Nei, jeg har det ikke bra

I dag tok jeg toget tilbake til Drammen etter å ha vært hos gutten min. Denne gangen var det ikke like gøy å være meg, men det var allikevel mye bedre å være hos han enn hjemme. Det er alltid fint å få tid sammen med han uansett hvordan psyken er og hva som skjer i mitt liv for tiden. Jeg blir glad av å se han og trist når jeg drar igjen. Det tok jo ikke akkurat lang tid å falle for han og bli glad i han. Allikevel er det ikke alt i livet mitt som kan fikses med en god og snill mann desverre. Det skulle bli en stor utfordring denne gangen, men når jeg fikk snakket ut om det med han så følte jeg meg straks litt bedre. Moren hans var også en god lytter og til stor hjelp oppi det hele. Jeg føler meg jo veldig heldig som har dem alle i livet mitt.

Grunnen til at jeg har hatt det ganske jævlig for å si det rett ut vil jeg ikke skrive på bloggen min. Dette er noe jeg vil holde utenfor bloggen av flere grunner, men jeg kan si såpass at det han ingenting med verken familien hans eller han å gjøre. De har faktisk gjort ting mye lettere for meg.

Hvordan jeg har det akkurat nå kan jeg jo skrive litt om. Det har gått veldig inn på meg og ødelagt meg utrolig mye. Jeg tenker mye på det hver eneste dag fordi jeg vet at problemet ikke vil bli borte med det første. Jeg blir helt utslitt og det bygger seg opp inni meg til jeg til slutt bryter sammen. Da er det best å være alene, men denne gangen var jeg jo ikke det. Når det blir slik så stenger jeg meg alltid inne og vil ikke vise at jeg er trist. Jeg vil ikke være en byrde for andre så jeg vise aldri tårer. Jeg har følt så lenge at ingen tror på meg at det har bare blitt sånn. Jeg takler mine problemer alene selvom jeg skulle ønske at jeg slapp det. For hvem vil vel sitte alene og takle problemer? Jeg skulle jo ønske at det var så enkelt for meg å fortelle hva jeg føler og kunne bli trodd. Sympati og bli syns synd på er noe jeg avskyr, men å ha noen der som bare vil sitte hos meg når jeg har det tøft og som respekterer at jeg ikke alltid har gode dager er noe jeg har manglet i livet mitt lenge. Samtidig tenker jeg om det er noe jeg vil ha og om jeg noengang kommer til å klare å være så åpen om mine følelser. Jeg prøver så godt jeg kan å jobbe med dette, men det er noe i hodet mitt som sier at det å gråte foran andre ikke er riktig.

Tegningen over her tegnet jeg hos gutten min.

Sånn jeg pleier å beskrive meg selv; jeg er sterk, men jeg er skjør. Jeg lukker følelsene inne i offentligheten, men alene føler jeg på all smerten. Jeg kan vise lykke når jeg er glad, men når jeg er trist ser jeg bare sliten ut. Jeg har mye å tenke på og jeg har mange problemer og hindringer i livet mitt. Det vil jeg ikke at skal gå utover andre så jeg prøver hver dag å fokusere på det positive, men det går til et vist punkt og så faller jeg. Når jeg faller så faller jeg hardt! Det skal jeg ikke legge skjul på for vi er bare mennesker og vi er ikke skapt til å tåle alt. Vi trenger kjærlighet for å fungere. Vi trenger gode mennesker som kan løfte oss opp når dårlige mennesker dytter oss ned. Vi trenger håp og drømmer som vi kan strekke oss opp mot og vi trenger mål i livet for å holde oss sterke. Om vi mangler det viktigste så hjelper verken penger eller materielle goder for å være lykkelig. Mennesker ble ikke skapt for å leve i luksus og få alt vi peker på. Du finner ikke lykken i en dyr bil, stor villa eller en bunke med penger om du mangler kjærlighet, håp og drømmer.

Noen tøffe dager

De siste dagene har jeg egentlig ikke orket å blogge. Det er ikke veldig mye bedre i dag, men jeg tenkte jeg skulle komme med en liten oppdatering på hva som skjer i livet mitt akkurat nå. Det har faktisk ikke bare vært enkelt. Jeg har blitt mye bedre psykisk, men jeg har jo så klart noen dårlige dager som alle andre. Livet er jo en eneste stor berg og dalbane som man bare må takle. I går var en av de vanskelige dagene og jeg må si at det var ekstra vanskelig når jeg nå befinner meg hos gutten min. Det er jo ikke lett for noen av oss å vite hvordan man skal trøste den andre. Vi har tross alt bare kjent hverandre i litt over 2 måneder. Jeg forventer heller ikke at han skal forstå hvordan jeg har det for det klarer jeg helt ærlig ikke å beskrive så veldig godt selv heller. Jeg vet ikke hvorfor jeg få det så jævlig som jeg hadde det i går, men jeg vet i det minste hvordan jeg skal takle det. Jeg trenger av og til bare frisk luft og litt tid alene. Så i går var vi inne hos foreldrene hans og da måtte jeg til slutt bare komme meg ut. Jeg var helt på gråten og ville ikke at noen skulle se meg slik. Jeg ringte veninna mi fordi jeg vet at hun forstår meg. Hun fikk roet ned alt, men jeg var likevel helt utslitt og ville bare at dagen skulle ende. Så kommer moren hans ut og setter seg ned for å prate med meg. Jeg tror aldri at den dagen ville gått såpass greit om det ikke var for henne. Den dama er så god og jeg er utrolig takknemlig for å ha fått dem alle sammen inn i livet mitt.

I dag føles det mye bedre og jeg er klar for en ny dag. Jeg sitter ute i solen og føler meg faktisk glad igjen. Det er godt å ha den følelsen tilbake. Jeg får mer energi og det trengs virkelig nå for tiden. Livet er fult av prøvelser, men akkurat i dag skal ingenting stå i veien for at jeg skal føle meg glad. For etter en sånn dag så orker jeg ikke en til! Så nå får jeg bare krysse fingrene og håpe at dagene fremover blir bedre enn dagene som nå ligger bak meg.

 

Søstern min har sminket meg

Dagen startet jo med kurs som den gjør hver mandag til onsdag. I dag fikk jeg lest litt mer om dette med tatovør yrket og planene fremover nå er å få en hangaround dag på et studio så jeg kan få et innblikk i hverdagen til en tatovør. Jeg tenkte også å se om jeg fant convetion for tatovører og kanskje få inspirasjon videre. Det var det jeg jobbet med i dag, men det ble også et møte med veiledern min. Der snakket vi om cv, søknad og mine spørsmål jeg har til tatovøryrket. Hun var veldig fornøyd og hadde kun noen bittesmå ting som jeg skal endre på i morgen.

Ellers så har dagen min gått til å bli sminket av søstra mi. Hun har hatt lyst til det veldig lenge og derfor tenkte jeg at siden hun dro opp det nå så hvorfor ikke. Så da satt jeg en god stund og ble sminket. Jeg hadde egentlig store planer for dagen. Jeg skulle rydde og hele pakka, men jeg har ikke kommet i gang med det enda. Jeg har nettopp fått av sminken igjen. Men dere skal hvertfall få se hvordan det ble. Her kommer det noen bilder. 

Over her ser dere søstra mi som er i full gang med sminken.

Til parykken min (1 av mange) så ble sminken utrolig bra. Jeg ble veldig fornøyd. Nå skal det sies at jeg er mer fan av min naturlige look og går så å si aldri med sminke, men det ble jo bra da. Selvom jeg aldri har sett så blek ut på bilder noen gang. I tillegg ser jeg jo ut som en helt annen og med filter så ble det mange morsomme bilder. Her får dere se noen av bildene jeg tok med snapchat.

Som dere kanskje ser så er øyebrynene mine veldig ulike og det er ikke søstern min sin feil. Neida, dem er sånn helt av seg selv. Så det ser jo faktisk ut som jeg heve brynet hele tiden, men sånn er det nå altså ikke. Det er en av mange grunner til at jeg ikke går med masse sminke. I tillegg til forskjellige øyenbryn så svir og renner øynene mine, nesa renner, det klør i fjeset og det er jo ikke bra for huden. I tillegg til at jeg liker best min naturlige look og trenger egentlig ikke sminke i min hverdag. Så sånn er nå det.

Flere enn med som bruker minimalt/null sminke og er fornøyd med utseendet sitt?

Fortell meg gjerne hva du syns om søstern min sin innsats!

Kjærlighet og dagen i dag

Når man venter på dagen man skal møte gutten sin igjen så går humøret litt opp og ned (tydeligvis). Dagen nærmer seg, men det føles allikevel så langt unna. Det er vel sånn det er når man har funnet en som faktsisk klarer å snu alt negativt på hodet og få frem det positive. Da vil man bare være med den personen hele tiden.

De første dagene etter at jeg reiste hjem igjen var helt forferdelige, men så ble det bedre og tiden gikk egentlig ganske fort. Nå kan jeg nesten ikke vente med å få se han igjen.

Jeg har prøvd å finne på andre ting å gjøre i mellomtiden, men han er alltid i tankene mine. Det er jo ikke sånn at jeg har lyst til å få han ut av hodet, men jeg må si at det å savne noen så mye kan være litt slitsomt til tider. Jeg ville allikevel ikke hatt det på noen annen måte!

Men jeg har jo gjort litt annet enn å bare tenke på han da. I dag startet dagen med en liten gåtur og så kom venninna mi og hentet meg. Vi dro en tur ned på mcern for å kjøpe is siden det er så fantastisk fint vær ute. Utenfor mcern treffer vi på barndomsvenninna mi som nettopp har fått en gutt. Han var jo bare ultra skjønn! Allikevel må jeg si at jeg har skyvd disse babytankene mine litt unna for en stund. Jeg vil ha barn en dag, men det som skjer i livet mitt akkurat nå er nok for meg for øyeblikket. Først skal jeg ha orden på livet og så kan babytankene komme tilbake.

Etter å ha vært på mcern tok jeg og venninna mi turen til Hokksund camping for å slappe av ved vannet. Jeg la meg ned og solte meg, hørte på vannet og fuglene rundt. Venninna mi derimot fløy rundt å lette etter flate steiner hun kunne bruke for fiskesprett. Denne gangen var det min tur til å bare slappe helt av. Som regel er det omvendt, men kneet mitt er ikke helt bra etter den lange turen her om dagen. Så resten av kvelden skal jeg bare ta det helt med ro og håpe at beinet er bedre i morgen.

Tyson er en god gutt

I dag gikk turen til vestfossen for å hente noen bøker som mamma skulle kjøpe av en der. Siden det ikke var så langt unna brodern så tok vi oss en tur opp dit også. Utrolig nok fant vi frem til huset han og svigerinna mi bor i. Jeg har vært der 2 ganger og var veiviser dit. Jeg som har hukommelse som en gullfisk syns jo det var ganske bra gjort.

Vel fremme ble vi møtt av en veldig glad rottweiler som var utrolig glad for å få besøk. Han kom ut og hilste på oss og syns jo det var kjempe stas å få oppmerksomhet. Jeg satt meg derfor ned på gulvet sammen med han og gav han masse kos. Det endte med at jeg hadde en fullvoksen rottweiler på fanget, men det gjorde ikke meg noe. Han er verdens snilleste gutt med personlighet som et lite barn. Det er bare godhet tvers igjennom i denne karen. Siden han var litt ekstra søt så måtte jeg jo få brodern til å ta et bilde av oss som jeg var så heldig å få lov til å dele med dere.

Dette er da gogutten til tante. Jeg er så glad i denne hunden og så heldig som jeg var så fikk jeg ha han helt for meg selv i dag. Han satt og ville ha kos hele tiden. Selvfølgelig fikk han det av meg som elsker dyr! Katten dems var ikke like begeistret for oppmerksomhet, men hun kom jammen bort til meg allikevel. Litt kos fikk hun også når hun først ville, men hun er ei lita divapus og vil helst være i fred enn å bli klappet av mennesker hun ikke kjenner så godt.

Det som jeg syns er veldig synd er at jeg er litt allergisk mot Tyson, men det stopper ikke meg fra å kose han når vi først møtes. Hvordan kan man si nei til et så søtt fjes? Hva så om man får utslett som klør, det går bort. Så lenge jeg ikke blir helt tett i halsen så skal jeg ikke klage.

Men han er veldig glad i å sleike meg i ansiktet og det kan han jo ikke. Så jeg havnet jo bakover et par ganger for å ikke få hele fjeset fult av utslett. Da skjønte han jo ingenting for han prøvde jo bare å vise at han var glad i meg. Til slutt la han seg ned og koste seg med å bli klappa.

Når det kommer dyr i nærheten av meg så kobler jeg helt ut. Jeg kan sitte å kose dyr dag ut og dag inn det er jeg sikker på. Det er veldig god terapi og jeg blir veldig glad når jeg er omringet av dyr. Så jeg satt jo på gulvet med Tyson mens brodern, mamma og søstern satt i sofaen og snakka. Helt ærlig fikk jeg ikke med meg så mye av samtalen. Nå skal det sies at jeg ikke ser Tyson så mye og jeg er vant til å ha hund rundt meg hver eneste dag så det har jo vært et stort savn de 2 siste månedene. Sånn er det å reise fra den hunden som har betydd alt for meg i flere år, men allikevel må jo livet gå videre. Jeg er jo veldig heldig som kan besøke denne gode gutten da.

Jeg fikk jo snakket litt med brodern når vi kom ut, før vi skulle dra. Det er jo ikke så ofte jeg ser han så det er jo alltid veldig koselig å stå å prate.

Ellers så har dagen egentlig gått ganske fort. Jeg har vært en liten tur ute på tur med søatern, vært en tur i butikken og sett på flåklypa film med mamma som gikk på tv. Etterhvert tenkte jeg å gå meg en liten kveldstur og så er det vel natta. Så det var den dagen. Da er det faktisk bare 3 dager igjen og så skal jeg ta toget for å møte gutten min. Tiden går faktisk ganske fort.

Lang gåtur i solskinn

I dag våknet jeg veldig tidlig. Det var ingen andre som var våkne her i huset så da tok jeg liksågodt en tur ut. Jeg tenkte å gå en liten tur, men da jeg kom ned til krysset så ble den lengre og lengre. Til slutt hadde jeg gått hele veien ned til en park som tar ca. 1 time i greit tempo. Jeg satt meg ned i liten stund på en benk og bare nøyt utsikten av drammenselva og fuglene rundt. Det var en veldig koselig og fin tur med flott vær. Når jeg vendte nesa hjemover så kjente jeg at jeg fikk problemer med kneet mitt, men jeg fortsatte å gå i samme tempo og kom meg til slutt hjem. Vel hjemme satt jeg meg i stolen i stua med en pose frossene grønnsaker under kneet. Jeg hadde overbelastet beinet litt for mye og det var litt hovent og vondt, men jeg angrer ikke på den flotte turen i dag. Det var en av de beste turene jeg har gått på lenge.

Nå har jeg fått i meg noe middag og skal slappe litt av på senga før jeg begynner så smått med pakking. Greit å bruke helgen på å pakke så kan jeg fokusere på kurset og alt dette frem til jeg skal dra av gårde. Også blir det vel et par turer til vis været holder seg så fint i dagene fremover.

Men før noe som helst annet så trenger viiirkelig kroppen min å slappe av litt.

Hvor ble av søvnen?

I går kveld var jeg sikker på at jeg kom til å ta tidlig kvelden. Jeg fikk slappet av i noen timer, men så plinger det i telefonen og jeg ender opp med å bli med på “fest” sammen med søstern. Jeg traff på et kjent fjes til og med. Det var veldig hyggelig å se henne igjen. Vi hadde det utrolig koselig og timene gikk jo selvfølgelig veldig fort. Plutselig var klokka blitt 4 før vi sovna der borte. Så i dag blir det å sove litt til og se hva som skjer. Jeg kjenner jeg begynner å bli for gammel for dette, men det var utrolig hyggelige mennesker og det er nok noe jeg kommer til å være med på i en senere anledning uansett hvor sliten jeg er nå. Men helt ærlig så kjenner jeg at det blir en stund til.

Vi ble kjørt hjem av dem som inviterte oss og nå skal det jammen bli godt å sove litt til. Dagene fremover blir rolige og jeg kommer ikke til å dra noe som helst sted før jeg skal møte gutten min. Nå skal jeg bare lade opp batteriene og glede meg masse til torsdag. Det skal bli veldig deilig nå!! Det er ingenting annet jeg vil enn å være med han nå.

Nå har det skjedd så sykt mye de siste dagene at det skal bli godt å bare ta det helt med ro og nyte stillheten på rommet mitt. Med lange bilturer, høy musikk og masse folk så er det jaggu ikke rart at jeg er sliten. Allikevel er jeg veldig stolt av meg selv som faktisk har blitt så bra psykisk at jeg klarer å være med på sånne ting. Det blir bedre for hver dag og det er ikke noe som er bedre enn det! Jeg føler at livet mitt endelig har kommet i gang igjen. Det hadde nok aldri skjedd vis jeg ikke hadde møtt mannen i mitt liv. Der har jeg fått så mye støtte og god hjelp til å komme i gang at dere aner ikke. Han er verdens snilleste og godeste person! Jeg er så heldig som har han i livet mitt.

Nå skal jeg prøve å slappe av og så må jeg få i meg noe mat etterhvert.

Fjelltur og kolonnekjøring

Her kommer en liten oppdatering fra gårsdagen først siden jeg rett og slett ikke orket å skrive noe på bloggen i går.

Dagen startet med at jeg forsov meg, noe som er veldig bra gjort siden jeg starter kl. 12 på kurset. Når jeg kom på kurset så begynte jeg å lese meg litt opp mot tatoveringsyrket og behandling av tatoveringer. Når det var gjort så satt jeg meg ut i sola og venta på mamma som skulle hente meg. Når hun kom så spurte hun om vi skulle kjøre opp på fjellet. Jeg sier ikke nei til fjelluft så da reiste vi innom butikken og handlet med litt mat. Når vi kom opp på fjellet så var det utrolig flott vær. Vi satt oss ute og solte oss. Det var utrolig koselig. Og man drar ikke på fjellet uten å ta bilder.

Finnes ikke noe bedre utsikt enn naturen.

Dagen i dag ble også kjøretur, men da var det kolonnekjøringen til Sverige som stod på planen. Det var opp tidlig og ble hentet av venninna mi. Det ble mange kule biler å se på og utrolig fint vær. Det ble handling og en matbit. Jeg traff kjentfolk og hadde det helt topp. Jeg fikk kjøpt et par ting som jeg skal ha med til typen til torsdag. Også ble det et tårn med snus og 2 røykpakker. Så da har man vel fått alt man trenger og litt til. Jeg kjøpte en morsom liten overraskelse til typen som jeg gleder meg til å gi han når vi møtes. Eller så er det vel ikke så mye å si annet enn at jeg ligger rett ut på senga og her kommer jeg til å ligge resten av kvelden. Det har blitt mye sitting og en del gåing i dag og da er det lov å være sliten.

I helgen tenkte jeg å ta det litt med ro, pakke bagen så den er klar til torsdag og gå litt turer. Neste uke er det jo kurs igjen frem til jeg skal dra. Det eneste jeg klarer å tenke på nå er at det blir sykt koselig å møte typen igjen og få noen fine dager sammen. Jeg gleder meg like mye som alltid og det tror jeg at jeg kommer til å fortsette å føle hver eneste gang. Jeg har endelig møtt drømmemannen og det er absolutt ikke noe jeg tar forgitt. Han er det beste som har skjedd meg og for meg er han så utrolig mye verdt at dere aner ikke. Så dette er en mann jeg kommer til å ta godt vare på. Jeg skal nyte hvert eneste sekund med han.

Så sånn ser da dagene mine ut fremover. Det er ikke mye døtid og det elsker jeg. Jeg må ha noe å gjøre hele tiden frem til jeg skal til han for eller så kommer jeg enten til å bli gal av å tenke på han eller så kan jeg nok bli veldig masete og det er ikke noe jeg vil. Vi snakker hver dag, men det er greit å savne hverandre litt også kanskje.

… Men er man nyforelska så blir det jo ofte litt vel mye følelser og jeg som ikke har vært nyforelska på veldig mange år kjenner at det kan bli litt i overkant for mye til tiden. Man kjenner hvertfall at man lever!!

Øvelse gjør mester

Jeg ser jo når jeg tegner ting jeg ikke har vært vant til å tegne at jeg har mye å lære, men allikevel har jeg kommet langt. Alt jeg har lært har vært av meg selv og det er jeg ganske stolt av, men når jeg øver på nye ting så ser jeg jo at det er mange teknikker jeg ikke har inne og som må forbedres mye. Jeg har kjøpt meg en tegneblokk så her er det bare å øve hele tiden. De aller fleste har jo mye å lære vis man ikke har gått på skole/kurs.

Jeg er veldig fornøyd med mine anime og disney tegninger. Jeg har også veldig fornøyd med portrett av voksne, men barn må jeg øve mer på. Så nå fremover blir det en del tegneprosjekter bare for å finne ut hva jeg må øve på. Så skal jeg se en del på youtube videoer, lære meg teknikker og øve masse.

Det vil nok gå en del penger til tegneutstyr fremover også. Jeg trenger nye blyanter, viskelær og en blyantspisser. Jeg vet jeg har blyantspisser, men hvor er det store spørsmålet. Jeg har lett overalt, men finner den ingen steder. Sånn er det å flytte, da blir alt borte.

Men jeg tenkte å vise dere min siste tegning. Den er ikke perfekt, men den ble bedre enn jeg hadde forventet at den skulle bli. Jeg satt til langt på natt for å bli ferdig og var helt sikker på at jeg aldri kom til å tegne Titanic igjen, men så våknet jeg i dag og tenkte at jeg må jo bare øve. Jeg må jo se om jeg kan få tegnet den enda bedre, men sånn ble den første båten jeg har tegnet.

Jeg ble veldig fornøyd med fronten og toppen, men så skjedde det noe merkelig bak så jeg må nok snu arket og tegne den litt lengre. Når det blir vet jeg ikke, men jeg skal få gjort det en dag! Forhåpentligvis vil den se mer ut som Titanic og mindre ut som Color Line.

Jeg er nok litt selvkritisk når det kommer til disse tegningene mine, men det er jo slik man blir bedre. Om jeg skulle vært 100% fornøyd med alt jeg tegnet så hadde jeg jo ikke kommet så veldig mye lengre. Dessuten blir man ikke proff over natten. Alt tar tid å lære seg, men når man har lært det så er det som å sykle.

Noe å se frem til

Jeg føler jeg har jobbet hele livet for å føle meg så bra som jeg gjør den dag i dag. Mesteparten av tiden trodde jeg aldri jeg ville klare å oppnå noe som helst så til slutt lot jeg være å prøve. Dem sier at en person ikke kan forandre seg så mye, men de tar feil! Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er en helt annen person nå enn jeg var i desember. Jeg jobber med meg selv hver eneste dag og er stadig i endring. Så ikke kom til meg og si at jeg er den samme gamle, for da tar du såå feil! Den deprimerte, redde og utslitte dama er erstattet med ei lykkelig, sprudlende og energisk dame som virkelig ikke kan vente med å få orden på livet. Vis ikke det er et godt nok bevis på at en person KAN endre seg så mye så vet ikke jeg. Mens andre rett og slett ikke har øynene åpne og ikke vil endre seg.

Bedre bilde kommer nok etterhvert.

I dag er det hvertfall kurs som står på planen, men før det så må jeg rydde i veska og pakke ned det jeg skal ha med meg på kurset. Etter det så tenkte jeg å gå meg en liten tur før jeg må fortsette på rommet mitt. Jeg kom godt i gang i går, men jeg må ha rommet strøkent før jeg drar noe sted. Når man kommer tilbake til et ryddig soverom så blir man mer glad og full av energi. Det ble nemlig en del rot i går når jeg skulle få lagt ut hobbytingene mine for salg. Det er ryddig rot da så det er gjort på maks 1 time tenker jeg.

Ellers så er det egentlig ikke så mye som skjer. Jeg venter på at det skal bli torsdag. Både denne og neste torsdag er det ting som skjer. Nå til torsdag er det kolonnekjøring til Sverige og neste torsdag skal jeg til gutten min igjen. Det skjer noe hele tiden og det er utrolig deilig. Hadde jeg bare ligget her og ventet på at tiden skulle gå så hadde jeg blitt smågal i hodet.

Nei, nå får jeg gjøre det jeg skal så jeg rekker alt før jeg skal dra.