Plutselig ble det en tur nedover til butikken med samboeren. Jeg måtte uansett gå en tur i gang og han var så snill å ble med. Så da får vi se om pakken jeg mangler fortsatt ligger hos posten eller hva som har skjedd. Greia er at jeg kjøpte masse under en bestilling og hun sendte det i en pakke, men så kom den tilbake til henne fordi det manglet noe greier på pakka. Så derfor splittet hun pakka inn i to og sendte med en annen type leveranse. Så man kan si at disse tingene mine har hatt litt av en reise. Og jeg mangler fortsatt 4 ting fra dette kjøpet så jeg får bare krysse fingrene og håpe at alt har kommet frem.
Akkuart nå sitter vi å venter på bussen. Det er et stykke å gå og alt for varmt til at noen av oss orker å gå den turen så da blir det busstur. Så skal jeg prøve å få tak i jordbær og prøve å huske sjokolademelk i tillegg. Det har jeg hatt lyst på i 2 dager nå så da syns jeg det er på tide å få kjøpt det nå.
Når jeg kommer hjem så blir det å slappe av fordi nå har jeg fått dagens tur. Litt deilig å måtte gjøre noe når man skal ut. Det er mye varmere nå enn det er på morgenen. Så i morgen håper jeg at jeg kommer meg opp litt tidlig sånn at jeg kan gå turen min da. Det er utrolig fint å gå tur i varmen også, men det er nok ikke veldig bra å bli kokt levende når man skal gå tur.
Jeg fikk handlet litt i stad da. Det ble 1 kjole, 1 bikini og et joggesett. Jeg gleder meg til å vise dere når de treningsklærne kommer. Det er bukse og matchende jakke. Men nå kommer bussen.
Når samboeren min kom hjem så hadde han med seg pakken jeg bestilte fra utlandet. Det mangler noe fra bestillingen siden den var delt opp i 2, men dere skal få se det som kom i denne pakken. Utenom klærne for jeg vil ikke ta på meg nye klær uten å ha dusjet og jeg orker ikke styre med noe sånt nå. Så da blir det kun teppet og små potter som ikke ble blomsterpotter for å si det sånn.
Første jeg vil vise dere er det som egentlig skulle være blomsterpotter. Jeg trodde de kom til å være litt større sånn at jeg kunne hatt små orkidéer oppi dem, men så ble de brukt på kommoden i stedenfor og jeg må si at det var utrolig fint. Før jeg fikk disse så hadde jeg kostene mine oppi en metallboks. Disse var så mye finere å bruke. Den andre er jeg ikke helt sikker på hva jeg skal bruke til, men jeg finner det vel ut. Hvis ikke dere har noen forslag da. Uansett så er de jo fine bare til å pynte opp med også. Jeg trenger jo ikke å bruke begge to hvis jeg ikke må. Det ble utrolig fint når jeg fikk dem på plass inne på soverommet.
Også har jeg klart å holde det ganske ryddig og fint. Jeg bruker jo så klart tingene innpå der. Parfyme, eye line, mascara og ansiktsmaske er jo noe jeg bruker mye av. Allikevel har jeg klart å holde de på plassen sin og det er jeg veldig stolt av.
Jeg fikk ikke bare disse i pakken, men også et gulvteppe som jeg syns var utrolig søtt. Da jeg først så det på bildet så måtte jeg bare ha det og jeg viste nøyaktig hvor det skulle ligge. Under her kan dere se bilde av det nye gulvteppet våres.
Dette gulvteppet er bare så utrolig søtt. Og grunnen til at bordet står så langt inn er fordi jeg syns det så veldig rart ut når det stod litt ut fra veggen og det ikke var noe stol ved siden av. Stolen har vi nemlig flyttet frem til bordet sånn at samboeren min kan sitte der når vi spiller eller spiser. Kanskje jeg må kjøpe en ny stol, kanskje en litt smalere med puff til. Frem til da får gulvteppet og bordet stå sånn som det står. Tror jeg… plutselig så ombestemmer jeg meg. Vel, teppet er hvertfall veldig fint. Så har jeg fått meg to pusekatter som verken klorer eller tygger på ledninger OG de er supermyke.
Hadde vi hatt et større og penere bad så hadde jeg nok valgt å hatt det der i stedenfor, men nå er det et stueteppe. Det var jo bilde av et soverom der jeg kjøpte teppet så det kan vel egentlig være fint overalt. Det er bare det at under dette lille bordet så er det minst sannsynlig at det blir møkkete. Det var alt for nå, men det skal komme mer så jeg får gå ned og snakke med hun på posten.
I mellomtiden skal jeg prøve å finne shortser og litt sånn på Nelly. Så blir det faktisk første gangen jeg prøver å ta bussen og inn på posten alene siden jeg flyttet hit. Det går sikkert helt fint. Jeg får tenke på pakken som ligger å venter på meg, men først litt nettshopping. Skal jeg kjøpe bikini? Kommer jeg til å gå i den bikinien? Hm… kanskje hvis jeg finner en veldig fin bikini at jeg kjøper den. Så får jeg jobbe med meg selv og håpe at jeg klarer å gå i bikini selvom det er det verste jeg vet. Vi får vel bare se hvordan det går, men jeg tror jeg kjøper en bikini.
Nå har jeg sett på plantene mine en stund og lurt på om de har vokst noe siden sist. Så jeg sjekker ut bildene fra forrige gang og får litt sjokk. De er blitt en god del større siden sist jeg viste dere dem. Det er bare chilien og tomatplantene som har vokst, men de ser hvertfall ut som de trives veldig godt i vinduskarmen. De kan allikevel ikke bli flyttet ut riktig enda og jeg tror chiliplanta skal få lov å stå i vinduskarmen. Noe må jeg jo se på når jeg er inne og den trives to der den står så jeg ser ikke noe problem med å la den få stå der.
Sist jeg viste dere plantene så hadde de så vidt klart å strekke seg opp igjennom plastfolien. Nå strekker de små babyplantene seg i været. Det er så gøy å se hvor store de har blitt. Bare se på bildene under her.
Det øverste er chiliplanten også er tomatplanten under. Nå begynner de å bli litt høyde på. Det er ikke lenge før jeg må potte om chiliplanten hvertfall. Kanskje skille dem fra hverandre så jeg får 2 potter i stedenfor 1. Tomatplantene vil jeg vente litt med, men man vet aldri. Det kan jo hende jeg kan potte om begge plantene når vi har kommet hjem igjen fra ferie. Jeg vil ikke gjøre det før fordi jeg må fjerne plasten og det vil jeg ikke gjøre rett før jeg skal være borte i 1 uke. Det tar jeg ikke sjansen på. Plasten er det eneste som holder på fuktigheten lenge nok.
Men da blir det hvertfall et spennende prosjekt når jeg kommer hjem igjen. Et prosjekt dere så klart skal få følge med på. Jeg kommer til å poste bilder og alt sånn. Det blir da etter 7. Juli en eller annen gang. Jeg må neste se an formen.
Nå har dere hvertfall fått sett hvor mye plantene mine har vokst siden sist og at de trives veldig godt i vinduet. Det er deilig og varmt der, men ikke for varmt. Solen stor ikke på dem hele tiden og det tror jeg har vært veldig godt for dem. Og de hadde noen røtter over jorden så jeg tok bare litt mer jord oppi til dem. Jeg passer hele tiden på at de har det bra, at de har nok jord og vann osv. Så her blir plantene tatt godt vare på. For ei plante er faktisk levende den også. Den trenger luft, vann og næring akkurat som oss. Får den ikke det så dør den. Det er derfor jeg syns naturen er så vakker og spennende. Det forandrer seg hele tiden, planter vokser og trærne bærer frukt. Det er ganske kult. Vel, jeg syns hvertfall det er ganske kult at naturen lever. Selvom naturen ser så enkel ut og alt blir tatt forgitt så er det faktisk mye ved naturen som er komplisert og veldig spennende. Jeg kan jo dykke dypere inn i dette temaet en annen gang, men akkurat nå ville jeg bare vise dere hvor langt plantene faktisk har kommet.
Da var jeg våken og klar for en ny dag. I går lå jeg å så på et par filmer før jeg gikk å la meg. Jeg fikk hvertfall hvilt beina mine godt og jeg har fått sovet godt i natt. Så i dag tenkte jeg å gå en liten tur. Varmen bestemmer hvor langt det blir. Jeg har blitt litt solbrent etter at jeg stod og ventet på bussen i går. Jeg har ikke veldig lyst til at det skal bli noe verre heller.
Eneste som er litt kjedelig er at jeg ikke har noen shorts jeg kan gå i og få litt farge på beina også. Pluss at med shorts så hadde det ikke vært så varmt heller. Problemet er bare det at jeg ikke vil ha de bittesmå tøystykkene folk kaller shorts. Jeg vil ha en som faktisk dekker rompa og litt av lårene mine. Hvis jeg skulle gått med shorts som var så liten som de som blir solgt nå, så måtte jeg hatt en tights under som hadde gått til knærne. Ellers så hadde jeg følt meg så ukomfortabel. Jeg har ikke lyst til at lårene mine skal synes når jeg bruker shorts. Hva andre gjør er opp til dem. Jeg sier ikke det er stygt eller noe sånt.bare jeg som ikke vil gå i dem fordi jeg ikke liker lårene mine. De ser fine med klær på, men ikke uten. Kanskje jeg bare skal kjøpe meg en treningstights som går til knærne. Da får jeg sol på beina og jeg slipper å se ut som en raring når jeg går tur. For det eneste jeg har av korte klær er skjørt. Ikke veldig smart å gå tur med skjørt. Selvom jeg faktisk har gjort det også. Jada, jeg tok på meg miniskjørt og skulle gå tur i skogen. Jeg så skikkelig teit ut!
Men jeg har faktisk lyst til å utvide utvalget av treningsklær. Nå som jeg faktisk tørr å gå i korte topper så kan jeg jo kjøpe sett også, men det har jeg ikke råd til akkurat nå. Først ferie og så kan jeg tenke på alt mulig annet etter det. Jeg har jo 2 treningstightser. Det går jo greit med de to jeg har akkurat nå. Verstefall kan jeg bruke vanlig tights når jeg går turer.
Dagens positiv-liste er i gang. Til tross av lite søvn så har denne dagen hatt mye fint også. Her kommer alt det positive fra dagen i et innlegg.
1. Jeg fant lader til kameraet mitt etter å ha sjekket rundt på nettet uten hell. Jeg lette etter noe annet også kom jeg over usb kabel som passet kameraet mitt. Det er ikke den som hører til kameraet, men så lenge det blir ladet så bryr jeg meg egentlig ikke. For nå er kameraet også klart for ferie.
2. Jeg fikk verdens beste tilbakemelding av psykologen at jeg har gjort mer enn psykologen forventer og at jeg virkelig har jobbet på. Det er så godt å høre etter 2 uker med mye opp og nedturer.
3. Jeg klarte å gjøre litt annet etter psykologtimen. De andre dagene har det vært nok med psykolog og da har jeg vært helt utslitt. Så dagen i dag er en stor forbedring fra tidligere.
4. Mye fin natur og blomster på turen i dag. Det hjalp på humøret og gjorde dagen så mye enklere etter at søvnen ikke hadde vært på topp.
Det var dagens positive hendelser. Nå blir det film, vannmelon og et glass brus. Bare slappe av og kose meg. Viktig å ikke slite ut kroppen helt. Hendene mine har allerede begynt å verke så nå blir det sofaen resten av kvelden. Det er ganske koselig da, ligge å se på en fin film og spise noe godt. Etter en lang dag er det alltid fint å kose seg litt ekstra på kvelden.
Jeg fortalte tidligere at dagen i dag hadde bydd på så masse følelser. Ene tingen var at jeg ble veldig rørt. Når jeg får et bilde av tantebarnet mitt som er hos frisøren og skal klippe av mye av håret slik at de kan lage parykker så er det ikke rart at jeg får tårer i øyekroken. Jeg har fortalt dere at jeg er veldig stolt av henne og at hun har vokst opp til å bli ei veldig tøff og sterk jente. Hjertet hennes er fylt med så mye kjærlighet, akkurat som resten av familien. Dette er ei jente som har mistet lillesøstern sin til selvmord, hatt det utrolig tøft og som hele tiden viser hvor utrolig moden og fantastisk hun er. Til dette innlegget fikk jeg lov av henne til å bruke noen bilder slik at dere kan få se hva hun faktisk har gjort.
Det første jeg tenkte da jeg fikk høre om dette var “den jenta er helt amazing!” Altså det å hele tiden tenke på andre og ha lyst til å hjelpe andre der man har muligheten er en trolig fin egenskap. Tante måtte felle et par tårer da hu satt på Gardermoen og ventet på bussen. Jeg er bare så imponert av hva hun har fått til og hva hun har gjort i løpet av dette året. Det krever så utrolig mye å stå i stormen, men den jenta er en fighter.
I tillegg til dette så har hun bevist gang på gang at hun er ansvarsfull, omtenksom, god, hjelpsom og mye mer. Denne flotte jenta slutter aldri å overraske meg. Jeg er så stolt og så utrolig glad i henne. Og håret hennes ble kjempe fint. Hun ser utrolig bra ut som alltid. Forandring fryder, er det ikke det dem sier? Vel, hun ser kjempe fin ut uansett.
Det er jo så lite som skal til for å hjelpe andre som ikke har det bra. Jeg vet at det å donere hår blir satt veldig stor pris på av de som trenger parykk. Andre ting som også kan være veldig fint er å melde seg frivillig på frivillighetssentralen eller noe lignende. Der kan man hjelpe alt fra barn som har det vanskelig hjemme til rusavhengig. Det er mye frivillig arbeid der ut hvor du kan hjelp andre til en bedre hverdag. Du kan faktisk gjøre en forskjell.
Ikke alle er så heldig å ha så flott hår som mitt tantebarn har, men om du har det og vil gjøre noe fint for andre så kan dette være et alternativ. Håret ditt gror jo tilbake igjen. I tillegg kan du sitte igjen med en god følelse av at du har gjort noe for å hjelpe noen andre. Jeg skulle faktisk ønske at håret mitt gikk ann å bruke til det, men håret mitt har fått mye juling, MYE juling. Man ja, det er jo noe å tenke på om man vil hjelpe andre. Det koster så lite, men betyr så mye.
Stor takk til mitt flotte tantebarn som lot meg få bruke bildene av henne til å spre dette videre. Det er totalt awsome at du har gjort dette. SÅ stolt, SÅ rørt og så utrolig glad i deg vennen.
Nå er jeg sliten. Vi kom nettopp hjem fra Skedsmo senteret etter å ha handlet litt. Desverre hadde dem ikke jordbær. Dårlig butikk som ikke selger jordbær på en av sommerens varmeste dager. Jaja, jeg fikk hvertfall kjøpt med meg vannmelon og noe godt til helgen. Akkurat nå sitter jeg litt utenfor leiligheten, men jeg skal straks inn å legge meg nedpå. Jeg er utslitt, men det har jo også vært en lang dag.
Det skal bli godt å legge seg nedpå. Den bakken holdt på å ta liv av oss begge to i solsteika, men vi kom oss opp til slutt. Når vi kom hjem så var det jaggu pynta opp ute med blomster og inngangen våres har fått ei helt ny dørmatte. Huseiern har vist pyntet opp skikkelig her, mens vi har vært borte. Det var så koselig med de nye blomstene.
På bildene over kan dere se de nye blomstene som står ved husveggen. Det ble kjempe fint med litt farger. Jeg blir så glad når det er blomster rundt meg og det er det jo nå når jeg sitter ute. Men nå må jeg legge meg ned og slappe av. Beina mine tar liv av meg. Det skal bli skikkelig godt å slappe av nå.
Men før jeg avslutter dette innlegget så vil jeg fortelle om en hendelse som skjedde når jeg stod her nede og ventet på bussen tidligere i dag. Jeg får øye på en mann som går tur med hunden sin på grusveien som går fra en gård og ut til veien. De stopper ved veien og mannen snur seg mot hunden og sier “nei, vi kan ikke gå der nå.” Det var så godt å høre at det finnes hundeeiere med litt vett i nepa. Alt for mange drar med seg hunden på asfalt og det er helt grusomt å tenke på. Faktisk er det så ille for hunden å gå på asfalt i dette været at det er dyreplageri, men folk gjør det allikevel. Det var jeg så forsiktig med når jeg først gikk tur med Oliver i varmen. Vi skulle ned til badeplassen og han ble tvunget til å gå på gresset. Jeg bar han der det ikke var mulig for han å unngå asfalten. Også gikk jeg ut med han i vannet og badet sammen. Bruke huet og tenke på andre enn seg selv. Det er faktisk ikke så vanskelig!
Endelig på bussen hjemover eller jeg skal egentlig ikke hjem med en gang. Nei, i dag skal jeg ha en liten tur til Skedsmo senteret med samboeren min først. Da skal jeg hvertfall få kjøpt meg noe å drikke for noe er det varmt ute. Å gå i svarte klær er ikke noe problem, men å ha på seg svarte ballerinasko er ikke like gøy. Når jeg stod å ventet på bussen så brant det på føttene mine. Det kan ha vært litt på grunn av asfalten er såpass varm også, men det brant hvertfall. Det er ikke ofte jeg klager, men det var som å ha føttene i en stekeovn. På den positive siden så får jeg sikkert fin brunfarge med så mye sol som jeg får hver dag.
Nå er hvertfall denne ukens psykologtime over og jeg kan slappe litt mer av. Dagens tema ble angstsirkel og hvordan unngå at man går i en evig angstsirkel. Det begynner med angst og så kommer kroppslige plager, etterfulgt av negative tanker og sånn går det da. Så går det en sirkel ut av den igjen som er det å rømme til noe som er trygt. Alt dette er negativt. Så hvordan skal man egentlig komme seg vekk fra angst? Jo, man må innse at angst ikke er farlig og oppsøke det som trigger angsten.
Jeg fortalte om alt jeg har gjort siden vi snakket sist og psykologen ble veldig positivt overrasket og sa jeg hadde gjort mer enn psykologen kan forvente av meg. Da klarte jeg ikke slutte å smile og det endte med at vi lo og hadde det gøy. Tiden gikk så fort i dag og det sa psykologen også. Det er rart hvordan et nesten-angstanfall kan bli til å le med psykologen sin. Ja, jeg holdt faktisk på å knekke sammen når jeg ventet utenfor bygget. Så jeg pustet dypt og tenkte at dette skulle gå bra. Jeg klarte til slutt å samle meg og det var i grevens tid for akkurat da jeg var rolig nok så kom psykologen. Dette har virkelig vært en Berg og dalbane-dag. Jeg har vært utslitt, lei meg, rørt (dette skal jeg snakke mer om senere i dag), lattermild og nesten på kokepunktet takket være sola. For en dag og den er jo ikke halvveis engang.
Nå sitter jeg på bussen og gleder meg til å se samboeren min igjen. Ja, jeg så han på morgenen. Allikevel savner jeg han. Det er alltid godt å være med han og nå skal vi på en liten tur sammen til senteret. Det blir så koselig. Jeg har nemlig hatt lyst på jordbær helt siden i går kveld. I tillegg har Meny noen tilbud jeg har lyst til å benytte meg av. Og så skal vi hjem og slappe av. Det gleder jeg meg mest til!
Bildene i dette innlegget tok jeg da jeg ventet på bussen. Utrolig hvor fine bilder man kan få når man kjeder seg litt. Dette er forresten en av mine favorittblomster. De har så flotte farger og siden de er så store så vises dem veldig godt fra avstand og farger landskapet. Det er så mange av disse blomstene både ved bussplassen og ved bygget der jeg går hos psykologen. Så koselig og utrolig vakkert!
Da var man faktisk på vei til psykologen. Det har vært en ganske slitsom morgen, men man må jo bare komme ut av senga og gjøre det som står på dagsplanen.
Jeg sitter nå på første buss og holder på å sovne. Det eneste som klarer å holde meg sånn delvis oppegående er utsikten. Den er helt fantastisk. Jeg elsker å bo litt landlig, men dette er virkelig langt utpå bøgda. Det er så nydelig. Bare se på bildene jeg tok fra bussvinduet.
Jeg syns det er veldig vakkert. Tiden går desutten ganske fort når man har noe å se på. Det er egentlig det beste ved å må ta bussen til psykologen. Jeg blir rolig og glad inni meg av å se på den fine utsikten.
Snart skal jeg bytte buss og så er jeg fremme i Jessheim. Det skal bli godt å bare få denne timen overstått sånn at jeg kan dra hjem og slappe av. Beina mine klarer snart ikke mer. Tanken på å måtte sitte 45 minutter på en stol i tillegg til bussen… vel, det frister hvertfall ikke. Jeg vet det er noe jeg må, men jeg skulle egentlig ønske jeg slapp det. Og en dag skal jeg bli frisk nok til å slippe og måtte dra til psykolog, men dette er noe jeg trenger nå.
Hver gang jeg skal til psykologen eller jeg ventet på telefonsamtalen så er jeg alltid kjempe nervøs og blir uvel. Det har krevd ganske mye å klare og snakke om min problemer. Jeg har alltid holdt det for meg selv fordi jeg aldri har blitt trodd. Det er jo ikke sånn at jeg forventer at psykologen skal le meg oppi fjeset. Faktisk er psykologen min utrolig snill og jeg føler meg ganske avslappet når jeg er der. Nå har jeg bare vært der en gang, men det gikk jo egentlig helt greit. Innerst inne så vet jeg jo at det ikke er noe å være redd for, men det er likevel mye angst som ikke helt klarer å forsvinne. Det er en lang tur med buss og jeg må jo også gå et stykke men disse tingene burde egentlig ikke være et problem. Jeg prøver å tenke positivt og sier til meg selv at alt skal gå fint. Så hvorfor sitter jeg da våken til langt på natt og ikke får sove? Dette er så frustrerende. Jeg hadde virkelig trengt masse søvn før en sånn tur, men jeg får vel bare håpe at dette holder og at jeg kan gå å legge meg når jeg kommer hjem igjen.
Det verste er egentlig ikke å faktisk dra dit eller være der, men reisen hjem igjen. Når jeg er så sliten at jeg så vidt klarer å holde øynene oppe. Jeg har ikke lyst til å sovne på bussen og ende opp i Oslo. Da er jeg ganske sikker på at jeg hadde endt opp med et panikkanfall. Alene i Oslo med et panikkanfall høres ikke akkurat fristende ut, så jeg er derfor nødt til å prøve og holde meg våken. Det betyr å gjespe igjennom hele turen og nesten bruke tannpirkere for å holde øynene åpne.
For problemet med å dele så mye av sine egne problemer er at jeg bruker opp all min energi for å gå inn i en rolle der jeg snakker om mine problemer, men det føles ut som det ikke er meg det er snakk om. Det går litt på autopilot.
Jeg har lyst til å bli frisk og det betyr at jeg må fortelle om hva som feiler meg, hva som gjør det verre og lettere. Det er så mye å gå igjennom og jeg vet ærlig talt ikke om jeg kommer til å komme i mål med alt sammen. Jeg er redd jeg ikke får den hjelpen jeg behøver før jeg må til dette komunegreiene. Alt dette og mer sliter meg helt ut. I går kveld var jeg ganske langt nede fordi jeg har begrenset tid der. Jeg jobber så utrolig hardt med meg selv for å prøve og være klar til å bytte en ny person å stole på. Det er ikke slik det burde være, men det er slik min situasjon har blitt.
DPS har hjulpet masse, men det er bare så kjedelig at jeg ikke kan fortsette der helt til jeg er frisk. At dem har en begrenset periode på å få folk friske gir virkelig ikke noe mening for meg. Det er vel kanskje ikke meningen at jeg skal forstå det systemet heller. Jeg syns bare det er urettferdig at man skal måtte begynne helt fra starten når man har kommet så langt. Når det kommer til akkurat dette så er det ingenting jeg kan gjøre så jeg spiller bare med og håper at når denne delen av behandlingen (eller hva man skal kalle det) er ferdig så vil jeg ikke falle helt tilbake og måtte ta alle de tunge psykiske løftene igjen. Så ja, det er nok grunnen til at jeg gruer meg. Det er en påminnelse om at det snart er over og noe helt nytt vil begynne. Det skremmer livet av meg, men jeg vet jeg må gjøre det. Ingen sa det var enkelt å bli frisk psykisk, men ingen sa heller at man ble en kasteball i det idiotiske systemet i Norge heller.
