Nå har jeg stått med oppvask en god stund så da var det på tide å pynte litt. Det er jo det som er mest gøy. Så jeg begynte med å tørke støv i vinduskarmen og så fant noen pynteting som passet fint sammen. Med de hvite gardinene så ble det veldig pent med lyse pynteting. Og de lyse pyntetingene synes mye bedre i den brune vinduskarmen. Jeg hadde litt problemer med å finne ut hva jeg skulle ha der og hva som passer sammen, men til slutt ble det faktisk ganske bra. Nå er jeg hvertfall veldig fornøyd. Så nå kan jo dere få se hvordan det ble.
Sånn ser det altså ut i vinduskarmen hos oss nå. Bildet og figuren med det paret har jo stått i vinduet fra før av, men resten nytt. Det er ting som ble hentet hos mamma for et par dager siden. De hvite telysholderne er fra Hadeland, steinen og telysholderen i glass har jeg funnet på gjennvinningstasjonen. Engelen fikk jeg av ei venninne. Her er det med andre ord mye forskjellig. Jeg er ikke helt sikker på hvor det paret er kjøpt, men det kan ha vært på i1 på Nordbysenteret. Den er hvertfall veldig fin.
Nå har jeg fått gjort ganske mye og kjenner at kroppen er klar for en ny pause. Jeg er nødt til å ta det litt og litt ellers så sier det pang i ryggen også ligger jeg rett ut. Det har jeg absolutt ikke lyst til. Jeg har jo kommet godt i gang da. Den ene esken er allerede tom. Det eneste jeg mangler nå er å finne plass til de pyntetingene som nå står utover bordet. Så har jeg en del oppvask igjen også, men før det så venter sofaen på meg. Kanskje en film også.
Ikke glem å følge med på facebooksiden til bloggen. Der poster jeg link til alle innleggene. Linken finner du ved å trykke -> HER <-
Nå har jeg fått ryddet litt i plantene. Samboeren min hjalp meg å få benken på plass så nå har plantene det veldig bra. De har god plass og noen av dem har også fått nye potter. Jeg har splittet chiliplantene. Det var de som var lettest å få fra hverandre. Ellers så har jeg fylt på jord der det trengtes sånn at ikke røttene stikker opp. Det ble så koselig med den benken under vinduet. Så før jeg fortsetter å pakke ut tingene mine så vil jeg vise dere hvor fint det har blitt for plantene. Både med nye pynteting i leiligheten og noen nye potter på plantene. Dette er potter vi har hatt stående. De skulle egentlig brukes til orkidéer, men så passet de ikke så vi kjøpte noe andre blomster. Desverre varte ikke de lenge før de sa natta. Så da var det jo fint at vi fikk brukt de til noe annet da. Sånn ser det hvertfall ut nå.
I den blå potta til venstre så har jeg tatt ut 1 stor og 1 liten chiliplante fra boksen den stod i. Resten står i den samme boksen. Tomatplantene som stod i den avlange boksen står nå i den blå potta til høyre. Eller så er det egentlig ikke noe særlig endringer. Jeg har tenkt litt på om jeg skal flytte paprikaplantene sammen i den store bøtta og ha fult opp med jord sånn at de kan stå der hele tiden.
Men akkurat nå får jeg bli ferdig med å rydde ut av kassene jeg har fått med meg. Her må det vaskes opp og finne plass til alt sammen. Det er nemlig en del ting som skal på kjøkkenet. Bl.a ville jeg ha med meg noen vinglass, eggeglass og skåler. Så ja, jeg har virkelig nok å sette fingrene i. I tillegg må jeg jo finne plass til resten av pyntetingene jeg har tatt med og jeg må få pakket ned julepynten. Nå har jeg hvertfall kommet et godt stykke på vei og det er jo veldig gøy å se. Tørket støv av benken har jeg gjort og det begynner virkelig å bli skikkelig fint her.
I dag er det full ryddings. Jeg har ikke fult så vondt i kroppen i dag fordi jeg sov faktisk ganske godt i natt. Så nå har jeg fått tatt litt oppvask, jeg har ryddet halve stua+kjøkkenet og støvsugd. Bare halve stua igjen. Jeg er vel ca. halvveis med oppvasken. Så må det tørkes støv etterhvert. Jeg har også lyst til å få på plass den benken under vinduet sånn at plantene kan få litt bedre plass.
Om jeg får gjort alt i dag vet jeg ikke, men nå er hvertfall det verste fra stua borte. Det er veldig deilig å få unna ting. Etter at vi var i Bergen har jeg faktisk følt at jeg klarer mer. Det er en følelse jeg håper varer. Hvertfall så lenge det er varmt ute. Jeg vet jo hvordan kroppen min reagerer på kulde. Så da får man jobbe hardt og nyte hvert sekund man kan av en kropp som faktisk klarer å bevege seg.
Det beste er å bruke energien og kroppen på å gjøre ting her hjemme. Da føler jeg meg veldig glad fordi jeg har gjort noe som faktisk betyr noe. Gå tur kan jeg jo gjøre når som helst, men dette ryddeprosjektet føles så mye viktigere og derfor får jeg mer glede ut av det når jeg er ferdig. Jeg gleder meg til det ser helt ryddig ut i hele leiligheten. Da trives man mye bedre også. Når det er mye rot så kjenner jeg at jeg blir sint og kvalm. Jeg mister energien og gleden når jeg har det sånn rundt meg. Derfor tar jeg i et tak nå sånn at jeg slipper å føle meg sånn senere. Da kan jeg heller se rundt meg og smile. Mye bedre følelse å ha hjemme! Så da får vi vel bare se hvor langt jeg kommer i dag.
Jeg har vært så sliten og hatt så vondt i kroppen etter at jeg kom hjem, så her har det ikke skjedd noe etter middag. Etter å ha vært ute i 5 timer på grunn av tiden det tar å reise og alt sånn så har jeg egentlig fått mer enn nok. Nå vil jeg egentlig bare sove fordi jeg klarer jo ikke å gjøre noe uansett.
For hvis jeg hadde vært i form til å gjøre noe så ville jeg ha løftet den lille benken vi brukte som tvbenk før, tilbake i stua. Jeg har nemlig fått den geniale idéen om at den skal stå under vinduet sånn at jeg kan ha planter på den. Det begynner å bli litt liten plass i vinduskarmen. Da må man komme opp med noen andre løsninger. Det var jo ikke lenge stolen fikk lov å stå i fred ved vinduet så da må man jo fylle den plassen med noe annet. Samboeren min bruker nemlig stolen når vi spiser middag sammen eller vi skal spille brettspill.
Men ja, kroppen min er som sagt ikke i stand til noe sånt i dag. Nå er det jo ikke sånn at jeg føler at hele denne dagen har vært kjip for det har jo vært mye fint som har skjedd også. Den beste hendelsen i dag må ha vært bildene jeg fikk tatt av sommerfuglene, men det kunne jeg jo ikke fått til om ikke samboeren min kom ned med laderen på bussplassen før jeg dro. I tillegg klarte jeg faktisk å gå bort og prate med bussjåføren og spørre om noe. Jeg kjente det knøt seg i magen og jeg ville ikke, men jeg var så sliten av all ventingen. Dette blir kanskje litt mye unnskyldninger for hvorfor jeg gjorde det. Jeg burde jo bare være stolt av at jeg klarte det og det er jeg jo også. Etter at jeg begynte hos psykologen så har jeg kommet utrolig langt. Nå har vi en avtale om at jeg skal klare å gå inn i butikken alene og ut igjen før neste psykologtime. Det kan jo bli spennende.
Men før jeg hopper inn i en ny utfordring så må jeg hvertfall ha en liten pause og puste med magen. For om jeg er ekstra sliten så blir angsten ekstra vanskelig. Lurt å ta det i små steg og ikke bare hoppe med begge beina utfor stupet. Så helgen blir ganske rolig også begynner utfordringene til uka. Jeg skal jo gå turer alene i tillegg til den nye utfordringen. Så nå er det egentlig bare å lade opp til en beinhard uke også håper jeg at jeg klarer dette helt fint.
Etterhvert tenkte jeg å komme med noen bilder av tingene jeg har tatt med meg nå, men det er ikke pakket ut enda. Da blir det hvertfall litt interiørbilder der dere får se noen av pyntetingene mine og hvor de står. Det blir jo sånn som innlegget med tvbenken. Så da er det bare til å glede seg. Nå er tvbenken pyntet ferdig, men det er jo mange andre steder som kunne trengt litt pynt. Så da er det egentlig bare å følge med på bloggen. Vil du ikke gå glipp av innleggene mine fremover så kan du følge bloggen på facebook ved å klikke deg inn HER. Der legger jeg ut link til alle mine innlegg her på bloggen. Så veldig fint om du følger siden der også. Ellers så er det jo bloggen sin instagram HER.
Når jeg kom til Gardermoen så måtte jeg først vente i 25 minutter siden bussen fra Jessheim kommer rett etter at bussen hjem har kjørt. Så jeg ventet i 25 minutter da. Ingen buss kom. Jeg spurte bussjåføren som kjørte 425 om bussen jeg skulle ta kom. Han sier at det kunne vært bussen med “ikke i trafikk” som nettopp kjørte ut. For det første ventet den ikke på å kjøre på riktig plass og for det andre er det ikke nummer på bussen jeg egentlig skulle ta. Så der står jeg da i enda 30 minutter. Det gjør så vondt i korsryggen min. Jeg har så vondt at jeg nesten ikke kjenner beina mine og klarer nesten ikke stå på dem. Så når den andre bussen endelig kom så var jeg så utslitt.
Nå blir det å sitte stille og håpe at kroppen min klarer å ta seg sammen nok til de bakkene opp til leiligheten. For det er ingen enkel vei når man sliter med fibromyalgi. Ha slitt ut kroppen ekstra mye i tillegg kan bli veldig spennende. Så her sitter jeg da med en ubrukelig kropp, utslitt og jævlig, sulten og oppå det hele må jeg på do! Ja, dette er flott.
Dagen begynte dårlig, så ble den løftet opp og nå er den tilbake til å være dårlig igjen. Så i dag er vist en sånn Berg og dalbane-dag. Alltid like hyggelig det…
Nå vil jeg bare legge meg på sofaen og spise taco sammen med min kjære samboer. Så blir det tv og sofaen resten av kvelden. Jeg har jo vært bort nesten hele dagen. Jeg dro kl. 12:00 og nå er den 17:00. 5 timer og vel så det. Ikke rart jeg er utslitt. Sorry at jeg klager, men denne dagen har virkelig ikke vært med meg. Jeg har vært borte i over 5 timer for en psykologtime som tar 45 minutter!!!
Så var man på vei hjem igjen. Endelig er ukas psykologtime ferdig. Ikke at det er noe skummelt ved å dra til psykologen, men jeg har virkelig ikke hatt en god dag. Kroppen min gjør så vondt at jeg nesten ikke klarer å stå på beina. Da er det fint med disse små øyeblikkene som gjør dagen litt bedre.
Først kom det en sommerfugl å satt seg på en stein rett ved der jeg satt og ventet på psykologtimen min. Så var det en sommerfugl rett ved bussplassen når jeg var ferdig hos psykologen. Dagen i dag altså. Hva skjer med alle disse flotte hendelsene egentlig? Bare se på de fine bildene jeg fikk tatt av sommerfuglene.
Det siste bildet var jo utrolig nydelig da. Sommerfugler er så flotte skapninger. Jeg syns de har så nydelige mønstre på vingene sine. Også er det så mange forskjellige farger og mønster. Rett og slett nydelige. Jeg fatter ikke at begge sommerfuglene jeg tok bilde av satt helt stille til jeg hadde tatt bilde av dem. Nå var jeg ganske forsiktig, men allikevel. Utrolig gøy å klare og komme så nærme da.
Så nå er jeg altså på vei hjem igjen. Med ganske full buss og mye bråk. Litt vanskelig å konsentrere seg om å blogge da. Jeg får heller skrive mer om selve psykologtimen når jeg kommer hjem igjen. Jeg måtte bare vise dere de nydelige sommerfuglene.
Da var det buss nr. 2. Jeg stod å ventet en liten stund på Gardermoen, men jeg fant fort ut at der orket jeg ikke å stå for lenge. Det er jo bare skygge over hele bussplassen og nå ble det litt kaldt. Jeg kunne heller ikke sette meg ned på benken for da hadde jeg fryst stompen av meg. Så da stod jeg der da, med vond rygg og ingenting å gjøre. For når jeg skal sitte å lese på Gardermoen så må jeg ha et sted å sitte. Så da får jeg bare komme til Jessheim litt for tidlig. Bedre enn å stå der å fryse hvertfall.
Når jeg stod der så kom den vesle hunden tilbake. Han som hadde sittet ovenfor meg på bussen opp til Gardermoen. Så rolig og søt. Jeg har faktisk aldri møtt en chihuahua som ikke gir fra seg et eneste bjeff. Godt mulig han gjør det ellers, men han var hvertfall helt rolig når jeg så han.
Det har vært en ganske bra tur hele veien egentlig, men jeg må si at jeg gleder meg til å komme hjem igjen. Jeg kan nesten ikke vente med å legge meg ned på sofaen. Denne fibromyalgien begynner virkelig å si i fra at nå er det nok. Kanskje ikke så rart etter så mange dager med gåing og gårsdagen med løfting, kasting og pakking. Denne kroppen fortjener en pause resten av dagen. Og enda en god grunn til at jeg vil hjem er at dagens middag er taco. Etter mcernmat og pizza skal det bli godt med masse grønnsaker. Jeg gleder meg. Så blir det fiskepinner i morgen. Nå vil jeg ha litt sunn mat! Kroppen min er jo helt ødelagt. Den har ikke akkurat hatt så mye næring å ta av at det gjør noe.
Jeg skulle gjort mye for å få hjemmelagde kjøttkaker, lunsjkaker eller ørret nå. Det å leve på mcernmat for å spare penger her helt OK, men magen min likte det ikke. Så fremover håper jeg vi får til å lage masse god middager som smaker godt og er bra for oss.
Så typisk min flaks å komme 2 minutter etter at bussen min hadde kjørt, men kanskje det var meningen. For når jeg kom ned på bussplassen så innså jeg at jeg hadde glemt å lade mobilen min. Powerbanken lå i veska, men ikke USBen. Da kom samboeren min ned med den sånn at jeg kunne blogge på bussen. Tusen takk! Jeg har den snilleste og skjønneste mannen i verden! Når mannen din går ned til bussplassen for å hi deg USBen når du ikke spørr engang, da er han fantastisk. That’s true love.
Så nå sitter jeg altså på bussen til Gardermoen nok en gang. Utslitt og klar for søvn når jeg kommer hjem igjen. Også ser jeg til siden og der ligger det jaggu en søt, liten chihuahua på bussen. Det gjorde turen litt bedre. Jeg syns det er så koselig og søtt når hunder er med på bussturer. Den var så nydelig!
Da var det plutselig helt greit å ta bussen til tross av 30 minutters venting på fortauskanten. Jeg føler meg avslappet og litt mer klar for psykologtimen. Humøret er hvertfall mye bedre nå. Det er rart, men livet har begynt å gi meg sånne små positive ting når jeg ikke føler meg så bra. Det er som om det sier at jeg skal ha det bra hele tiden så det hjelper meg opp med små positive hendelser.
Når jeg begynte å gå ned til bussen så kjente jeg mer og mer at jeg egentlig ikke orket å dra, men jeg gjorde det fordi jeg måtte. Når jeg satt på fortauskanten alene så holdt jeg på å sovne av utmattelse. Og nå sitter jeg her og er egentlig ganske klar for å dra til psykologen. Det er så merkelig. Jeg er så klart veldig glad for at jeg føler meg bedre, men jeg var så langt nede før alt det fine skjedde. Nå er jeg hvertfall veldig takknemlig at jeg slipper å sitte her med vondt i magen og tanker om at jeg har mest lyst til å snu. Jeg kan faktisk fullføre dette og komme meg hjem. Da skal jeg slappe av!
Jeg fortalte dere jo at jeg hadde kjøpt en ny stein da jeg var på blåfarveverket. På bilde nr. 3 under her kan dere se bilde av den. Det er den hvite og svarte. Den har nå fått sin plass på tvbenken sammen med den fra Bergen og den pappa kjøpte til meg da vi var på blåfarveverket sammen. Dette er jo veldig fine steiner, men jeg har også 2 andre steiner som jeg har funnet når jeg har gått tur. Den ene er formet som et hjerte. Jeg fant den på ferie i Sälen og måtte bare ta den med meg hjem. Den andre er faktisk herfra. Jeg har skrivd hvor de er fra så det er jo pynt som forteller en historie, ikke bare en gråstein.
I tillegg til steinene så har jeg fått med meg et glassfat som jeg syns er utrolig fint. Dette er faktisk hentet gratis fra finn.no og jeg syns det er utrolig fint. Det passet perfekt inn med resten av pynten på tvbenken. I tillegg har jeg et svart tre som egentlig er til å henge smykker på. Det satt jeg også på tvbenken. Til slutt ble det altså slik som dere ser på bildene under.
Så sånn ble det altså til slutt. Jeg er hvertfall veldig fornøyd. Nå har jeg fått tørket støv på tvbenken også. Jeg klarer jo ikke å sitte stille lenge av gangen. Plutselig er det noe jeg har lyst til å gjøre.
Men nå er det hvertfall veldig fint på tvbenken. Med pynt på den ene siden og tven på den andre. Det syns jeg ble veldig bra. Jeg har ikke lyst til å noe pynt foran tven. Jeg syns det blir veldig rotete. Så når vi byttet til denne lange benken så ble det også lettere å pynte opp der.
I går kveld skulle jeg egentlig legge meg ned på sofaen og kose meg med en film. Det som skjedde var at jeg ble skikkelig dårlig. Nakken, skuldrene og ryggen begynte å verke. Pannen ble varme først, men så iskald. Jeg følte meg så dårlig at jeg måtte bare legge meg. Det var en skikkelig grusom opplevelse. Man kan jo si at det er ganske tydelig at kroppen min er sliten. Desverre kan den ikke slappe av helt enda. Jeg må fortsatt ta bussen til psykologtimen min i dag. Som jeg gruer meg til å måtte gå ut i dag, men er det noe jeg ikke vil så er det å avlyse en time. Nei, denne kroppen får bare ta seg sammen og finne styrken den trenger for å komme seg av gårde.
Før noe som helst så må jeg hvertfall spise noe frokost. I går spiste jeg alt for lite og jeg vil helst unngå den feilen igjen. Det var ikke spesielt godt å ha det sånn som jeg hadde det på kvelden i går. Forhåpentligvis kommer maten vi bestilte i går før jeg må dra. Det er veldig lite mat i kjøleskapet nå for å si det sånn. Takk og lov at vi fikk de pengene fra billetten i går ellers så hadde vi ikke hatt noe særlig mat i huset. Heldigvis ordner det seg for snille jenter. Det har jeg hvertfall hørt.
Så nå ligger jeg egentlig bare å slapper av på sofaen. Jeg vurderer å lese litt i boka mi før jeg må dra. Heldigvis er det fortsatt et par timer til enda. Så da har jeg jo faktisk ganske god tid til å lese. Det minner meg på noe jeg fant i går når jeg gikk igjennom tingene mine. Der lå nemlig et bokmerke som tantebarnet mitt Emilie hadde lagd ut av garn. Når jeg har fått pakket ut tingene og funnet den igjen så er det definnetivt den jeg skal bruke fremover. Jeg skal vise dere den når jeg har fått pakket ut. Jeg orket bare ikke det i går. Det er en del andre ting jeg også vil vise dere så utpakking kan kanskje ta litt tid. Heldigvis er det bare 2 kasser og en søppelsekk. De to kassene er alt jeg ville ha med meg fra 6-7 kasser. Noe er pakket for å beholde, men det var mye som gikk på dynga. Jeg tror jeg kastet alt jeg og xen fant på gjenbruken. Desverre måtte det kastes selvom mye av det var helt og fint. Jeg tenkte jo ikke på corona tiltakene om å spre minst mulig smitte. Selvfølgelig var den stengt da. Så da ble det å kaste og knuse alle pynteting jeg ikke ville ha. Litt surt, men sånn er det. Noen ting ville søstra mi ha, men vi kastet allikevel 3 fulle pappesker og en søppelsekk.
Det som gjør meg VELDIG trist er at jeg ikke finner kubbelyset som Jennie lagde til meg. Jeg fikk et hver av jentene, men det fra Jennie er helt borte. Får håpe jeg finner det når jeg har fått ryddet hele soverommet og gått igjennom alt i garasjen. Vi fikk ikke tid til å ta absolutt alt i går, men vi kom igjennom alle de store kassene hvertfall. Så får vi se når neste gang blir.
