En hektisk uke

Jeg får helt sommerfugler i magen av å tenke på at vi faktisk skal på en romantisk tur med cruise. Jeg gleder meg utrolig mye. Det er så utrolig mye å se på og gjøre på båten. Jeg skulle bare ønske jeg hadde råd til å ta gubben med på spa. Men det er jo mye annet fint å gjøre. Turen tar 3 dager og det vil jo være muligheter for å gå i land i kiel. Jeg håper det blir en magisk tur. Vi drar faktisk på torsdag. Jeg har faktisk klart å spandere en tur på gubben. Dette har jeg hatt lyst til lenge og endelig fikk jeg gjort det. En stor takk til bestevenninna mi som gjorde dette mulig. Uten henne ville det aldri gått. Nå har jeg prøvd å spare opp litt lommepenger og jeg har faktisk 3000,-. Det er helt sykt! Tenk at jeg har klart det. Tenk at jeg faktisk skal få en skikkelig ferietur med gubben allikevel. Nå har vi hatt hastverk med å få rivd en hekk der vi skal bygge gjerde. Han syns det er veldig kjedelig at vi ikke har fått opp gjerde ennå, men vi får bare stå på og se hvor langt vi kommer før vi skal dra. Jeg har gjort mitt beste for å hjelpe han. Jeg har vært med å sage, samle opp kvistene og greinene og tømt hengern sammen med han. Jeg var med å reiv verandaen som vi skal bygge ny til neste år. Det begynner å komme seg nå. Får bare håpe at vi får satt på plass et gjerde så fort som mulig. Men først må alle stubbene opp fra bakken. Det kommer til å bli en lang dag. Men så kan vi jo se frem til 3 dager hvor vi kan slappe av og nyte tiden sammen, langt vekk fra alt dette. Jeg tror vi trenger det begge to!

det er ikke alltid lett

og så satt man her da. vesle Oliver (hund) skal ta vaksine i dag så da blir gubben borte i dag. heldigvis kommer venninna mi oppover. hva vi skal annet enn å booke den turen vet jeg ikke, men koselig blir det uansett. jeg kjenner at høsten er på vei nå. hele kroppen er utslitt og jeg har ikke gjort noe. leddene stivner og kroppen føles tung. det er like gøy hvert år. heldigvis har jeg et halvt år nesten hvor kroppen min fungerer som den skal. hadde det ikke vært for at kroppen min er sånn så hadde det faktisk vært verdens beste følelse å jobbe hver eneste dag. tenk alle de pengene vi hadde hatt til overs om jeg kunne jobbet. dessverre er det bare et fjernt minne. det går i 2 måneder og så er jeg helt utslitt og kroppen min skjelver og kollapser. når man har det sånn som meg, vil man bare bli frisk og jobbe. ei jente kan drømme. så jeg har tenkt litt på alternativer og prøvd å få litt penger inn i kassa her. det er ikke så enkelt som folk skal ha det til. jeg får ofte høre at jeg bør selge kunsten min og at det vil være noen som faktisk vil kjøpe den, men jeg har prøvd så lenge. det er så vanskelig å få solgt ting. man lager mer enn man får solgt for å si det sånn. jeg har hatt et ønske om å stå på julemarked eller noe sånt for å se om det er mulig å få solgt noe, om det er lettere. men tro meg, det er ikke lett for meg å finne slikt før det er for sent. i tillegg sliter jeg med sosial angst så vis det skulle gått måtte jeg hatt noen som stod der med meg. jeg tenkte å snakke med venninna mi og spørre om hun kanskje vil stå sammen med meg. er vi heldige så kanskje vi får solgt litt.

penger er nok det største problemet vi sliter med. der sykdommen ikke synes og man ikke klarer å jobbe. det er en evig kamp for oss som ikke får hjelp. jeg er så utrolig lei av å krangle med nav. jeg ser hva nav gjør med folk og jeg har ikke lyst til å ende opp slik. jeg vil ha hjelp til å bli bedre, ikke bli brytet ned til en grønnsak for å leve på trygd resten av livet. jeg ser på meg selv som ganske sterk, så dette skal jeg få til. jeg ønsker å bli mamma og da vil jeg være der for barnet mitt og gi den alt godt. oppdra et barn er tøft for ei med så mye vondt, men om jeg hadde blitt gravid igjen og denne gangen fått barn ville jeg kjempet hver dag for at barnet skulle fått en barndom den fortjener. med lykke, grenser, mat på bordet, klær og alt som hører til. jeg vet jeg ville blitt en bra mor. jeg vet jeg ville gjort alt i min makt for at barnet skulle fått en fremtid. for jeg vet hvordan det er å sitte der uten en skikkelig fremtid. jeg har ikke fagbrev, ikke jobb og ikke førerkort. men jeg ville kjempet for barnet mitt på alle mulige måter! jeg er sterk og jeg vet at jeg ville vært der for barnet! jeg vet hvordan det er å bli forlatt. jeg ville aldri latt noe komme i veien for at barnet ikke skulle hatt moren sin der eller faren sin. jeg vet hvor vondt det gjør når faren drar. jeg håper jeg blir mamma for da skal jeg gi barnet mitt det den trenger (ikke det den vil ha hele tiden) for oppdragelse er viktig og en lykkelig familie er viktig.

skjer det så skjer det. jeg har ingen hast med å bli gravid lengre. så lenge jeg får barn før jeg er 30 år så er jeg fornøyd. vis det skjer så vil jeg være verdens lykkeligste mamma. men å håpe og drømme om noe slikt gjør meg bare mer syk, så jeg har lagt det litt til side. jeg nyter hver dag som om det skulle vært den siste. man vet aldri hva som skjer rundt neste sving. man vet aldri hvordan dagen blir før man har levd den. så en dag av gangen er mer enn nok for meg.

en overraskelse

for litt siden måtte jeg og venninna mi avlyse turen vi hadde planlagt i flere uker og ønsket oss i flere måneder. jeg ble ganske deppa på grunn av det og har hatt lyst til å gjøre noe annet som kan bli like koselig. men er tur til London kan ikke bli toppet. vi hadde så store planer om å dra på museer og harry potter tur, rett og slett hele pakka. vi gledet oss så utrolig masse begge to og vi hadde planlagt hver minste lille detalj, til og med booket fly og hotell. dessverre skjedde terrorgreiene i London og vi ville ikke ta sjansen på å dra etter det. så etter at det skjedde så viste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. jeg ville ha en fin ferie sammen med venninna mi, men det har bare blitt småturer som svensketur og desucon. helt til jeg begynte å tenke på noe jeg har hatt lyst til å spandere på gubben en god stund. vi har snakket om å dra på cruise til Kiel sikkert 4 år nå, kanskje mer. og hva er vel bedre enn å dra med et vennepar. så jeg skrev til venninna mi og lurte på om de også kunne tenkt seg å bli med. dette hørtes utrolig bra ut for dem også. så vi bestemte oss for å dra i november siden jeg har så lite penger og trenger å spare opp før jeg har råd til å betale for turen. men så hjelpsom og god som venninna mi er så gikk hun med på å legge ut for halvparten av turen så skulle jeg betale henne ned så fort jeg hadde sjansen. så i stedenfor å dra i november så skal vi dra om 2 uker. jeg har faktisk aldri vært på cruise uten foreldrene mine så det er virkelig på tide. og med verdens beste mennesker rundt meg kommer dette til å bli en fantastisk tur. bookingen blir ikke før i morgen, men jeg må få sagt at jeg er ganske klar for en skikkelig fin tur med de menneskene jeg bryr meg mest om. jeg håper bare de 3 andre får en flott tur og at det ikke bare er jeg som gleder meg. jeg har ikke sagt til gubben hva vi skal, bare at det tar 3 dager og at det er en ferie... og at han har ønsket dette en stund. han har ikke peiling på hva det er. håper han blir glad når han finner ut hva vi skal. jeg vet ikke helt hvordan jeg skal fortelle han det eller om jeg skal fortelle han det i det hele tatt. det mest spennende er vel å bli overrasket?

han gjør så utrolig mye for meg, det gjør egentlig begge to. venninna mi er en så fantastisk person at jeg tenker ofte at jeg ikke fortjener hennes vennskap. mine venner, som jeg ikke har så mange av, setter jeg så utrolig pris på. jeg ville gjort hva som helst for henne. hun får meg alltid til å smile, vi krangler aldri. mannen min er også en fantastisk person, men på en helt annen måte. han har sin helt egen måte å vise at han er glad i meg på for å si det sånn. han er ikke akkurat det mest romantiske personen og han viser ikke så mye følelser, men vi har det utrolig godt sammen allikevel. han betaler alt av utgifter og gjør så godt han kan. han jobber på som en helt og krever veldig lite tilbake. jeg gjør så godt jeg kan for å holde det ryddig her hjemme, mat på bordet når han kommer hjem fra jobb og prøver å være der for han når han trenger meg. jeg unngår krangling og prøver å forklare han at jeg gjør mitt beste og det fungerer ganske greit for oss. jeg skulle så klart ønske jeg kunne gjort mer. jeg føler at jeg aldri strekker så langt som hjertet og tankene mine vil. det er en av tingene ved meg jeg hater. kroppen min som ikke klarer alt, som ikke orker eller takler alt jeg ønsker å gjøre. men sånn er livet og jeg må bare godta det. jeg gjør i allefall mitt beste for å vise hvor mye disse 2 menneskene betyr for meg. jeg håper de vet det.

Nye bilder

En fantastisk overraskelse

En liten oppdatering for dere som ikke vet så mye om meg før jeg begynner å snakke om dagen i dag. Mer spesifikt, faren min. Helt siden jeg var liten har faren min vært mye på jobb og en liten del av mitt liv. Jeg fikk myr kjeft og alt jeg gjorde var galt. Det er mye av det faren min har gjort som ikke er bra, men det er fortid. Og det er jo ikke akkurat sånn at han slo meg eller gjorde andre ting som har ødelagt meg. Det var mer sånn som å pirke på hvordan jeg satt ved matbordet, at jeg ikke fikk leke på rommet mitt på dagtid fordi han skulle sove eller ting som å si at jeg var tjukk (noe jeg egentlig ikke var). Men poenget mitt her er at han aldri var en god far da han bodde hjemme med mamma. Det tok ganske mange år før han endelig forandret seg. Mamma tror ikke at han kan forandre seg, men vi vet jo alle at folk kan være gode venner og elendige kjærester på samme tid, sånn er det med fedre også. Vel, han flyttet ut og vi hadde litt kontakt med han. Han bodde i nærheten så det var lett for mamma å kjøre oss dit. Etter en stund fant han seg nye damer, men ikke noe gikk slik han håpet. Helt til han fant ei som han syns passet perfekt. De giftet seg uten å invitere oss, i syden for guds skyld. Da rant glasset over for min del. Jeg var rasende og alt var galt. Min såkalte stemor jeg aldri har møtt som kaller med ondskapsfull, faren min som aldri tok kontakt eller kom på besøk. Jeg sa hva jeg mente, ville ikke ha noe med han eller burugla hans å gjøre. Jeg kuttet kontakten i håp om at han skulle bli et bedre menneske.

Heldigvis ble han det. Han ringer og vi kan snakke i over 1t. Han tar seg tid til å komme nedover når han har fri og han gir oss bursdagsgaver, julegaver og til og med julekort. Jeg er utrolig glad for at han viser at han bryr seg. Noe som får meg til å komme til poenget med dette innlegget. Jeg har nemlig rydda en del i dag fordi pappa kommer nedover fra fredag til søndag. Han ringte meg her om dagen og sa han kom nedover en tur nå. Ikke nok med det!! Han skulle komme noen dager den siste uka han har fri også. Det er samme uke som patrick har fri så da kan vi kanskje få dratt et sted alle sammen. Jeg håper i allefall det. Det hadde vært veldig koselig. Men først denne helgen. Jeg gleder meg masse. Men får komme meg tilbake til husarbeid.

Fra fest til bråk

Er det ikke gøy når noen ødelegger humøret ditt etter at du har hatt det knallfint? Nå er jeg rett og slett forbanna. La meg forklare det for dere som leser. Først og fremst skulle gubben være med oss her inne, men han har brukt hele dagen med brødrene sine. Når jeg skulle gå ut nå for å spørre når de var ferdige så mente han at jeg maste. Ikke nok med det... brødrene hans står å kommenterer på alt jeg sier. Alt er plutselig så jævelig negativt. "Det tar lengre tid å lakere en bil enn å sminke seg". Eh... for det første har jeg ikke hatt sminke på i hele dag og jeg bruker nesten aldri sminke. Og for det andre, hva i huleste har det med saken å gjøre? Og jeg som trodde mora hans var ille. Ikke at gubben er noe bedre der han står og driter langt i hva brødrene hans slenger mot meg. Her kommer jeg med et helt enkelt spørsmål og blir kastet dritt til. Klokka er 2 og da må jeg få lov å spørre om han snart kommer inn og legger seg sammen med meg. Men tydeligvis er det forbudt å spørre samboeren/forloveden sin om. Og oppi det hele får jeg drittkommentar om at det er han sitt hus og han sin garasje så han må få lov til å gjøre akkurat det han vil. Som om jeg noen gang har sagt noe dritt til gubben min om noe som helst. Jeg ble så forbanna og sa rett ut at de kan holde seg vekk fra ting de ikke har noe med. Jeg tenkte inni meg at jeg hadde lyst til å kaste noe mot dem så kanskje de sluttet, men heldigvis lot jeg være. Plutselig er det jeg som er drittsekken her!? Fy søren å jeg hater den såkalte svigerfamilien min. Den dagen startet helt fantastisk med rydding, forberedelser og godt selskap. Vi var til og med ute å spiste mens disse mannfolka holdt på i garasjen. Jeg har ikke gått ut å mast om noe annet enn at han kunne gå en tur med schæferen. Jeg vet jeg ikke har sagt eller gjort noe galt. Enda så sittr jeg med vondt i hjertet og tanker i hodet. Han ser det ikke selv, men gubben er en skikkelig drittsekk når de er til stede. Men nå får jeg prøve å sove.

Fest på lokalet

Da var dagen her da jeg har fylt kjøleskapet med masse alkohol og har faktisk tenkt til å drekke skikkelig. Jeg og venninna mi har til og med fått med oss typen hennes denne gangen. Det blir utrolig koselig. Han har alltid sagt at han ikke gidder å drekka. Men når vi var i sverige her om dagen kjøpte han med seg øl og en flaske jack daniels. Det blir så utrolig koselig. Jeg vet ikke helt hvor mange som kommer, men stemning skal vi nok klare å få uansett. Livet er fantastisk av og til, men med gode venner blir det perfekt! Med stappet kjøleskap + det venninna mi kommer med... ja, da blir det en uforglemmelig kveld som ingen vil huske. Men så var det jo det da at jeg aldri klarer eller vill drikke så mye at jeg spyr eller glemmer. Faktisk kan jeg huske hver eneste fest jeg har hatt og aldri kastet opp. Jeg har vært litt ør i hodet, men det kommer mest av all lattern og stemningen. Jeg våknet opp med litt hodepine i dag så vi får se hvordan det går.

Men før noe som helst annet så må jeg få ryddet bordet og gjort det skikkelig fint her inne. Må jo pynte litt når man skal ha fest. Sette frem glass og kanskje litt godteri. Hvordan dette "fyllekalaset" gikk får du vite i morgen. Så følg med på bloggen min for bilder og info. Håper alle får en fantastisk lørdag. Det kommer det i allefall til å bli her.

Overnatte

Det har ikke akkurat blitt så mye søvn i natt, da jeg har ovetnattet hos venninna mi. Det er ganske varmt å sove i stua her så nå sitter jeg med verandadøra oppe. Jeg tror uansett ikke det er en god ide å gå å legge seg igjen nå. Vi skal dra herifra rundt kl.10.00 for å ikke være så seint tilbake. Jeg er så trøtt som ei strømpe, men det går vel over etter hvert. Jeg hadde egentlig lyst til å sove hjemme i natt, men det tar en halv time å kjøre å hente meg og da blir det jo ganske mye ekstra kjøring med tanke på at jeg skal hjem i kveld også. Jeg spurte gubben om det var greit at jeg sov her siden jeg vet han gjerne vil ha meg hjemme. Jeg har jo tross alt vært bort fra han i 8 dager. Men det var heldigvis ikke noe problem... heldigvis sier jeg som våkner halv fem av varmen. Jaja, det er bare én natt. I går gikk venninna mi i dusjen så jeg la meg på den store sofaen. Det eneste jeg husker er at hun kom ut i stua og satt seg i den lille sofaen. Jeg tror jeg sovna ganske kjapt. Jeg husker i allefall ikke noe mer, ikke at jeg sovna engang. Jeg var ganske utslitt! Men i dag er en ny dag og vi skal til sverige. Jeg har alltid godt humlr så det er jo ikke noe problem. Dager med venninna mi er alltid morsomme så jeg tipper dette blir like gøy som vanlig. Gubben hennes skal være med og venninna hennes som nesten aldri har vært i sverige før. Tror dette blir knall!

I går satt jeg og venninna mi å tegna litt. Hun på pcen og jeg på ark. Jeg tenkte jeg skulle vise dere hva resultatet av min tegning ble. Jeg brukte en del timer på den, men den ble til slutt ferdig. Men farger til og med. Si gjerne hva dere syns.

Hobby

å være kreativ er en gave, noe jeg er ganske stolt av. jeg har alltid elsket å pusle med ting og tang. jeg må ha mist 10 forskjellige hobbyer. det er så mye moro å lage og drive med som blir ting fantastiske ting. vi er alle flinke til noe, men det å finne sine kvaliteter er ikke alltid like enkelt. moren min har alltid vært flink til å tegne og male så jeg har det fra henne. jeg kan sitte i timesvis å tegne eller gjøre noen av mine andre hobbyer. så i dette innlegget tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om de forskjellige hobbyene mine og hvorfor jeg valgte det + hva det gjør med meg når jeg setter meg ned for å gjøre det. for når man gjør noe man virkelig elsker å gjøre så får man en god følelse som fyller hele kroppen. man blir aldri lei av å holde på med det. det er så fantastisk å finne hobbyer som passer til den man er. jeg for eksempel har disse hobbyene:

Spraypaint art: det å kunne bruke spraybokser for å lage bilder er en kunst ikke alle klarer. jeg var ganske overrasket første gang jeg prøvde meg på et lerret. for meg var det overraskende enkelt, men jeg ønsket litt mer utfordring og det fikk jeg da jeg skulle begynne med andre teknikker. jeg har fortsatt mye å lære, men det er det som er så gøy med en hobby. man kan alltid forbedre seg og perfeksjonere kunsten sin.  når jeg sitter og sprayer så blir alt annet borte. det kribler i hele kroppen og jeg får en følelse av stolthet inni meg. mestringsfølelse er noe av det som driver meg og jeg jobber alltid hardt med det jeg gjør. dette er jo en street art. det er noe du ofte kan støte på i byer, særlig byfestivaler. da jeg var mindre så jeg og moren min på en som gjorde det og jeg har alltid hatt lyst til å prøve det. nå som jeg har begynt vil jeg aldri slutte. jeg skulle ønske jeg hadde ubegrenset med spraybokser. det er virkelig så utrolig gøy å drive med. det krever jo en del fantasi og mye teknikker så man må være ganske flink til kreative ting for å drive med dette, men så fort man har teknikkene inne så går det ganske greit. jeg har noen flere teknikker jeg skal prøve ut når det blir vær til det og jeg har tid.

Scrapbooking: jeg har egentlig lagt det litt på hylla, men av og til lager jeg et kort nå og da. jeg har så utrolig mye som står fremme og jeg selger veldig lite av det. men når jeg skal i bursdager og julen kommer blir det mye mer av det. jeg lager julekortene selv og sender rundt. noen ganger lager jeg også julegaver som jeg legger med andre gaver jeg har kjøpt. andre ganger kjøper jeg småting og pakker det inn i selofanposer og lager en liten etikett jeg stifter over åpningen på posen. det er jo en million ting å gjøre med scrapbooking. man kan pynte litt ekstra på ting eller lage noe helt nytt kun ved bruk av lim og papir + dekorering så klart. det mest gøyale med scrapbooking er å gi det bort eller få solgt det. reaksjonen til de som får tingene jeg lager er den aller beste følelsen av dem alle.

Tegne: det er utrolig gøy å begynne på en tegning og se hvordan det former seg til å bli bedre og bedre. det er gøy å lære nye teknikker med blyanten og legge skygge. detaljer på en tegning kan gjøre den store forskjellen fra bra til dødsbra. jeg bruker ikke så mye farger fordi jeg liker å legge skygge. det er så klart fult mulig å gjøre begge deler, men jeg syns svarthvitt tegninger er aller penest. jeg tegner mest mennesker og dyr så jo mer skygge og detaljer man gjør med blyant eller penn desto bedre. jeg bruker som regel 4-10 timer på èn tegning når jeg er fornøyd med resultatet. det har gått mange tegninger i søpla, men jeg har en stor mappe med tegninger fra jeg var mindre og tegninger jeg er stolt av. jeg har rammet inn et par tegninger som henger i stua, men de fleste går som regel i mapper eller i søppel. det er ikke lett å selge disse tegningene siden det er så mange som er mye flinkere enn meg, men det gjør ikke noe. jeg liker å sitte å tegne og jeg syns det er aller viktigst. jeg har solgt et par tegninger til venner og bekjente, men det er en god stund siden nå.

Male: jeg har ikke malt så mye og nå har jeg solgt alt av maleutstyr for andre gang. jeg begynner litt også blir jeg lei, så står bare maleutstyret i veien og det blir til at jeg selger det. men nå har jeg egentlig hatt lyst til å male igjen. jeg har mer enn nok plass til det og det hadde vært utrolig gøy å male noe litt stort. jeg tok vare på et lerret jeg hadde malt på som jeg er utrolig stolt av. det var det eneste som faktisk ble bra. jeg har ikke hatt så store lerret før jeg begynte den andre hobbyen min (spraypaint art), men kanskje man skal begynne å male igjen og se hvordan det går. det er jo gøy å male, jeg har bare ikke fått det helt til enda.

Strikke: hva er det jeg ikke gjør? ja, jeg strikker skjerf når jeg er på lange bilturer eller sene kvelder jeg ikke får sove og det ikke er noe å se på tven. jeg driver på med et langt skjerf jeg snart er ferdig med, som skal gå til moren min. hun har ønsket seg et skjerf og gidder ikke strikke selv. mamma er mer glad i å strikke sokker og gensere. frem og tilbake er ikke helt hennes greie. så da gjør jeg det. jeg har så mange hobbyer at jeg gidder ikke sette meg inn i hvordan det er å strikke sokker og sånt. det er litt mye telling og felling etter min smak. det er sikkert ikke noe vanskelig, men det er mye bedre å ikke tenke så mye, bare strikke. en hobby skal være gøy og det er ikke gøy å måtte sitte å telle hele tiden og passe på at man har det langt nok og feller av på riktig sted osv. holder meg til skjerf strikking jeg.

Klippe og sy; nå driver jeg og venninna mi å lager kostymer til et event som kommer i oktober. det er ikke bare ett, men to kostymer som skal være ferdig til da. i går ble jeg ferdig med å sy buksa. jeg har også sydd armene, halen, potene og venninna mi har sydd og limt hodet og ører. det eneste som mangler nå er å sy overkroppen og sy alt sammen. vi er snart i mål nå. jeg gleder meg veldig til å se dette ferdig. dette er faktisk vårt første kostyme noen gang. ingen av oss har sydd et kostyme før. jeg har kun fiklet litt med småting. for en stund siden lagde jeg en hatt som skulle gå til "the hatter" kostyme, men jeg har ikke kommet noe særlig lengre siden sist. jeg bruke en gammel kjole til å sy om til skjørt. jeg lagde små remser som jeg sydde på skjørtet slik at det ser litt mer fattig ut. en hattemaker hadde ikke så mye penger før og det er nettopp det jeg ville få frem i kostymet. kanskje jeg får kommet videre på det etter at vi er ferdige med disse kostymene som vi holder på med nå. "the hatter" er jo en stor inspirasjon fra Alice (mad hatter), men det blir en egen karakter som er litt mørk og dyster. jeg har ikke helt funnet på navnet ennå, men det kommer.

Sminke og hår: cosplay og kostyme trenger jo sminke og jeg elsker å mixe og trikse meg sminke. bronzer og alt dette her er ikke helt meg. jeg bruker egentlig veldig lite sminke i hverdagen, men om jeg skal cosplaye eller bare kle meg ut så liker jeg å gjøre det med masse crazy sminke og hår eller parykker. jeg har vel 7 parykker som mesteparten ikke er brukt engang. jeg har solt en del nå siden jeg ikke har brukt for de lengre. men noen ganger så kommer de frem til enten photoshoot eller for moro. jeg håper det snart blir en liten photoshoot snart så jeg kan få brukt den nyeste parykken. den er grå med svart i bunnen og helt rett. den er nydelig.

Fotografering: når man er glad i cosplay og naturen så må man jo fotografere også. jeg elsker å se hvordan bildene blir i forhold til lyset. jeg bruker jo litt tid før jeg finner den rette vinkelen i forhold til lyset og evt. personen som står der blir fotografert fra sin beste vinkel. jeg bruker veldig mye ovenfra fordi mennesker ser best ut når kameraet får en vinkel ned. jeg tar aldri bilde nedenfra og opp for da får de aller fleste dobbelthake og ser mye større ut enn de vanligvis gjør. jeg er ikke veldig glad i å bli tatt bilde av selv fordi jeg liker ikke når folk tar bilde av meg fra feil vinkel osv. men når jeg får de få bildene av meg som er bra så blir jeg fornøyd. jeg bruker som regel å si at den og den vinkelen er best å ta bilde fra. jeg er perfeksjonist og alt skal ligge og stå perfekt på bildene. sånn sett er jeg veldig heldig som har en tålmodig hund. det beste ved fotografering er å se på bildene etterpå og plukke ut de bildene man vil fremkalle. jeg redigerer så å si aldri bildene mine rett og slett fordi jeg ikke klarer. og trenger man egentlig å redigere et bilde om man faktisk er fornøyd?

i tillegg til alt dette er jeg veldig glad i å lage mat og kaker, for så å legge det opp fint på tallerken. jeg er ei jente som liker å prøve ut nye ting. man kan vel aldri få nok hobbyer? tid derimot er ikke alltid like lett å finne om man jobber fulltid. jeg er dessverre ikke en av de heldige som kan jobbe. jeg blir veldig fort sliten, så får jeg vondt og klarer til slutt ikke stå på beina. min største drøm er å komme meg ut i jobb, men jeg får se hva fremtiden har å tilby meg. jeg tar en dag av gangen og trener hver dag. men nok om meg...

Hva er din(e) hobby(er)?


(bildet er tatt av meg. dette er katten vi måtte gi fra oss da han bare stakk av og gikk inn i butikken osv.)

yeay and neay kjendiser

okay, da tenkte jeg å ha et lite innlegg om kjendiser jeg digger arbeidet til. for det er så mange flotte skuespillere og artister. følg med videre i innlegget så får dere se hvorfor jeg liker de skuespillerne og artistene jeg liker. det er jo ganske mange å velge mellom og ikke alle er enige med meg, men det er jo det som er så fint med oss mennesker. vi er forskjellige og det gjelder jo også bl.a skuespillere. så først og fremst en stor takk til alt som Selena Gomez har gitt av seg selv. hun er en fantastisk person som ser ut til å ha beina godt plantet på bakken. jeg liker kjendiser som er jordnære. Selena er en av de mest fantastiske personene jeg har fulgt med på. helt fra magikerne på waverly place og helt til hennes flotte stemme som artist. hun viser hvordan det er å være kjendis og det er jo ikke bare bare. hun har vanskelige dager og hun har flotte dager. det vakreste ved Selena er at hun setter så utrolig stor pris på fansen sin som er der i tykt og tynt. hun har så mye kjærlighet å gi til dem at det renner over. de siste årene har hun virkelig vist at hun begynner å bli en elegant og vakker dame som vil det beste for andre. Selena har et virkelig stort hjerte og et stort talent. jeg håper hun forsetter med musikk og alt som gjør henne lykkelig, i lang tid fremover!

så til noen som virkelig bryr seg om alt rundt henne. hun gjør så mye for miljøet og hun er en ekte feminist. hun står for sine saker og hun er rett å slett ei helt rå dame! jeg snakker så klart om Emma Watson. de aller fleste kjenner henne fra Harry Potter filmene hvor hun spilte en utrolig flott rolle som Hermine, ei skoleflink og bestemt jente. i virkeligheten er hun egentlig ganske lik Hermine fordi hun gjør sitt alle beste for de sakene hun brenner for. det er helt utrolig hvor voksen hun har blitt. jeg håper denne jenta kommer langt med dette og at hennes drømmer går i oppfyllelse. i tillegg til Harry Potter har Emma spilt i andre filmer og har du ikke sett henne i skjønnheten og udyret, ja så bør du virkelig se den. hun passer perfekt til rollen!

fra skuespillere til ren musikk. det er ikke noe å legge skjul på at jeg har vært en tokio hotel fan siden jeg for første gang hørte moonsoon. disse gutta har nådd langt og har vunnet mange priser. de har gått igjennom en del faser og hatt flere stilvalg. mange av dere husker nok Bill Kaulitz med den store løvemanken han kalte hår. vel, jeg husker i allefall alle de stygge kommentarene om hvor homo han så ut. vel, BAM!!! han har virkelig fått utseende til en mann! kjekk eller ikke kjekk, han har talent og han har vist det frem i Oslo, ikke bare 1 gang men 2! jeg var i Oslo begge gangene og om de kommer igjen så skal jeg dit da også! er man en ekte fan så svikter man aldri. de er utrolig dyktige og de har holdt sammen som et band i mange år. nå har Bill spilt inn noen sanger uten bandet, men enda så er de sammen. de holder ut i denne gale verden med paparazzi og gale fans. de har vært på både det ene og det andre (skal ikke dra opp det noe mer enn å si at det er ganske normalt) og de har kommet seg på beina igjen. de er jo tross alt voksne menn og det er deres liv, hva de vil gjøre er jo opp til dem. det som gjør meg til deres fan er flott musikk og at de har det så utrolig mye gøy med det de gjør og tørr å vise seg fra sin barnslige og personlige side. siden jeg har fulgt dem i så mange år har jeg fått se ganske mye av dem og hvordan de har vokst til å bli dem de er i dag. det er helt utrolig å få være en del av fan"gruppa" dems. jeg er stolt over å være tokio hotel fan.

nå vil jeg bare få si litt om personer som jeg ikke er så gira over. for det er så mange som digger disse menneskene og syns dem burde få lov å oppføre seg akkurat slik dem vil. vi er alle helt vanlige mennesker her og da burde ingen få lov til å gjøre noe man vet man ikke kunne gjort selv. ja, jeg snakker om Justin Bieber som allerede har fått så utrolig mye pepper for sin oppførsel. vi vet alle hvem han er og hva han har gjort så jeg trenger ikke gå inn på detaljer. MEN det er allikevel to sider av en sak. han er jo ikke bare dust liksom! men når man har flotte, nydelige fans som er langt under 18 år så burde man oppføre seg bedre.

og med det går jeg over til ei som virkelig har skiftet ut alt ved seg selv og klikka totalt etter sin serie på Disney channel. fra Hannah Montana til "bare" Miley Cyrus. jepp, den dama har bein i nesa og gjør akkurat som hun vil. det at hun tørr å stå på en scene og gjøre det hun gjør er jo helt rått...MEN!!! hun har også unge fans som ser på alt dette her og det er jo absolutt ikke bra! nesten naken på scenen, skumfinger og hele pakka... det passer ikke for små barn. det er visse ting man egentlig ikke burde få lov til å gjøre på en scene foran barneøyne. jeg har ikke noe i mot Miley, hun er ei skikkelig rå dame. men jeg syns at hun bør klare å lage show med klærne på og skumfingern på bakrommet. hva hun gjør på privaten er helt opp til henne, men hadde jeg vært Miley ville jeg tenkt på de små som sitter å ser dette før jeg hadde satt i gang et slikt show. Miley du har en nydelig stemme og et flott ansikt, ikke kast det bort på nakenhet og sjuke påfunn. hippie siden kler henne! hun er nydelig akkurat slik hun er, men noen ganger kan ting gå litt over styr og hun er ikke et barn lengre. men jeg har en følelse av at hun finner ut av dette på egenhånd.

hvem er din(e) favoritt kjendiser? skriv i kommentarfeltet, jeg vil vite <3

Bamse

I dag hadde jeg min første morgen alene med bamse som da er en schæfer vi har her på prøve. Han står i et digert bur om natta og det er nok ikkr alltid like gøy. Han vekte meg kl.09:00 for da var det på tide å komme seg ut av buret. Nå har gubben gått tur med han før han dro på jobb så det eneste jeg måtte gjøre var å lufte han litt i hagen. Så det ble min første tur ut alene med bamse. Han er lydig, men jeg kjenner han ikkr så godt og vi hadde ei huskytispe som stakk av hele tiden så jeg vil nok bruke noen dager før jeg blir trygg på bamse. Han er veldig snill og god, det er absolutt ikke noen problemer med han. Problemet ligger i hodet mitt og det må jeg bare jobbe med. Nå ligger bamse i stua. Jeg syns ikke hunder skal ligge i buret mer enn de må og schæfere er jo glad i å være litt frie. Så da har vi en ny kosegris i hus. Vi har jo en liten sofasliter. Bamse blir litt stor for sofaen så han har egen seng. Frivillig har han vel brukt den 2 ganger. Blir litt for varmt å ligge i den nå kanskje. Så gulvet er nok hans ny avkjølningssystem. Han er rolig, glad i mat, glad i kos og utrolig lydig. Han er litt over 5 år vis jeg ikke husker feil. Og han er en ekte schæfer uten knekt rygg. Han er ganske sstor og fin og utrolig nydelig personlighet. Så vi får bare krysse fingrene for at vi kan beholde han. Vi får bare krysse fingrene og tærene. Han er jo perfekt for oss. Vi kommer oss mere ut fordi han trenger turer hver eneste dag. Jeg har en vakthund så jeg føler meg tryggere. Også er han jo godt selskap. Vi har råd til mat og dyrlege om det trengs. Han blir gredd hver eneste dag og vi klipper klørne når det trengs, noe vi er vant til. Her blir dyra tatt godt vare på. Etter at vår 10 år gamle husky måtte avlives har vi hatt lyst på en ny stor hund. Så vi håper jo at dette er den.

Hjem kjære hjem

Hjem kjære hjem sier jeg bare. Ingenting er bedre enn en liten tur med hundene og gubben. For så å ligge rett ut på sofaen med en snus. Det er enda bedre når man kan ta opp snusboksen fra veska og ha den på bordet uten å høre: "legg den vekk, den trenger du ikke når du er på ferie" eller "jeg syns du tar en snus inn med en gang du tar den ut jeg". Hjelp! Jeg blir sliten bare av å tenke på det. Men nå er jeg heldigvis hjemme igjen og det er jeg jammen glad for. Moren min er koselig å spille yatzy med og gå turer med, men å bo med er hun et mareritt. Unskyld Mamma, men jeg liker ikke å høre at folk bryr seg med alt mulig. Vi har alle våre feil og sånn er det, men man må også lære seg å prøve å finne de feila og gjøre noe med det. Det hjelper ikke å si man er perfekt for det er ingen. For meg handlet livet om å jobbe med seg selv og være et best mulig medmenneske. Life is simple, it's just not easy. For det er ganske enkelt å tenke at man skal være en best mulig person, men hvor mange er egentlig det? På grunn av mine hindringer her i livet har jeg prøvd å forbedre meg på mange måter, men noe jeg ikke tåler er når andre bryr seg med ting de ikke har noe med. Blander seg i andres saker og bare lager kvalme. Derfor ble ferien til et mareritt da jeg skulle bli med familien min denne gangen. Mamma som alltid kom med sitt og lillesøster som har så mye å være sur for/klage over. I tillegg var venninna hennes lite til hjelp da hun bare diltet etter og verken sa takk for maten eller hjalp til på noen måte. Det minste man kan gjøre er å si takk for maten og for turen som hun var med på helt gratis. Var vi ute å spiste fikk hun mat. Vi var til og med å hentet henne 2t fra hytta. 4t i bil og aldri et takk. Man begynner jo å lure på hva slags oppdragelse barn har fått. Til og med jeg sa takk for maten og turen og jeg er dattera. Men sånn gikk det da. 1 uke i sälen og jeg priser meg lykkelig for at jeg har mann og eget hus et stykke fra mamma. Det var ikke bare ille å være med da! Vi spilte yatzy, gikk lang tur og jeg fikk jo vært med på litt. Det eneste er at når jeg skal på ferie vil jeg gjerne slappe av og komme meg ut av hytta å se meg litt rundt med mennesker jeg er glad i og har det gøy med. La oss bare si det sånn at jeg har aldri lengtet mer hjem noen gang!

Nå er jeg hjemme som sagt. Det var jo i går jeg kom hjem, men da var det pizzakveld med gubben og så gikk vi å la oss. Jeg er mer uthvilt nå enn på hele turen. Så vi tok med oss hundene på en tur i skogen der det er skygge. Nå skal jeg bare ta det rolig på sofaen resten av dagen. I morgen begynneler hverdagen for fult og da er det viktig å ha litt ekstra energi til hunder og kanskje litt rydding på hobbykroken min.

Nytt familiemedlem

Det har blitt litt mye i det siste. Jeg kjenner det på hele kroppen at det har vært nok ferie nå. I går hadde jeg så vondt i hodet at det eneste jeg har å sammenligne med er noe sånt utstyr fra filmene så som strammer mer og mer rundt hodet. Allikevel ble jeg med ned til sentrum og fikk kjøpt litt mer cider. De hadde ikke jordbær cider forrige gang så jeg fikk tak i det i går. Mamma skulle kjøpe banancider, men nå var dem tomme for det i steden for. Vi spiste kake på caféen etter å ha handlet på polet. Og før vi dro opp til hytta var de andre innom butikken. Jeg satt utenfor med solbriller og hette på, med colaflaske i hånda. Jeg så sikkert bakfull ut, men alt jeg klarte å tenke på var å komme tilbake til hytta. Like etter at jeg hadde satt meg kom det jammen noen å satt seg ved siden av. En liten unge som sparket i benken så det ristet og dunket mer i hodet mitt. Ikke nok med det, hun eldre dama klarte ikke sitte stille så jeg hadde lyst til å snu meg bort til dem og be de dra dit peppern gror. Jeg gjorde selvfølgelig ikke det, men jeg var ganske lettet da moren min og de kom ut av butikken. Når vi endelig hadde kommet oss inn i hytta brukte jeg nesten hele dagen på å sove og ligge i senga. Når jeg ikke gjorde det spiste jeg middag og tok en dusj. Verste dagen i mitt liv. Men desverre stopper ikke det der. Neida, verden hater meg vist i dag også så jeg våknet kvalm og vond i dag. Dårlig i magen og hele pakka. Heldigvis skal vi hjem i dag og jeg kunne ikke vært mere glad. Det venter nemlig 3 gode gutter på meg. Mannen min, lille Oliver og en ny hund som heter bamse.

Tenk å være så heldig å ha alle disse ventende på meg. Schæferen er bamse, han kom i går. Han er den nye hjerteknuseren i familien. Han skal vi ta godt vare på. Han ser ut som verdens herligste gutt. Jeg gleder meg til å bli kjent med han.

Skogstur med kamera

Utrolig nok fikk jeg med meg disse jeg bor sammen med på hytta, på tur. Jeg syns jo det er utrolig morro å gå i naturen og komme meg litt ut, men det har vært så mye om og men med dette at jeg har nesten gikk opp å få de med på noe. Jeg viste at vis jeg spurte om akkurat denne turen vi nettopp har kommet hjem fra, så ville mamma fått med seg søstra mi og venninna hennes. Det er et must å dra bort og gå opp trollskogen. Det er rett opp hele veien med masse utskjæringer i tre. Det er veldig mye å ta bilde av så jeg tok jo med kameraet og knipsa masse bilder. Det eneste jeg skulle ønske jeg fikk til var et utsiktsbilde, men det var dårlig med det mellom trær og alt sånn. Jeg tror vis jeg skulle hatt det så måtte jeg vært enda lengre opp og ut på skibakken. Men mange fine bilder fikk jeg da, bare ikke av det jeg har ønsket meg. Ville ha et utsiktsbilde til å forstørre og henge i gangen, men det får bli fra en annen tur en annen gang. Får nok ikke med meg noen opp den bratte bakken her vi leier hytte. Den er ganske bratt og rett opp hele veien. Men jeg tenkte jeg skulle vise dere noen bilder som jeg tok med mobilen. De flere bildene ligger på kameraet, men kos dere med disse.

Fikk til og med et bilde med mamma.

Jeg vil hjem

Det har vært veldig mye nå de siste dagene. Fra depresjon og hjemlengsel, til Morro og latter med de andre voksne vi pleier å dra hit med. Nå drar alle de andre i dag, men vi og ei til skal være her litt lengre. Jeg skulle ønske det var meg som skulle dra i dag. Vil så gjerne hjem til gubben og bikkja. Men i det minste har vi fått en større hytte. Det har seg nemlig sånn at en familie som mora og faren er skilt skal nesten alle dra hjem. Men mora blir igjen og hun kunne ikke ha den hytta hun hadde alene fordi der var det ikke tillatt med dyr. Hun tok med venninna sin hund og den har måtte være oppe i hytta til faren. Men siden de drar nå i dag og hun sitter igjen med bikkja så da måtte hun leie den andre hytta i tillegg til denne hun alt hadde. Så da fikk vi lov å bruke den ene hytta. Da kommer vi nærmere de andre, og med de andre mener jeg hun som vi får låne hytte av. Det er ikke så mange igjen når tirsdag gjengen drar i dag. Jeg for min del kunne tenkt meg å dra i dag. Det føles ut som at denne uka aldri ender. Nå er det bare i dag og i morgen igjen. Vi drar jo tidlig på lørdag. Det skal bli så deilig å komme hjem. Da skal jeg sove og slappe av resten av helgen... vis disse dagene kan gå litt kjappere. Det er ikke bare bare å dele hytte med mamma. Hun bryr seg jo med alt så man blir jo veldig sliten av det til slutt. Jeg snuser og det er galt, jeg ville være med de andre jentene om de skulle drekke og da var jeg fyllik. Foreldre har mye rart for seg. Men nå er det ikke mange dagene igjen før jeg ser gubben og da kan jeg legge hele denne ferien bak meg.

Jeg fant en diger småkake da. Høydepunktet i ferien liksom...

Fra yeay til...

Nå syns jeg dagene går utrolig sakte. Jeg har prøvd å få bedre kontakt med lillesøsteren min men det eneste hun tenker på er at de skal hente ei venninne av henne sånn at de to kan finne på ting sammen. Syns det er veldig dårlig gjort av henne når jeg så jeg kunne bli med for hennes skyld. Jeg ble med for at hun ikke skulle føle seg utenfor også er det jeg som sitter her og føler meg helt alene. Mamma er veldig koselig å snakke med og vi har det fint sammen, men jeg hadde håpet å komme meg mer ut sammen med søstern min. Jeg ser alle de andre vi pleier å dra sammen med har sterke bånd dem i mellom og finner på ting sammen hele tiden. Og her sitter jeg Da, isolert fra resten og vil egentlig bare hjem til gubben og bikkjene. Jeg skjønner nå hvorfor jeg gruet meg så mye som jeg gjorde. Det blir nok lenge til jeg drar sammen med dem igjen. Å føle seg utenfor er aldri en god følelse selvom man er voksen. Jeg gruer meg faktisk mer til venninna hennes kommer. Jeg har aldri følt meg så alene noen gang. Det er ikke bare en liten svipptur hjem heller så jeg må jo bli her til vi skal hjem alle sammen. Nå har jeg mest lyst til  å sove bort resten av den såkalte ferien. #hjemlengsel

Dag 2 uten gubben

Ja, da var man på ferie da. Egentlig kom vi i går så i natt var første natta. Jeg skal være borte helt til lørdag og er ganske sikker på at dette går rett til helvete. Dagen i går gikk veldig fint. Vi var i butikken, spiste litt, spilte yatzy og gikk tur og tok bilder. De ligger desverre på kameraet så det blir litt vanskelig å vise de frem nå. Bilder fra gårsdagen kommer senere. Men i dag er det regnvær og ingen andre enn meg har stått opp. Jeg prøvde å vekke lillesøster men hun er så sur og grinete at jeg gav opp. Så begynnelsen på denne dagen har gått rett til helvete. Hadde det vært sol så kunne jeg i det minste tatt med meg nøkkel og gått meg en tur men det er det jo selvfølgelig ikke. Så da ligger man i senga da. Kjempe lei meg for at jeg dro fra gubben og hunden. Utrolig lei meg fordi jeg ikke sover like lenge som dem og utrolig lei av å vente på dem skal stå opp. Hele veien jeg og gubben kjørte til mamma hadde jeg en stor klump i magen som gjorde at jeg ble lei meg og nervøs for turen. Da jeg kysset og klemte gubben farvel kjente jeg tårene presse på... Og det er en hel uke igjen. Ønsk meg lykke til...!

Pappa og problemer

kun i dag igjen og så er det av sted på ferie med moren min og lillesøster. jeg kan ikke tro at tiden har gått så fort. jeg har pakket alt klart og gleder meg veldig til å slappe av og ha en fin uke med familien min. i dag ringte pappa som bor et par timer unna og som vi nesten aldri ser noe til. han sa han skulle komme en tur ned til oss når han har ferie så jeg håper han blir en stund. det er så mange tanker i hodet mitt nå. jeg sitter å tenker på hvordan det var før og hva som har skjedd opp igjennom tiden, men for at dere skal skjønne noe av dette bør jeg starte fra begynnelsen. den gangen jeg var liten var alltid pappa hjemme. han viste ikke noe tegn på at han brydde seg eller at han var glad i oss. han bare var der. det var mest jobb og soving og om jeg lekte på rommet mens han lå og sov på sitt ble det kjefting. ved matbordet var det ikke akkurat så mye bedre. det var som regel jeg som fikk kjeft, men til slutt begynte broren min å miste matlysten. mamma syns det var for ille at det skulle gå så langt og at det aldri var noe positivt som kom av forholdet mellom dem og til oss barna. hun kastet han ut og han bodde i flere forskjellige leiligheter, den ene styggere enn den andre. han prøvde å være i et par forhold som ikke fungerte. jeg følte at han hadde forlatt oss. så lenge han var lykkelig så kunne det være det samme med oss. vi hadde jo mamma. det virket helt bortkastet å bry seg om han. jeg hadde det største krangelen med han da han flyttet til sogn, der han bor nå. jeg ville ikke ha noe med han eller burugla han bor med. jeg var helt knust. jeg tenkte alltid at det var min feil at han dro. hadde jeg gjort som han ville så ville mamma og pappa fortsatt bodd sammen. men jeg vet bedre nå. ingenting av dette er min feil. jeg var kanskje ikke den letteste ungen, men han var faren min. det var en tid jeg tenkte at jeg ikke lengre hadde en far. han oppførte seg i allefall ikke sånn. han tok aldri kontakt, han verken ringte eller skrev til meg. da han endelig fikk min tilgivelse tok han seg en tur ned til oss barna. jeg var så lykkelig. jeg ville ikke at dagen skule ende. jeg ville ikke at han skulle dra. men når han dro begynte tårene å trille nedover kinnene mine og jeg følte at hjertet mitt ble knust i mange biter. for jeg viste at det kom til å bli flere måneder før han kom tilbake. sånn har det holdt på i flere år. hver gang han sier han skal komme blir jeg glad og hver gang han reiser blir jeg lei meg. stakkars lillesøstern har det på samme måte og vi gråter sammen... vi gråter like mye som da han forlot oss første gangen og flyttet ut av huset. det er like tungt å ta farvel hver gang. jeg gleder meg og jeg gruer meg hver eneste gang. jeg ønsker å være sterk, men jeg savner pappaen min så utrolig mye. skulle ønske det fantes en bedre måte, en lettere måte slik at vi kunne sett han oftere. men en så lang kjøretur er umulig med dårlig råd. pluss at han er gift med burugla enda og jeg takler ikke hennes falske smil og kvalmende oppførsel. jeg sier ikke dette fordi hun tok pappa vekk fra oss for jeg er glad han er lykkelig. men første hun sa til meg var å kalle meg ondskapsfull (og hun er utdannet barnepsykolog eller hva hun nå var). hun passer ikke sammen med barn. lillesøstern har vært der oppe og det eneste hun gamla gjør er å røyke, drikke og banne...hvem gjør sånt med barn under 18 år til stede!?!?!? dere skjønner kanskje nå hvordan situasjonen her er... men en ferie med moren min skal bli godt. komme seg ut i fjelluft og nydelig natur. bare slappe helt av med et glass vin og kose oss med yatzy. seriøst! jeg kan ikke komme på en bedre ferie. håper uka ikke går alt for fort.



 

Angre

i dette innlegget vil jeg skrive litt om ting jeg angrer på. vi har alle gjort dumme ting vi gjerne skulle latt være å gjøre. ting man må leve med resten av livet. først og fremst angrer jeg på at jeg tok 200,- fra bestemor sin veske da jeg var liten. hver gang jeg tenker tilbake på det blir jeg kjempe lei meg. hun fortjente mye bedre enn som så. klart, jeg kan si til meg selv at jeg bare var et barn, men det skjærer i hjertet av tanken på at jeg kunne være så dum. hvorfor jeg gjorde det er ennå mer dumt. jeg ville ha penger til å kjøpe godteri etter skolen. det er vel det jeg angrer mest på i hele mitt liv. en god andreplass er vel måten jeg behandlet moren min på da jeg var liten. kalte henne mye stygt og gjorde mye faenskap. jeg var en skikkelig pøbeljente da jeg var liten. masse sinne og tårer som ble til handlinger jeg angrer på den dag i dag. jeg hadde ikke et like bra forhold til moren min som jeg burde ha hatt. jeg kunne ikke sitte ned og snakke med henne om hva som helst. da jeg var liten stolte jeg ikke på noen. det gikk veldig utover de jeg er glad i. jeg søkte vel oppmerksomhet, men  fikk bare kjeft. jeg skjønte ikke helt hvorfor siden jeg var så liten, men det er utrolig mye jeg skulle ønske jeg kunne endre på den dag i dag. en annen ting er at jeg var så deprimert at jeg spiste masse godteri og brus i håp om å kunne bli bedre. min største feil mot meg selv. jeg sitter her i dag med alt for mye på kroppen og angrer på alt jeg stappet i meg. hadde jeg ikke gjort det ville jeg kanskje ikke vært i den situasjonen jeg er i den dag i dag. men til tross for alt jeg angrer på er det fortsatt så mye som jeg er glad for. jeg klarer meg igjennom hverdagen fordi jeg har endret meg. jeg har blitt et bedre menneske og er ganske fornøyd med den jeg er nå. fortiden kan vi ikke endre på og fremtiden er ikke her ennå. vi må leve i nåtiden og gjøre det beste ut av det vi har endt opp med. vi kan alltid lære å bli bedre mennesker og være der for de man er glad i. min leveregel er: gi alt til de som fortjener ditt vennskap, styr unna de som ikke er bra for deg.



har du noe du angrer på? fortell meg i kommentarfeltet.

håp og drømmer

jeg ønsker å skrive om noe som alle burde ha, noe som kan gjøre livet verdt å leve. jeg snakker så klart om HÅP. hva skulle vi gjort uten håp og drømmer? vi ville vært fortapt i en mørk og kjedelig verden. en verden der man ikke har noen vei ut. å drømme om at ting aldri skal endre seg eller at man skal få det bedre er sunt. det er viktig å holde motet oppe når man har det vondt. det er viktig med håp og drømmer. jeg trodde alltid at jeg hadde funnet min perfekte mann når jeg var mindre. det var alltid så fantastisk å kunne håpe om en fremtid sammen. når alt ble revet ned og vi slo opp viste jeg at jeg hadde håp. et håp om en bedre kjæreste og et håp om at mine venner  alltid ville være der for meg. det er ikke alltid at det vi drømmer om, blir til virkelighet. men tenk deg at du ikke har drømmer, bare skuffelser. for når noen forlater deg, når noen sårer deg kan du heller ikke drømme og håpe om noe nytt og bedre i fremtiden. det er viktig å bygge opp håp og fortsette å drømme selvom man blir dyttet ned og skuffelsen og sorgen tar over. sorg er tungt og man tenker alltid at det aldri vil gå over. man sørger fordi man har mistet noe som hadde en spesiell plass i hjertet. man føler at man ikke kan komme seg videre fordi en del av èn er borte. da jeg mistet bestemoren min trodde jeg hele verden min skulle gå under. jeg følte at jeg hadde mistet meg selv. så hvordan skal man egentlig komme seg forbi en slik situasjon? jeg vet egentlig ikke om jeg har kommet meg over, men jeg lever med det faktumet at hun ikke lengre er blant oss. jeg gir ikke slipp, jeg har henne i hjertet mitt og den plassen er hennes for alltid. moren min sier jeg ligner veldig på henne. samme smillehull, jeg er alltid blid og rettferdig. jeg elsker blomster og naturen akkurat som henne. fordi hun betyr så mye for meg og har vært hele barndommen min valgte jeg å bruke navnet hennes som mitt mellomnavn. hun er en del av meg. jeg har et håp, en drøm om å se henne igjen. frem til da har jeg lyst til å gjøre henne stolt. jeg ønsker å leve videre selvom den største delen av meg ble rivd bort fra meg fordi jeg har håp og drømmer. jeg bærer henne i mitt hjertet hel til den dagen jeg går bort. da håper jeg hun står og venter på meg på den andre siden. da håper jeg hun står der, klar med en god og varm klem. FORDI JEG HAR HÅP OG DRØMMER! av og til skriver jeg sanger og synger om henne. jeg synger om hvor god hun er og hvor mye jeg savner henne. jeg synger om hvor mye fint vi har hatt sammen og at hun alltid vil være her hos meg. jeg ser på bildet av henne som henger på veggen og smiler fordi jeg vet at hun har det bra. og fordi jeg vet at jeg kommer til å få det bra. håp og drømmer må man aldri gi slip på, uten dem har vi ingenting.

jeg kunne sittet her og skrivd om mange hendelser av livet mitt som trengte nettopp dette for at jeg skulle komme meg videre, men jeg veldig å la være. men jeg lover dere at uten det ville jeg ikke vært her. om jeg hadde mistet håpet og drømmene om et bedre liv så vet jeg hva som hadde skjedd. jeg er utrolig glad for at vi mennesker har muligheten til å drømme stort og smått og håpe at fremtiden er god med oss. men hva drømmer jeg om? hva driver meg? det er det kanskje noen av dere som er litt nysgjerrige på. for jeg har ikke sagt hva jeg drømmer om og håper på for øyeblikket. vel, jeg vil veldig gjerne dele noen av mine håp og drømmer med dere. først av alt drømmer jeg å bli mamma til en gutt og ei jente. jeg ønsker å være der for dem slik moren min alltid var for meg. jeg drømmer om en bedre helse og en stram og veltrent kropp som klarer å gå lange turer i skogen. jeg håper også at jeg får råd og klarer å ta førerkortet. jeg drømmer om en jobb så vi får nok penger inn hver måned til mat og regninger, pluss at vi kan dra på ferie sammen. jeg drømmer om å leve av det jeg liker best å gjøre. hobby, bloggen eller skrive bok er mine drømmejobber. jeg drømmer om å vinne masse penger så jeg kan betale ned gjelden på huset og pusse opp og bygge på slik vi ønsker. det er så mange drømmer, skulle jeg fortalt om alle ville dette blitt et veldig lang innlegg så jeg tror jeg skal stoppe der. men hva er din største drøm?



 

redselen og alt som følger med

nå ønsker jeg å forsette på det jeg skrev i går. for de tankene og de tingene jeg opplever er jeg nok ikke alene om. redselen som tar overhånd når man ønsker å gjøre noe. jeg og venninna mi hadde egentlig tenkte oss til London i august, men på  grunn av terror og redselen for å dø måtte vi avlyse alt sammen. det er utrolig trist at verden har blitt så farlig at man ikke kan dra på ferie uten å føle seg utrygg. men det stopper dessverre ikke der. jeg elsker anime og japansk mote. jeg liker japansk og koreansk pop og rock. jeg liker veldig godt å kle meg ut, men på grunn av alt som skjer rundt om i verden vet jeg ikke om jeg tørr å ta sjansen på å dra på slike events lengre. det burde ikke være sånn, men det er slik det har blitt i hodet mitt. det er nok mange der ute som syns jeg er paranoid og som tar den sjansen og syns det er trygt. mange tenker sikkert at det er ingenting som kommer til å skje, men jeg har ikke samme tankegang. jeg er livredd for å dra inn til store byer i tilfelle det skulle skjedd noe. hadde det vært noe slikt i nærheten av der jeg hadde vært ville jeg aldri blitt meg selv. jeg ville nok stengt meg inne i lang tid og endt opp som et nervevrak, mer enn jeg alt er. jeg sliter psykisk og det er veldig lite å gjøre med de tankene jeg har i hodet. jeg er sterk nok til å kjempe min kamp i livet. jeg er sterk nok til å komme meg ut døra på egenhånd, men jeg vet ikke lengre om jeg er sterk nok til å nyte livet fult ut slik jeg engang gjorde.

det får meg til å tenke på disse menneskene som ikke fortjener min oppmerksomhet. de menneskene som forårsaker så mye smerte og dø. jeg tenker på de stakkars menneskene som har opplevd slike ting og som aldri kan få et normalt liv igjen på grunn av traume og redsel. tankene flyr rundt i hodet mitt mot min vilje. tanken på de jeg hadde såret vis jeg hadde dratt et sted jeg viste kunne vært farlig. hva om det hadde skjedd meg noe? hva om familien, gubben og vennene mine hadde mistet meg? hva om jeg hadde blitt skadet og hadde måttet leve med de tankene i hodet for alltid: de kunne faktisk ha mistet meg og alt er min feil. men skal man slutte å leve og gjøre ting man elsker bare fordi en del av befolkningen her i verden har gitt meg redsel for å gå ut? jeg kjemper en kamp hver eneste dag. jeg ser meg over skulderen hver gang jeg passerer et menneske, men jeg går allikevel ut blant folk. jeg føler meg livredd, men sterk. jeg er sterk nok til å leve i en verden som er snudd på hode. eller er det bare jeg som har blitt gammel nok til å se at mobbing ikke lengre er det verste her i verden?



bare ett år tilbake var jeg på Gatebil på Rudskogen. jeg hadde ingen tanker om krig eller andre fryktelige hendelser. jeg hadde det gøy og jeg var lykkelig. jeg er ei jente med mange interesser bl.a biler og fart. jeg har ikke lyst til å leve i en verden som man bare har krig og elendighet. jeg har lyst til å dra ut og oppleve verden, men det er èn jentes tanker mot hele verden. jeg er ikke alene og det er ikke noe jeg alene kan gjøre for å stoppe alt som skjer. jeg alene er ikke sterk nok, men sammen kan man gjøre en forskjell. hva om dine nærmeste sliter like mye som meg, men vil ikke snakke om det? og hva om de snakket om det, ville du forstått hvordan den personen egentlig har det? redsel er ikke noe tull! jeg skal love deg at dette er noe som har stoppet mange mennesker for å gjøre ting de virkelig har lyst til. så om noen du kjenner sliter med dette, ta deg tid til og forstå. vi har det ikke bra.

Tanker og følelser i en orkan

Da var tenkehatten på og det er på tide med et nytt blogginnlegg. For livet er full av mysterier og opplevelser. Man kan tenke at ting skal gå en vei og ender opp et helt annet sted. Jeg for eksempel ville aldri trodd at jeg kom til å gå hjemme fordi kroppen min ikke klarer arbeidslivet. Jeg ville aldri trodd at det ville være så vanskelig å være hjemmeværende, ikke klare å få penger fra nav fordi jeg har fibromyalgi eller ha en drøm om å jobbe. Før drømte jeg om alt mulig overfladisk og var ganske bortskjemt. Jeg trodde jeg kunne få alt i hendene og at livet var en dans på roser, men sannheten er at man må jobbe for hver minste lille ting og at alle små ting er spesielle. Jeg har åpnet øynene mine mer og mer. Jeg har blitt voksen nok til å ta vanskelige avgjørelser og tunge beslutninger. Og når jeg sier før mener jeg så klart ungdomsskolen. Livet mitt har aldri vært enkelt, men å bli voksen har vært det vanskeligste steget i mitt liv. Og nå sitter jeg her i eget hus, en gubbe som elsker meg og alle de fantastiske menneskene rundt meg som bryr seg om meg. Jeg sitter her med alle mine problemer og vanskelige tanker. Med tungt hjerte og mange følelser jeg er nødt til å holde for meg selv. Derfor valgte jeg å blogge. Jeg valgte det for å få tankene mine på noe annet og dele min historie og mine tanker med dere. Det å få lov til å skrive ned det man føler og det man opplever gjør det mye lettere for meg å forsette. Jeg har det bra med gubben og jeg har ei flott venninne jeg kan snakke med om alt mulig, men jeg har også veldig mye i hodet mitt som jeg ikke er så flink til å fortelle. Jeg går rundt og er redd for veldig mye og sint for ting som ikke gir mening. Jeg er glad for alt som er positivt og tenker at kanskje det er en grunn til det. Kanskje det finnes en forklaring til hvorfor jeg føler så mye på en gang og nesten eksploderer. Ikke vet jeg. Men det er godt å ha en blogg å gå til når det er slik. Takk til dere som kommer inn og leser alt som skjer i mitt liv. Det vil komme mer om dette senere, men nå vil jeg bare slappe av.

Cosplay under arbeid

I går ble det en lang og morsom dag med bestevenninna mi. Hun har nemlig funnet ut at hun vil sy, ikke bare et, men TO kostymer. Haken... Hun kan ikke sy. Så det er der jeg kommer inn i bildet. I går fikk jeg sydd ferdig halen og potene til kostymet hennes. Jeg må bare skryte litt for det ble utrolig stilig og jeg kan nesten ikke vente med å se hvordan det blir ferdig og når hun får det på. Vi snakket om det og vi bare MÅ få til en photoshoot med begge kostymene. Det kommet til å bli utrolig kult. Jeg trengte en liten pause fra sying i dag eller så blir jeg så lei av det og da blir vi aldri ferdige i tide. MEN i morgen er det på'n igjen og da skal vi begynne med kroppen. Jeg håper bare vi blir ferdige med å sy det første kostymet i morgen. Jeg drar på ferie en hel uke og jeg tror ikke jeg klarer å vente med det til over ferien. Jeg vil se hvordan det blir og jeg vil se det nå. Dere hadde skjønt hvorfor om dere hadde sett det. Både jeg og venninna mi har et bilde i hodet på hvordan det skal bli. Så da blir det å stå på i morgen i håp om å bli ferdige med kostyme nr. 1. Men siden vi er ferdige med halen og potene tenkte jeg å vise dere noen bilder nå. Jeg har litt å gjøre i dag så dere får kose dere med bildene og si hva dere syns i kommentarfeltet. Er det noen som holder på med cosplay og lager sine egne kostymer så kom gjerne med ideer.

Sove hele dagen...?

I dag har jeg nesten bare sovet føles det ut som. Klart, jeg har jo faktisk gjort litt annet også. Jeg har bl.a danset, noe som er veldig bra for kroppen. Etter å ha danset tok jeg meg litt k nakken og ryddet opp litt her. Det er jo ikke noe koselig når de nye klærne jeg har kjøpt, flyter rundt i sofaene. Eller når brukt snus ligger i "askebegeret". ELLER tomme snusbokser som flyter rundt over alt. Nei, jeg syntes virkelig det var på tide å gjøre litt nå. Jeg satt på klesvask, oppvask og sovnet igjen. Men det er jo så klart ikke derfor jeg ville skrive et innlegg. Før alt dette skjedde var jeg nemlig ute og sprayet på lerret. Her er resultatet.

More spray art

Ja, overskriften sier vel egentlig alt. Men jeg tenkte allikevel jeg skulle fortelle litt allikevel. For i går var jeg ute med snuppa mi hele dagen. Så når jeg kom hjem var jeg plutselig all alone. Gubben hadde tatt en tur til foreldrene sine og da var huset ganske tomt. Vel, om man ser bort i fra tipetispa og vesle kosebjørn. Siden det bare var meg og bikkjene bestemte jeg meg for å gå ut å spraye litt. Jeg kunne ikke vært mer dum. Jeg begynte å spraye og ble angrepet av sikkert 50 mygg samtidig. Derfor ble ikke resultatet så bra på akkurat det bildet, men jeg tok meg en tur ut i dag. Jeg fikk sprayet 2 bilder og er ganske fornøyd med dem. Så jeg tenkte jeg skulle vise dere det ene fra i går og det jeg lagde i dag.

Dette over er da fra i går og det under er fra i dag. Ser ganske stor forskjell. Men til å ha mygg nesten overalt hele tiden er det ikke så verst.

Fisketur

Og som vanlig flyr jeg rundt som en stikkball. I går var jeg og gubben på tur. Først biltema, ikke noe særlig spennende med det. Plutselig fikk jeg den fantastiske ideen om å dra å fiske. Vi måtte selvsagt kjøre å hente bikkjene og fiskeutstyret først. Vi var vel dra rundt kl 8. Vi slet lenge med å få fisk. Jeg gav opp til slutt og gikk på do. Når jeg kom tilbake hadde søren meg gubben min dratt opp 3 makrell. Jeg prøvde litt med samme stanga han fisket med siden vi hadde ryddet bort min. Først fikk jeg en som datt av akkurat før jeg fikk han opp. Men så fikk jeg 2 makrell. Tror vi endte opp med 7-8 makrell til sammen. Så nå skal han kose seg med fangsten til middag i dag. Jeg har smakt, ikke fan. Men heldigvis har jeg en gubbe som jeg kan fiske til.  Jeg holder meg til å spise laks og ørret.

Spray art

I går var vi på biltema og kjøpte lakkbokser. Jeg skulle lakke betongfigurer og har alltid hatt lyst til å prøve å lage bilder på lerret. Jeg hadde et lerret her hjemme og selvfølge måtte jeg prøve det. Jeg begynte å spraye og bare mixe farger. Til slutt ble dette resultatet. 

Jeg må si jeg er ganske fornøyd med resultatet. Jeg kommer til å lage flere slike og når jeg har gjort det, vil jeg så klart legge ut bilder her. Håper dere likte det. Det er aller første gang jeg bruker lakkboks til å lage bilder. Så perfekt er det absolutt ikke. Men jeg håper jeg kan lære meg mer og mer.

Arbeidsulykke

Da var vi i gang med å bygge trapp. I går var vi nemlig på byggern å fixet materialer. Det skal bli godt å få opp en ny trapp etter å ha måtte bruke verandadøra når gubben har vært hjemme. Ellers ha jeg måttet være hjemme selv. Jeg har hjulpet til med å måle og tegne opp. Jeg skulle hjelpe til med å finne ut hvor bjelken som skal holde alt måtte stå. Det var da det skjedde. Selvfølgelig! Korsryggen min knaset sikkert 7 ganger og hele meg kollapset. Jeg fikk hjelp opp fra bakken og over på en stol, men det gikk ikke over. Jeg måtte bare takke for meg, få hjelp opp av stolen og gå inn å legge meg på sofaen. Det er her jeg ligger nå. Korsryggen min verker og jeg er rastløs. Jeg vil så gjerne hjelpe, men jeg tror ikke jeg skal gjøre så mye før denne smerten slipper tak i korsryggen min. Jeg tror jeg aldri har hatt så vondt før. Jeg skader meg veldig sjeldent og det er jeg glad for. Men denne gangen som han faktisk trenger min hjelp så klarte jeg jo selvfølgelig det da. Jeg håper bare jeg blir bedre i løpet av dagen så jeg kan forsette ute.

Heldigvis har jeg denne flotte gutten til å holde meg med selskap. Vi har nemlig en liten sykepleier som alltid er der om vi trenger trøst eller selskap. Det må være den beste hunden vi har hatt. Han forstår meg bedre enn noen andre. Dyr er terapi, men jeg har ikke ord for hvor mye hjelp han har vært for meg igjennom hele tiden han har levd. Lille engelen min. Legger ved noen bilder jeg tok i stad da vi holdt på ute.

Vi har det utrolig bra sammen og kommer godt over ens. Vi krangler så å si aldri og er et godt team. Så jeg får bare bite i det sure eplet og håpe jeg blir bedre så fort som mulig. Det er ikke riktig at han skal stå der med hele jobben. Og jeg har virkelig lyst til å hjelpe.

Et leget bånd

Jeg lovet dere litt mer om meg og det skal dere få her. For det ikke mange vet er at jeg gjør utrolig mye mer enn kanskje andre med min lidelse (smerter i ledd) gjør. Jeg elsker å gå lange turer og jeg kunne gått i mange timer av gangen. Jeg er ganske utholden og elsker naturen. Jeg har ofte ønsket å leve av jakt, fiske og naturen, men med min lidelse så blir det veldig vanskelig. Om jeg ikke har et behagelig sted å sove, klarer jeg ikke få den hvilen jeg trenger for å forsette neste dag. Jeg kan ikke fryse, da stivner kroppen min. Det er en million ting å tenke på. Jeg lider av fibromyalgi. For dere som ikke vet hva det er skal jeg forklare litt. Det går ut på at jeg hele tiden har vondt, når jeg gjør noe får jeg mer vondt. Det angriper alle ledd i kroppen min og om jeg ikke får nok hvile vil det bare bli verre og verre smerter. For å klare å leve med det må man nesten bare kjenne selv hva som går ann å gjøre, hvor mye smerter man selv klarer å holde ut med og rett og slett leve et sunt liv og holde kroppen i gang hver eneste dag. Om man ligger på sofaen en hel dag er man ødelagt dagen etterpå og må begynne helt på nytt. Jo flere dager man holder seg i ro, jo verre blir det. Jeg vet ikke, men jeg tror at om man ikke beveger seg nok kan man faktisk pådra seg fibromyalgi. Da snakker jeg ikke om de som evt. går til skolen og sitter inne og gamer eller andre ting etterpå for så å dra ut med venner eller noe. Men om du ligger mye i senga, spiser usunt og ikke har noe å gjøre over lengre tid. Jeg var veldig deprimert en god stund og lå nesten bare i senga eller på sofaen. Jeg hadde gitt opp alt og orket ikke reise meg for å gjøre noe annet enn å lage mat eller hente godteri. Godteri og brus stod fremme hele tiden og tv'en stod alltid på. Jeg levde i et mareritt uten noen andre rundt meg enn gubben. Om vinteren var jeg så å si aldri ute og jeg følte meg bare verre og verre. Jeg pådro meg angst og låste meg selv inne. Jeg snakket aldri om noen ting som jeg slet med. Jeg var helt borte fra den virkelige verden. Jeg levde i min egen lille boble. Gubben som ikke skjønte hvorfor jeg var så lat slo til slutt opp med meg. Jeg ble bare verre og verre. Jeg flyttet hjem til mamma og følte ikke at noe gikk. Jeg tenkte igjen på å ta mitt eget liv. Jeg hadde ennå ikke snakket med noen om hva som faktisk skjedde med meg. Jeg var helt på bunn. Jeg tok kontakt med xen og spurte om vi kunne møtes. Han så ja og hentet meg. Jeg sa jeg hadde hatten vanskelig tid (uten å fortelle noe om angsten og alt det andre som var grunnen) og spurte om han fortsatt var glad i meg. Han svarte at han syns jeg var ei fantastisk jente, men at jeg var lat. Jeg turte ikke forklare hvorfor. Jeg så meg bare enig i det og så jeg kunne forandre meg. Det krevde så klart utrolig mye av meg, men til slutt sa han at jeg fikk én sjanse til. Om jeg ikke da tok meg sammen ville han ikke gi meg flere sjanser. Jeg bet i det sure eplet og begynte å jobbe med meg selv. Vi flyttet sammen igjen og så etter et eget hus så vi kunne få en ny start. Etter mange krangler og mye diskusjoner om at ting måtte bli bedre, fant vi et hus og vi flyttet fra leid bolig til eget. Og 2 år senere sitter vi her sammen og har aldri hatt det bedre.

Nok en herlig dag

Må si det var godt å sette seg nå. Jeg har hatt en fantastisk fin dag med solskinn og en liten tur. Jeg og gubben tok en tur ned til mine foreldre først og så en tur til han sine foreldre etter på. Når vi kom hjem begynte jeg på middagen. Det ble en utrolig god lasagne med salat og hvitløksbaguett. Det smakte virkelig godt nå. Er utrolig lenge siden vi hadde det sist. Til middagen så vi på the big bang theory som jeg syns er utrolig morsomt å se på. Noen av episodene som går på TV har jeg vel sett minst 10 ganger, men det er like morsomt hver gang. Etter middagene lagde jeg et kort og så gikk jeg ut og hjalp gubben med litt graving. Jeg ble nesten spist levende av myggen så jeg gikk inn igjen etter å ha gjort det jeg skulle. Og da er dere ganske oppdatert på min dag. Det har vært en travel og fin dag med sol og jeg gleder meg til å forsette med graving, søppelkjøring til fyllinga og det som måtte vente meg. Nå tenkte jeg egentlig bare å slappe helt av. Jeg er utrolig sliten og det er en deilig følelse når man vet man har fått gjort litt i dag også. Jeg har faktisk vært ute i 1t. Det føltes egentlig ut som 15 minutter. Så jeg er glad for at vi har en sofa jeg kan slenge meg nedpå nå. 

For dere som ikke vet det så lider jeg av kroniske smerter i alle leddene mine. Det er ikke noen dager som er uten smerter, men heldigvis er det lettere for meg om våren, sommeren og høsten (med andre ord når det er varmt). Jeg strever hver dag og noen dager er så ille at jeg nesten ikke klarer å stå på beina. Heldigvis begynner jeg å kjenne min egen kropp og vet hva jeg kan gjøre og hvor mye jeg kan gjøre. Jeg prøver å presse kroppen min, men ikke så mye at jeg ligger rett ut dagen etter. Jeg elsker å holde meg aktiv og er utrolig glad for at jeg kan gjøre litt for hver dag. Mer om meg kommer i neste innlegg.

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
hits