Sol, Blomster og Psykolog

Endelig på bussen hjemover eller jeg skal egentlig ikke hjem med en gang. Nei, i dag skal jeg ha en liten tur til Skedsmo senteret med samboeren min først. Da skal jeg hvertfall få kjøpt meg noe å drikke for noe er det varmt ute. Å gå i svarte klær er ikke noe problem, men å ha på seg svarte ballerinasko er ikke like gøy. Når jeg stod å ventet på bussen så brant det på føttene mine. Det kan ha vært litt på grunn av asfalten er såpass varm også, men det brant hvertfall. Det er ikke ofte jeg klager, men det var som å ha føttene i en stekeovn. På den positive siden så får jeg sikkert fin brunfarge med så mye sol som jeg får hver dag.

Nå er hvertfall denne ukens psykologtime over og jeg kan slappe litt mer av. Dagens tema ble angstsirkel og hvordan unngå at man går i en evig angstsirkel. Det begynner med angst og så kommer kroppslige plager, etterfulgt av negative tanker og sånn går det da. Så går det en sirkel ut av den igjen som er det å rømme til noe som er trygt. Alt dette er negativt. Så hvordan skal man egentlig komme seg vekk fra angst? Jo, man må innse at angst ikke er farlig og oppsøke det som trigger angsten.

Jeg fortalte om alt jeg har gjort siden vi snakket sist og psykologen ble veldig positivt overrasket og sa jeg hadde gjort mer enn psykologen kan forvente av meg. Da klarte jeg ikke slutte å smile og det endte med at vi lo og hadde det gøy. Tiden gikk så fort i dag og det sa psykologen også. Det er rart hvordan et nesten-angstanfall kan bli til å le med psykologen sin. Ja, jeg holdt faktisk på å knekke sammen når jeg ventet utenfor bygget. Så jeg pustet dypt og tenkte at dette skulle gå bra. Jeg klarte til slutt å samle meg og det var i grevens tid for akkurat da jeg var rolig nok så kom psykologen. Dette har virkelig vært en Berg og dalbane-dag. Jeg har vært utslitt, lei meg, rørt (dette skal jeg snakke mer om senere i dag), lattermild og nesten på kokepunktet takket være sola. For en dag og den er jo ikke halvveis engang.

Nå sitter jeg på bussen og gleder meg til å se samboeren min igjen. Ja, jeg så han på morgenen. Allikevel savner jeg han. Det er alltid godt å være med han og nå skal vi på en liten tur sammen til senteret. Det blir så koselig. Jeg har nemlig hatt lyst på jordbær helt siden i går kveld. I tillegg har Meny noen tilbud jeg har lyst til å benytte meg av. Og så skal vi hjem og slappe av. Det gleder jeg meg mest til!

Bildene i dette innlegget tok jeg da jeg ventet på bussen. Utrolig hvor fine bilder man kan få når man kjeder seg litt. Dette er forresten en av mine favorittblomster. De har så flotte farger og siden de er så store så vises dem veldig godt fra avstand og farger landskapet. Det er så mange av disse blomstene både ved bussplassen og ved bygget der jeg går hos psykologen. Så koselig og utrolig vakkert!

Buss til Gardermoen

Da var man faktisk på vei til psykologen. Det har vært en ganske slitsom morgen, men man må jo bare komme ut av senga og gjøre det som står på dagsplanen.

Jeg sitter nå på første buss og holder på å sovne. Det eneste som klarer å holde meg sånn delvis oppegående er utsikten. Den er helt fantastisk. Jeg elsker å bo litt landlig, men dette er virkelig langt utpå bøgda. Det er så nydelig. Bare se på bildene jeg tok fra bussvinduet.

Jeg syns det er veldig vakkert. Tiden går desutten ganske fort når man har noe å se på. Det er egentlig det beste ved å må ta bussen til psykologen. Jeg blir rolig og glad inni meg av å se på den fine utsikten.

Snart skal jeg bytte buss og så er jeg fremme i Jessheim. Det skal bli godt å bare få denne timen overstått sånn at jeg kan dra hjem og slappe av. Beina mine klarer snart ikke mer. Tanken på å måtte sitte 45 minutter på en stol i tillegg til bussen… vel, det frister hvertfall ikke. Jeg vet det er noe jeg må, men jeg skulle egentlig ønske jeg slapp det. Og en dag skal jeg bli frisk nok til å slippe og måtte dra til psykolog, men dette er noe jeg trenger nå.

Kasteball

Hver gang jeg skal til psykologen eller jeg ventet på telefonsamtalen så er jeg alltid kjempe nervøs og blir uvel. Det har krevd ganske mye å klare og snakke om min problemer. Jeg har alltid holdt det for meg selv fordi jeg aldri har blitt trodd. Det er jo ikke sånn at jeg forventer at psykologen skal le meg oppi fjeset. Faktisk er psykologen min utrolig snill og jeg føler meg ganske avslappet når jeg er der. Nå har jeg bare vært der en gang, men det gikk jo egentlig helt greit. Innerst inne så vet jeg jo at det ikke er noe å være redd for, men det er likevel mye angst som ikke helt klarer å forsvinne. Det er en lang tur med buss og jeg må jo også gå et stykke  men disse tingene burde egentlig ikke være et problem. Jeg prøver å tenke positivt og sier til meg selv at alt skal gå fint. Så hvorfor sitter jeg da våken til langt på natt og ikke får sove? Dette er så frustrerende. Jeg hadde virkelig trengt masse søvn før en sånn tur, men jeg får vel bare håpe at dette holder og at jeg kan gå å legge meg når jeg kommer hjem igjen.

Det verste er egentlig ikke å faktisk dra dit eller være der, men reisen hjem igjen. Når jeg er så sliten at jeg så vidt klarer å holde øynene oppe. Jeg har ikke lyst til å sovne på bussen og ende opp i Oslo. Da er jeg ganske sikker på at jeg hadde endt opp med et panikkanfall. Alene i Oslo med et panikkanfall høres ikke akkurat fristende ut, så jeg er derfor nødt til å prøve og holde meg våken. Det betyr å gjespe igjennom hele turen og nesten bruke tannpirkere for å holde øynene åpne.

For problemet med å dele så mye av sine egne problemer er at jeg bruker opp all min energi for å gå inn i en rolle der jeg snakker om mine problemer, men det føles ut som det ikke er meg det er snakk om. Det går litt på autopilot.

Jeg har lyst til å bli frisk og det betyr at jeg må fortelle om hva som feiler meg, hva som gjør det verre og lettere. Det er så mye å gå igjennom og jeg vet ærlig talt ikke om jeg kommer til å komme i mål med alt sammen. Jeg er redd jeg ikke får den hjelpen jeg behøver før jeg må til dette komunegreiene. Alt dette og mer sliter meg helt ut. I går kveld var jeg ganske langt nede fordi jeg har begrenset tid der. Jeg jobber så utrolig hardt med meg selv for å prøve og være klar til å bytte en ny person å stole på. Det er ikke slik det burde være, men det er slik min situasjon har blitt.

DPS har hjulpet masse, men det er bare så kjedelig at jeg ikke kan fortsette der helt til jeg er frisk. At dem har en begrenset periode på å få folk friske gir virkelig ikke noe mening for meg. Det er vel kanskje ikke meningen at jeg skal forstå det systemet heller. Jeg syns bare det er urettferdig at man skal måtte begynne helt fra starten når man har kommet så langt. Når det kommer til akkurat dette så er det ingenting jeg kan gjøre så jeg spiller bare med og håper at når denne delen av behandlingen (eller hva man skal kalle det) er ferdig så vil jeg ikke falle helt tilbake og måtte ta alle de tunge psykiske løftene igjen. Så ja, det er nok grunnen til at jeg gruer meg. Det er en påminnelse om at det snart er over og noe helt nytt vil begynne. Det skremmer livet av meg, men jeg vet jeg må gjøre det. Ingen sa det var enkelt å bli frisk psykisk, men ingen sa heller at man ble en kasteball i det idiotiske systemet i Norge heller.

Uten strøm

Ja, dere leste riktig. I dag er vi og mange andre uten strøm. Jeg aner ikke hvorfor eller for hvor lenge, men det er ganske mørkt her hvertfall. Og siden vi ikke har et vindu på badet så er det ganske mørkt å gå på do. Da er det bra mobilen har lommelykt. Det er i noen tilfeller jeg er veldig glad for at det finnes lommelykt på mobil, men jeg trodde ikke at dette ville være en av den. Det er veldig greit når man skal inn i boden eller gå hjem sent på kvelden.

Jeg håper virkelig ikke vi er uten strøm for lenge. Vi har jo masse i kjøleskapet og frysern. Kjedelig om maten skulle bli ødelagt. Vi får vel bare la være å lukke opp kjøleskapet og håpe at strømmen kommer tilbake om ikke så alt for lenge.

Det er så mye galt med strømmen rundt her. Jeg skjønner ikke hvordan dem klarer det. Aldri har jeg opplevd så mye strømbrudd som etter at jeg flyttet hit. Det er første gangen i år, men i fjor var det flere ganger siden august. Jeg skjønner at tekniske ting kan skje, men så ofte da.

Heldigvis for meg så hadde vi en powerbank. Jeg var nesten tom for strøm på mobilen og når man skal til psykologen så er det jo greit å kunne ha strøm på mobilen. Forrige gang jeg tok bussen dit så fungerte ikke skjermen så jeg måtte bruke mobilen til å finne ut når og hvor jeg skulle av. Enda en grunn til at jeg er veldig glad for at jeg har mobilen min.

Uten strøm i leiligheten så er det ikke veldig mye å finne på. Også blir det ikke mye til frokost heller siden rundstykkene mine må varmes i ovnen. Litt vanskelig å gjøre det uten strøm. Så i dag får jeg vel bare vente med å spise til jeg kommer til butikken. Litt kjipt å måtte bruke penger på frokost når jeg har mat hjemme, men sånn går det når man har et strømbrudd.

Jeg håper de får fikset det snart. Frem til da ligger jeg på sofaen og venter på å gå til bussen. Jeg våknet alt for tidlig i dag og sovnet alt for sent i går, så dette kan bli en interessant dag. Jeg vet hvertfall hva jeg skal gjøre når jeg kommer hjem. SOOOVE!!

Bloggen har fått instagram

Okay, jeg har tenkt litt på det om det kunne være en god idé å lage en helt ny instagram kun for bloggen. Min vanlige instagram er jo ganske alternativ og kanskje ikke for alle. På en bloggrelatert instagram så ville det jo vært mer sånn som andre bloggere og influensere har det. Jeg kommer nok uansett til å gjøre det på min måte, men det var en veldig gøy tanke jeg har tenkt på en stund nå. Så ja, nå har bloggen min en egen instagram. Hvis du har lyst til å følge meg/bloggen på instagram så er det bare å klikke deg inn Her.

Jeg kommer til å poste selfies, bilder fra dagen, innkjøp og mye mer. Så hvis du ikke kan få nok av meg og bloggen min (selvom det er fult mulig) så er det bare å klikke på “follow” knappen så vil det komme masse bilder innpå der fremover. Det blir nok en god del bilder som blir lagt ut på instagram, men som jeg ikke bruker på bloggen. Så da er det vel bare å vente og se om det blir populært eller fiasko. Uansett er det gøy å ha et sted der jeg kan legge ut litt mer bilder.

Nå som ferien snart er her så blir det jo veldig spennende. Da kommer jeg til å legge ut en del bilder på instagrammen til bloggen. I tillegg er det jo alle disse turene jeg går. Jeg kommer til å legge ut masse bilder av mat og kaker jeg har lagd. Ja, dere skjønner tegninga. La oss si det er bloggen i bilder… og litt til.

Positiv-liste

Da var en ny dag over og det er på tide å se tilbake på alt det positive som har skjedd i dag. I dag er jeg faktisk litt ekstra stolt av meg selv og det skal dere så klart få høre om. Så her kommer alle de positive hendelsene for dagen i dag.

1. Jeg vil starte med det beste av hele dagen i dag og det er at jeg klarte å gå i magetopp, uten noe som skjulte verken overarmene eller magen min. Det var litt ekkelt å sitte på bussen, men det gikk helt greit å gå rundt i Oslo. For hvem vil vel ikke føle seg bra i sin egen kropp? Så når jeg ser meg i speilet så smiler jeg, selvom tankene sier noe annet. Hvis jeg tenker positivt og smiler lenge nok så kanskje jeg vil føle meg komfortabel i denne kroppen. Uansett syns jeg det var veldig tøft gjort av meg å gå i dagens antrekk uten å føle at jeg trengte å dekke meg til.

2. Jeg gikk ned til bussen og tok bussen til Ask alene. Det er 3 stopp, men det er absolutt et stort steg i riktig retning. Denne gangen føltes det ikke så ille og jeg klarte å slappe mer av.

3. Jeg satt utenfor og slappet av når jeg hadde kommet hjem fra Oslo. Det var veldig koselig. Det er så avslappende å sitte der ute i skyggen.

Den søte, lille sekken er kjøpt på Zalando.

4. Pakken min fra utlandet har endelig blitt godkjent fra import og er et steg nærmere til at jeg kan få hentet den. Og da mener jeg at samboeren min må hente den fordi den klarer ikke jeg å bære opp bakkene. Ikke at den er tung, men det er en pappeske og det gjør skikkelig vondt i håndledd og skuldre for meg å bære det så langt. Også er samboeren min sterk så…

5. Til tross for at jeg har fått lite søvn så har de små beina mine klart å gå ganske mye i dag. Det er så fint å føle seg frisk og rask. Jeg nyter hvert eneste sekund.

6. En nydelig dag med solskinn. Det hjelper både på humøret, psyken og kroppen at jeg kan komme meg ut. Denne turen og alt sammen har virkelig vært kjempe koselig.

Så ja, det har vært en veldig fin dag. Jeg har fått shoppet litt, gått masse og hatt det veldig fint sammen med samboeren mi. Han har vært litt utslitt og litt sånn, men at han ble med i dag har betydd alt for meg. Jeg trodde denne dagen skulle bli vanskelig å takle av flere grunner, men han har virkelig hjulpet mye selvom han ikke engang viste det. Så utrolig heldig jeg er som har han i livet mitt.

🎶 “You are my sunshine…”🎶

Dagens innkjøp

Det var ikke så mye jeg kjøpte meg (sånn utenom sjampo og balsam), men jeg kom over et par ting jeg bare måtte ha. I tillegg til at jeg syns det var søtt så er det også nyttig. Når det er noe nyttig så får jeg heller ikke dårlug samvittighet for å bruke litt ekstra penger. Så uten å skrive alt for mye, viser jeg dere heller bilder av dagens innkjøp.

Det ble som dere ser på bildene over et par ting til håret og et par sokker. De sokkene var så utrolig søte. Jeg klarte ikke la være å kjøpe dem. Skikkelig sommersokker. Også var det veldig deilig å få kjøpt en stor strikk fordi jeg har kun en sånn strikke og noen ganger må jeg lete høyt og lavt etter den ene jeg har. Da er det kjekt å ha en ekstra. Jeg prøver å alltid legge den fra meg et sted der jeg finner den igjen, men det er jo ikke alltid like lett å huske hvor det var.

Og hårbøylen syns jeg var utrolig søt. Den er også veldig kjekk hvis jeg vil ha håret løst, men samtidig ha noe fint i håret. Tilbehør gjør hele looken og hårbøylen ble faktisk veldig fin i det lyse håret mitt.

I tillegg til alle disse søte tingene så kjøpte jeg med et travel kit til såpe osv. sånn at jeg slipper å dra med meg store flasker med sjampo og balsam. Jeg vil gjerne dusje mens jeg er i Bergen. Det som er så kjekt med dette settet er at det kommer med en søt, liten zip bag. Så hvis noe skulle lekke ut av flaskene så vil det hvertfall ikke gå ut over alt annet. Ja, jeg kan jo egentlig bare vise dere.

Jeg kommer ikke til å få brukt for alle. Jeg skal jo bare ha til sjampo og balsam, men det er jo et ganske genialt kit når man skal på en liten ferie. Det er 2 små krukker, 2 flasker og en sprayflaske. Da har man faktisk til det meste og man slipper å dra med seg masse store flasker. Nå kommer jo det meste i små flasker i butikken, men de er som regel dyrere og min sjampo og balsam var ikke i små reiseflasker. Nå blir det hvertfall ikke noe problem og jeg sparer masse plass når jeg skal pakke. I tillegg blir det ikke så tungt. Mange gode grunner til å kjøpe med seg et sånt kit om man skal på ferie. Ikke er det dyrt heller. Og alt jeg har lagt ut bilde av nå kan dere handle hos Normal.

Jeg er veldig glad i den butikken. Det er billige hår og hudprodukter. I tillegg er det jo mye annet. Dette er altså det stedet jeg kjøper min sjampo og balsam fordi det er den som har fungert best på mitt hår. Jeg har prøvd så mange hårprodukter at jeg har kommet ut av tellinga, men disse 2 med kokos har virkelig hjulpet meg og mitt hår. I tillegg venter jeg på noe fra MayBeauty som jeg skal se om fungerer på mitt hår. Jeg er ganske spent på om det har noe effekt i det hele tatt fordi så lite annet har hatt det, men vi får se. Kanskje kan dette hjelpe å løfte håret mitt litt ekstra. Bare å krysse fingrene. Men mer om dette når jeg faktisk har fått produktet i posten og testet det ut på håret mitt.

En trist sang

Jeg er jo veldig glad i countrymusikk og jeg harcen kompis som hører en del på det. Nå fikk jeg tilsendt en link til en youtubevideo og den traff meg skikkelig. Han har mistet broren sin og på en måte forstår jeg smerten og savnet han sitter igjen med. Selvom Jennie er tantebarnet mitt så er det fortsatt så utrolig vondt og jeg fikk nesten ikke puste da hun valgte å forlate oss. Det var akkurat så tungt at hjertet mitt klarte å bære smerten. Så til en viss grad kan jeg vite hvordan det er. Selvom jeg skulle ønske jeg ikke viste det, så er det noe jeg må leve med.

Så var det denne sangen da. En sang som forteller om at noen blir revet bort så alt for tidlig, men at dem en gang skal sees igjen. Da jeg hørte på sangen så vrengte magen seg og jeg fikk skikkelig vondt inni meg. Det er så utrolig trist at jeg ikke helt klarer å sette ord på mine følelser.

Jeg møtte broren hans og det var en utrolig snill og god fyr. Også kommer den verste biten og det er at han har en liten sønn som nå sitter uten pappaen sin. Heldigvis er kompisen min en veldig snill og god onkel som virkelig elsker barna sine og tar vare på onkelungen sin. Det er en veldig god kar.

Nå har ikke jeg møtt kompisen min etter at broren hans gikk bort, men jeg har jo ikke møtt noen andre venner eller familie heller. Det er bare det at når jeg får sånne sanger tilsendt på snap så har jeg bare lyst til å gi han en stor klem. Det har vært så mye elendighet dette året og jeg tenker jo så klart åå alle som sitter igjen etter å ha mistet sine kjære. Når skal det ta slutt? Kan ikke alle bare være lykkelige og forlate oss når de er gamle? Da ville livet vært så mye enklere, men sånn er det desverre ikke.

Hvis du vil lytte til sangen jeg fikk tilsendt så kan du gjøre det Her eller søke på JJ Lawhorn – good Ol’ Boys Like Us på Spotify. Teksten traff hvertfall meg rett i hjertet.

Sommer og sol er bare best

Det var godt å komme seg ut og det var en fin tur til Oslo, men fy søren så deilig det var å komme hjem og sette seg ute i skyggen. Etter å ha gått opp bakkene fra bussplassen, er beina mine som kokt spagetti. Da er det veldig deilig å ha muligheten til å sette seg her og slappe av. Leiligheten er kjølig og god på sommeren, men ingenting slår frisk luft. Så her tenkte jeg å bli en lite  stund til før jeg legger meg nedpå sofaen og blir der.

Vi har vært veldig heldige med været da. Det er godt og varmt, men det er også litt frisk vind inni mellom. Det er det beste været som finnes. Det kan bli litt vel varmt når det er helt vindstille. Når det er vindstille så er det badevær og jeg liker virkelig ikke å bade ute i sjøen der det kryr av andre mennesker. Om jeg skulle kjølt meg ned så ville jeg nok ha kjøpt et eget basseng eller løpt igjennom spredern sånn om man gjorde da man var små.

Nei, hvis jeg skal til sjøen så er det for å fiske. Ikke at det har blitt så mye fisking i det siste. Jeg må si jeg savner det litt. Ved sjøen er det alltid så friskt og man svetter ikke i hjel. Eller så kunne godt tenkt meg å dratt på båttur. Det ser skikkelig koselig ut. Kanskje det er det mitt pansjonistliv kommer til å fylles av, reise på sjøen med båt. Nyte solen, drikke champagne og spise reker. Vel, man kan jo drømme. Det blir vel heller en fjernstyrt båt i et lite basseng i hagen, med iskaldt vann og troika.

Heldigvis er det mange år til. Ofte sitter jeg å lurer på hva fremtiden vil bringe og hvor jeg er om 5 år. Hva har jeg opplevd? Hvor har jeg reist? Hva består livet mitt av da? Jeg pleier å drømme meg bort. Da reiser jeg verden rundt og opplever masse spennende. For det er faktisk veldig mye jeg har lyst til å se (og ta bilder av). Dette kan jeg egentlig skrive om i et annet innlegg ellers så tror jeg dette innlegget kommer til å bli veldig langt.

Når man har slitt så mye som jeg har gjort, blir man vant til begrensninger og eneste som har holdt meg oppe da har vært å drømme om steder jeg har lyst til å reise. Selvom kroppen min gjør vondt til tiden så er sommeren veldig mye bedre enn vinteren. Derfor bestemte jeg meg for å holde kroppen i gang, begynne å trene og til slutt blir kroppen min såpass bra at jeg kan nyte en skikkelig ferie, jeg kan gå langt osv. For det blir veldig mye gåing når man er på ferie og da er det veldig dumt å ha en kropp som ikke fungerer. Heldigvis er vi veldig heldige å ha en super varm og fin sommer i år. Det nyter jeg så sinnsykt etter å hatt så vondt og vært så deprimert. Så er det noe jeg gjør veldig lite av så er det å klage på sommeren og varmen. Det er faktisk eneste grunnen til at kroppen min ikke er så vond og psyken min ikke er på bunn. Så hva er det egentlig å klage over? Bare å drikke vann, spyle seg med hageslangen, spise en is, nyte det gode været og se litt positivt på sommeren. Vinteren blir lang og kald. Alle vet det. Så slutt å klag på hver eneste årstid og begynn å være takknemlig for den fantastiske sommeren. Vi er super heldige som har en så nydelig sommer.

Jeg er så lei av alle som sieræ at det er for varmt. Det er så mange måter å kjøle seg ned på så jeg syns faktisk ikke noe synd på dere. Beklager, men jeg klarer faktisk ikke se noe negativt ved fint vær.

#livetsompsykisksyk

Oslotur

Da var man på vei hjem igjen etter å ha brukt en del penger i Oslo. Jeg måtte jo bare hoppe opp av senga, kle på meg og løpe ut døra så når jeg kom til Oslo så ble det mat. Ikke noe fancy, bare en tur innom 7elleven. Også stoppet vi en tur innom Deli de Luca og kjøpte is. I dag var det godt og varmt i Oslo, for å si det mildt. Jeg syns allikevel det var helt fantastisk og hadde det vært opp til meg så hadde vi nok blitt i Oslo mye lengre, men samboeren min er sliten og vil hjem. Så nå sitter vi på bussen hjem igjen.

Men som jeg lovet så har dere et litt bedre bilde av topp. Ignorer stroppene til sekken. I dag ble det sekken fordi jeg ikke orket å ha en veske i veien hele tiden. Det var jo ikke sånn at vi skulle ut på restaurant eller noe sånt og desutten er sekken veldig søt så det gjør ikke noe å bruke den på bytur.

Men som dere kanskje ser så har jeg så vidt begynt å få litt farge. Nå har jeg jo vært ute og gått i solen i 3 dager på rad så det er jo ikke rart at det begynner å komme litt farge på meg også. Bedre sent enn aldri. Jeg har også klart å være ute blant folk med magetopp uten at jeg har følt at jeg måtte dekke til magen. Det hadde uansett vært for varmt å hatt på seg noe mer.

Nå er vi hvertfall på vei hjem og jeg gleder meg til å slenge meg på sofaen. Jeg begynner faktisk å bli ganske utslitt nå. Det har vært lite søvn og jeg har brukt kroppen ganske mye. Så resten av dagen skal jeg bare slappe av og lade opp til morgendagens tur. Av og til kan det være greit å slappe av litt også.