolig langt for hun viser utrolig mye talent, men også veldig mye utstråling også er hun jo sukkersøt. Dette har hun jobbet hardt for å klare og jeg gleder meg utrolig mye til å se hva hun viser frem til neste lørdag. Jeg ønsker deg masse lykke til, Sophie Elise. Nå må du kose deg skikkelig og bare gi alt du har! Dette har du i deg! I tillegg var det jo flere andre flinke kjendiser som var med og fortjener en plass videre vis de fortsetter på dette nivået. Nei, jeg gleder meg sinnsykt masse og har alt plukket ut 3 favoritter. Vi får se hvordan det går da. Men uansett hva som skjer så håper jeg de bare koser seg og gjør sitt beste. Dette er jo en stor mulighet. Det ser jo kjempe gøy ut og jeg vet jo selv hvor gøy selskapsdans kan være. Jeg har jo gått på dans selv og jeg hadde nok gått på det i lang tid om de ikke måtte slutte. Men man får heller se på skal vi danse og heie på de som er flinke. Nå skal jeg sove litt. I morgen kommer det en ny dag.
Men hvor mange av dere så på skal vi danse i kveld?
… takk for at du er den du er ellers ville ikke jeg vært den jeg er i dag.
Det er mange som sliter med vekten sin og er flaue over å si hvor mye de veier. Mange kjenner seg ikke igjen i speilet og hater det de ser. Mange har prøvde dietter og tabletter som skal være mirakuløst for å gå ned i vekt. Mange lever med farlig fedme og lever risikabelt. Mange overvektige kvinner og menn spiser seg til det som blir ugjenkjennelig foran speilet. Mennesker som har blitt mobbet for utseende, som ikke har venner og som får trøst fra mat. Det er så utrolig mange der ute som har det sånn. De har gjort dette med seg selv, også jeg! Og det er her min historie kommer inn.
Som dere ser så har jeg aldri vært helt tynn, men helt normal figur for et barn. Jeg ble mobbet og folk slang kommentarer som "fete dorris". Jeg trodde ikke det skulle bety noe som helst, men jeg fant jo til slutt ut at jeg hadde blitt den personen som får trøst fra mat. Jeg klarte bare ikke se det selv før det var for sent. For ca. 4 år siden slet jeg veldig mye uten å vise eller fortelle andre om det. Jeg var helt på bunn og alt så ut til å bare bli verre og verre. Jeg skyldte på alt og alle rundt meg for at jeg var slik jeg var, men sannheten er ikke så enkel.
You’re the only one to blame for your misstakes in life! Det er ingen som tvinger deg til å velge å kjøre hele livet ditt i grus. Det er ingen som tvinger deg til å slutte å kjempe og tro på deg selv. Du kan lyve så mye du bare vil til deg selv, men innerst inne vet du at du er den eneste grunnen til at du har havnet der du er i dag. Jeg dyttet innpå all den sjokoladen, brusen og fastfooden. Jeg står ansvarlig for min egen kropp og helse, ikke alle andre! Jeg bestemmer selv når jeg vil gi opp eller når jeg vil fortsette å kjempe for meg og mitt liv. Jeg sier ikke at mobbing er greit. Jeg sier heller ikke at det ikke er mennesker som er med på å dra andre ned, men vi som enkeltpersoner må ta vare på oss selv og vite når vi skal trekke oss unna eller be om hjelp. Jeg har stengt ALT inne i alle disse årene og for meg er det nærmest umulig å snakke med bl.a mamma om slike ting. Mamma er verdens beste, men hvordan kan jeg klare å få noen til å forstå hvordan jeg har hatt det i såååå mange år når hun aldri så det? Timevis med gråting, skriving i dagbok, skrive sanger, lange skogsturer helt alene for å samle tankene… hun kunne aldri vite at barnet hennes var ødelagt, muren var for solid! Jeg viser aldri tårer. Jeg bytter det ut med sinne. Sinne fikk mamma se og jeg må være verdens heldigste datter som har en så tålmodig, rolig og kjærlig mamma som stod der og tok så mye dritt fra en ødelagt datter. Mamma er min hverdagshelt! Jeg håper jeg blir akkurat som henne når jeg blir mamma!
Men nå har jeg endelig fått kommet meg på beina og er ikke lengre den som gir opp håp, lykke, helse og livet. Jeg er den som har en fremtid og satser stort. Nå skal jeg aldri mer svikte meg selv og vis dere vil vite hvordan jeg klarte å komme meg opp og hva som gjorde at jeg fikk opp øynene for hvorfor jeg var der jeg var og hva som måtte til.. vel, da får du følge godt med på bloggen for det kommer snart!
Nå kjenner jeg virkelig på det at jeg ikke har fått gjort noe siden mandag. Ikke har jeg fått stelt og hatt ork til plantene, ikke har jeg fått trent eller holdt meg i aktivitet, ikke engang har jeg orket å vært ute mer enn 3 minutter av gangen. Dette har ikke vært en særlig bra uke for meg, men jeg får ta det igjen til neste uke. Da blir det beinharde treningsøkter, spise til faste tider, spise sunt og drikke masse vann. Nå er sommeren over og farris er ikke lengre veldig viktig å ha i hus. Kanskje jeg tar opp en flaske nå og da, men jeg tenkte å holde meg mest mulig til vann så får vi se hvordan det går. Høsten og vinteren er egentlig den vanskeligste tiden å holde seg i form på, men jeg tenker at vis jeg klarer å gå ned 5 kg innen året er omme så er jeg storfornøyd. Klarer jeg å komme meg ned til 90kg før 2019 banker på? Vel, vis du er spent eller heier på meg og mitt mål så håper jeg du følger med på bloggen. For fremover nå så skal det komme litt mer trening og kosthold, men det vil også komme spennende innlegg og flotte bilder for dere som elsker blomster og planter. Men det har seg nå sånn at Norge er delt opp i en lang kald del og en liten varm del i løpet av året og da må man gjøre det samme med livet. Jeg fungerer VELDIG DÅRLIG i kulde og liker meg best inne. Så i løpet av den kalde delen av året bruker jeg tiden min litt annerledes enn det dere har sett i sommer.
Men jeg tror jeg faktisk aldri har hatt med meg kameraet ut om vinteren og tatt noen skikkelige bilder så det er hvertfall en av tingene som står på lista. Det gleder jeg meg veldig mye til. Det å faktisk se hvordan kameraet mitt fungerer å ta bilde av landskapet dekket i hvitt slør. Ja, forhåpentligvis er det en god stund til ennå. Eller så blir det oppdateringer på paprikaplantene, spirene jeg ikke aner hva er, epletrærne og så klart vil det komme bilder av blomstene vi har inne og litt sånn forskjellig.
Dette er jo en blogg om meg og mitt liv så det vil jo alltid bli mye blomster, men det er ganske mye mer ved meg enn det. Lidenskapen min ligger i naturen, planter og dyr. Jeg har alltid følt meg litt som en blanding av Pocahontas og Ariel. Jeg er nygjerrig, eventyrlysten og vil se/oppleve noe nytt. Jeg føler meg rolig og finner meg selv når jeg er i naturen og bare sitter der. Det finnes ikke noe bedre følelse i verden enn å kjenne vinden igjennom håret. Jeg husker jeg elsket å stå med armene ut og lukke øynene når det blåste skikkelig. For dere som kjenner til pocahontas og sangene derifra så er “colours of the wind” min favoritt. Det viser en vanlig mann hvor feil han tar og hvor mye som er verdt å ta vare på og åpne øynene for. Livet er ikke bare deg og meg. Men også elven, trærne og fjellet har en historie og har en mening.
Fun fact om meg: jeg elsker disneyfilmer! Jeg er barnslig, tørr å innrømme det og bryr meg egentlig ikke hva andre mener om det. Disney har kommet med aå mange nydelige filmer. Pocahontas: Jeg griner hver gang jeg ser filmen og pocahontas må ta farvel med john smith etter å ha blitt skutt da han hoppet foran for å redde høvdingen (faren til pocahontas). Vis han blir der så vil han ikke overleve. Det er såå trist!
Wow! Okay, jeg trenger virkelig ett minutt eller en evighet på å få dette til å synke inn. Jeg var på facebook og scrollet ned som vanlig. Veldig lite facinerende inntil jeg får opp et bilde av en jeg datet for en kort periode. Jeg tenkte først “hæ? Har jeg har på denne profilen?” For så å innse at jeg ser på et bilde av et ark fra hans begravelse. Jeg går fullstendig i sjokk og skjønner INGENTING!! Det er en ung mann som har funnet kjærligheten og så faktisk utrolig lykkelig ut. Han så ikke syk ut eller noe sånt heller. Så jeg kontaktet han som la ut bildet og får vite at personen hadde fått et hjerteinfarkt og var ikke i stand til å reddes. Tankene mine går rett til kjæresten som nå sitter alene og er sikkert i fullstendig sjokk og sorg etter hva som har skjedd. Stakkars! Jeg fikk vite at vedkommende har mye støtte og gode mennesker rundt seg i denne tunge tiden. Tiden leger alle sår sier dem… vel, tid var det eneste denne unge mannen ikke fikk. Han gikk bort så alt for tidlig. Han hadde hele livet foran seg!
Så da er det 2 jeg har datet som har gått bort. Han andre døde i en trafikkulykke (ikke han sin feil) og etterlot seg et barn og kona. Tragisk, grusomt og rett og slett urettferdig! Man vet liksom aldri hva livet har planlagt for oss før det skjer. Det er derfor veldig viktig å leve hver dag som det var den siste og alltid sette pris på de man har rundt seg. Gi de rundt deg den kjærligheten de fortjener for en dag kan det være for sent.
Når jeg blir syk og har symptomer jeg vanligvis ikke pleier å ha så går det en million tanker i hodet mitt. Hva om det er det og det… jeg er nok ikke den eneste som tenker sånn, men føler det blir ganske slitsomt å ikke vite hvorfor jeg plutselig ble så dårlig som jeg ble. Nå er jeg på dag 3 av dette marerittet. I går klarte jeg å spise litt weetos og en halv pølse i lompe. Vel, det er jo en forbedring fra dagen før hvor jeg kun spiste en tomat. Nå er ikke jeg den som sier nei til mat, men disse dagene har mat gjort meg kvalm. Jeg klarer ikke svelge og det kjennes ut som det bare vokser i munnen min. Nettene er enda verre. Jeg får sove i 30 minutter max og så må jeg på do. Magen romler så høyt at til og med hunden reagerer. JA, JEG VET DU ER SULTEN! Men jeg får da ikke gjort noe med det når halsen ikke vil slippe ned noe mat. Forhåpentligvis er jeg på bedringens vei. Jeg føler meg litt bedre i dag så da går vi håpe at dagene fremover blir bare bedre og bedre. Dag 3 i senga og jeg begynner å bli ganske lei. Heldigvis har jeg ikke kastet opp mer etter den ene gangen på dag 1.
Jeg har bare lyst til å komme meg ut og nyte dagene. Jeg er så lei av å måtte sitte inne fordi jeg er kvalm og vet ikke hva som blir det neste som kommer ut av denne kroppen. Forhåpentligvis holder det seg der det skal. Nå har jeg gått ned 2 kg og det holder syns jeg. Det er virkelig ikke sånn jeg vil gå ned i vekt! Trening og variert sunt kosthold er eneste måten jeg vil gå ned på. Så nå syns jeg det er på tide å bli frisk. Jeg har ikke tid til dette her jeg.
For å bli bedre så må man spise så frokosten min ble en tomat. Jeg skulle bare ønske jeg klarte å spise mer, men jeg får spise litt og litt ettersom jeg føler at jeg får ned noe mer så får vi håpe på det beste.
Når man verker i beina, er svimmel og kvalm så er det egentlig ikke noe som frister. Jeg har egentlig bare lyst til å sove, men gjør så godt jeg kan for å holde meg våken igjennom dagen. I dag har det heldigvis ikke kommet noe opp fra magen og det er jeg veldig takknemlig for. Jeg tror ikke det er så mye igjen uansett. I går var alt jeg klarte å spise en tomat. Jeg spiste en liten agurkbit rundt kl.02.00 i natt og resten har egentlig bare vært cola. For en halvtime siden tenkte jeg det var bedre å få i seg noe enn ikkeno så jeg hentet pakka med weetos. Ja, jeg har fått ned 2 stk på en halvtime. Forhåpentlig klarer jeg å få i meg litt mer enn det i løpet av dagen, men akkurat nå er dette skikkelig slitsomt…
Det positive med dagen Moren min ringte og vi fikk pratet litt sammen. Det er jo alltid koselig å høre stemmen til mamma. Heldige henne skal på dametur! Åja, i går fikk jeg en stratosbit i posten av venninna mi. Det løftet virkelig humøret mitt både i går og i dag. Den ligger nemlig på bordet som en oppmuntring. I tillegg fikk jeg verdens søteste snap fra svigerinna mi om at hennes og brodern sine stratoser hadde kommet frem. Brodern sin var vist borte før han klarte å komme inn døra. Det er koselig å se at man kan glede andre med små ting i hverdagen.
Så er det ikke bare negativt for tiden. Det finnes alltids noe som lyser opp dagen om man bare lukker opp øynene. Livet er aldri HELT svart, det er alltid et lite lys. Du må bare være sterk nok til å finne det.
På morgenen i dag fikk dere vite hvordan formen min var, men etter å ha skrivd det innlegget så gikk alt nedover. Jeg kastet opp, ble så svimmel at jeg måtte holde sengen hele dagen og har sovet litt, verket i hele kroppen og hatt hodepine. Dette er den verste dagen i mitt liv. Jeg har ikke vært ute av senga utenom på badet. Heldigvis har jeg verdens snilleste gubbe som kom opp til meg med et glass cola og ritzpakke. Han er så søt og god. Jeg vet seriøst ikke hva jeg skulle gjort uten han. Han er der alltid når jeg trenger han. Jeg er så heldig!!
I tillegg til en god og snill samboer så har hunden ligget og passet på meg i hele dag. Så selvom jeg har kastet opp og hele dagen har vært grusom så har det faktisk vært noen lyspunkt også. Hunden våres er så utrolig skjønn. Når jeg har vondt, er lei meg eller er syk så er han alltid på plass for å trøste meg eller passe på meg. I gjengjeld passer jeg på han i tordenvær og fyrverkeri for da er han redd.
Men nå har jeg kommet meg ned i stua (endelig). Jeg har fått i meg en tomat og litt mer drikke. Så får vi bare håpe at morgendagen blir bedre. Vis jeg må igjennom en dag til med dette her så kommer jeg til å bli helt sprø. Det å ikke kunne gjøre NOE SOM HELST er helt grusomt. Jeg har verken tid eller tålmodighet til å ligge en hel dag i senga, men i dag var jeg pent nødt til det. Vis jeg så mye som reiste meg så snurret hele rommet. Nå ligger jeg ganske stille på sofaen så det eneste som går rundt nå er magen min. Den er virkelig ikke frisk så jeg må nok rett og slett bare ligge stille til jeg er frisk igjen. Jeg får vel kanskje prøve å spise litt mer i dag enn bare en tomat. Man blir ikke frisk om man ikke spiser!
Starten på dagen Når man våkner halv 6, da vet man at det kommer til å bli en dårlig dag. Jeg gikk å la meg igjen, men det var ikke mange timene før jeg våkna igjen. Halv 9 våknet jeg. Jeg startet dagen med en uggen følelse som ble verre og verre. Det har endt opp som kvalme. Kroppen min er helt slapp og jeg har mest lyst til å gå å legge meg igjen, men om jeg våkner opp mer kvalm så kommer det nok ut og jeg kommer til å ha en kropp som ikke vil være til mye hjelp i dag. Så derfor stod jeg opp og nå prøver jeg å få i meg litt kulsyrevann. Når taffel er det eneste som frister så må jeg bare prøve å få i meg det. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har følt meg så elendig noengang og jeg har hatt både kyssesyken og urinveisinfeksjon. Ingen av dem kan måle seg med hvordan morgenen min har vært i dag. Når man så vist orker/klarer å få på seg klærne så blir man jo litt redd. Jeg har aldri vært så utslitt og slapp i kroppen før. Jeg får prøve å drikke en del taffel og se hva som skjer videre i dag. Jeg vet hvertfall at jeg skal holde sofaen inntil videre.
Da har nok en dag snart kommet til en ende, men man har faktisk fått gjort en god del i dag da. I motsetning til gårsdagen så har jeg vært i litt bedre form og fått unna litt. Jeg og gubben kjørte først til fyllinga og fikk kastet av et hengerlass med jord/sand og en busk som stod bak garasjen. Vi tok en titt innom gjenbruken der vi fant et smalt skap som vi bare måtte ha med. Det var snakk om å ha det i gangen, men det passet faktisk bedre i stua så da står det der. Det var også noen oppbevaringskasser der som vi tok med. Det er jo kjekt med noen oppbevaringskasser om man skal stue vekk noe f.eks.
Etter å ha satt fra oss hengern så dro vi for å prøve å rekke TESS før det stengte, men vi var akkurat for seine så da dro vi til butikken. Der fant jeg en ny roseplante (denne gangen rosa). 29,- er jo ikke så mye penger så da ble den med meg hjem. I tillegg til en liten palme. Vi fikk også med oss noe grønnsaker, pålegg, brød og melk så nå har vi det en stund fremover.
Etter butikken og fylt en bensinkanne så dro vi hjemover og fikk det i kjøleskapet og plantene i potter. Vi fikk i oss litt middag og nå ser vi på Hulken.
Morgendagen blir nok litt annerledes. Jeg tenkte jeg skulle prøve å få gått en tur og få vasket litt mer tøy, men man vet jo aldri hvordan formen er eller hvordan været blir.
Før noe som helst så blir det å slappe av og etterhvert også sove. Akkurat nå er jeg helt utslitt. Jeg gleder meg faktisk til å komme meg opp i senga og få slappet skikkelig av.
I går var jeg helt utslitt og sovna faktisk på sofaen en liten stund, så da ble det tidlig kvelden på oss. Gubben er litt sliten han også så kanskje vurdere å sove tidligere fremover og se om det hjelper…? Det er jo ikke aånn at vi går å legger oss så himla sent, men gubben skal jo ganake tidlig opp for å dra på jobb. Vi får se om vi klarer å komme oss i seng tidligere eller hva som skjer. Jeg må hvertfall få mer energi om jeg skal fortsette å trene og holde meg aktiv. Men det er nok på grunn av den lange gåturen i Drammen at jeg er utslitt. Det var verdt det da!
Dagen i dag Vi har planer om å tømme hengern for sand, en tur innom bensinstasjonen for bensin til gressklippern, i butikken og en liten tur innom TESS for å se om de har en del til mopeden som gubben trenger. I tillegg til det tenkte jeg å skrive en ny middagsplan siden den forrige gikk ut i går.
I går tok jeg frem tegnesakene og begynte å tegne. Til slutt ble det bambi og trampe. Den er tegnet med penn og fargelagt med fargeblyanter.
Kanskje det er det jeg skal gjøre i dag om jeg har litt ledig tid. Jeg får se hva jeg orker etter alt annet. En tegning kan ta mange timer. I går tror jeg at jeg brukte 3t. Det meste jeg har brukt på en tegning er 3 dager. Der var det så mye detaljer og skygge. Desverre er den solgt for lenge siden. Jeg har også tegnet kjendiser, anime, tatoveringer og blomster, men disneyfigurer er det jeg liker best å tegne.
Der har dere enda en side av meg som jeg ikke har vist noe særlig på bloggen (om jeg har i det hele tatt). Det er ikke så mye jeg tegner for tiden, men jeg vurderer å tegne litt mer nå fremover. Kanskje jeg legger ut flere bilder her på bloggen.
