Når jeg var hjemme hos mamma og ryddet i tingene mine og fikk sortert hva jeg skulle kaste og beholde, så kom ei som har vært sammen med brodern. Hun hadde lagt ut noen bøker på facebook som hun skulle selge, så jeg fikk tak i noen før alle var gitt bort. Det begynner å bli en stund siden så jeg hadde egentlig glemt hvilke bøker det var. Når jeg kom hjem fikk jeg sett nøyere på dem og det er ganske spennende bøker. Vel, de ser hvertfall spennende ut.
Det var spesielt én bok som skilte seg ut og som fanget min oppmerksomhet. Boken handler om universet og forordet er skrevet av Stephen Hawking. Han har jo vært i TBBT og jeg syns jo han var en veldig interessant mann. Dette er en bok jeg virkelig gleder meg til å lese i. Bøker om universet er jo en av kategoriene jeg har ønsket å lese om så dette blir veldig spennende.
Alle bøkene ser jo som sagt veldig interessante ut og jeg gleder meg til å lese dem alle sammen. Etterhvert som jeg har lest dem så vil jeg komme med mine tanker rundt bøkene. Akkurat nå holder jeg på en annen bok så jeg kan jo ikke begynne på noen av disse enda, men følg med så kommer det etterhvert. Her er hvertfall alle bøkene jeg fikk av henne.
Og der fikk dem altså en flott plass i glasskapet. Egentlig skulle jeg ønske vi hadde plass til en stor bokhylle og hadde mange bøker, men det har vi ikke. Desutten har jeg akkurat begynt å lese bøker og har ikke en veldig stor samling med bøker, men en dag skal jeg ha en hel vegg fylt med bøker i en enorm bokhylle. Det er drømmen. Jeg er veldig glad i å lese og det er så mange fine bøker der ute. Det kommer nye hele tiden. Plutselig finner man en ny bok man har lyst til å lese. Kanskje det kommer en dag jeg har lyst til å bytte eller gi bort bøker, men nå syns jeg det er veldig moro å spare på dem.
Nå har vi gjort alt vi skulle og er på vei hjem igjen. Vel, jeg er hvertfall på vei hjem turen hennes er litt lengre enn min. Dagen i dag har vært ganske fin. Jeg begynte med å besøke graven til Jennie. Opp til gravstedet fikk jeg skikkelig vondt inni meg. Jeg satt meg ved siden av graven og så bort på bildet av Jennie og navnet hennes som er skrevet på steinen. Det var som om det gikk opp for meg at hun virkelig er borte. Tårene trillet som en foss og all sorgen kunne føles og tas på i det jeg knakk helt. Det øyeblikket var det kun meg og gravsteinen som eksisterte selvom venninna mi stod bak meg.
“Jeg savner henne så utrolig mye” fikk jeg til slutt ut og tar hånden min ned i gresset, ved gravsteinen. Ser kun på navnet hennes og bildet av den vakre 13 åringen. Jeg sitter der litt før jeg reiser meg. I det vi går snurer jeg meg mot gravsteinen og sier “hade vennen”. Tårene triller nedover kinnene mine, mens vi går nedover mot bilen.
Jeg besøkte graven din i dag og følte noe helt spesielt igjennom sorgen. Om du var der med meg så håper jeg du hørte mine tanker som nærmest ropte at jeg savner og elsker deg. Jeg lover å komme tilbake, men jeg kan ikke love at jeg klarer å holde tårene tilbake da heller. Å miste deg har vært det tyngste jeg har opplevd, men jeg lover å kjempe hver eneste dag og leve livet til det er min tur å forlate denne verdenen. Da håper jeg at du står der så jeg endelig kan gi deg en veldig etterlengtet klem.
kjærlig hilsen tante.
Det vil nok aldri bli enkelt å besøke graven til Jennie, men det var absolutt noe jeg trengte. Når vi hadde vært der så var jeg fylt med sorg, men også masse kjærlighet.
Vi dro videre til Blåfarveverket hvor jeg fikk meg en ny stein. Det var desverre ikke så mye tid vi fikk der før vi måtte videre. Da gikk turen hjem til mamma. Der fikk jeg ryddet i mye av de tingene som stod der. Masse pynteting og skrot ble kastet og mye blir også med meg hjem. Så dagen i dag har gått i ett. En lang dag fylt med både godt og vondt. Så nå skal det bli godt å komme hjem igjen. Da skal jeg slenge meg ned på sofaen med en film, godteri og iste. Det høres ut som en god idé nå. Kroppen verker etter en lang dag.
I morgen er det ut igjen. Da venter psykologtime og det betyr jo 1 time med buss hver vei og gåtur. Det blir morgendagens trim og så blir det vel litt rydding hjemme etter det hvis jeg orker.
Bildet jeg har brukt i dette innlegget er fra graven, men jeg ville ikke bruke bildet av gravstøtten.
Nå fikk jeg melding fra venninna mi at hun er på vei. Det blir så utrolig godt å se henne igjen etter så lang tid. Så er det veldig mye som skjer i dag. Vi har litt å gjøre og så skal vi kose oss etterpå. Jeg vil ikke avsløre det enda, men følg med på bloggen så skal dere få oppdateringer. Jeg kan hvertfall si såpass at denne dagen blir ganske lang og full.
Akkurat nå er kroppen min ganske grei så jeg tror faktisk ikke det vil bli noe problem med en fullbooket dag selvom jeg nettopp har kommet hjem fra 1 ukes ferie. Vi satt jo ikke mye i ro da vi var i Bergen. Det ble mye gåing og det har nok hjulpen kroppen min ganske mye. Jeg gikk mye, men tok meg også tid til å slappe av. Så kanskje jeg er på god vei til å få kroppen min litt bedre. Det verker jo mye i kroppen, men den føles allikevel litt bedre. Jeg håper bare jeg klarer å holde den sånn. Med gåturer og trening hver dag så skal jeg nok klare det.
Sånn som i dag så får jeg jo den treningen jeg trenger i løpet av dagen. Det skal bli godt å være ferdig med den ene tingen vi skal i dag. Ellers så gruer jeg meg litt til å besøke graven til mitt kjære tantebarn. Jeg kan ikke tro at vi må gå til ei 13 år gammel jente sin grav. Jeg får helt vondt i hjertet bare av tanken, men jeg vil heller besøke graven hennes enn å ikke gjøre det. Dette har plaget meg i så lang tid. Jeg har følt meg som verdens verste tante som ikke har kommet for å besøke sitt eget tantebarn sitt siste hvilested. For meg er det helt grusomt. Nå er det “endelig” min tur til å ta en tur dit. En trøst, et stikk i hjertet, en stor sorg, et sted å gå til.
Jeg vil egentlig prøve å ikke tenke på det før vi faktisk har kommet dit, men det er alt jeg klarer å tenke på. Å se kisten under begravelsen var vondt nok, legge rosen på kista var nesten umulig og se den bli senket ned i bakken var uutholdelig. Det å dra for å se at navnet hennes står på gravstøtten kommer til å bli som et mareritt jeg aldri kan våkne fra. Jennie fortjente så mye mer. Hun fortjente å leve. Den jenta var full av kjærlighet til andre. Hvorfor er det alltid dem med et stort hjerte som forlater oss først? Livet er så urettferdig. Hvorfor måtte mørket ta henne fra oss? Det er nok ikke et spørsmål vi får svar på, men det er noe jeg aldri kommer til å forstå. Når det kommer til Jennie sin bortgang så vil jeg alltid legge skylden på mørket fordi jeg har selv kjent den kalde hånden på skulderen, hviskingen i øret og tyngden som trykker kroppen ned og gjør alt så ensomt og håpløst. Det var ikke Jennie sin feil at hun tok sitt eget liv. Jeg vet det så utrolig godt. Å være så ung og måtte kjempe mot denne skyggen av hat og ensomhet er vanskelig. Det begynte så alt for tidlig og hun fikk ikke den hjelpen hun trengte. Disse setningene spinner i hodet mitt hver eneste dag. Det er ikke hennes feil. Mørket tok henne fra oss. Mørket tok lyset, kjærligheten og håpet, men ingen kan si at hun ikke kjempet tappert!
Med disse tankene i hodet hele tiden så blir det ekstra vanskelig for meg å stå ved graven hennes. Det kunne liksågodt vært meg som lå der. Takket være Jennie så fant jeg styrken til å kjempe for mitt eget liv. Jeg fant stien til et bedre liv. Takket være henne fant jeg igjen motet og viljen til å fortsette. Hun vil alltid være i hjertet mitt og når jeg har en dårlig dag skal jeg tenke på henne. Jeg skal tenke på den styrken hun hadde i seg og hvor modig og sterk hun var. Så skal jeg tenke på smilet og lattern hennes som fylte rommet og smittet av på alle som var der. Jeg skal tenke på den lille, glade Jennie som løp rundt uten frykt og sorg. Den Jennie vil jeg huske på en dårlig dag. Den flotte jenta våres.
Så får jeg prøve å huske på alt det gode hun har gitt, mens hun var blant oss. Jeg får være takknemlug for de minnene vi har sammen. På en måte er hun alltid med oss. I hjertene våres er det alltid en stor plass som tilhører Jennie. Hun blir aldri glemt. Alltid vil hun være elsket og savnet.
Egen seng, hjemme. Det føles faktisk utrolig godt å være hjemme. Også er jeg tilbake til de nydelige plantene mine. Som de har vokst på denne uka vi har vært borte. Det er så godt å kunne holde på med dem igjen. Jeg snakket om å potte dem om, men det må jeg vente med til jeg har råd til å kjøpe potter. Hvis dem skal stå ute så må jeg jo ha utepotter sånn at det ikke fyller seg med vann og ødelegger plantene. Får bare håpe de kommer ut før det er for seint. Chiliplantene kan stå inne, men jeg vil gjerne få ut tomatplantene etterhvert.
Men nå var det før og etterbilder jeg skulle vise dere. For de har virkelig strukket seg siden sist. Så her får dere bilder av plantene.
Som dere ser så begynner plantene virkelig å komme seg. Jeg syns det er utrolig bra gjort at dem har vokst så mye fordi det er ikke veldig mye sol som kommer inn til dem. Kun noen få timer. Det er veldig kjedelig, men sånn er det når man leier en kjellerleilighet. Vi får bare gjøre det beste ut av det.
Men som dere ser så har dem jo faktisk blitt en del høyere denne uka. Den øverste (chilli) ser man det hvertfall veldig godt på. På bilde nr. 2 og 3 har vi tomat (små øverst og store tomater under). Så er det paprika. Her har jeg lagt før-bildet til venstre også er etter-bildene til høyre. For jeg har 2 paprikaplanter, men begge to så faktisk sånn ut da jeg dro. Jeg var sikker på at den ene planten ikke ville vokse mer, men jeg tok vist feil for den vokser jo som bare det. Og til slutt har vi avokadoen. Den hadde sprukket da vi dro, men nå begynner frøet å spire også. For dere som ikke vet dette så er det kun den lille klumpen inni avokadosteinen som er frøet. Så lenge det ikke er skadet så kan man kappe under og over på steinen. Dette gjør jeg for at frøet skal få spire lettere. Og som dere ser så spirer det ganske godt nå. Heldigvis holdt det med vann frem til jeg kom hjem igjen. Jeg fylte det så fult som mulig uten å drukne steinen.
Når jeg tenkte at vi skulle hjem igjen så var jeg så redd for at plantene hang med hodet og at alt var ødelagt, men plastfolien har virkelig hjulpet masse på å holde på fuktigheten her. Så det var veldig gøy å komme hjem til friske og flotte planter. Det eneste de trenger nå er plass. Jeg får se om jeg finner en løsning på det. Problemet er bare det at vi har kun 1 vindu som det kommer sol inn fra så det må nesten stå der borte. Vi får se hva jeg klarer å få til.
Hjem, kjære hjem. Jeg kan daktisk ikke tro hvor sliten jeg er akkurat nå. På vei ut av bussen så holdt jeg faktisk på å svime av. Det var en skikkelig ekkel opplevelse. Nå skal det bli godt å bare ligge på sofaen og ikke røre en muskel. Det skal jeg gjøre frem til rommet slutter å spinne. Jepp, så sliten er jeg akkurat nå. Togturen gjorde meg ganske sliten men det var bussturen som tok knekken på meg. Når man har kjørt tog i over 7 timer, for så å vente 30 minutter i Oslo og er nødt til å ta en busstur på nesten 1 time så er det ikke rart at kroppen sliter. Ja, så er det jo bakkene hjem også. Det er jo ikke akkurat lett når man er så svimmel at man nesten ikke klarer å holde balansen.
Men jeg skal ikke klage. Dette har vært den beste ferien jeg har hatt. Det var allikevel veldig godt å komme hjem til egen seng. Jeg syns det var så utrolig godt å legge seg ned og bare ha det helt stille rundt meg. Ikke orket jeg å skru på TVen (noe jeg faktisk har savnet på turen) og ikke har jeg lyst til å lese. Faktisk vil jeg bare ligge her helt stille og nyte stillheten. Nyte å slappe av og vite at det er mat i skapene. Jeg har savnet kjøleskap og fryser hvertfall! Nå gleder jeg meg til å lage middag igjen.
Det er faktisk sant det dem sier; borte bra, men hjemme best! Alltid godt å komme hjem til sitt eget etter en lang ferie. Ikke noe stress og mas. Bare det man lager til selv. Som at jeg allerede har full timeplan i morgen sammen med venninna mi. Det blir utrolig koselig da, men først skal jeg slappe av og etterhvert sove.
Som jeg skrev tidligere så tenkte jeg å oppsummere uka vi har vært i Bergen. Det hele begynte med en alt for lang tur med buss og tog. 1 time forsinket, men vi kom i det minste trygt frem. Med så vondt i magen at jeg nesten gikk på veggen så var det godt å endelig komme til hotelrommet. Resten av dagen gikk derfor til å slappe av. Jeg orket ikke gå ut av senga engang.
Dag 2 derimot var mye bedre. Da ble det tur til akvariet. Min første dag i Bergen sine gater. Første dagen jeg fikk sett meg litt rundt hvertfall. Og turen til akvariet ble helt fantastisk. Vi fikk se så mange flotte dyr og jeg tok utrolig mange fine bilder av både fisk og fugl. Det er definnetivt et sted jeg gjerne kunne tatt turen til igjen. Alle bildene fra akvariet kan du se ved å trykke HER.
Dag 3 hadde vi planlagt en tur til bryggen, men det ble så mye mer enn det. Vi gikk rundt i Bergen sine gater og endte faktisk opp med å gå 11.5km i løpet av dagen. Heldigvis med en liten blund mellom de 2 turene. Du kan se bilder og lese mer om det HER og HER.
Dag 4 tok vi Fløibanen opp til toppen og fikk se en helt fantastisk utsikt over Bergen by. Dette var en helt magisk opplevelse. Har du ikke tatt Fløibanen før så anbefaler jeg deg på det sterkeste å ta den. Det var litt av en opplevelse. Den utsikten kan ikke beskrives, den må oppleves. Hvis du vil se bildene fra turen der så kan du klikke HER.
Dag 5 gikk til tivoli og museum. Selvom det pøste ned så skulle vi på tivoli. Det var også bra vi gjorde for vi hadde det utrolig gøy. Etter tivoliet dro vi på middelaldermuseumet og fikk se utrolig mye spennende der. Dette museumet ligger på bryggen så det er ganske sentralt egentlig. Om du syns slike ting er fascinerende så anbefaler jeg deg dette museumet. Der var det utrolig mye forskjellig. Du kan lese mer om det HER.
Dag 6 ble litt mer avslappende, men veldig koselig. Vi fikk spist kake på bryggen. Det var et lite bakeri som heter Baker Brun. Kaka var utrolig god og hvis du ønsker noe godtvtil kaffen din så kan jeg anbefale dette stedet. Når vi var ferdig der så fikk vi tatt en tur innom Outland. Vi fikk også tatt turen opp til kirken jeg hadde så lyst til å se på etter å ha fått øye på den noen dager før. Bilder av dagen finner du ved å trykke HER, HER og HER.
Og da har vi kommet til dageni dag som blir tilbragt på toget inn til Oslo, for så å ta bussen hjem. Dette er da slutten på dette eventyret, men det vil definnetivt komme flere eventyr i fremtiden. Jeg skal tilbake til Bergen. Også er det jo også mye annet jeg har lyst til å gjøre. Jeg har jo en ønskeliste over steder å dra til. Vi får se hva fremtiden bringer og hvilke reiser som venter meg.
Men jeg anbefaler virkelig Bergen. Det er en vakker by å dra til på ferie. Mye å se og gjøre. Vi var jo ikke på halvparten av det som kan gjøres, men vi må jo spare noe for neste tur også. Så håper jeg dere har hatt gleden av å følge min blogg, mens jeg har vært på ferie. Håper dere har likt bildene. Hvis dere vil se mer så kan dere besøke instagramkontoen HER.
Det var så godt å kunne få muligheten til å se ut av vinduet igjen. Naturen er jo helt fantastisk fra vinduet og jeg har fått noen skikkelig vakre bilder allerede. Bare se her.
Nå koser jeg meg skikkelig med den flotte utsikten. Norge er altså et så fantastisk land. Denne naturen får du ikke overalt for å si det sånn. Så flotte detaljer. Dette er naturens egne kunst. Dette blir veldig koselige bilder å se igjennom når jeg kommer hjem.
Akkurat nå koser jeg meg med utsikten og litt godteri. Jeg har også fått lest noen få sider i boka, men naturen er alt for vakker til å sitte med nesa nedi boka hele veien. Og hvis jeg sitter å leser så får jo ikke dere se disse flotte bildene av naturen vi kjører igjennom. Så kanskje du ser litt mer på naturen neste gang du kjører med VY.
I løpet av turen skal jeg også prøve å få skrivd et innlegg om hele turen. En liten oppsummering for å vise hvor mye man kan gjøre og se på i Bergen.
Jeg hadde satt meg godt til rette og syntes det var en god idé å dra ned rullgardinen på toget, men jeg ville jo ta bilder på veien. Så etter en liten stund så prøvde jeg å få den opp igjen, men den satt bom fast. Så typisk min flaks. Plutselig reiser samboeren min seg og henter en som jobber på toget. Han prøver å få denne rullgardinen opp, men det går ikke. Den var blitt dratt alt for langt ned. Så typisk. Heldigvis ville samboeren min bytte plass sånn at jeg kunne sitte på den andre siden. Han må jo ha nede den rullgardinen uansett siden han ser på film på Ipaden. Så da vet jeg det. Jeg holder meg unna rullgardinene på toget!
Nå kan jeg hvertfall få noen fine bilder fra togvinduet. Det vil si hvis det går an å Ta bilder mellom regndråpene som har landet på vinduet. Akkurat nå står vi på Voss og venter på å kjøre videre. Jeg håper virkelig ikke dette blir en så lang tur som det ble til Bergen. Over 1 time lengre enn det skal ta hadde vært kjipt nå. Jeg vil bare komme meg hjem fortest mulig. Det er ikke veldig behagelig for kroppen min å sitte på disse setene. Ikke at kroppen min liker å sitte i det hele tatt. Enten må den gå eller så må den ligge for at det skal være behagelig. Sitting og ståing sliter veldig på kroppen. Som å stå i kø til en karusell eller inn på en dyrepark. Da skriker kroppen min, men så går det greit så fort jeg begynner å gå igjen. Det er som om kroppen stivner og at det gjør at det verker. Ja, denne kroppen er veldig rar.
Vi fikk ikke seter sammen sånn som vi fikk på vei opp, men det gjør ikke noe. Jeg tror vi begge bare vi bruke denne turen til å slappe av. Jeg har hvertfall satt meg til rette med både mat, godteri og bok. Jeg har puta mi hvis jeg trenger å sove og jeg ser jo samboeren min hele tiden selvom vi ikke sitter ved siden av hverandre. Han kan kose seg med film og serie også kan jeg nyte stillheten. Og med det mener jeg at jeg slipper å høre tygging og drikking på denne siden jeg sitter. For når man er psykisk syk så kommer det mange andre problemer også. Før kunne jeg ha broren min som smattet meg i øret og nå blir jeg sprø om noen tygger med munnen igjen litt for høyt. Er det noe jeg håper blir borte av mine plager så er det den. Jeg blir helt sprø. Når man må holde seg for ørene når samboeren drikker en slurk så er det ikke rart man vil bli frisk fra det marerittet.
Men NÅ skal jeg hvertfall kose meg skikkelig her jeg sitter. Som dere ser så sitter jeg ganske godt, med alt jeg trenger rundt meg. Også står hunden samboeren min vant på klomaskinen til pynt foran meg. Så denne turen skal jeg nok klare å komme meg igjennom ganske greit selvom jeg ikke føler meg helt bra og ikke vil hjem.
Så hvis den familien foran ikke prater i ett sett så kanskje jeg kan fortsette på boka mi. Hvordan noen klarer å sette seg ned og lese bok når små barn løper rundt og pratingen går i ett sett, det fatter jeg ikke. Det er så vidt jeg klarer å konsentrere meg om å skrive dette blogginnlegget. Kanskje det bare er jeg som ikke er vant til bråkete barn lengre. Litt rart at jeg har blitt sånn. Jeg har både ei søster, 2 snille tantebarn og jobbet på 2 sfoer. Så da har jeg jo fått mine doser med å blitt pratet hull i hodet på. Vel, nå har ikke søstra mi og tantebarna mine vært så ille som mange andre barn er da. De har faktisk vært englebarn. Hvis man ser bort i fra søstra mi som var helt gal og beit meg 2 ganger så jeg fikk blåmerker. Eneste tantebarna mine har gjort har vært å spørre “ELSKER du Hello Kitty?”. Jennie var skikkelig søt når hun alltid spurte om folk ELSKET ting. Ja, du la skikkelig vekt på ELSKER. Kanskje det var et tegn på hvor mye kjærlighet hun hadde i seg. Hvem vet. Hun brukte hvertfall det ordet veldig mye. Søte, gode, sprudlende Jenniemor. Som jeg savner den nydelige jenta.
Så sitter man klare på togstasjonen, med bager og poser fulle. Nå er vi klare for å komme oss hjem, I guess. Nå sitter vi å slapper av, mens fuglene synger i kor. Det er nemlig mange små spurver som har forvillet seg på stasjonen. Sikkert noe reder i taket eller noe.
Nå vil jeg egentlig bare komme meg på toget og sove noen timer. Jeg er så utmattet og trøtt. Det har ikke vært en veldig bra dag i dag. Jeg har vondt i magen og tung i kroppen. Kanskje greit å komme seg hjem og få sovet i egen seng. Det jeg er glad for med å komme hjem er at folk ikke banker på dørene og skriker som drapsmenn utenfor døra våres. I går hadde jeg en skikkelig ekkel opplevelse med at en mann stod utenfor og skrek sent på kvelden. Det var rett utenfor døra våres så jeg syns det var skikkelig ekkelt. Nå som vi skal hjem så slipper vi hvertfall det.
Det er fortsatt 30 minutter til toget vårt går da. Så da får man slå i hjel litt tid. Og hvordan gjør man det? Vel, jeg kan jo alltids spille pokemon GO. For å lese i alt dette bråket tror jeg blir vanskelig. Da detter jeg bare ut og får ikke med meg noe av innholdet og det hadde jo vært kjedelig. Jeg vil jo få med meg det jeg leser, særlig fra en så spennende bok. Nei, det blir nok pokemon GO. Bedre enn å stirre ut i lufta hvertfall.
