Jeg ønsker å skrive om kropp og utseende. For i dag er det et enormt fokus på nettopp dette. Alt skal se så perfekt ut og folk gjør hva som helst for å bli godtatt for en pen kropp og et pent utseende. Sminke og klær betyr utrolig mye, men like mye betyr det å være slank. Både gutter og jenter kjenner det enorme presse fra nettopp dette. Mange spiser ikke, sulter på seg en slank kropp. Dette er jo absolutt ikke bra. Jeg slet med overvekt og stygge kommentarer. De andre i klassen var så tynne og hadde den perfekte kroppen. Jeg hadde rompe, lår og mage. Jeg var ikke tjukk, men kraftig. Dette ble et problem for meg siden jeg daglig ble slengt dritt til på skolen. Helt siden 1. Klasse. Folk tror at kropspress er noe som har kommet de siste årene, men vi vet at dette har vært et problem lenge!! Og når man hver dag får høre at man er stygg, tjukk og ingen liker deg så begynner du å tro på det selv. På barneskolen viste jeg ikke at jeg faktisk var utrolig pen. Jeg viste ikke at jeg ikke trengte å forandre meg. Nei, jeg trodde på alle disse stygge tingene og begynte å hate meg selv. Jeg likte verken meg eller andre rundt meg. Alt ble som et tomt rom inni meg. Vil vi virkelig at mennesker skal føle sånn? Vis mobberne kunne fått en dag i mine sko så tror jeg ikke de hadde forsatt, men hva vet vel dem om alt det vonde de påførte meg. De syns bare det var gøy… viste de egentlig hvor mye skade de påførte meg? Vis de viste hvordan jeg har hatt det, ville de angret? Angrer dem? Fortjente jeg å bli behandlet sånn? Var dette min feil?

Før hadde jeg så mange tanker i hodet. Det gjorde vondt så jeg sluttet å bry meg. Jeg sluttet å føle og sluttet å leve. Jeg var ikke til stede i min egen kropp og jeg ødela meg selv. Selv etter mobbingen tok slutt kunne jeg forsatt kjenne det for tankene var der. Helt siden 1.klasse har murene mine vært høye. Hver gang jeg har lukke opp hjertet så har jeg blitt såret. Og nå sitter jeg igjen med en vond følelse av å ikke kunne stole på noen. Alt dette har skjedd fordi andre mennesker ikke likte mitt utseende. De ble aldri kjent med meg og de ville ikke det heller. Alt de ville var å såre meg så de så kule ut. “Kult”, hva er egentlig kult? Når man blir eldre så vet man at dette ikke er kult, å mobbe andre for å være kul er feigt, slemt og helt motsatt av kult. I mine øyne er det å være kul noe som de klarer. F.eks å komme med på landslaget i fotball eller få kunsten sin på utstilling, gi ut en bok eller ta mastergrad i noe. DET er kult! Å trykke andre ned for å se bra ut selv er veldig feigt og viser mer av mobberen enn mobbeofferet. Men kroppen og utseende burde ikke veie opp for hvor kul man er. Det er nok vanskelig å forstå som ungdom at et pent fjes og tynn kropp ikke betyr noe som helst vis hjertet er laget av stein. Det kan også være vanskelig å tro at det er feil å la hver å spise for å bli tynn. Alle andre er jo så tynne og du finner ikke noen annen utvei. Vel, det er MANGE andre utveier. Har du et problem med kroppspress? Da anbefaler jeg deg å snakke med foreldre eller legen din for å se hva du kan gjøre. Kanskje til og med psykolog. For du er utrolig vakker og ingen andre skal få si noe annet. Husk! Ingen er så flink til å være deg, ingen er mer eller mindre pen enn deg. Vi er alle ulike og vi er alle pene på hver vår måte. Og når alt kommer til alt er ikke utseende det som teller. Hva du kan utrette veier så mye mer enn ditt utseende. Hver deg selv, du er perfekt slik som du er! Det tok langt tid før jeg fant ut det selv, men nå vet jeg at det jeg har blitt fortalt ikke er det jeg burde tenke. Endre verden og hver stolt av deg selv uansett hva andre mener!

Jeg ville ikke endret noe ved meg selv!

Vil dere vite hvordan jeg kom meg dit jeg er i dag? Vel, da burde du følge med videre på bloggen min!