Da var det buss nr. 2. Jeg stod å ventet en liten stund på Gardermoen, men jeg fant fort ut at der orket jeg ikke å stå for lenge. Det er jo bare skygge over hele bussplassen og nå ble det litt kaldt. Jeg kunne heller ikke sette meg ned på benken for da hadde jeg fryst stompen av meg. Så da stod jeg der da, med vond rygg og ingenting å gjøre. For når jeg skal sitte å lese på Gardermoen så må jeg ha et sted å sitte. Så da får jeg bare komme til Jessheim litt for tidlig. Bedre enn å stå der å fryse hvertfall.
Når jeg stod der så kom den vesle hunden tilbake. Han som hadde sittet ovenfor meg på bussen opp til Gardermoen. Så rolig og søt. Jeg har faktisk aldri møtt en chihuahua som ikke gir fra seg et eneste bjeff. Godt mulig han gjør det ellers, men han var hvertfall helt rolig når jeg så han.
Det har vært en ganske bra tur hele veien egentlig, men jeg må si at jeg gleder meg til å komme hjem igjen. Jeg kan nesten ikke vente med å legge meg ned på sofaen. Denne fibromyalgien begynner virkelig å si i fra at nå er det nok. Kanskje ikke så rart etter så mange dager med gåing og gårsdagen med løfting, kasting og pakking. Denne kroppen fortjener en pause resten av dagen. Og enda en god grunn til at jeg vil hjem er at dagens middag er taco. Etter mcernmat og pizza skal det bli godt med masse grønnsaker. Jeg gleder meg. Så blir det fiskepinner i morgen. Nå vil jeg ha litt sunn mat! Kroppen min er jo helt ødelagt. Den har ikke akkurat hatt så mye næring å ta av at det gjør noe.
Jeg skulle gjort mye for å få hjemmelagde kjøttkaker, lunsjkaker eller ørret nå. Det å leve på mcernmat for å spare penger her helt OK, men magen min likte det ikke. Så fremover håper jeg vi får til å lage masse god middager som smaker godt og er bra for oss.
