økonomi og natur i Norge

de sier at Norge er et av verdens rikeste land. vel, jeg kan ikke akkurat si at det hjelper noe når menneskene som trenger hjelp ikke får det. vi sitter mange her i Norge å snur og vender på hver eneste krone for å få alt til å gå opp. vi bruker penger som en kabal for å vinne hver måned. jeg kjenner mange som sliter økonomisk og som har fått lang ventetid eller nei fra nav når de har spurt om litt hjelp i hverdagen. ingenting er verre enn å slite med penger. det er faktisk ganske mange som ikke kan noe for det. de kjemper hver dag for å få en jobb. de kjemper med sykdom og operasjoner etter ulykker. mennesker som rett og slett ikke kan jobbe må krangle med nav i 10 år før de endelig får uføre. 10 ÅR fordi man ikke kan jobbe!? folk må slite økonomisk med nesten ingen penger og en bunke regninger for noe dem ikke har bedt om skal skje med dem! nå må vi virkelig skjerpe oss. vis vi virkelig er et såpass rikt land så kan vi jo hjelpe disse nordmennene som sliter. jeg syns dette er helt sykt at det går ann å leve i et rikt land og nesten sulte, nesten miste huset når vårt land sitter med så mye penger! de sier at penger kan forandre èn og det er vel ikke noe å legge skjul på at vårt lille Norge kunne vært bedre. tenk om vi hadde brukt disse pengene til å hjelpe enkeltmennesker her i vårt land i stedenfor å bruke det på ting som man ikke trenger å bruke det på. hadde det vært opp til meg skulle alle ME syke, Fibro syke og alle andre som man ser ikke kan klare å jobbe fått penger de trengte for å leve et normalt liv her i Norge. klart, de må igjennom legeundersøkelser og jobbrelaterte undersøkelser for å se om de er syke, men nav systemet nå er så firkantet! alle som kan jobbe 1-4 dager uken burde fått hjelp til å komme seg ut i arbeid og arbeidsplasser burde tatt i mot flere som ønsker å jobbe, men ikke kan jobbe mye. det er så utrolig mye jeg kunne sagt at de pengene Norge sitter på kunne blitt brukt til, men hva hjelper egentlig det om ingen vil lytte og forandre på dette? tenk på alle de gamle menneskene som sitter på nedslitte sykehjem. disse menneskene har tjent landet våres og dere behandler dem som gammelt søppel! når skal det ta slutt!? når skal folk som bestemmer få opp øynene? en dag vil dette bli dere og dere har ikke gjort noe for å forandre på det. da kan dere føle på hvordan det er å sitte der helt alene i en krok med smakløs mat. hvorfor skal fanger ha det bedre enn eldre mennesker? hvorfor skal noen ha det bedre enn de eldre? hvorfor kan ikke de eldre få det bedre!? hva mener dere om at han dusten fra utøya kan sitte i luksus, mens de som gjorde noe godt og fikk Norge til å gå rundt må sitte på gamlehjemmet? jeg syns dette er en grusom tanke! de eldre fortjener bedre. de syke fortjener bedre. hele Norge fortjener bedre! gjør en forskjell, bruk stemmen din til noe nyttig og prøv å forandre det verden har blitt til...

utenom økonomisk sett så har vi jo et flott land. ja, jeg snakker så klart om vår vakre natur. dessverre er det ikke alle som kan få oppleve denne flotte utsikten og nyte naturens stillhet. mitt største ønske er å kunne leve ute i naturen i minimum 1 uke. bare koble helt av og nyte hvert eneste sekund av det. det måtte vært langt oppe i skogen hvor ingen andre er. bare ville dyr, skog og et vann. det hadde vært den perfekte ferie. jeg drømmer aldri stort fordi jeg liker de små eventyrene som naturen kan gi. det koster ingenting annet enn det kroppen måtte gitt for å komme dit. det ville vært helt utrolig å kunne oppleve. jeg har vært på mange småturer både for å fiske og telte, men det har bare vært fra den ene dagen til den andre. det ville vært helt annerledes å levd sånn i 1 uke. jeg elsker naturen og jeg kunne ikke klart meg uten. vis jeg hadde bodd i byen så ville blitt gal. det er alt for mye bråk og alt for lite skog. nei, jeg er veldig glad i naturen. det er så avslappende å være på tur i skogen. man kan ta det i sitt eget tempo og man hører fuglene kvitre og bekken bruse. jeg lengter etter en skikkelig skogstur.

stolt av meg i dag

i dag er jeg virkelig stolt av meg selv fordi jeg har pushet kroppen litt ekstra enn det jeg pleier når jeg trener. hadde det ikke vært for at jeg hadde såpass mye energi i kroppen i dag, så ville jeg vært på bunnen sånn som jeg fortalte dere i går. treningen hjelper meg så utrolig mye når jeg først kan trene. nå har det vært veldig lite trening og det må jeg bare ta med en klype salt fordi jeg er i det situasjonen jeg er i. noen dager er bedre enn andre og det har jeg akseptert. jeg må si det har vært en tøff kamp, men når jeg kom til det punktet at jeg aksepterte at livet mitt er blitt sånn så har det blitt mye enklere. det er jo mye annet man tenker på som tar mye av energien min, men jeg har i allefall et problem mindre. I got 99 problems, but you won't be one of them!

dagens trening ble til en del boxeøvelser, karateøvelser og øvelser med manualer. i tillegg ble det kneløft og bare det å ha det gøy når man er alene hjemme. jeg elsker å danse og bruker muligheten når jeg er alene hjemme. ikke fordi jeg ikke kan danse, men fordi jeg ikke liker at folk ser på meg når jeg trener generelt. så jeg er veldig glad for at vi har såpass mye treningsutstyr som vi har. jeg tenkte å prøve å sette opp en plan på hvordan jeg skal trene fremover. vekta viser fortsatt 102,4kg og det er egentlig helt greit for meg. jeg vet at jeg ikke har fått trent så mye og da blir det heller ikke noe resultater. jeg er bare glad for at jeg ikke har gått opp i vekt. det er ikke alle dager som er like lette å holde fokus bort fra godteri, men brus har det heldigvis ikke gått så mye av her nå den siste tiden. en positiv ting som kommer ut av å ha dårlig råd. egentlig så bryr jeg meg ikke om brus for øyeblikket og derfor er jeg veldig stolt av meg selv. det som er mye verre er at jeg ikke klarer å spise så mye frokost. det går flere dager før jeg spiser frokost igjen. det er ikke akkurat sunt, men matlysten min er ikke helt på topp og vi har ikke mye å velge mellom. i går lagde jeg tikka masala som jeg tenkte å varme opp til frokost i dag, men det frister ikke og da blir jeg bare kvalm vis jeg spiser det. en ting er å spørre etter tips til hva man kan ha til frokost, en annen er å ha råd til det. det er vanskelig når verken knekkebørd, frokostblanding, brødskive, toast eller noe annet frister. jeg kunne godt tenkt meg frukt, men det har vi jo selvfølgelig ikke. men når jeg får inn litt penger så skal jeg i butikken og kjøpe litt frukt så jeg får litt frokost fremover. men å selge ting man har lagd er ikke lett og da får man ikke inn så mye penger heller. jeg tenkte å lage opp litt forskjellig sånn at jeg kan vise folk ideer til julegaver, kanskje det da er noen som vil kjøpe. jeg er veldig glad i hobbyene mine og liker å prøve nye ting hele tiden. selvfølgelig skulle jeg ønske jeg kunne hatt dette som et levebrød, men det er ikke lett. uten en skikkelig jobb er det ikke lett å få ting til å gå rundt. så fremover nå blir det ikke flere turer på meg. nå må jeg bare prøve å spare opp til dager vi virkelig trenger penger. så får vi se hva fremtiden bringer. 

Nå sliter jeg

Da var kvelden her og det er snart på tide å gå å legge seg, men først vil jeg veldig gjerne få skrive litt her på bloggen. Det er en million ting som surrer i hodet mitt og jeg kjenner at jeg begynner å bli veldig deprimert og lei meg. Det er en veldig tung stund for venninna mi og jeg kjenner til denne følelsen hun sitter med så alt for godt. Jeg blir så lei meg av å vite at jeg ikke kan hjelpe henne med dette. Jeg snakker så klart om økonomi. Ja, hun har en del mer penger enn meg... men penger bli fort borte når man må betale regninger og alt sammen selv. Typen hennes som bor med henne sliter med prolaps i ryggen og kan ikke jobbe med hva som helst. De er begge under nav og hun har nettopp avsluttet praksisplassen sin der hun ønsket å få jobb. Hun begynner å tenke på alt mulig og er desperat etter å få en fast inntekt. Så her sitter nå jeg da og føler meg hjelpesløs og trist for hennes situasjon. Jeg vil så gjerne hjelpe alle rundt meg og vil at mine venner skal ha det bra. De færreste av oss er jo uten bekymringer, men å se på henne og se at hun sliter gjør vondt inni meg. Hun står virkelig på og hun fortjener en jobb. De som hadde ansatt henne ville vært utrolig heldige! Jeg får vel bare krysse fingrene og håpe at hennes situasjon vil snu til det bedre. Jeg vet alt for mye om å være arbeidsløs og desperat etter å få inn penger. Når det er sagt så har jeg egentlig gitt opp håpet om å klare å komme meg ut i arbeidlivet selvom dette er mitt største ønske. Jeg skulle veldig gjerne støttet gubben og klart å betale en del her selv. Dagene fremover kommer til å bli tunge, jeg kjenner det på meg. Ingenting er verre enn å føle at du ikke strekker til, at du ikke er bra nok og at de rundt deg fortjener bedre uten at du kan gjøre noe med det. Å sitte her å skrive om det gjør at hele meg skjelver og jeg blir skikkelig dårlig. Mange vil kanskje tro at dette er noe tull, men det er like ekte som kjærligheten min til gubben. Jeg elsker han av hele mitt hjerte og jeg tror ikke jeg ville sittet her vis det ikke hadde vært for han. Det har vært mange tunge stunder i livet mitt. Før jeg ble sammen med han var jeg helt lost. Det var som om ingen likte meg og at jeg ble utnyttet uansett hvor jeg snudde meg. Ikke akkurat noe bedre når man har vært borti så mange mannfolk som ikke har vært bra for meg. Dette er et tema jeg ikke orker å ta opp akkurat nå, men kanskje en annen gang når jeg har fått samlet meg igjen. Vi har alle en last å bære på. Min last er angst, depresjon, fibromylagi og tankene om fortiden min som gjemsøker meg. Man må bare være sterk og prøve å holde ut!

Kostymevalg

Planen min var å gå som mad hatter på desucon, men siden jeg ikke orker å bli ferdig med kostymet så da blir det melanie martinez. Ding ding! Har funnet frem noe som kan passe til dette. Så får se hvordan det blir. Gleder meg veldig til å sminke meg til dette. Hun har jo ganske spesiell stil. Dette er da en artist for dere som ikke viste det. Hun har noen veldig søte, men sjuke sanger. Ganske bra sanger etter min mening.

en hake ved å være bifil

dagen i dag blir nok ikke fult så slitsom som helgen, men jeg har lovet å organisere hobbbytingene til venninna mi. for å forberede meg så har jeg ryddet litt på mitt eget hobbysted. neida, men det begynte å bli ganske fult på pulten så jeg tenkte at jeg skulle få litt mer orden. jeg liker å organisere ting og jeg er egentlig en ganske ryddig person, men når jeg jobber med alt mulig og prøver å få et system på ting som skal selges (ting jeg ikke bruker eller har for mye av) så blir det ofte litt usystematisk. et system som fungerer er ikke lett å komme opp med uten at det blir rot til slutt, men bokser hjelper mye. så i dag blir det å skaffe noen bokser som venninna mi kan ha tingene sine i sånn at det blir litt lettere å finne ting. jeg kan nesten ikke vente med å begynne. det er så gøy å kunne hjelpe henne fordi hun fortjener det. hun er så utrolig snill og god! så mye som jeg har gjort for henne ville jeg ikke gjort for noen andre. vi er utrolig nære venner og har vært venner siden videregående. vi har aldri kranglet og er egentlig ganske like. hun har hjulpet meg igjennom noen tøffe tider og hun er alltid der når jeg trenger noen å snakke med. klart, noen ting irriterer meg som når hun ikke hører etter når jeg snakker til henne og må si ting flere ganger. det er ofte jeg spørr "hørte du hva jeg sa" og sier som regel at hun skal gjenta det. jeg ser på henne når hun ikke har fått det med seg og jeg blir litt oppgitt, men til slut ler vi begge to. og det å sitte på telefonen og pcen mens man har besøk og ikke følge med på noe annet er også litt kjedelig. jeg pleier å si i fra og som regel legger hun det vekk etter 2 minutter så hun er jo helt fantastisk egentlig! derfor legger jeg meg ikke opp i små bagateller eller blir sur på henne for noe. faktisk når hun tok igjen med å kile meg til døde på lørdag sa jeg bare igjennom latter og smerte "jeg fortjener dette". hun sluttet å kile meg og vi holdt på å dø av latter begge to! det finnes ingen som er så god venn og som jeg har det så gøy med som henne. vi passer sammen som venner så utrolig bra og hun er en sånn venn jeg vet at jeg kommer til å ha i lang tid fremover... vel, jeg håper i allefall det. jeg ville ikke gjort noe for å ødelegge det og hadde jeg gjort det uten å vite det ville jeg gjort hva som helst for å fixe det igjen. hun er så jordnær, full av glede og dårlig humor og utrolig god tålmodighet! det er vel derfor vi passer så godt sammen. jeg tror ikke det er noen andre som kunne holdt ut med alt dette her (altså meg). jeg er så takknemlig for at jeg møtte henne for jeg har aldri hatt det bedre. vi ler sammen, vi er enige, vi liker de samme tingene og finner alltid på noe selv om ingen av oss egentlig vet hva vi skal gjøre når vi prøver å planlegge noe. det blir aldri et kjedelig øyeblikk når vi først finner på noe. derfor liker jeg å dra rundt med henne. det er så utrolig deilig å ha ei venninne som man vet man ikke klarer å være sur på, som man bare ler med og koser seg hele tiden. det beste ved vennskapet våres er at vi begge kan være oss selv 110% og ingenting av det ville jeg forandret på. jeg har hatt venner som jeg ikke kan være meg selv rundt og det er fryktelig. man er redd for å si noe til slutt. det var ei som jeg fortalte at jeg var bifil til etter at vi hadde vært venner en stund og til slutt virket det bare som at hun trodde jeg hadde et crush på henne (som om det noen gang ville skjedd). akkurat som gutter så har jeg en smak. jeg liker ikke alle type jenter, faktisk veldig få. desutten har jeg slått meg til ro med han jeg er sammen med og bor sammen med. hvorfor ville jeg byttet ut noe av dette? jeg går ikke akkurat rund og sikler etter andre gutter, hvorfor skal jeg da sikle etter jenter!? noen mennesker forstår jeg bare ikke. jeg hadde ikke vært i et forhold med en gutt om jeg ville vært med ei jente. jeg ville ikke vært i et forhold i det hele tatt om jeg ikke hadde klart å bestemme meg for hvordan jeg ville levd livet mitt videre. jeg har valgt å dele resten av livet mitt med gubben og det er ingenting som kunne forandret hva jeg føler. jeg går ikke rundt å sikler etter andre. fokuset mitt, hjertet mitt og hele sjelen min ligger i han sine hender! hva så om jeg er bifil!? jeg er ikke desperat etter å få meg noe annet...

jeg blir bare så oppgitt av mennesker som ikke skjønner hvordan det er å være bifil. man kan si at venninna er dritlekker uten å ville ligge med henne. i mine øyne handler det mer om å fortelle at de er vakre og gi dem glede (fortelle sannheten så klart) og det er jo bare hyggelig å si, det trenger ikke ligge noe bak det. om venninna di går i en sykt fin kjole og du får spørsmål om hvordan hun ser ut, sier du ikke da "du ser dritlekker ut" for eksempel? trenger ikke være noe annet ved det enn at hun ser kjempe bra ut og tar det som et kompliment. er dette så vanskelig for dere å forstå når det kommer fra lesbiske eller bifile jenter? ja, så slutt å spørr da!

alkohol og kostymefinish

det har ikke vært mye blogging nå og det er jo fordi jeg ikke har vært hjemme. i helgen var jeg hos venninna mi og vi hadde det utrolig hyggelig. på lørdagen var vi innom polet og kjøpte masse nytt alkohol som ingen av oss hadde smakt på før. jeg fikk en ny favoritt som viste seg å være ganske kjip mot halsen min. jepp, det endte med halsbrann. ikke at jeg sipper over en god kveld med alkohol og film! den flaska ble faktisk min nye venn! om jeg ikke husker helt feil så het den surz og var grønn. for dere som digger surt eple og alt godteri som smaker sånt ville jeg virkelig smakt på den. det står 2-3 shot om dagen og det vil jeg ikke anbefale å overstige! men i går var det litt igjen i Mickey finn (eple) og da tenkte jeg hvorfor ikke drikke det opp, ingen vits i å spare på en liten dråpe i en stor flaske. så jeg mixet meg en drink ut av det. jeg tok det som var igjen i flaska, eplejuice og en shot fra favoritten min. jeg må si at det er den beste drinken jeg har smakt! også var det jo et pluss at den var skikkelig grønn. i tillegg til disse flaskene hadde vi kjøpt med oss blue hawaii som smakt nydelig! vi hadde også en del andre, men ikke som var like fancy som blue hawaii. for dere som ikke vet hva dette er så er det faktisk en knall blå drink som skal smake annanas og kokkosnøtt... jeg kan ikke si jeg smakte så mye av det, men den var veldig god. disse drinkene jeg drikker er ikke spesielt sterke, men det er heller ikke mitt mål å bli dritings når jeg drikker. jeg drikker fordi det smaker godt, det er jo et pluss at de hadde sykt kule farger. venninna mi falt for en annen som heter små søde. det er en shot som smaker jordbær. for dere som har kjøpt is fra isbilen så smakte den som Nicoline sin sløyfe (rosa, jordbæris). ja, den var utrolig god. men mixet den med frossen bringebær og hadde det ikke vært for bringebær frøene så hadde jeg likt den også. i tillegg til denne drinken lagde venninna mi også en annen som var utrolig god. det ble hennes signaturdrink. det var en blåbærdrink/smoothie. veldig god, men ingenting slår den sure shoten jeg fikk! hun liker veldig godt søte ting og jeg liker mer surt så da ble det litt forskjellig. det var utrolig moro å mixe drinker og eksperimentere med alkohol. jeg drikker ikke så ofte, men når jeg gjør det så er det jo gøy å prøve litt nytt også. utenom drikking ble det en del filmer. vi så harry potter (de tre siste filmene) og Alice in Wonderland. siden jeg overnattet hos henne brukte vi gårsdagen til å rydde opp litt og se på Alice through the looking glass. vi ble også nesten ferdige med kostymet hennes til desucon som er om under 1 uke. vi begynner å få litt dårlig tid. kostymet mitt ble aldri ferdig så det har jeg egentlig bare gitt opp. jeg får heller gå som mad hatter en annen gang. men jeg gleder meg til å se hvordan kostymet blir når det er helt ferdig (da vil jeg legge ut bilder her inne også), men det mangler fortsatt et par ting. det er litt igjen på halsen og halen, i tillegg til at vi må få litt mer former på knærne sånn at de stikker litt mer ut. men til å aldri ha sydd et slikt kostyme syns jeg det er ganske bra jobb. i går fikk jeg sydd inn glidelåsen og sydd sammen oppe på skulderpartiet. ikke nok med det så fikk vi til slutt orden på hvordan vi skulle feste halen. det var jammen ikke lett og det tok mange forsøk. planen var å bruke skumgummi sånn at halen stod ut som på en dinosaur, men så fant vi ut at det var ingen måter å få den til å sitte fint på kostymet. så vi måtte dra av stoffet som var sydd som halen (av skumgummiformen) og fylte den med bomull i stedenfor. vi syns faktisk det ble mye bedre sånn og ble ganske fornøyde begge to. det slitsomme var at venninna mi måtte ha på kostymet og holde halen der vi skulle sy den på, mens jeg sydde. hele halen er ikke sydd på for jeg ble ganske sliten ved siste innspurt så da må det gjøres før desucon. forhåpentligvis får vi gjort det i dag. jeg sliter meg helt ut for å få dette kostymet klart til desucon, men det er så verdt det! vi er snart i mål og det virker lovende. kanskje det blir noen forbedringer på det til neste gang vi skal på desucon, men nå får vi bare gjøre det beste ut av det. det er så mange flotte kostymer som dette på desucon og de har nok jobbet ganske mye for å få dette til så vi får nesten bare prøve oss frem og finpusse på det med nye ideer om vi vil at det skal bli bedre. det aller viktigste nå er vel egentlig bare at det bli ferdig. det ser ganske bra ut, vi er storfornøyde begge to og det passer perfekt på venninna mi. man kna jo ikke be om noe mer! så da får vi bare håpe at kostymet blir tatt godt imot på desucon og at vi får en flott opplevelse som vi har hatt alle de andre gangene!

Inspirasjon

Nå sitter jeg å pusler litt med scrapbooking. Det er lenge siden jeg har hatt det så gøy med dette. Det var virkelig på tide at det begynte å bli gøy igjen. Jeg har sittet å hatt lyst til å scrappe uten inspirasjon eller noen å lage noe til en god stund nå, men nå som julen nærmer seg er det så mange flotte ideer som popper opp. Jeg kan med hånden på hjertet si at inspirasjon er det ikke noe galt med når julen nærmer seg og det er på tide med julegavelaging. Jeg har planer om å lage bokser til diverse ting jeg har lyst til å lage med venninna mi. Vi har planer om å lage drops, karameller og konfekt. Og der poppet det opp en ide til i hodet mitt. En hjertekonfekt boks. Herlig! Denne julen må jo bare bli bra. I tillegg til alt dette skal jeg lage snømannsuppeposer som jeg ble ganske fansinert av i fjord. Pintrest og de fantastiske ideene som ligger der. Det er bare så utrolig mye fint man kan lage som gaver. Jeg er ikke så flink til å bruke masse pynt, men frem til nå ser huset jeg skal putte godteri inni slik ut:

Jeg bare elsker de nye julearkene mine. I fjord hadde jeg så lite juleark at jeg nesten ikke gadd å lage julekort engang, men nå har jeg ganske mye fint. Jeg er ikke helt ferdig med huset, men jeg vet bare ikke hva som mangler. Om noen av dere har noen gode forslag blir jeg glad!

Men nå får jeg finne noen klær og ta en dusj for i løpet av dagen kommer venninna mi og da er det jo en fordel å være ferdig med alt jeg skal.

Hva skal dere gjøre i helgen?

Juletanker

Det er jo en stund siden jeg begynte med julegaver og hele tiden får jeg ideer til nye julegaver. Disse ideene er jo ting jeg tenkte å lage. Nå har jeg akkurat blitt ferdig med et halloween prosjekt som ei venninne av meg har bestilt så da har jeg fått en god ide på en ny julegave. Jeg tenkte å lage små hus som jeg fyller med godteriog gir bort til jul i tillegg til andre gaver som jeg har kjøpt. Jeg tenkte blant annet å lage noe til moren min, lillesøster, broren min og kanskje flere. Bruttern har jeg ikke fått noen ønsker fra så da tenkte jeg at det kanakje var bedre med en gave han kan spise. De har ikke så mye plass i leiligheten, så hvorfor ikke godteri og andre ting jeg kan bake og pakke inn. Jeg har lagret ganske mye forskjellig på pintrest som jeg ønsker å prøve så vi får se hva det blir til. Jeg har jo en god del å lage til så det blir nok litt av hvert så ikke alle får det samme. Jeg skal lage 4 "kurver" i år. En til hver av tantebarna mine, en til venninna mi og en til lillesøster. Jeg gleder meg sånn til juletiden, ikke på grunn av pakkene men fordi jeg og venninna mi skal ha en middag før jul og feire litt sammen. Jeg har aldri gjort noe slikt før og gleder meg masse selvom vi bare er i oktober. Dette blir en veldig spesiell jul.

Nå har jeg blitt invitert til å scrappe med mine to fantastiske svigerinner. Jeg må være den heldigste i verden som har så gode svigerinner som dem. Jeg håper bare gubben kan kjøre meg sånn at jeg får vært med. Vi har hatt et par ganger før hvor vi har scrappet og det har vært så gøy. Får bare krysse fingrene og håpe... det er jo 1 år siden siat vi fikk til noe slikt på grunn av det har vært så mye som har skjedd og de sliter med sitt. Men når vi først får til en scrappekveld så vil jeg jo være med. Noen ganger føler jeg meg litt utenfor siden jeg ikke har så god kontakt med familien som jeg håpet på. Det var jo derfor jeg flyttet så nærme, for å kunne ha mer besøk av dem og dra bort på besøk til dem, men det har vært så mye vanskeligere enn jeg trodde. Penger som ikke strekker til for bensin og masse sykdom når vi først tar oss en tur til vikersund. Det er utrolig trist å bo så nærme, men allikevel føle seg så langt unna. Så nå sitter jeg egentlig bare å venter på svar fra gubben. Om jeg får et ja så kan jeg pakke og gjøre klart. Får jeg et nei så kan jeg si i fra til svigerinna mi at jeg ikke kan... selvom jeg vil bli veldig skuffet og lei meg om jeg ikke får blitt med. Men jeg får vel ikke svar før kl. 2. Det er da han er ferdig på jobb. De får jo ikke bruke mobilen mens de jobber. Det er jo ikke så rart med tanke på at han er baker, men det er skikkelig pinefult å vente på svar. Nå har det vært mye kjøring siden han var med å så på tantebarnet mitt spille i tranby og vi var på europris i vikersund. Sånne småturer burde egentlig ikke være et problem, men etter å ha brukt en del bensin er jeg virkelig ikke sikker på om jeg får et ja.

...jeg får bare vente.

mangel på respekt

nå ønsker jeg å ta opp et veldig viktig tema, et tema som står ganske høyt på listen min over ting som er urettferdig. jeg ønsker å snakke om homofili og mobbing. de aller, aller fleste vet jo hva en homofil person er. men det ligger så utrolig mye rundt dette. det er bifile, transer osv. og de aller fleste har blitt mobbet fordi dem er annerledes og det er ikke greit. det er mange der ute som lever i frykt for å komme ut av skapet fordi dem er redd for at familie og venner ikke skal godta det. de vet at det kreves mye for å være f.eks homofil. det burde jo absolutt ikke være noe problem å kunne gå ut i verden og si at man er den man er. det burde ikke være et problem å leve slik man er ment å være. dessverre finnes det personer som absolutt ikke bryr seg om hva andre føler og vil egentlig bare ha noen å ødelegge livene til. det er ikke få personer som faktisk tar sitt eget liv for å kvitte seg med den smerten de lever med på grunn av dere som ikke bare kan akseptere at vi er forskjellige. tenk dere om neste gang dere dømmer en person ut i fra hvem de liker, for det kan ende med at dere får blod på fingrene deres! vi er bare mennesker og vi er alle like uansett hvordan vi føler og hvem vi elsker. jeg har blitt kjent med flere homofile gutter og jenter. og vet dere hva!? disse menneskene er de beste folka jeg har møtt! de er imøtekommende, snille, fantastiske og gøyale mennesker som ikke har et vondt gen i kroppen! de har kjempet seg igjennom mange tunge år og noen av dem har ikke turt å fortelle familie og bekjente fordi dem er redde for at de da vil stå der alene. jeg kan ikke engang forestille meg hvor vondt det må være å stå der og late som man er heterofil når man innerst inne ikke er det. men jeg vet hvordan det er å stå alene og ikke ha noen venner som kan hjelpe deg igjennom den tøffe tiden. det er en utrolig vond følelse å sitte med hjemme på soverommet, helt alene og ikke ha noen å snakke med om det. da jeg var yngre hadde jeg mine problemer og til slutt var jeg uten venner. jeg var desperat og prøvde å holde fast på et vennskap som ikke var der. jeg har alltid sett på meg selv som sterk, men alle trenger venner rundt seg. alle trenger noen de kan prate med. jeg skjønte fort at jeg ikke hadde det. den eneste jeg snakket med som jeg trodde var min venn, gikk rundt til alle og fortalte ting jeg ikke ville at skulle komme ut. jeg drev med selvskading og etter å ha fortalt om det til "venninna mi" begynte alle å le og late som de kutta seg foran meg. det var da jeg viste jeg var alene. jeg begynte å være for meg selv og holde alle mine tanker for meg selv. om det var noe jeg sa så ble det brukt mot meg. det var grusomt! så jeg vet hvordan homofile føler når de blir mobbet for noe de ikke kan noe for. jeg vet hvordan det er å sitte alene og ikke ha noen der til å støtte deg i vanskelige situasjoner. jeg syns faktisk ikke det er så rart at mange homofile holder legningen sin for seg selv, men det burde ikke være sånn! folk burde få lov til å være seg selv uten å bli halshugd. det blir sagt at verden er blitt mer forståelsesfulle for slikt, men det er ikke sant. det er like mye dritt der ute som for 10 år tilbake. man skal ikke dømme en bok etter omslaget, allikevel sitter det mange mennesker der ute med et tungt hjerte og fæle tanker. hvordan kan vi stoppe dette!? vi kan begynne med å åpne øynene og bli kjent med de personene vi syns er annerledes for de er faktisk ganske like som alle andre! det handler bare om respekt, noe veldig mange mennesker ser ut til å mangle! respekt ovenfor medmennesker. er det så himla vanskelig? prøv å se det fra en annen vinkel og gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg. du ville ikke likt å stå alene. du ville ikke likt å gå hjem på rommet å gråte deg i søvn hver dag fordi ingen likte deg! lukk opp øynene og bli et bedre menneske! det er ikke så vanskelig som du tror...

Lader opp til helgen

Gårsdagen ble en travel dag med mye morsomt. Først fikk vi en volvo oppover fra faren til gubben. Denne volvoen har gubben gode barndomsminner fra så den er ekstra spesiell. Som om ikke det var koselig nok fikk gubben en telefon fra en god kompis som gjerne ville finne på noe. Så da dro vi nedover og hentet han i hokksund og dro en tur ned på buskerud storsenter. Jeg kan ikke si jeg er så ofte på det senteret akkurat. Vi gikk litt rundt å kikket, spiste på labaguett og til slutt ble det for mye for kroppen min at jeg stod, gikk å hadde så vondt. Så i dag er jeg helt skutt. Jeg ligger rett ut på sofaen og her har jeg ligget siden kl. 9. Nå blir det å ta det litt rolig i dag og kanskje gå en tur om det slutter å regne. Akkurat i dag er ingenting et must. For til helgen har jeg nemlig plan igjen. Til helgen blir det drekka sammen med ei venninne. Jeg begynner å bli ganske lei av å invitere folk også er det ingen som kommer. Så da tar jeg en koselig sammen med henne i stedenfor å bli skuffet over at andre ikke kan.

Et realistisk mål

Som regel pleier jeg ikke å veie meg, men i dag var det akkurat som om en stemme i hodet mitt sa jeg måtte. I så mange år har jeg prøvd å gå ned i vekt uten hell. Og ikke nok med det, jeg har som regel gått mer opp i vekt siden jeg har sluttet å prøve og heller ligget på latsiden. Nå har jeg prøvd så godt jeg kan å ikke sitte på rompa og spise godteri. Jeg drikker litt mindre brus og er egentlig ganske fornøyd med meg selv. Jeg har egentlig ikke sett på noe forbedringer på kroppen, men jeg føler meg mye bedre og det er aller viktigst for meg. Men som jeg sa så stod jeg på vekta. I mai veide jeg 106.4kg og det er det meste jeg har veid noen gang. Da var jeg veldig lei meg. Jeg ville så gjerne komme under 100kg. Da jeg først veide over 100kg begynte depresjonen. Jeg var faktisk tresifret. Jeg følte meg enorm ville ikke se meg selv i speilet. Jeg husker jeg begynte å gråte for å ha latt dette gå så langt. Jeg tenkte: jeg skulle gitt hva som helst for å veie 75kg. Men mitt mål var jo så usannsynlig at jeg har alltid failet. Det er derfor jeg har som mål å gå ned 10kg frem til neste sommer. Det er derfor jeg står på og prøver å spise sunt når vi har råd til det og spise frokost,middag og kveldsmat. Men tilbake til vekta. I dag viste vekta 102.8kg så jeg er snart på tosifret igjen. Men denne gangen er det fordi jeg ønsker å bli frisk. Jeg ønsker å ikke ha en vond kropp eller ikke kunne bevege meg uten å ha vondt noe sted. Jeg håper ved å gå ned litt i vekt så vil jeg bli bedre. Jeg føler meg i allefall mye bedre enn før jeg begynte. Nå har jeg holdt på siden sommeren og jeg har ingen planer om å slutte.

Elsk deg selv!

det er så mange fantastiske bloggere der ute. ikke alltid er de beste bloggene de som er på topp. vel, det kommer jo ann på hva man ønsker å lese og hva som interesserer èn, men i mitt tilfelle er det nok de personene som er ekte og som tørr å stikke seg ut fra folkemengden. det er mange som sikkert liker rosabloggere og der alt er fint og flott, men ingen er perfekte og det er veldig viktig for meg å ha en blogg der jeg kan vise at ei jente ikke bare er høye heler og sminke. ja, så klart elsker jeg mye "jentegreier" og jeg skulle nok av og til ønske at jeg var slik... så ser jeg på den jeg er og er egentlig ganske fornøyd. jeg kan være pen med sminke, oppsatt hår og nydelige klær. men jeg elsker også min hverdags-meg! det syns jeg er det aller viktigste. det finnes en god del jenter der ute som ikke er fornøyd med slik dem ser ut og som gjemmer seg bak en maske for å føle seg komfortabel. dette syns jeg er et veldig viktig tema å ta opp, da det rammer så mange flotte jenter der ute. hvorfor dere føler at dere må gjemme dere bak masse sminke kan jeg jo ikke si for sikkert og vil derfor ikke gå inn på akkurat det punktet med temaet, men jeg vil fortelle dere at uansett hvor mye sminke dere har på kan dere ikke bli penere enn det dere alt er. vi er født slik vi er og burde være fornøyd med det. det er så mange nydelige jenter som ikke vet hvor pene de faktisk er! mange ser seg selv i speilet og hater det de ser. de vil forandre på så mye som egentlig er perfekt slik det er. ja, jeg har sett mine egne feil og derfor vil jeg snakke om dette temaet. det har betydd så utrolig masse for meg å komme så langt som jeg har gjort med meg selv. jeg har ikke forandret en eneste ting ved meg selv og det er jeg så glad for den dag i dag. når jeg var mindre (ungdomstiden) så hatet jeg at nesa mi var alt for stor. dette er bare en av tusen ting jeg kunne finne galt ved meg selv. men så fortalte moren min meg at jeg var så lik bestemor. jeg hadde samme ansiktsform, samme nese og samme bollekinn. bestemoren min var alt for meg og jeg elsket henne så utrolig høyt. ingen kan noensinne ta plassen hun har i mitt hjerte. så når jeg begynte å se det selv at jeg var veldig lik henne så ble jeg glad. jeg ser på meg selv i speilet og smiler. hun ble tatt fra meg så alt for tidlig og det er utrolig trist. er det en jeg ville dratt tilbake i tid for å møte på nytt så hadde det vært henne. så jeg sa til meg selv at jeg er pen. jeg stod foran speilet og smilte. jeg så trekkene i ansiktet mitt og tenkte på henne. den snilleste, blideste og flotteste dama som jeg noen gang har møtt. vis jeg er lik henne så er jeg fornøyd med det! dette var min måte å se skjønnheten min på. jeg er stolt av å være hennes barnebarn. jeg sluttet derfor å fokusere på mitt ytre for jeg var pen, jeg er pen! jeg begynte heller å jobbe med mitt indre. jeg begynte å være glad for det jeg har og glad for de personene som ennå er her hos meg. jeg begynte å nyte livet når jeg var kvitt den forferdelige følelsen av å ikke være pen nok, for jeg er pen nok. jeg er pen nok for meg selv og det er alt som betyr noe. vis man ikke er bra nok for seg selv og ikke setter pris på den man er, hvordan kan man da være lykkelig? lykke kommer ikke fra penger eller verdisaker. du er din egen lykke. du skaper din egen lykke ved å verdsette deg selv og være fornøyd med deg selv. og når du kan være fornøyd med deg selv er det ingen i hele verden som kan ta fra deg den lykken du har skapt! jeg sier ikke at det er galt å gå med sminke, men ikke la sminken være en maske for den du er. ikke legg lykken i sminke eller klær. fyll ditt egentlige jeg med lykke så blir det aldri tomt! alle fortjener å være lykkelig og jeg blir så utrolig lei meg når jeg leser mennesker som ikke har det bra med seg selv og de skriver at de ikke er pene nok for andre. du trenger ikke være pen nok for andre. blås i hva andre syns! uansett hva du gjør vil de aldri syns du er bra nok. de er ikke bra nok for deg! finn deg venner som verdsetter den du er og som sier at du er pen akkurat sånn som du er. hva så om det kun er 4-5 venner igjen? dette er venner som du bør holde fast på og aldri slippe. ekte venner som vil deg godt og støtter deg på en dårlig da. jeg har 4 flotte venninner som liker meg for den jeg er. jeg har aldri hørt et stygt ord om meg fra dem.

steg 1: finn en grunn til hvorfor du er nydelig, for det er du!
steg 2: ha mennesker som bryr seg om deg og forlat de som ikke gjør det.
steg 3: bli kvitt alt det som du gjemmer deg bak og vis hvor flott du er og hvor mye selvtillit du har! det er på tide å bli lykkelig. fyll deg selv fra topp til tå med den mest fantastiske følelsen i verden.

det er ikke enkelt å elske seg selv, men all den harde jobbingen vil være verdt det. ikke jobb med deg selv for å nå andres mål for ditt eget beste, for det er ikke ditt eget beste. ikke hør på andres spydige kommentarer. jeg ble mobbet i 10 år og jeg elsker meg selv akkurat slik jeg ble født. hver sjefen over din egen kropp og ditt eget utseende og behandle dine venner slik du ønsker å bli behandlet. behandle alle med respekt. fortell de du er glad i at de er perfekte akkurat sånn de er. bli et bedre menneske! aldri må du la noen tråkke på deg! OG aldri må du tråkke på dem!!

vi lever i en verden der sminke og mote er veldig høyt på listen over å se bra ut, men vi trenger ikke la det være et bilde på lykke. selv bruker jeg veldig lite merkeklær. jeg tror det eneste merket jeg har er hettejakka jeg har på meg fra BULA og den kjøpte jeg kun fordi den var behagelig og lang. dessuten er det er guttejakke. men jeg sier: hvorfor bry seg!? hvem andre enn deg selv skal få bestemme hva du liker? hvorfor skal andre få bestemme om du skal være lykkelig?

Svarer dere her

Da tenkte jeg å begynne å svare på spørsmålene fra dere lesere. Og hvor er vel bedre å blogge enn i solveggen? Så da satt jeg meg godt ned i solen i sola. Jeg har hjulpet gubben litt og kommer nok til å gjøre det litt innimellom mens jeg svarer på spørsmål fra dere. Han driver å retter trappa litt siden den sklei litt ut. Men nå tilbake til spørsmålene. De første spørsmålene er fra

Janne:
Hvorfor flytter du/dere til modum?
Det er ganske mange grunner til at vi flyttet hit. Broren min med familie bor i vikersund og jeg ønsket å være nærmere dem. Modum er jo utrolig flott med mye natur. Det er ganske mye i nærheten både furumo innebad, kino i vikersund, vikersundbakken og badeplass rett ved oss. Skolen er det gåavstand til. Minibank, postkontor og butikker er ikke langt unna. Og vi har ikke naboer på alle kanter. Naboen vi har er utrolig hyggelig. Så vi trives veldig med denne plassen på utrolig mange måter.
Er kjæresten din snill med deg?
Jeg kunne ikke funnet en snillere mann. Han aner ikke hva romantikk er, men han tar det igjen med å være handy. Han har aldri slått meg eller noe lignende. I et forhold har man sine diskusjoner og krangler, men jeg syns vi har det veldig bra sammen.
Har du noen drømmer?
Min aller største drøm snakket jeg og venninna mi faktisk om i går. Det er å bo på en stor gård der vi kan ha 2 hester så hun kan lære meg å ri. Der vi kan bo uten at folk klager på hvordan vi har det, hvor vi kan bråke akkurat så mye vi vill. Jeg skulle virkelig ønske at jeg og venninna mi var naboer så vi kunne hatt grillfester i gårsplassen/hagen og ha det som plommen i egget. Ikke minst hadde det vært nok plass til bilene til gubben. Det er min største drøm.
Hva gjør du aktivt for å bekjempe sykdommen?
Jeg prøver å holde meg i aktivitet mesteparten av dagen. Jeg trener litt hver uke og gjør egentlig bare det beste ut av det. Bekjempe sykdommen er nok ikke et alternativ, men å holde den i sjakk er utrolig viktig.
Hvor får du lommepenger fra?
Jeg kan ikke akkurat si jeg har så veldig mye lommepenger. Som regel vis jeg skal noe så er det enten gubben eller venninna mi som spanderer. Eller så prøver jeg å selge ting jeg lager eller scrappeting jeg ikke bruker for å ha litt penger. Men det er veldig lite. La oss bare si det at jeg holder meg godt under grensa det er lov å tjene penger uten å skatte.

Stavangerinmyheart:
Hva gjør deg hoppende glad?
Jeg kan ikke akkurat si jeg blir hoppende glad, men jeg blir veldig for rørt. Når jeg og gubben var på forestillingen til mitt minste tantebarn så ble jeg så rørt at jeg ikke klarte å holde tårene i sjakk. Jeg er veldig stolt av deres prestasjoner. Det å se dem gjøre det de elsker gjør tante stolt.

Stine toppe:
Har du noen hobbyer?
Hvor skal jeg begynne... jeg har så mange hobbyer at jeg har kommet ut av tellingen. Det er så mye gøy. Først av alt har jeg jo spraypaint art som jeg har holdt på med nå i snart et halvt år. Det jeg liker ved den hobbyen er at jeg kan bruke ting som egentlig ville blitt kastet. Aviser som kommer i posten er jo yppelig til nettopp det. Og da har den plutselig fått en ny mening. Her er noe jeg har lagd:

Så har jeg andre hobbyer som å sy. Jeg har sydd kostymer til et event jeg og venninna mi skal på. Det har vært en morsom utfordring. Bilde av dette vil komme når kostymet blir brukt på desucon som det heter.

I tillegg har jeg flere hobbyer som scrapbooking, baking, dropslaging, redesign og oppussing, hagearbeid med blomster og enda mer. Jeg syns det er veldig gøy å være kreativ.

Hva gjør deg glad?
Jeg er glad for det meste. Jeg er glad for at jeg er såpass frisk at jeg kan gå. Jeg er glad for å ha flyttet for meg selv med gubben. Jeg er glad for at vi har nok penger til mat og regninger. Hva er det ikke å være glad for? Man må være glad så lenge man får leve og kan være såpass oppegående at man kan nyte hverdagn.
Hva er din favorittsang for øyeblikket?
Oi, den er litt vrien. Despasito er jo veldig fin. Men er altetende og hører på det meste. Men om jeg måtte velge så ville jeg gått for despasito eller last man standing.
Hvor lenge har du blogget og hvorfor begynte du å blogge?
Jeg har egentlig begynt på blogging i flere år, men aldri helt funnet en rytme og gleden for det før jeg lagde denne bloggen. Denne gangen begynte jeg egentlig å blogge fordi jeg hadde lyst til å ha et sted å skrive. Jeg har hatt lyst til å skrive bok fordi jeg liker å skrive, men så ble det blogg istedenfor. Når jeg først begynte på bloggen så var det ikke så spennende siden jeg har ikke hatt noen særlig bra opplevelser med blogging før, men etter hvert som jeg skrev og fikk tilbakemeldinger og leste andre sine blogger begynte det å intressere meg mye mer. Nå blogger jeg fordi det er gøy og jeg vil bruke stemmen min. Jeg føler at jeg kan nå leserne mine og det er en veldig fin følelse. Jeg har jo nettopp begynt med denne bloggen så det er jo ikke mange som følger meg, men jeg ser ikke på antallet. Om jeg kan ha en blogg som betyr noe for 1 person så er jeg egentlig fornøyd. Vet ikke om dette var det perfekte svaret jeg, men det var alt jegg klarte å forklare. Det er ikke lett å sette ord på det egentlig.

Spørsmålsrunde

Vis det er noen som har noen spørsmål om meg og ting som skjer i livet mitt... eller andre ting. Så er dette deres sjanse til å spørre. Dere kan spørre om hva som helst, så svarer jeg så godt jeg kan. Jeg kommer til å svare på alle spørsmål som blir stilt i kommentarfeltet i et nytt innlegg i morgen. Så sleng med et spørsmål nå.

En interresant jul...

I går ble jeg nesten ferdig med julegaven til det ene tantebarnet mitt. Jeg mangler forsatt en rosa bakebolle. Jeg lette på rusta, coop obs, nille, clas ohlson og price. Jeg fant en lilla bakebolle sånn i tilfelle det ikke er noe rosa å få tak i, men jeg kommer til å forsette å lete frem til julaften. Jeg har kjøpt visp, slikkepott, skraper, pensel, palett og en boks som alt skal pakkes oppi. Alt er babyrosa. Så å ha en mørk lilla gjennomsiktig liten bolle ved siden av er liksom ikke så veldig fint. Åja... det hadde jeg nesten glemt! Jeg kjøpte en notatbok som hun kan ha alle oppskriftene sine i. Ja, den er også baby rosa. Jeg tenkte å lime på et skilt hvor det står "navnet" 's kokebok. Hun er utrolig glad i å bake så jeg håper hun vil bli fornøyd når hun åpner denne pakka med masse fint. Jeg har til og med lagt oppi muffinsformer. Så dette blir nok bra. Nå kjenner jeg at når jeg tenker på jula blir jeg veldig spent. Jeg gleder meg alltid til at andre skal åpne gavene fra meg. Nå som jeg har samboer så blir det dårlig med gaver til kun meg så jeg er ikke så opptatt av å få gaver lengre. Faktisk skulle jeg ønske de lot hver å kjøpe felles gave. Nå har jeg alltid prøvd å lage gaver til både svigerinnene mine og til brødrene mine (hver for seg), men nå virker det som at det liksom skal være mye bedre å kjøpe felles til oss. Jeg syns det ødelegger så utrolig masse av julestemningen. Vi har alt vi trenger. Hva kan være så sinnsykt viktig å kjøpe til oss sammen enn å kjøpe noe som hver av oss faktisk ønsker oss? Jeg kan ikke komme på en ting som vi ønsker oss eller trenger. Derfor blir denne julen mest fokus på tantebarna mine, søstern min og bestevenninna mi. Så kan de som kjøper fellesgaver til oss bare ha det så godt...

Spraypaint art

Tenkte jeg skulle vise dere resten av de bildene jeg lagde i går og forrige dagen. Så jeg tok dem med inn og tok bilde av dem etter å ha luftet bikkja. Og har du sett, sola skinner og himmelen er blå. Det er søren ikke dårlig! Nå var det utrolig deilig ute. Kanskje jeg går ut og lager flere bilder etterpå. Men tilbake til det jeg skulle vise dere. Her er bildene:

Som dere ser så har jeg prøvd meg på bygninger denne gangen. Jeg syns egentlig det ble ganske greit. Jeg kan forbedre meg masse, men allikevel. Men jeg skal ikke sitte her å skryte av meg selv. Jeg vil høre deres meninger. Hva syns dere?

Morgenstund har gull i munn

Da har jeg fått spist litt frokost. Jeg har ikke følt meg så veldig bra de siste dagene så jeg håper det blir bedre i løpet av helgen. Det er kjedelig å måtte sitte mye stille, tenke på hva man kan gjøre og ikke for å ha minst mulig vondt. Det begynner å bli ganske kjedelig når halve dagen blir til å sitte på sofaen. Det er en halvtime siden jeg sto opp, så da får vi bare vente å se om det blir noe bedre med tiden. Akkurat nå sitter jeg, gubben og broren hans som har overnattet, å ser på storage hunters. Det er helt sykt at det er så mange som ikke henter tingene sine. Og helt utrolig hva som er inne i disse rommene. Jeg ville aldri gitt fra meg så mye fint. Det er jo mange ganger at det er bare søppel også, men sånn er det å ta sjansen. Gambling. Det er veldig spennende å se hva de har kjøpt, om de tjener noe på det de kjøper. Det som er kjedelig med å se på tv er at det er utrolig mye reklame. Det går opp igjen og opp igjen. Det verste jeg vet er at det er mye casino og sånt på reklamene. Det er mange som sliter med spillavhengighet og da syns jeg det er ganske egoistisk og lite gjennomtenkt av de som reklamerer for dette! Det er nok veldig mye som ikke burde vært vist på tv. Men sånn er nå verden blitt. Penger er vist alt folk tenker på...

oppussing resten av livet...

jammen fikk jeg litt tid og ork til å spraye bilder i dag også... eller bør jeg si i kveld. når gubben kom hjem hadde han med seg han ene broren som ville være ute å skru bil. de er jo bilinteresserte hele gjengen (vel, utenom mora og lillesøstra som fortsatt går i barnehagen). gubben har tre yngre brødre som er ganske interesserte i bil. det begynte med volvo, men de andre har vel egentlig gått over til andre biler. jeg syns det er utrolig fint at gubben har noen å skru bil med for det er ikke mange han kjenner som liker det og de som gjør det har ikke akkurat tid eller rygg til det. han står som regel å skrur alene og banner for seg selv. jeg så mye på og hjalp til litt før, men jeg har ikke kropp til det lengre. men i dag har han litt selskap mens han sveiser på 240'n sin. disse bilene er jo som trofeer. jeg er bare glad han har litt å gjøre, en hobby som får tankene hans over på noe annet enn jobb og økonomi. han sliter veldig siden han sitter med hele budsjettet og alle utgiftene helt på egenhånd. jeg er utrolig stolt av han, men det gir jo ikke noen penger inn uansett hvor stolt jeg er. det er nok veldig tungt for han å sitte med alt og må gjøre det meste av oppussingen selv også. jeg hjelper jo så klart så godt jeg kan med både graving og maling (sånne ting som kroppen min klarer i 15 minutter, pause og 15 minutter igjen). det er kjipt for meg å sitte å se på alt dette, men jeg syns jo mer synd i han enn i meg. jeg elsker han og vil jo gjerne bidra både fysisk og økonomisk. jeg føler meg ganske hjelpesløs når alt jeg gjør tar ti ganger så lang tid som om han skulle gjort det, men litt hjelp gjør jo at vi kommer litt lengre enn om han står der alene. jeg syns det er for ille at han skal gjøre alt her. jeg tar meg av husmorsplikter, lager middag og sånne ting for det skal han få slippe. men når det er gjort er det lite energi til alt annet som må gjøres. jeg har malt hele soverommet selv da. jeg er ganske stolt av meg selv når jeg faktisk klarer å fullføre ting jeg begynner på. vi er så å si ferdige i 2 etg. og det er utrolig deilig å slippe å tenke på det. det koster masse penger å pusse opp og hadde det ikke vært for pengene så ville vi nok ha gjort mye mer! jeg tror at hadde pengene strukket til hadde vi vært ferdig med alt som måtte gjøres i løpet av 2-3 år. det er mange fremtidsplaner i luften. vi skal bytte kledning og da må vi bytte vinduer og isolere alle veggene. vi skal bygge en helt ny, mye større veranda med tak på halve og bygge stoler som skal henge fra taket. gjerdet skal jo bygges, vi skulle hatt en mye større garasje og garasjen i seg selv er jo et sykt stort byggeprosjekt i seg selv. vi skulle gått over alt det elektriske og fått spotter i taket i gangen og bygd ny trapp opp til 2 etg. vi ønsker også å bygge et helt nytt kjøkken siden det faller fra hverandre snart og det er ikke helt vær stil. men ting tar tid på en inntekt og da må det bare gjøres litt etter litt. men jeg håper i allefall at etter 5-6 år så har vi kommet i mål med det meste vi ønsker å gjøre med dette huset. jeg skulle ønske vi kunne bygge på huset litt og løftet taket sånn at det kunne blitt flere rom oppe. for øyeblikket er det en liten gang, et idiotisk soverom som har en vegg i midten så det nesten ikke er plass til noe og et flott tvrom som gubben har bygd og ordnet. det er helt utrolig hva han klarer å få til. men det hadde jo vært fint med litt hjelp og litt mer penger til alle disse prosjektene. vi får bare ta tiden til hjelp. vi har jo motivasjon og vi ser jo at ting går fremover. vi har bodd her i to og et halvt år og fått til ganske mye. stua er malt, 2 etg. har vi rivd gulvet, tatt ut sagflis og isolert og lagt gulv. vi har rivd vegger og satt på plater og malt vegger, gulv og tak. vi har satt opp en ekstra garasje. rivd hele hekken, rivd nesten hele verandaen, gravd rundt huset for hånd og drenert. vi har bygd ny trapp til inngangspartiet. så noe har vi jo gjort i løpet av de åra vi har bodd her. vi har kun tatt opp lån for å kjøpe huset. jeg er ganske stolt av at vi har klart alt dette på en inntekt og at vi har klart alt selv. men allikevel sitter jeg igjen med en dårlig følelse siden jeg ikke har jobb og kroppen min er helt ute å kjører. jeg får bare krysse fingrene og håpe at det vil bli bedre med tiden og at jeg får en jobb snart. det må da gå ann å klare å jobbe et par dager i uka i det minste. men til da får vi bare gjøre det beste ut av det. jeg kan ikke noe annet enn å søke på jobber.

Snus er dumt!

Jeg har kanskje lite penger, men jeg syns det er ganske velfortjent å bytte snus når man har snust noe dritt nå i 2 uker. Det var som å ha sukkertøy i leppa og over lang tid er det bare kvalmende og ekkelt. Så i dag tok jeg meg en tur for å sjekke om jeg hadde noe på kortet, i minibanken. Selvfølgelig var banken nede. Det var skikkelig bomtur for ei som var sliten før hun begynte å gå. Jeg bestemte meg derfor for å gå innom butikken å kjøpe meg en skikkelig snus så ble det i allefall ikke fullstendig bomtur. Planen var å kjøpe 2 bokser, men det glemte jeg jo så klart å si så da ble det en boks. Vel, en boks er bedre enn ikke noe. Når jeg kom ut fra butikken tok jeg ut den ekle hvite snusen og inn med skruf!! Det var sååå mye bedre. For dere som lurer på hva i alle dager en hvit snus er så legger jeg ved bilde. Bilde nummer to er da den snusen jeg kjøpte meg...

Epok er noe "jeg" kjøpte i sverige. Og meg "jeg" mener jeg at jeg fikk det av vennina mi for å ha sydd kostymet hennes til desucon. Jeg anbwfaler ikke å kjøpe denne, da det er en veldig søt og ekkel snus... det er i allefall min mening. Venninna mi kjøpte en med melon og en med blåbær. Jeg er glad for at jeg hadde dem da det var tomt for den vanlige snusen, men det er godt å ha skruf tilbake. Ingenting kan erstatte en skikkelig skruf det er nå helt sikkert! Men snuser du ikke nå så burde du heller ikke begynne. Det kan fort bli dyrt vis du først skal snuse. En boks i norge koster 90,- og 10 bokser i sverige er over 500,-. Snuser du 2 bokser i uka blir jo det 180,- og i løpet av en måned er jo det 720,- om du kjøper i norge. Klart det er billigere i sverige, men vis du først snuser... tror du at du har råd til å dra til sverige hele tiden og handle? Desutten er det kun et tårn pr. Person (10 bokser) og de går fort unna. Selv prøver jeg å holde meg til 2-3 bokser i måneden, men det er jo ikke alltid like lett å holde styr på. Så til dere som ikke snuser: IKKE begynn med det heller!!! Avhengighetskapende, dyrt og egentlig bare bortkastet penger. Så fort jeg blir gravid skal jeg slutte å snuse og for å være et godt eksempel for barnet mitt skal jeg holde meg unna! Det er så mye annet man kan bruke pengene på!

jobblivets harde lekse

i dag ønsker jeg å snakke om et ganske kjipt tema. det har gjort at jeg er her jeg er i dag. hadde jeg vist det da jeg tok jobben/utplasseringen fra skolen så ville jeg ikke fortsatt der for å si det sånn. jeg ble faktisk satt til å jobbe 12 timer som de sa var normalt om jeg ville bli lærling. er lærling skal ikke jobbe mer enn en vanlig arbeidsdag som er 8 timer inkludert halvtime med matpause. jeg snakket med sjefen før jeg begynte å jobbe der og hun sa det var helt i orden om jeg måtte ta meg en pause eller kortere arbeidsdager enn de andre. jeg trivdes utrolig godt og jeg stod virkelig på for å få lærlingplass og alt mulig. jeg fikk mye skryt av at jeg lærte fort og gjorde mitt beste. jeg fikk gode tips jeg tok til meg og jeg var alltid blid og fokusert på jobben. jeg kom alltid tidsnok og sa i fra om jeg måtte slappe av i 2 minutter. jeg var helt sikker på at jeg kom til å få en lærlingplass etter å ha gått vg2 om igjen. men jeg kunne ikke tatt mer feil. de byttet sjef der og jeg ble fort kalt inn til møte med en annen mann jeg ikke husker hvor var fra. hun gikk hele tiden rundt grøten og sa at vis jeg skulle jobbe der så måtte jeg klare å jobbe de kveldsskiftene på 12 timer og til og med enda lengre. jeg måtte ha et tempo som ikke var menneskelig osv. hun sa aldri at jeg aldri kom til å jobbe der videre, hun sa aldri at jeg fikk sparken. neida, jeg måtte dra det ut av henne. jeg sa jeg skulle gjøre mitt beste og at virkelig trivdes. jeg elsket den jobben så høyt og hadde så lyst til å ha lærlingtiden min der. til slutt sa hun det at jeg ikke kom til å få jobb/lærlingtiden min der for det virket ikke som at jeg trivdes og jeg var ikke rask nok, jeg ble for fort sliten osv. jeg satt på møtet og viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. jeg var så nære på å sitte å gråte foran sjefen, men jeg klarte å ta meg sammen. hun sa jeg kunne gå da jeg valgte å si opp og aldri komme tilbake. jeg løp ned til garderoden så ingen skulle få se meg gråte. jeg fikk opp mobilen og ringte til moren min og forklarte alt mens jeg hulket og gråt. når jeg tenker tilbake på denne dagen kjenner jeg fortsatt smerten bore seg inn i hjertet mitt. jeg hadde faktisk mistet drømmejobben og det var ingenting jeg kunne gjøre ved det. det var da alt gikk rett vest. jeg var så knust i flere dager etterpå at jeg lot det gå utover psyken. jeg tenkte at jeg aldri kom til å få meg en jobb og klare å holde på den om jeg ikke kom i bedre form. la oss bare si at jeg valgte feil sti! alt raknet for meg og jeg klarte ikke lengre å knytte meg til en jobb og elske den slik som der jeg trivdes så godt. jeg klarte ikke lengre å yte mitt beste. jeg klarte ikke lengre å elske å lage kaker. lidenskapen, drømmen om å bli en av de beste... alt ble borte den dagen. det er vel en mening med alt som skjer, men jeg kan ikke se det... det har gått 5 år og jeg kan fortsatt ikke skjønne at jeg fikk sparken. men sånn er det nå bare. verden er et forferdelig sted, er man ikke best så duger man ikke. jeg gjorde mitt aller beste og jeg elsket virkelig det jeg gjorde. jeg ønsket å lære nye ting, jeg ønsket å forbedre meg og bli en best mulig konditor. nei, verden måtte jo ødelegge det...

verden er urettferdig og jeg har hatt så mange jobber. jeg er bare 25 år snart og jeg har vært innom sfo og skole, baker og konditor, kokk og jeg har sikkert søkt på en million jobber og ikke fått svar fra en eneste en. fordi jeg er ikke bra nok for verdens jobbmarked. jeg er ikke en maskin. vis du skal ha jobb i dag så skal du yte 100% mer enn et vanlig menneske. det er helt sjukt, men er det ljug? gubben min jobber rompa av seg og får bare syting og klaging fra sjefen. jeg har sett hvordan gubben min jobber og det er helt sjukt at han får stygge kommentarer og ikke noe positivt tilbake. sånn jeg ser det er ikke firmaet til sjefen hans noenting uten han. gubben min jobber for 2...minst! men det er sånn man må jobbe i dag for å holde på en jobb i dag. man må ødelegge hele kroppen og ingen bryr seg for du er kun en liten brikke. en brikke som kan byttes ut om du ikke orker mer.

jobbmarkedet blir bare vanskeligere og vanskeligere å komme inn i, men tror dere virkelig at jeg gir opp av den grunn? tror dere at bare fordi jeg har en kropp som blir fort sliten og som verker hver eneste dag så vil ikke jeg prøve å få inn penger? jeg kjemper hver eneste dag for å klare å få en jobb, for å få inn penger og en dag skal jeg klare det. en dag skal jeg komme meg inn i en jobb og jeg skal klare å holde på den, for jeg gir ikke opp!

øvelse gjør mester sier dem

da var føttene slengt opp på bordet og jeg kan slappe av litt før jeg skal sove. det har vært en lang dag med vondt i magen og småkvalme/svimmel, men det begynner å bli mye bedre. jeg har fått gjort litt, men ikke så mye. mesteparten av dagen har egentlig gått til å slappe av, men så var magen min grei så jeg gikk ut og sprayet noen bilder. jeg hadde en bestilling på et sparypaint bilde som måtte bli gjort så da lagde jeg liksågodt flere bilder med det samme. nå begynner det å bli ganske kaldt ute og gubben trenger snart garasjen selv, så nå må jeg vel legge det på hylla frem til våren igjen. det er utrolig kjipt for jeg elsker å holde på med det. når jeg driver med lakkboksene så flyr tiden fra meg. og når man får tjent litt på det så er jo det utrolig fint. her i huset trenger vi tross alt de få pengene som kommer inn på kontoen. vis jeg får råd så skal jeg nok kjøpe inn masse nye farger igjen til våren sånn at jeg har alt sammen klart til jeg kan begynne å lage bilder igjen. det tar jo en del øvelse for å lære seg teknikker og få alt slik man ønsker, så dette året har egentlig bare vært å lære seg ting og tang. jeg begynte denne hobbyen i år og har forbedret meg ganske mye på denne tiden (syns jeg selv). jeg har gått igjennom en haug med youtube videoer, sjekket pintrest, Google og alle mulige steder for tips og triks. det tar jo mye tid og penger, men når man først kommer i gang og får handlet inn utstyr så er det egentlig bare treningen som tar tid. jeg kan alltid forbedre meg på så mange måter og jeg kommer til å fortsette å lete etter nye måter å bruke sprayboksene på. jeg tester ut nye teknikker som popper opp i hodet mitt. jeg ønsker å bli like flink som de som gjør dette foran mange mennesker på gatene. det er så utrolig tøft å se hvordan noen streker, litt papir, små svampebiter og et gammelt kredittkort kan bli til et vakkert naturbilde. jeg har ennå ikke fått til å lage foss, men jeg har prøvd meg på bygninger, trær, bro, verdensrommet og mye mer. øvelse gjør mester sier dem. og Roma ble ikke bygd på en dag. jeg skal nok klare å mestre det med en hel del øvelse.

videre i dag, etter å ha sprayet og slappet av, spist middag og sett litt på tv så gikk jeg og gubben tur med hunden. det var en utrolig koselig kveldstur. det var helt stille ute og man  kunne høre endene som plasket i vannet, bladene som svaiet i vinden og kjente den milde vinden som traff ansiktet. det er alltid like koselig å gå kveldsturer. det er lite folk ute og her vi bor er det så stille og fredelig. jeg kunne ikke tenkt meg et annet sted å bo. det er landlig, men allikevel ikke helt øde. ikke at jeg hadde hatt noe i mot å bodd på landet, uten naboer. men det kan jo bli veldig kjedelig i lengden om man ikke har noen å prate med. jeg tror nok jeg hadde blitt veldig lei, ganske fort om jeg hadde trasket oppa gubben hele tiden uten noe pusterom eller andre å snakke med.

jeg tenkte kanskje dere ville se hvordan det ene bildet ble. dette er det som er solgt. jeg skal sende det i morgen. jeg ble ganske fornøyd og den som kjøpte det sa at det var nydelig. jeg håper jeg får muligheten til å spraye litt flere bilder før vinteren kommer for fult. det er så utrolig gøy å se hvordan man kan få til alt dette med litt fantasi og riktig verktøy. det beste med denne hobbyen er at man kan bruke så å si hva som helst som verktøy.

jeg vil veldig gjerne vite hva slags hobbyer mine lesere har. :)
noen som vil fortelle deres hobbyer?

Halloween forberedelser

Helsigvis er det mye bedre i dag. Jeg kan sitte normalt i sofaen, men det gjør forsatt vondt å gå rundt så best å slappe av litt. Det kjennes på kroppen at jeg ikke hadde det helt godt i går, men man får vel bare krysse fingrene og håpe at det holder seg i sjakk i dag... helt til neste gang. Akkurat nå skulle jeg ønske det var et alternativ å røske ut alt sammen, men jeg vil veldig gjerne bli gravid, få barn, stifte familie. Om det så er 9 måneder med rent helvete for både meg og gubben så er nå det drømnen våres. For hva er vel 9 måneder i forhold til mange flotte år med en sønn eller datter? Jeg må jo si at jeg egentlig er fornøyd med at ting virker der nede og det er jo på en måte god trening i forhold til å gå gravid og føde. Jeg sier ikke at de smertene jeg hadde i går kan sammenlignes med fødesmerter! Jeg har aldri vært igjennom en fødsel og kan ikke sette ord på slikt. Desutten er noens fødsel enkel og andres tar lengre tid. Noen har vondere enn andre. Det er umulig å si hvordan min fødsel vil bli. Det har jo blitt tenkt mye på dette med graviditet og fødsel. Jeg ønsker jo ikke at barnet mitt skal være enebarn, om jeg er så heldig å få barn. Desverre er det ikke alle som kan det. Men om det skulle skje at jeg blir gravid igjen og denne gangen føder et barn, da ville jeg vært overlykkelig. Jeg ville nok vært en snill, men også streng og rettferdig slik som moren min. Jeg ville satt barnet mitt først og passet på at barnet alltid hadde mat, et varmt og trygt sted å sove, oppmerksomhet og masse kjærlighet, men også regler og plikter. Jeg har alt planlagt, men jeg er ganske sikker på at det ikke kommer til å gå slik jeg vil, det gjør som regel ikke det når man er en forelder. Men det skal nok gå bra den gangen jeg blir mamma. Jeg har ganske gode støttespillere i livet mitt som sikkert ville hjulpet litt når det trengs.

Men det som skjer det skjer. Det har jo ikke skjedd ennå så vi får ta en dag om gangen. Gårsdagen er fortid, morgendagen et mysterium. Men det er akkurat nå man lever og da må man bruke den tiden man har til noe bra, noe som er verdt å huske. Før jeg begynte på dette blogginnlegget så jeg på en del bilder av halloween kostyme ideer. Jeg og venninna mi skal ut på byen og der skal det være kostymefest. Jeg tenkte kanskje jeg skulle bruke kjole for en gang skyld (vis den passer) og gå som psykodukke. Jeg skulle egentlig ønske at jeg hadde klart å gått ned litt sånn at den kjolen jeg ønsker å bruke hadde passet bedre, men man får gjøre deg beste ut av det. Passer ikke kjolen får man ta på en annen. Men kostymet blir nok en eller annen form for dukke. Noe som ligner en dukke fra en skrekkfilm. Makeup er null problem, men resten av kostymet er litt verre. Vi får se hva jeg ender opp med. Kanskje jeg tar med en bamse sånn at kostymeg blir komplett. Kanskje jeg ender opp med å gå som ei lita jente fra fortiden som går igjen... hvem vet. Noe bra blir det i allefall.

Til noe helt annet... jeg snakket om at jeg hadde lagd et julekort i går og her er det. Jeg ble veldig fornøyd med resultatet. Håper jeg får lagd flere i dag...

Hva skal du gjøre på halloween?
Vis du skal kle deg ut, har du allerede valgt kostyme?

Jenteproblemer fra helvete

Siden voltarol tablettene mine skulle vært min beste venn, men ikke fungerte så har dagen min vært ganske kjip. Det eneste positive er at (advarsel! Jenteprat!!) Mensen er kommet 2 måneder på råd. Som regel går det 2 til 3 måneder i mellom hver gang. Noe positivt med dagens helvete. Vel, nå skal jeg fortelle hvor ille dagen min har vært. Forbered dere på mensen smerter klaging! Dagen begynte med at jeg satt meg ned ved pulten for å lage masse julekort. Jeg fikk brettet 20 kort, men kun 1 kort ble ferdig da smertene begynte å komme. Jeg satt meg i sofaen med en pakke voltarol i den ene hånden og en banan i den andre. Jeg tok 2 tabletter, spiste opp bananen og prøvde å slappe av. Smertene ble bare verre og verre. Historie kort, jeg gikk opp og "la meg" på senga. Vel, satt beina i kryss og bøyde meg forover. Gubben kom hjem og lurte på hvorfor jeg var oppe. Jeg sa jeg hadde vondt og etter det han har fått erfart gikk han ned. Plutselig måtte jeg på do... ja, supert! Når man bare vil sitte helt stille og ikke gjøre ting verre så blir det verre. Jeg gikk på badet og da begynte helvete for fult. Det kjentes ut som jeg hadde spist glass og at det stakk inni meg. Så ble jeg skikkelig kvalm. Jeg drakk et par slurker vann og la meg ned på gulvet. Så føltes det ut som jeg måtte på do igjen... sånn holdt det på en god stund før jeg til slutt gav opp, tok meg sammen og gikk opp på soverommet igjen. Jeg la meg ned på siden og sovnet ved etter 10 minutter. Det er forsatt litt småvondt i magen, men det går ann å gå og da er jeg fornøyd. Jeg håper bare det er helt borte i morgen. Jeg har egentlig ganske mange bestillinger å bli ferdig med nå før jul. Også vil jeg veldig gjerne få lagd opp en god del julekort. Men nå slapper jeg av med litt saft og the big bang theory episoder. 3 episoder på råd midt på natta etter denne dagen gjør godt. Etter det skal jeg nok opp å sove litt. Får håpe jeg får gjort mer i morgen.

...åh jada verdens peneste tryne. Beklager det! Har hatt det slitsomt i dag.
Håper dere flotte lesere har hatt en mindre kjip dag (altså en fin dag).

God tante

I dag kom brodern med noen bokser til meg som jeg har kjøpt av mitt nydelige tantebarn som selger kakebokser for å få inn penger til fotballjentene. Jeg har gjort en god gjerning i dag med andre ord. Jeg syns det er utrolig fint å kunne hjelpe de 2 tantebarna mine. De er de beste jentene i livet mitt. Jeg har ikke egne barn så alt av fokus på jul, bursdag, aktiviteter og alt annet går til dem. Man må jo være en god tante. Jeg er så utrolig glad i dem begge to og vil dem alt godt. Så ja, i dag brukte jeg 280,- på småkaker. Penger som gubben sier kunne gått til noe annet, men i mine øyne er de brukt klokt! Det kommer vel helt ann på hvilken side man ser det fra, "jeg vil hjelpe alle som fortjener det" eller "jeg bruker kun penger på meg og mitt". Vel, kakene er betalt og jeg føler meg ganske bra. Det er vel ikke så mye annet å si enn at jeg gjorde det rette!

Julemat og gaver

Etter å ha kutta opp kål og kjøtt, satt det til koking så tar jeg meg en velfortjent pause på sofaen. I dag blir det nemlig fårikål i dette huset. Det beste med høsten er fårikål, men det er veldig dyrt for kjøttet så vi får bare hatt det en gang i året. Jeg gleder meg utrolig mye. Fårikål i dette huset er ganske luxus, men det må til når høsten har kommet med de flotte fargene og lammekjøttet selges i butikken. Den neste luxusmaten utenom fårikål er pinnekjøtt. Jeg håper vi har råd til pinnekjøtt i år. Julematen ellers er ikke noe særlig dyr og vi pleier aldri å ha noe problem med å få råd til ribbe, julepølser og sånn. Heldigvis er det ikke juletider ennå og vi har god tid. Jeg har begynt å kjøpe inn en del julegaver. Om jeg ikke kjøper julegaver tidlig er det garantert at jeg sitter igjen med for lite penger til gaver og det hadde vært trist. Heldigvis er halvparten av gavene i boks og vi er ikke i desember engang. Mesteparten blir kjøpt på nettet eller lagd, men jeg må nok ta en skikkelig julegavehandel før jul også.

Dette for eksempel er jo en flott julegave. Det er te og serviettholder. Lager også mye annet flott. Har prøvd å selge noe nå får jul, men det er ikke lett med mindre man er på julemarked og det har ikke jeg mulighet til.

Vennskap på sitt beste

Gårsdagens vanndisco gikk helt topp. Vi hadde det utrolig koselig sammen, vi lo og moret oss masse. Vi fant en badeball som vi kastet... som ble til lillebror i midten. Det var da skade nummer 3 oppstod. Jeg skulle være i midten og prøve å fange den ballen, da jeg skle under vann etter et hopp og landet feil på foten. Ja jeg klarte faktisk å komme oppi 3 ulykker på 2 timer. Første ulykken skjedde da jeg på død og liv skulle svømmel over fra den ene siden til den andre. Lite gjennomtenkt da jeg fant ut at det dige hoppeslottet var knytet fast og jeg måtte komme meg over, ikke ett men to!!! tau. Det første var verst, da jeg fikk fullstendig panikk der jeg svømte på dypet. Jeg svelget en god del vann og skrapte beinet da jeg svømte over. Andre skaden fikk jeg da jeg skulle ut i bassenget igjen. Jeg satt meg ned på huk og kneet knaste sikkert 10 gang MINST! Jeg kom meg til slutt ned i vannet og det var da venninna mi fant badeballen. Jeg vil jo si det var utrolig fint å være med å bade, men dagen i dag er ikke like morsom. Det gikk verst utover hoftene mine. Jeg kjente det forsåvidt hver gang jeg gikk opp av bassenget, men jeg trodde vel egentlig ikke at det dkulle være såpass ille i dag. Allikevel angrer jeg ikke på at jeg dro. Jeg har ikke hatt det så gøy på et innebad noengang! Ja, så ligger jeg rett ut i dag... men hva gjør vel det? Men et så koselig minne å se tilbake på så gjør det meg ingenting. Jeg er så glad for å ha så gode venner jeg kan være meg selv med. Sånne ting som dette må man bare få til flere ganger.

Jeg skal bade

Sitter å slapper helt av nå for etterpå så blir det vann disco på innebadet i nærheten av her jeg bor. Jeg gleder meg utrolig mye selvom jeg tror det kommer til å bli skikkelig mange folk og masse bråk så har jeg faktisk aldri vært på vann disco før. Det jeg derimot har vært med på er skumparty. Det var utrolig gøy. Masse skum, fet musikk og mye lys. Man må jo prøve å få med seg mest mulig av ting og tang rundt her. Det er jo ikke noe storby rundt her så det er ikke så mye som skjer, men jeg syns allikevel de tingene som blir stelt i stand her er veldig godt gjennomført og det jeg har vært på har blitt til utrolig gode minner. Så da får vi se hvordan dette blir. Vis det blir bra så skal jeg følge med på andre type arrangement fra det stedet. Nå blir vi 4 som skal dra sammen. Meg og gubben, venninna mi og kompisen min/gubben sin. Tror dette blir bra jeg! Jeg har faktisk ikke vært på dette innebadet på nesten 10 år. På tide å lage nye minner...

Jeg kjemper for mine mål

Det er ganske fantastisk at jeg har klart å trene så utrolig mye som jeg gjorde i dag. Trening for meg begynner som regel med å danse eller bare suse rundt i stua med høy musikk på anlegget. Dansing er utrolig god trening det også, men jeg pleier som regel å ende opp med treningsapparater eller manualene mine. Jeg har faktisk ganske mye forskjellig treningsutstyr og alt blir brukt (i løpet av året), men det som blir mest brukt her er de søte små vektene mine. Men det er et par ting jeg veldig gjerne skulle ønske vi hadde hatt og det er boksesekk, medisinball og klatrevegg. Boksesekk har gubben ønsket seg en god stund og jeg tenkte at når verandaen blir ferdig så kan jeg spandere en boksesekk på han. Han hadde virkelig trengt å få ut litt aggresjon og bruke energien på trening er jo smart! Dagens trening brukte jeg opp all energien min og jeg er ganske fornøyd med det. Jeg har tross alt et mål jeg ønsker å nå. Vis jeg ikke beveger meg og holder meg i form så vil jeg aldri nå målet mitt. Vi har alle fristelser rundt oss og det er vanskelig å holde fokus på det vi ønsker å oppnå. Det er mange ganger jeg har vært skuffet over meg selv for å spise godteri og drikke brus i uka. Jeg vet ikke h ordan jeg skal klare å unngå disse fristelsene, men jeg prøver så godt jeg kan. Derfor jobber jeg beinhardt med treningen. Jeg har prøvd å få i meg nok frukt og grønnsaker. Jeg drikker også mye mer vann enn når jeg ikke trente. Jeg føler meg mye bedre og det er en god følelse jeg ønsker å tenke på når fristelsene begynner å bli for ille. Kanskje det er bedre å blogge eller trene, prøve å holde seg opptatt med noe så man slipper unna fristelsene? Det aller verste for meg er brus. Om jeg og venninna mi skal ut å spise så blir det brus til middagen uten at man egentlig tenker på det. Vel, man tenker ikke på det før man kommer hjem. Og hva skjer når man begynner å tenke på det? Jo, man blir skuffet og irritert på seg selv. Man begynner å tenke på alle andre alternativene man kunne valgt mellom. Jeg blir veldig "oppblåst" av brus. Det er ikke sånn at det blir gass eller noe, men magen eser ut og jeg blir helt sprengt. Sjokolade legger jeg meg på av, men om jeg bare hadde klart å styre unna brusen så hadde mye vært gjort. Det er jo noe jeg virkelig ønsker å bli kvitt, søtsuget. Det er ikke lett, men jeg må lære meg selv å leve med godteri i huset uten å spise det og brus uten å drikke det. Mitt mål er å gå ned 13 kg før neste sommer. Folk tenker sikkert: det er null stress! Men for meg er det ikke det. Jeg sier ikke at det er umulig, men det vil kreve mye viljestyre og masse hard trening. Jeg ønsker og jeg vil nå det målet jeg har satt meg. Og når jeg har nådd det målet vil jeg sette meg et nytt mål og jeg vil klare det også!

...hvilke mål har du som du kjemper for?

Bursdagsbarnet

Nå er nok en dag over og det har vært en mye bedre dag i dag. Jeg liker virkekig de få dagene som gubben ikke må være på jobb og vi kan ha litt tid sammen uten at han er dødssliten. Kan jo ikke bli bedre enn sånne dager som i dag. Først fikk vi gjort en del så huset ser mye bedre ut, så hadde vi besøk av noen som bor like i nærheten (utrolig flotte mennesker) og så avsluttet vi dagen med filmer og godteri. Åja... jeg fikk også klipt håret på gubben. Vi hadde problemer med forrige hårklipper så vi måtte få tak i ny. Til slutt fikk han surret seg på jula og kjøpt en sånn billigklipper. Han er mye penere med kort på sidene og bak med lengre på toppen enn det han hadde før i dag. Desutten liker han det sånn og det er jo alt som teller. Så i dag har vært en flott dag. Ingen grinete gubbe, bare smil fra morgen til kveld. Jeg elsker at han er sånn, derfor gleder jeg meg ikke til i morgen. Heldigvis er de 2 ukene med natt og overtidsjobbing over... nå er det bare julemaset og overtid som står for tur, ikke at det er noe bedre. I morgen har gubben bursdag så jeg tenkte at jeg skulle prøve å finne på noe ekstra koselig for han. Det er synd jeg ikke har nor særlig penger, jeg skulle så gjerne ha dratt å kjøpt noe fint til han. Han vet jo at han egentlig ikke skal få noe siden han fikk båtturen til kiel, men allikevel er det jo utrolig koselig å gjøre litt ekstra ut av bursdagen. Vi får se hva jeg kommer opp med. Noe blir det i allefall.

Spareglad

Da venter senga på meg og jeg kan nesten ikke vente med å gå å legge meg. Dette har vært en slitsom og kjip dag, men jeg føler på meg at det blir en bedre dag i morgen. Dagen i dag har gått innmari fort og jeg har sovet, vært sliten og spist mye forskjellig. Waste off time! Men kanskje om jeg legger meg nå og får meg litt søvn så kanskje morgendagen kan by på litt mer. Man kan jo alltid håpe, ikke sant?

Men nok om dagen i dag... jeg har begynt å spare litt penger igjen, men jeg vet ikke helt hva som er målet ennå eller hvor mye jeg skal spare før jeg bruker pengene. Men en ting er sikkert og det er at vis man legger av litt og litt så blir deg fort penger. Jeg og gubben hadde en stor metallboks som vi sparte i sammen. Vi sparte totalt 2tusen. Men nå har vi ikke den boksen lengre så da må man spare på en annen måte. Er det flere her som sparer på småpenger og samler i f.eks krukke eller glass? Eller kanskje du har en diger sparegris? Jeg syns det er gøy å spare småpengene og se etter et halvt år eller lengre, hvor mye man har klart å spare. Dette er jo supergøy for barn også om du har det. Så kan man dra sammen til banken og sette de inn på konto.

Men hvordan skal man liksom klare å la hver å bruke dem? Vel, det er definnetivt lettere om man har noe å spare til. Enten det er en ting eller en ferie, Kanskje til og med et spa? Hva ville du spart gil om du skulle gjøre det? Eller kanskje du allerede sparer? Fortell da vel.

Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017 » August 2017
hits