I går ble det plutselig veldig mye og jeg fikk ille vist dere hvordan resultatet ble. Vel, vi ble ferdige med verandaen (utrolig nok). Jeg møtte på et lite hinder underveis. Jeg fikk nemlig vondt helt nederst i magen, men jeg kunne ikke la det komme i veien for jobbingen. Så jeg tok en liten pause inni mellom sagingen. Men jeg klarte faktisk å kappe alle plankene vi trengte til verandaen. Gubben skal jo ikke løfte så det ble jo ganske mye jobb på meg i går, men det var bare gøy. Jeg fikk til og med mer erfaring med drillen og klarte til slutt å skru skruene perfekt inn. Om man aldri gir opp så klarer man det til slutt! Og når tantebarna mine klarer å gjøre det så må tante ta seg sammen og lære seg det hu også. Kanskje jeg klarer å sette opp noe av gjerdet også eller kanskje lage sitteplassen vi har snakket om, hvem vet… Men en ting er i allefall sikkert, det var utrolig morro og jeg lærte noe nytt. Jeg er vel kanskje mer handy enn det jeg trodde, jeg må bare tørre å gjøre det.
Planene fremover nå er å bygge tak og kanskje en vegg. Også må det jo pyntes opp litt. Jeg har alltid ønsket meg en urtehage så vi får se om det går ann å få til ute på denne verandaen. Men det er jo ikke bare verandaen som skal bygges. I år håper vi å få gjort utrolig mye mer. Vi må støpe og bygge gjerdet, det vil jo ta litt tid. Det må graves og støpes. Dette tar vel opp til 3 dager å tørke. Så må gjerdet bygges og porten festes. Vi har fått en jern/stålport av foreldrene til gubben så vi sparer jo mye penger der. Når gjerdet er satt opp må vi finne noen solide paller som gis bort. Det skal brukes til å lage sitteplass nederst i hagen. Først gulvet, så må det kles inn med planker. Så skal vi lage sofa av paller.
Innimellom alt dette så skal vi lage såkasser til tomatene og sukkerertene. Det begynner å haste litt siden sukkerertene har blitt såpass høye. Det er mulig vi får gjort det i dag, men jeg vet ikke hvor mye jord vi har. Så dette kan jo bli spennende. Men de må i allefall ut, Ut, UT!! Får håpe vi komme i gang med kassene i dag.
Mens jeg tar en pause så kan jeg fortelle dere litt om hva jeg har gjort i dag. Nå er det jo sånn at gubben ikke skal løfte noe særlig så jeg har prøvd å holde han unna det frem til han skal operere. Det er en fulltidsjobb for å si det mildt. For i dag fikk han den brilliante ideen at han skulle rive resten av verandaen og skyte på nye planker. Ja, i dag har vi faktisk begynt der. Jeg har bært planker på hengern, av hengern. Jeg har målt og (for første gang) brukt kappesaga. Jeg prøvde å skru med drillen, men det er ikke min beste venn! Nå er jo ikke det tungt arbeid så han driver nå med disse skruene og fester plankene jeg har kappet opp. Utrlig bra lagarbeid. Her trengs det ikke noe sinnasnekker (for øyeblikket). Men jeg tror jeg har svelget mye sagflis, det kjennes i allefall sånn ut. Men det blir jo en del sånne ting når man jobber. Jeg klager ikke for det. Det er verre med kroppen min som ikke tåler å bli pustet på engang. Men jeg har nå stått på og gjort en god del. Nå har vi vel planker til halve verandaen allerede. Så er det bare å gå ut igjen å få kappet flere. Litt jobbing må til vis man vil bli ferdig og få det fint her. Og det som blir til overs fra plankene får jeg lage såkasser av. Så da er det jo mer morro som skjer i dag. Men siden jeg ikke kan fordra drillen så blir det nok gubben som må skru disse kassene sammen. Når alt er ferdig så blir det nok et innlegg her på bloggen med noen bilder. Det skal dere ikke se bort i fra.
(Gubben var fotograf) Her er jeg i full aving med å kappe planker, også kalt terrassebord. Jeg må si at det var utrolig gøy når jeg først fikk til den saga.
Nå venter arbeidet på meg så jeg får nesten komme meg ut igjen. Men følg med vis du ønsker å se hvordan dette blir. Har skal vi bli ferdige i løpet av dagen.
Ja, da ble det faktisk en tur ned til moren min i dag. Sitter her ennå, stappmett etter pizza og brus. Og før det tok vi turen oppover for å kjøpe noen mangabøker til søstern og meg. Da kjøpte vi hver vår båtis. Så i dag har det blitt mye spising. Kroppen min sprekker snart! Kanskje like greit at man ikke er her hver dag for da tror jeg at jeg hadde lagt på meg skikkelig. Men seriøst, det har vært utrolig hyggelig. Jeg har kommet meg litt ut av huset og hatt det fint med mamma. Jeg vet jeg ikke burde tenke sånn som jeg tenker, men man vet aldri hvor lenge man har foreldrene sine. Jeg vil jo skape minner og ha det fint sammen med moren min så mye jeg kan. Jeg kom egentlig ned hit for å hjelpe til med å rydde, men det har vist ikke blitt noe av. Søstern som skulle hjelpe meg har det ikke så bra i dag. Men det går jo ann å finne på andre ting. Så da får vi sitte å snakke litt, er jo koselig det også da.
Jeg ønsker å skrive om kropp og utseende. For i dag er det et enormt fokus på nettopp dette. Alt skal se så perfekt ut og folk gjør hva som helst for å bli godtatt for en pen kropp og et pent utseende. Sminke og klær betyr utrolig mye, men like mye betyr det å være slank. Både gutter og jenter kjenner det enorme presse fra nettopp dette. Mange spiser ikke, sulter på seg en slank kropp. Dette er jo absolutt ikke bra. Jeg slet med overvekt og stygge kommentarer. De andre i klassen var så tynne og hadde den perfekte kroppen. Jeg hadde rompe, lår og mage. Jeg var ikke tjukk, men kraftig. Dette ble et problem for meg siden jeg daglig ble slengt dritt til på skolen. Helt siden 1. Klasse. Folk tror at kropspress er noe som har kommet de siste årene, men vi vet at dette har vært et problem lenge!! Og når man hver dag får høre at man er stygg, tjukk og ingen liker deg så begynner du å tro på det selv. På barneskolen viste jeg ikke at jeg faktisk var utrolig pen. Jeg viste ikke at jeg ikke trengte å forandre meg. Nei, jeg trodde på alle disse stygge tingene og begynte å hate meg selv. Jeg likte verken meg eller andre rundt meg. Alt ble som et tomt rom inni meg. Vil vi virkelig at mennesker skal føle sånn? Vis mobberne kunne fått en dag i mine sko så tror jeg ikke de hadde forsatt, men hva vet vel dem om alt det vonde de påførte meg. De syns bare det var gøy… viste de egentlig hvor mye skade de påførte meg? Vis de viste hvordan jeg har hatt det, ville de angret? Angrer dem? Fortjente jeg å bli behandlet sånn? Var dette min feil?
Før hadde jeg så mange tanker i hodet. Det gjorde vondt så jeg sluttet å bry meg. Jeg sluttet å føle og sluttet å leve. Jeg var ikke til stede i min egen kropp og jeg ødela meg selv. Selv etter mobbingen tok slutt kunne jeg forsatt kjenne det for tankene var der. Helt siden 1.klasse har murene mine vært høye. Hver gang jeg har lukke opp hjertet så har jeg blitt såret. Og nå sitter jeg igjen med en vond følelse av å ikke kunne stole på noen. Alt dette har skjedd fordi andre mennesker ikke likte mitt utseende. De ble aldri kjent med meg og de ville ikke det heller. Alt de ville var å såre meg så de så kule ut. “Kult”, hva er egentlig kult? Når man blir eldre så vet man at dette ikke er kult, å mobbe andre for å være kul er feigt, slemt og helt motsatt av kult. I mine øyne er det å være kul noe som de klarer. F.eks å komme med på landslaget i fotball eller få kunsten sin på utstilling, gi ut en bok eller ta mastergrad i noe. DET er kult! Å trykke andre ned for å se bra ut selv er veldig feigt og viser mer av mobberen enn mobbeofferet. Men kroppen og utseende burde ikke veie opp for hvor kul man er. Det er nok vanskelig å forstå som ungdom at et pent fjes og tynn kropp ikke betyr noe som helst vis hjertet er laget av stein. Det kan også være vanskelig å tro at det er feil å la hver å spise for å bli tynn. Alle andre er jo så tynne og du finner ikke noen annen utvei. Vel, det er MANGE andre utveier. Har du et problem med kroppspress? Da anbefaler jeg deg å snakke med foreldre eller legen din for å se hva du kan gjøre. Kanskje til og med psykolog. For du er utrolig vakker og ingen andre skal få si noe annet. Husk! Ingen er så flink til å være deg, ingen er mer eller mindre pen enn deg. Vi er alle ulike og vi er alle pene på hver vår måte. Og når alt kommer til alt er ikke utseende det som teller. Hva du kan utrette veier så mye mer enn ditt utseende. Hver deg selv, du er perfekt slik som du er! Det tok langt tid før jeg fant ut det selv, men nå vet jeg at det jeg har blitt fortalt ikke er det jeg burde tenke. Endre verden og hver stolt av deg selv uansett hva andre mener!
Jeg kjenner på meg at i dag blir en veldig rolig dag. Det gjør ikke vondt i magen, men vis jeg beveger meg mye i løpet av dagen så vil jeg nok få en ganske kjip dag videre. Om jeg kan unngå det med å holde sofaen så gjør jeg det. Det kan fort bli stygt vis jeg ikke holder meg i ro. Det er en av de “fine” tingene ved å være kvinne… dette ødelegger så mye (ikke bare for meg) for alle kvinner som sliter med mensensmerter. Det ser jo ikke veldig bra ut på verken skole eller jobb. Jeg blir 10 ganger verre om jeg bruker paracet/ibux/voltarol og må egentlig bare kjempe meg igjennom smertene. Noen ganger har jeg ikke smerter i det hele tatt og kan gjøre hva jeg vil, andre ganger er det som ille at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg pleier å ligge dobbelt i senga, men når det ikke fungerer så blir jeg smågal og får helt panikk. Jeg gråter, blir helt utslitt og i løpet av noen timer pleier jeg å sovne av utmattelse. Om det bare var en bedre måte å håndtere disse smertene på. Men man må vel bare bite i det sure eple. Heldigvis går det over om jeg ikke beveger meg så mye etter å ha sovet. Jeg syns bare det er så kjipt at en hel dag skal gå bort på grunn av dette. Jeg har ikke akkurat bedt om det… jeg får vel bare krysse fingrene og håpe at det ikke blir så ille denne gangen. Jeg hadde SÅ lyst til å gå en tur i dag, men det kan jeg nok bare glemme. Kanskje det blir en kveldstur i stedenfor. Jeg får vel bare vente å se. Smertene pleier å komme rundt kl.12-2 og vare helt til kl.4-6. Ja, 4 timer med et skikkelig smertehelvete. Og nå i dag våknet jeg med hodepine så hurra for meg… max uflaks i dag. Jeg håper egentlig bare at jeg orker å gå ut og nyte solen, den er virkelig fantastisk i dag. Men først et par timer på sofaen uten å bevege meg noe særlig…
Spørsmål til dere andre kvinner der ute: Hvordan takler dere smertene? Noen som ikke har smerter eller andre plager?
En nydelig kveldstur før man skal legge seg er jo utrolig deilig. Godt med frisk luft når man har sittet i stua og sett på tv en god stund. Og i motsetning til før i dag så var det ikke noen “rasshøl med vinger” ute nå. Det er utrolig hvor glade dem er i meg… eller hvor glade de er i å plage meg. Jeg snakker så klart om vepsen. Ja, det har faktisk kommet veps. Men det verste er vel biene… jeg tror aldri jeg har sett bier før, i allefall ikke så ofte som nå. Jeg fatter virkelig ikke hvor de kommer fra, men syns disse vingedyra kan slutte å skremme livet ut av meg. Det er virkelig ikke morsomt å få mini-hjerteinfarkt hver gang de kommer nær meg. Jeg har aldri blitt stukket av veps, bie eller homle og har virkelig ikke lyst til det heller. Vepsen er så klart min verste frykt, men man ser jo ikke om det er bie eller veps når de er rundt ørene på deg så da tar jeg beina mine og løper langt vekk…
Hvorfor vil moder natur ha VEPS!? De er jo sinnsyke hele gjengen! De angriper jo uten grunn, man trenger bare se feil på dem så ypper dem til bråk. Haha, sorry vis dette går inn på noen, men det er akkurat som en populær berte på ungdomsskolen som tror alt dreier seg om dem. “Seriøst, hva skjer med det liksom…” uansett… det var utrolig koselig å gå tur. Ingen ute, stillhet og verdens beste turkompiser (gubben og vesle Oliver). Det blir ikke bedre enn det!
Men nå skal jeg prøve å få meg litt søvn, kanskje det blir gjort litt mer i morgen.
Endelig hadde jeg råd til å kjøpe inn litt frø. Det er jo veldig morro å eksprementere med til man ikke har prøvd før, men det er jo fint å vite at man har grønnsaker og sånt til sommeren også. Så i dag tok vi turen til blomsterbutikken her i nærområdet. Jeg var egentlig på utkikk etter noen flere blomster, men syns jo grønnsaker er veldig kjekt. Da har vi jo masse mat i sommer/høst. Så etter mye diskusjoner om hva vi skulle kjøpe og hvilke frø som var billig så fant vi til slutt noen poser med frø. Her er det vi kjøpte:
Så i sommer blir det mye godt! Salat, tomat, sukkererter, jordbær, gressløk… kanskje vi kjøper mer, men nå har vi i allefall fått de frøene vi kjøpte i jorda. Jeg måtte jo kjøpe jord også så nå er kontoen tom igjen. Jeg har jo så klart kjøpt mat også og da går jo pengene fort. Men heldigvis får vi dette til å gå rundt. Og i tillegg får vi hatt det litt gøy. Om man tenker smart og fokuserer på de små tingene så blir livet et eventyr selvom man har dårlig råd. For du vet du har dårlig råd når 250,- er mye penger å bruke på annet enn mat, bensin og regninger.
I dag måtte jeg skille 2 sukkerertplanter fordi dem hadde vokst ganske nærme hverandre. Det var ikke lett siden røttene har blitt så store, men jeg tror det gikk fint. Nå har jeg til sammen 9 sukkerertplanter. Det holder for i år. Jeg venter forsatt på tomaten, agurken og rødløken, men siden det ikke er vanlig frø så tar nok dette litt lengre tid. I tillegg har gubben prøvd på avlegger fra okidé. Det blir veldig spennende å se om fungerer. Han så på en haug med videoer på youtube før han endelig fant ut en måte å gjøre det på. En potet!? Utrolig hva poteter kan brukes til. Vi vet jo ikke om det fungerer ennå, men vis det gjør det så er jo det utrolig stilig! Han stakk bare en av kvistene til orkidéen ned i en potet. Vis dette går bra så må vi prøve det flere ganger! Det høres veldig rart ut, men hvem vet… kanskje det faktisk går. Da er det i såfall mange penger spart og et vellykket eksperiment. Følg bloggen min videre så finner vi det ut sammen!
Så nå har vi en del eksperimenter gående her og det blir veldig morro å se om vi får det til. Jeg er jo veldig glad i blomster og planter. Jeg har alltid likt naturen, særlig våren med hvitveis, hestehov og blåveis. Jeg har egentlig ikke tenkt over hvorfor jeg er så fasinert av dette og hvor det kommer fra (i forhold til slekt og dna), men her om dagen snakket jeg med moren min som fortalte meg om bestemor. Jeg finner alltid noe nytt om henne som jeg ikke viste om fra før. Hun jobbet nemlig som gartner (en gang i tiden) da hun levde. Ikke rart hun hadde så grønne fingre og alltid flott hage! Hun hadde nok noen triks oppi ermet for at blomstene skulle være så fine hele tiden. Jeg husker hun holdt på mye i hagen da hun hadde ork og kropp til det. Så det er faktisk der jeg har fått det fra. Jeg elsket å se på alle de flotte blomstene hennes. Hun hadde flere nydelige blomsterbed som alltid var velstelte og full av liv. Hagen var delt opp i flere og nederste delen var pæretrær, et stort morelltre og et stort epletre. Mmm… den frukten var så utrolig god! Om våren var det stappfult av blomster på trærne, det var så nydelig. Jeg ville gitt hva som helt for å få sett det en gang til. Det var som et eventyr. Desverre har sønnen til bestemor og bestefar tatt over huset og ødelagt hele hagen. Ingenting er som før, men når jeg lukker øynene kan jeg forestille meg at jeg går i hagen og inne i huset slik det pleide å være. Jeg husker hver minste lille detalj. Gårsplassen med den gulblomstrete hekken, busken full av hvite blomster, steintrappen som gikk ned til hagen med alle trærne, blomsterbed rundt huset, kjellerlemmen ned til kjelleren med verksted, vedrom og en bratt trapp opp til den lille gangen. Jeg husker lampa i innerste gangen, kaffetrakteren og lukten av kaffepulveret. Bildene av oss barnebarn som hang over en nydelig lys brun benk. Den nydelige lampa ved verandadøra og den litt vel gamle steinverandaen med sprekker ytterst der bestemor alltid satt i sola med de fine solbrillene sine. Jeg har virkelig mange nydelige minner der. Vis jeg skulle skrivd om alt jeg husker så ville du sittet og lest dette innlegget til ut i neste uke. Når jeg setter meg ned sånn og tenker tilbake så blir jeg helt borte. Helt siden jeg var bitteliten så har jeg alltid vært mye hos bestemor og bestefar. Jeg har faktisk flere minner der enn noe annet sted. Hun var som en mor nr. 2 for meg. Jeg savner henne masse og tenker på henne hver dag. Derfor ville jeg gjort hva som helst for å oppleve en dag med henne en siste gang. Jeg ville vist henne alt som jeg har gjort og hva vi har fått til her. Samtidig så føles det ut som hun er her hver gang jeg tenker på henne. Jeg håper jeg ser henne igjen når det er min tur å forlate dette livet. Ingenting ville gjort meg mer lykkelig enn å kunne gi henne en klem igjen.
Dette ble et veldig emosjonelt innlegg, men det var veldig godt å få skrivd det ned. Så håper jeg dere vil være med og se hvordan grønnsakene og orkidéen blir fremover. Jeg syns i allefall dette er utrolig spennende.
For en nydelig dag det har vært hittil. Jeg og gubben gikk lang tur i dag også. Planen var å gå ca. 3 km, men turen ble dobbelt så lang. Jeg er utrolig dtolt av meg selv. For bare et par år siden slet jeg med å gå 1 km, nå går jeg 6 km uten noe problem. Jeg trengte ikke noe pause for å hvile engang. Kanskje jeg endelig kan klare å gå en skikkelig fjelltur i nærmeste fremtid? Det hadde vært morro og tatt en helg i naturen og gått langt inni skogen eller oppi fjellet. Det ville vært en drøm som blir virkelighet. Hvem vet, kanskje det vil skje i år!! Men nå sporer jeg litt av. For vi var på en lang gåtur og jeg tok jo selvfølgelig noen bilder da som jeg vil vise dere. Her er det jo mye fin natur å ta bilde av. Desverre er det ikke alle som er så heldige at de kan komme seg ut og se den flotte naturen. Jeg vet nøyaktig hvordan det er å måtte sitte inne og ikke klare å gå i norske natur og se alt det flotte. Særlig når det er alt man vil. Så er du en av dem? Vel, da har jeg noen flotte bilder her som du kan nyte. Så anbefaler jeg en tur i norsk natur til alle dere andre. Kom dere opp av sofaen, ta på dere noen gode sko, smør med dere noe mat og ta med kameraet. Dette vil du ikke gå glipp av. Nå som solen er her og sommeren er rundt hjørnet, da er naturen helt magisk!
