Ja, jeg vet det er sent og dette er mitt første innlegg for dagen. Her er altså grunnen til det. For det første er jeg skikkelig deppa så det jeg har prøvd å gjøre er å flytte fokuset til noe helt annet. Problemet er bare det at når jeg f.eks sitter å maler og er dypt konsentrert så begynner hjernen å tenke på alt mulig annet enn det jeg driver med. Så plutselig ble jeg dratt tilbake til dagen Jennie var savnet. Alle meldingene og den vonde følelsen i magen kom tilbake. Jeg prøvde å puste dypt og rolig for å komme meg ut av det, men da havnet jeg i begravelsen hennes og if I die young ble spilt inni hodet mitt. Det gjør så vondt og jeg blir så utrolig lei meg. Mitt verste mareritt har alltid vært å miste noen jeg er glad i også skjedde. Så mitt verste mareritt ble altså virkelighet. Den tingen jeg fryktet aller mest. Så ja, jeg har lov til å være et vrak til tiden.
Jeg er bare så lei av å ha det så vondt inni meg. Ikke bare fordi Jennie er borte, men så mye mer enn det. Mye bærer jeg med meg hver dag og det sliter meg helt ut. Så i dag hadde jeg lyst til å bruke morgenen til å male litt på julekuler og prøve å koble av. Det gikk jo ikke så veldig bra. Dere aner ikke hvor mye jeg har prøvd å tenke på noe annet. Jeg har satt på musikk, jeg har stoppet opp for å ta pusteøvelser. Ingenting hjelper så tydeligvis er det en sånn dag i dag. Kanskje jeg bare skal gå meg en tur og prøve å samle tankene. For er det én ting jeg ikke orker så er det å sitte her og ha det sånn som nå.
En ting har jeg lært av flere år med depresjon og timene hos DPS at det verste man kan gjøre er å bli slutt av disse tankene. Å sitte stille og fokusere på smerten (selv uten å mene det) kan gjøre ting så mye verre. Ja, det er viktig å føle på sorgen, men om jeg skulle gjort det hver gang jeg savner Jennie og hver gang jeg føler meg nedfor så ville jeg aldri kommet meg opp av senga noen gang igjen. Hun er alltid i hjertet mitt, men jeg må tenke på helsen min fremfor alt annet og akkurat nå sier den at jeg bør komme meg ut i frisk luft. Så det er nøyaktig det jeg skal gjøre. Det blir nok ikke lange turen, men 5 minutter ute kan kanskje hjelpe på hodet.
Når jeg er hjemme igjen så skal jeg prøve å få blogget mer i løpet av dagen. Det tar bare litt tid å komme seg opp fra en sånn depressiv morgen. Jeg har hvertfall lyst til å vise dere hvordan julekulene har blitt etter at jeg har malt dem. Akkurat nå står den ene og tørker, men i løpet av dagen skal dere få se resultatet.
Følg gjerne bloggen på facebook HER
