Jeg hadde satt meg godt til rette og syntes det var en god idé å dra ned rullgardinen på toget, men jeg ville jo ta bilder på veien. Så etter en liten stund så prøvde jeg å få den opp igjen, men den satt bom fast. Så typisk min flaks. Plutselig reiser samboeren min seg og henter en som jobber på toget. Han prøver å få denne rullgardinen opp, men det går ikke. Den var blitt dratt alt for langt ned. Så typisk. Heldigvis ville samboeren min bytte plass sånn at jeg kunne sitte på den andre siden. Han må jo ha nede den rullgardinen uansett siden han ser på film på Ipaden. Så da vet jeg det. Jeg holder meg unna rullgardinene på toget!
Nå kan jeg hvertfall få noen fine bilder fra togvinduet. Det vil si hvis det går an å Ta bilder mellom regndråpene som har landet på vinduet. Akkurat nå står vi på Voss og venter på å kjøre videre. Jeg håper virkelig ikke dette blir en så lang tur som det ble til Bergen. Over 1 time lengre enn det skal ta hadde vært kjipt nå. Jeg vil bare komme meg hjem fortest mulig. Det er ikke veldig behagelig for kroppen min å sitte på disse setene. Ikke at kroppen min liker å sitte i det hele tatt. Enten må den gå eller så må den ligge for at det skal være behagelig. Sitting og ståing sliter veldig på kroppen. Som å stå i kø til en karusell eller inn på en dyrepark. Da skriker kroppen min, men så går det greit så fort jeg begynner å gå igjen. Det er som om kroppen stivner og at det gjør at det verker. Ja, denne kroppen er veldig rar.
