Min historie med hunder

Jeg har jo snakket så varmt om hunder på bloggen, hvor nært forhold jeg har hatt til dem og hvor mye jeg elsker dem. Mitt første møte (som jeg husker) var ikke like flott. Det begynte ganske tidlig i min barndom. Jeg var livredd hunder og jeg husker frykten som var inni meg når jeg skulle besøke venninna mi. De hadde en schæfer og om sommeren stod den ofte ute i bånd. Når den begynte å bjeffe så skvatt jeg skikkelig og var redd den kom til å fly på meg, bite meg eller klore meg. Selvfølgelig var hun kjempe snill og alt hun ville var å leke, men i mine øyne var det skikkelig skummelt. Så hver gang en hund kom bort til meg så tok jeg hendene opp og trakk meg tilbake i sofaen eller rygget bakover hvis jeg stod.

Jeg ble faktisk ikke skikkelig glad i hunder før jeg begynte på vidregåndene. Det tok ganske mye jobbing med meg selv å komme over frykten, men jeg klarte det til slutt. Også kom dagen da jeg første gang fikk hilse på den søte, lille valpen med navn Oliver. Det var kjærlighet ved første bjeff. Han var så søt der han snublet rundt på de bittesmå labbene sine og med skikkelig puff pels. Han var den nydeligste valpen i verden.

Allikevel skvatt jeg hver gang hundene begynte å bjeffe hjemme hos xen min. De var små, men de lagde litt av en lyd. Foreldrene hadde jo moren til Oliver på den tiden, men hun har desverre gått bort nå. Faktisk så tror jeg ikke jeg sluttet å skvette før jeg hadde bodd på Konnerud en stund med Oliver. Da var jeg voksen og ferdig på skolen, så det tok jo faktisk ganske mange år å bli kvitt frykten for hunder.

Nå er min beste venn en Rottweiler. Jeg syns det er ganske amazing at jeg har kommet så langt og fått opp øynene for hvor herlige dyr generelt faktisk er. Og hunder ville aldri gjort meg noe vondt med mindre jeg hadde vært slem først. Det var vanskelig å skrive. Faktisk gjorde det skikkelig vondt i hjertet. For jeg syns så synd på hunder som bli mishandlet av psykopater som ikke skjønner at hunder er levende vesner og faktisk titusen ganger bedre enn mennesker på alle mulige måter. Enten det er fysisk vold eller det er å sette dem ut i hagen en hel dag alene, mens dem roper om oppmerksomhet og kjærlighet. Mange hunder elsker å være ute en hel dag og det er forsåvidt greit nok det så lenge den får kos, tur, mat og vann. Men å etterlate en hund som skriker om din oppmerksomhet fordi den er ensom eller har seperasjonsangst er ikke greit.

Jeg har kommet veldig langt siden jeg var barn og til nå. Fra redsel til kjærlighet. Så hvis jeg klarer å snu på det og forstå en hund så godt som jeg gjør nå så kan alle. Å være slem mot dyr er ikke akseptabelt og hvis jeg ser noen jeg kjenner være slem mot dyr så sier jeg i fra. Hvis du ikke kan være snill mot dyra dine så skulle du ikke hatt lov til å ha dyr! Det skal så lite til for å åpne hjertet og slippe dyrene inn. Det er en kjærlighet du aldri har følt før. Fordi når det kommer til hunder så har dem så mye kjærlighet å gi hvis du bare er snill mot dem og behandler dem riktig. Da vil du ha en venn for livet.

Når angsten styrer meg

I natt har jeg ikke sovet noe godt. Jeg prøvde å legge meg tidlig, men det var helt umulig å få sove så jeg satt meg for å se litt på tv. Klokka ble 04:00 før jeg tenkte at det var på tide å sove selvom jeg ikke var trøtt. Så tok det vel en halvtime før jeg sovna. Jeg har vel fått sove 2-3 timer i natt og jeg kjenner at det er langt fra nok. Det betyr at jeg må prøve å sove på dagen fordi jeg har grusom hodepine ennå også er jeg veldig trøtt.

Det er så typisk at jeg har søvnproblemer rett før psykologtimen, men nå passet det veldig dårlig å ikke få sove. Det kjennes ut som hodet mitt skal eksplodere. Og jeg som hadde håpet på en skikkelig fin tur på morgenen. I tillegg ville jeg få gjort noe her hjemme. Desverre blir at det nå forskyvet og halvparten av det jeg håpet på å gjøre blir det nok ikke til at jeg får gjort.

Det er dette jeg hater aller mest med psyken for selvom jeg føler meg bedre så er det mye jeg ikke har kontroll på. Som at jeg innerst inne gruer meg til timen min i morgen. Jeg vet også at søvnproblemene er litt fibromyalgien sin skyld, men ikke BARE. Nå er jeg ganske vant til dette så det er bare å legge seg ned igjen også får alt annet vente. En tur kan jeg jo ta når som helst på dagen.

Det føles bare veldig kjipt når jeg har kommet så langt og allikevel har disse problemene. Jeg jobber beinhardt og føler meg så mye bedre hver eneste dag. Jeg er veldig stolt av meg selv for å ha kommet så langt, men allikevel plager det meg at en psykologtime kan styre angsten min så mye. Altså jeg hadde vanligvis sovet i flere timer etter en sånn hodepine. Det er så irriterende, men jeg får prøve å sove litt igjen. Kanskje det blir bedre i løpet av dagen. Så da får jeg si natta igjen.

Ferie, kamera og hundeprat

Jeg kikker på kalenderen og ser at det faktisk er bare to uker til vi skal reise på ferie til Bergen. Jeg har skikkelig sommerfugler i magen. Det betyr at det kun er 1 ½ uke til jeg skal begynne å pakke. Jeg tenker det er greit å få pakket i helgen sånn at alt er klart til vi skal reise. Jeg må jo på en psykologtime en av dagene før og jeg vil ikke slite meg helt ut sånn at det går utover en eller flere dager av reisen. Ja, jeg har planlagt alt til hver minste detalj. Alt skal gå på skinner.

Hodet mitt er så opptatt med planlegging til denne turen så det har egentlig ikke vært noe særlig plass til noe annet oppi hodet for tiden. Jeg tenker på hva jeg må pakke med meg, hva jeg kan gjøre på bussen og på toget, hva jeg kan gjøre om kvelden når samboeren min har sovna. Jeg har planlagt alt vi kan gjøre av aktiviteter og hvor vi kan spise. Og som jeg har snakket med mamma så har jeg en plan B om det er mye regnvær i Bergen. Ingenting skal få ødelegge ferien våres, håper jeg. Det eneste jeg faktisk er bekymret for er sykdom og dette coronaviruset. Så nå krysser jeg egentlig alt og håper at det ikke er noe som ødelegger for en helt fantastisk ferie. Bare 2 uker igjen nå…

Jeg kan nesten ikke vente med å gå i Bergen sine gater. Jeg blir glad bare av å finne en gate i Oslo som jeg ikke har gått i før. En ting er hvertfall sikkert og det er at mobilen min kommer til å være full av bilder. Uansett om jeg har et kamera så er det mobilen jeg må bruke til bloggbilder. Og jeg er faktisk veldig fornøyd med hvordan bilder mobilen min tar. De blir veldig fine. Det ble faktisk den gamle mobilen min også. Den hadde jeg jo i et par år, men bildene av blomstene fra hagen i Modum og bildene av dyrene mine ble utrolig bra. Kameraet er best på landskapsbilder og zoom. Mobilen min derimot er best på nærbilder. Å zoome med mobilen er som å holde foran linsa, like effektivt. Oppløsningen på mobilbilder derimot er jeg veldig fornøyd med. Jeg kan zoome inn på et bilde jeg har tatt og se alle blomsten sine detaljer. Det syns jeg er ganske kult!

Jeg har et Sony kamera. Det ligner litt på et speilrefleks, men det er ikke det. For meg er det perfekt. Jeg liker å bruke det på turer og har en del bra bilder fra f.eks dyreparken. Da fikk jeg jo zoomet helt inn på dem og det var veldig moro. Dette er et kamera som betyr veldig mye for meg. Pengene jeg brukte for å få det kamera var fra når xen min solgte Elvis (huskyvalpen). Det ble en erstatning for valpen jeg var så utrolig glad i, men han ikke ville ha mer. For meg var det en tung og trist avgjørelse så eneste grunnen til at jeg sa ja var at jeg fikk pengene. Så kameraet betyr veldig mye for meg og på en måte er en del av Elvis med meg hele tiden. Jeg skulle faktisk ønske jeg bare tok hunden og flytta ut derfra. Han var så god og full av energi. Det var så mye kjærlighet i den gutten. At jeg fikk lov å ta han i mot ved fødselen og tilbringe den lille tiden med han er noe jeg er veldig glad for. Selvom det ikke var lenge så var det en helt fantastisk tid.

En ting er hvertfall sikkert og det er at jeg aldri skal ha valper igjen. Å måtte selge dem var så utrolig tungt for meg. Så det var altså ikke noe for meg. Jeg blir alt for fort glad i dyrene. De er jo så fulle av kjærlighet og ser så lykkelige ut. Valper er mye jobb, men hadde jeg hatt råd og plass så hadde jeg tatt vare på dem alle sammen. Så glad ble jeg i de små rakkerne. Selvom Elvis slukte den ene tightsen min og var et lite bøllefrø så var han også den vesle babyen min. Det var de alle sammen. Pippi, Diva, Mentos, Elvis og Gomle. Ja, det var full fest når valpene kom. Og ja, jeg gav dem navnene. Den lille tiden vi hadde dem så levde dem faktisk opp til navnene sine. Det var gøy så lenge det varte, men en ting er hverfall sikkert og det er at når jeg skaffer meg hund så skal den være min. Selvom jeg håper at dette forholdet varer livet ut så skal jeg ha med meg hunden jeg skaffer meg hvis det skulle bli slutt. Men igjen håper jeg jo ikke det skjer. Jeg elsker han jo utrolig høyt.

Jeg har enten lyst på en pomeranien eller en lapphund. Begge 2 er kjempesøte. Ei jeg kjenner han en veldig søt, svart lapphund som jeg bare er så forelsket i. Han er så sjarmerende. Så ja, det er mulig jeg må ha en av hver. Men det blir jo ikke før vi får oss et eget sted å bo. Først da kan vi begynne å tenke på hund. Jeg tror det ville blitt veldig stress hvis vi måtte flyttet rundt. Da mener jeg ikke stress for oss, men for hunden. Det å måtte vende seg til nye steder osv. Derfor er det nok best å vente til vi kan kjøpe noe og bo der fast. Nå vet jeg hvertfall hvilke raser jeg virkelig vil ha. Det står mellom disse 2 og det tror jeg faktisk det kommer til å gjøre helt til jeg skal begynne å kikke på hund. Umulig å bestemme seg før den tid tror jeg. Egentlig vil jeg jo ha et stort hus med mange hunder, men det blir fort dyrt! Vel, tiden får vise.

Positiv-liste

Dette blir dagens siste blogginnlegg fordi jeg er så klar for litt søvn akkurat nå. Dagens siste innlegg er altså en liste over alt det positive som har skjedd i dag. Dette har jeg faktisk gledet meg veldig til. Jeg syns det er gøy å gå igjennom dagen og plukke ut alle de gode tingene som har skjedd. Det gjør det nesten verdt det at jeg nå ligger med hodepine og er svimmel. Vet du hva? Det er faktisk verdt det. Jeg hadde en fantastisk dag! Og uten mer babling fra meg, her er de positive hendelsene i dag.

1. Jeg bestemte meg for å gå et sted jeg aldri hadde gått før og det gikk kjempe fint.

2. Jeg gikk kjempe langt i dag. Kanskje ikke det smarteste å gjøre, men det gjorde definnetivt dagen min helt super.

3. Jeg fikk sett mye nytt i dag. Det åpnet opp for noen helt nye turmuligheter.

4. Jeg fikk tatt masse bilder som jeg ble utrolig fornøyd med. Å se så mange blomster og få tatt bilder av dem gjorde meg veldig glad. Jeg gikk rundt å smilt for meg selv og brydde meg ikke om noen så meg gå der for meg selv med et stort smil.

5. Når jeg kom hjem fra turen så hadde jeg en utrolig koselig og god lunsj utenfor leiligheten.

6. Da det begynte å tordne og lyne så var jeg ikke like redd som jeg pleier å bli. Jeg er egentlig veldig redd for torden, men det gikk faktisk kjempe bra selvom jeg var alene hjemme når det holdt på.

7. Samboeren min kom hjem med jordbær. Mmm… de var utrolig gode! Jeg har spist noen mens jeg har sett litt på tv.

Og det var dagens liste. Her er det mye å være glad for. Så til tross for at jeg ligger her på sofaen med en dundrende hodepine og så klar for å sove så har det vært en helt amazing dag. Jeg kommer nok til å ta det litt roligere i morgen, men jeg håper allikevel jeg får tatt meg en liten tur og forhåpentligvis har jeg klart å sove vekk hodepinen. Det er lov å håpe. Jeg er ganske optimistisk fordi jeg har lyst til å gå tur. Uansett om det regner eller er strålende sol. Vi får håpe på sol.

Men er det noe jeg er veldig glad for så er det at jeg ikke satt ut klærne for tørk i dag. Det kunne endt ganske så uheldig når regnet først kom fordi det kom ganske fort og tørkestativet er ganske tungt. Nei, jeg stoler nok ikke så mye på været at jeg lar klesvasken stå ute. Hvertfall ikke når jeg er den eneste som kan bære den inn igjen. Så ja, veldig glad for at jeg IKKE gjorde det. Og med det sier jeg god natt til alle dere flotte lesere.

Strawberries

Etter å ha sett på den nyeste youtube videoen til Sophie Elise så har jeg lyst til å se litt på tv. Jeg var slitt med hodepine i et par timer nå og det ser ikke ut som den har lyst til å gå over med det først. Eneste man kan gjøre da er å drikke, spise og ignorere smerten. Jeg vil bare kose meg med de gode jordbærene som samboeren min kom hjem med nå. Han har vært borte i hele dag siden han hadde en spillejobb for 7. Klasse. De har jo skoleavslutninger nå og det er jo et ganske spesielt år for dem også. Så da er det jo veldig gøy at dem valgte samboeren min til å spille der. Jeg har ikke fått hørt hvordan det gikk annet enn at det begynte å pøse ned når han skulle spille for andre gang. Gitaren og han ble søkkvåte, men ellers tror jeg har hadde en veldig fin kveld.

I mellomtiden har jeg gått en lang tur, sittet ute å spist lunsj, sett litt på tv, blogget masse og bare slappet av. Ja, også har jeg pådratt meg hodepine. Derfor skal jeg aldri dra hjemme fra igjen uten en flaske med vann. Særlig med tanke på at jeg vet aldri hvor langt jeg orker, vil, skal gå før beina mine bare tusler i en eller annen retning. Det er faktisk sånn jeg har hatt mine beste turer.

En ting er å gå i lysløypa hjemme i Solbergelva eller gå opp på knabben. Da vet man hvor man skal og hvor veien fører. Det morsomste er å finne en sti man aldri har gått før og se hvor den fører. En gang gjorde jeg det på Konnerud og vi endte opp et sted der alle sommerfuglene hadde samlet seg. Det var en så fantastisk opplevelse. Jeg kan ennå huske følelsen som fylte hele meg. Det var det vakreste naturen noensinne har vist meg. Jeg har bevart minnet i et bilde fordi det er noe jeg aldri vil glemme. Aldri har jeg sett noe lignende verken før eller etter. Så det beste er å ikke vite hvor man skal.

Angst og full storm

Dagen i dag har bydd på mye solskinn og godt humør. Plutselig, ut av det blå kom et skikkelig angstanfall og tårene bare trillet. Jeg trodde det kom ut av ingenting, men så ble det skikkelig storm her med både lyn, torden og pøsende regn. Kanskje det kan ha en sammenheng? For hvis det ikke er derfor så vet ikke jeg hvorfor. Uansett så føler jeg meg hvertfall mye bedre nå. Vi har en bolle mindre til blomsterservicet mitt, men det får bare være.

Jeg skulle nemlig sjekke hvor ille været var ute så jeg gikk til utgangsdøra. Plutselig hører jeg et digert smell og så lå plutselig den tyngste pyntegjenstander jeg har, på gulvet. Bollen var knust og mye annet hadde ogsåhavnet på gulvet. Jeg må si jeg er glad jeg ikke satt i sofaen når dette skjedde. Da hadde jeg vel hoppet himmelhøyt.

Etter å ha lukket igjen vinduet og satt pyntegjenstander tilbake i vinduet så satt jeg meg ned for å slappe av med tv. Denne dagen har slitt meg helt ut. Derfor tenker jeg at det er best å legge seg ned og ta det helt med ro. Jeg har tross alt gått en veldig lang tur i dag. Bare å tenke på den får meg i bedre humør. Det var så koselig med alle blomstene langs veien og det fine været (så lenge det varte). Men det kan nok være bra med litt regnvær. Luften blir alltid så frisk etter en regnskur. Hadde det ikke vært for at jeg er utslitt så hadde jeg nok gått en kveldstur.

Sånn ser det altså ut utenfor døra her når regnet pøser ned. Jeg stod faktisk ute da det først begynte å lyne og tordene fordi jeg tenkte jeg skulle prøve å ta et bilde av lynet, men somdere ser på nederste bilde så var ikke mobilen min rask nok. Jeg prøvde 2 ganger, men gav til slutt opp. Så begynte det å regne så da var det bare å løpe inn. Hvit t-skjorte i regnvær passer ikke helt. Er nok noen som er uenig, men jeg ville hvertfall ikke bli gjennomsiktig selv jeg bare skulle inn i leiligheten etterpå. Men bildene ble helt greie. Jeg har aldri vært noe særlig god på å ta bilde av vann og regnvær. Dråper på blomster derimot er mer min greie, men jeg orker rett og slett ikke gå ut igjen nå.

Nei, nå skal jeg se på tv og slappe av. Dette har vært litt av en dag. Med masse positive hendelser og noen negative. Det har definnetivt vært en bra bildedag. Jeg har fått så mange fine blomsterbilder. I tillegg er jeg veldig fornøyd med jobben jeg har gjort på bloggen. Så kveldens positiv-liste kommer til å bli ganske bra, akkurat som i går. Det er viktig å sette lys på alt det positive i hverdagen. Da blir man mer oppmerksom på alle de bra tingene og får det mye bedre med seg selv.

Fløy det en hauk over huset?

Jeg sitter utenfor leiligheten min og plutselig ser jeg en stor fugl fly rett over her. Enten var det en hauk eller så var det en ørn. Og jeg er ganske sikker på at det ikke bare var en, men to. Det var så spennende og utrolig gøy, men jeg fikk desverre ikke noe bilde siden de fløy så fort vekk. Det var uansett en veldig kul opplevelse. Se dem med utstrakte vinger, bare flyte på himmelen. Så utrolig gøy å kunne være vitne til noe sånt. Ogsåbare rett utenfor leiligheten. Jeg skrev jo til dere for bare noen dager siden at jeg gjerne skulle sett ørn (gjelder forsåvidt hauk også) og i dag gjorde jeg det. Ikke på nært hold, men de var nok ikke veldig mye høyere enn hustaket. Jeg har virkelig noen flotte dager nå altså. Så mye gøy, spennende og bra som har skjedd. Nå begynner jeg faktisk å lure på om jeg drømmer!

Før dette skjedde så satt jeg faktisk å spiste lunsj her ute. Baguetter med ost og skinke, tomat, agurk og salat. Det var veldig godt etter en lang tur. Jeg var så sulten og tørst når jeg kom hjem. Da er det alltid godt med litt grønnsaker på maten. Det smaker så mye bedre med mat når man har brukt kroppen litt først. Jeg brukte kanskje kroppen litt mye, men da smakte hverfall maten ekstra godt da jeg kom hjem og fikk satt meg ned med denne herlige lunsjen. Jeg kan bli vant til dette. Sol, varme og god mat. Lite som slår det etter en lang tur.

Og noe jeg syns er ekstra koselig er når man har noen skyer på himmelen. Det er som et maleri. Det er utrolig stilig å se bortover og se at dem ligger lag på lag. For ikke å snakke om utsikten. Den tror jeg at jeg aldri kan bli lei. Se bortover jordene og bare drømme seg bort. Det er så deilig.

Dette er virkelig en nydelig dag. Jeg har faktisk ikke tatt med boka mi ut engang. I dag var det så deilig å bare sitte her og kikke utover landskapet og se på skyene så jeg trengte ikke noe bok. Det beste hadde egentlig vært å bare legge seg rett ut på gresset og slappe helt av. Desutten får man jo med seg så mye mer om man ikke har nesa nedi en bok eller mobilen hele tiden. I dag var jo et klart og tydelig bevis på det. Jeg kan liksom ikke helt tro at jeg så en ørn eller hauk. Vanskelig å vite. Men en ting er hvertfall sikkert og det er at det ikke var noe skjære eller spurv.

Bilder fra gåtur

For en flott og lang tur jeg fikk i dag. Det var kanskje litt vel langt med tanke på at jeg holdt på å svime av i solsteika på slutten der, men jeg kom meg hjem. Jeg stoppet i skyggen et par ganger for å slappe litt av. Det blir ikke mer tur i sola i dag for å si det sånn, men det var så koselig. Jeg følte meg så bra når jeg gikk. Jo lengre jeg gikk, jo større smil fikk jeg. Også var jeg kjempe mange nye blomster å ta bilde av. Jeg gikk nemlig til boligfeltet som er ved siden av det vi bor i. Man må bare gå igjennom den lille skogen jeg har fortalt dere om. Og der borte var det så fint. Husene og hagene var så flotte. Jeg syns dette boligfeltet er fint, men det var faktisk ennå finere. Wow! Det er fint å se at folk tar vare på hagen og huset sitt, pynter og gjør det fint rundt. Det var nesten som å være i en film der alle hagene skal være perfekte. Det var så gøy!

 

Over her kan dere altså se bildene jeg tok på turen. Og heldigvis for meg så var det ingen i gatene. Bare noen biler som kjørte forbi og det gikk egentlig ganske greit. Litt klump i magen, men jeg var så glad for å komme meg ut og se så mange flotte blomster at jeg klarte ikke slutte smile.

Jeg har aldri gått borti der så jeg bestemte meg først for at jeg bare skulle gå rett frem sånn at jeg fant veien tilbake igjen  men så kjørte det jo biler rundt så jeg tenkte jeg kunne følge etter dem. Det er jo bare én vei bilene kan kjøre fra der de bor og det er nedover. Våres boligfelt og dette ender nemlig på samme sted. Så jeg gikk derfor helt ned til bussplassen (vel, nesten) også fant jeg en sti oppover. Planen var egentlig å gå opp den vanlige veien som jeg pleier etter å ha tatt bussen, men spontane, vimsete meg fant ut at det å gå opp stien var mye bedre. Det var faktisk en veldig koselig og fin tur, men den endte jo opp i det andre boligfeltet. Så da var det jo bare å finne veien ut derifra. Heldigvis kjente jeg meg fort igjen og fant veldig fort ut hvor jeg var.

Når jeg nesten var fremme ved den lille skogen så begynte jeg å bli skikkelig svimmel. Jeg hadde tross alt gått midt i solsteika. Når jeg tok payse i skyggen så kjente jeg hjertet mitt jobbet ganske heftig for å ikke svime av. Heldigvis gikk det bra, men jeg tror jeg skal ha med meg ei flaske vann på tur. Bra jeg får drikkeflaska mi snart da.

God morgen

Jeg håper dagen i dag kan bli like bra som i går. Det blir definnetivt en tur i dag. Ingenting kan stoppe meg fra å gå en tur i det fine været. Faktisk ville jeg gått en tur selvom det pøset ned. Jeg har virkelig lyst til å komme i gang med tur hver dag. I går var jeg jo på en lang tur, men det hjelper jo ikke med en tur nå og dag. For en gang skyld har jeg følt meg skikkelig opplagt og full av energi. Jeg har lyst til å føle det sånn hver dag. Det eneste som virkelig hjelper er å gå tur og være i aktivitet. Da føler jeg meg skikkelig bra resten av dagen også. En morgentur hver dag hadde ikke vært dumt. Vi får se om jeg klarer å få til det. Det er lett å begynne med noe, men vanskeligere å holde det i gang hver eneste dag. Jeg prøver hvertfall mitt beste for å holde kroppen i gang. Forhåpentligvis klarer jeg å finne en balanse sånn at jeg slipper å bli helt utslitt. Gårsdagen var veldig grei sånn. Da fant jeg jo en måte å slappe av på. Jeg satt jo ute å leste i boka mi. Vi får se om det skjer i dag også eller om jeg finner på noe annet. Nyte dagen skal jeg hvertfall få til uansett hva som skjer i dag.

Det høres faktisk veldig fristende ut å ta med seg boka ut og lesecder, men det må hvertfall bli etter at jeg har gått en tur. Kanskje jeg til og med nyter en god frokost ute. Hm… Jeg tror faktisk dagen min er planlagt, hvertfall frem til samboeren min kommer hjem fra jobb. Da skal vel han øve litt før kvelden kommer og han skal spille for 7. Klasse. Jeg gleder meg til å høre hvordan det har gått. Sånt som det er jo veldig gøy. Ikke bare for han, men også for meg.

Men nå får jeg nesten komme i gang med denne dagen. Komme meg ut av senga kan jo være en god idé. Så blir det å gå en tur. Jeg håper jeg klarer en like lang tur i dag som i går, men vi får se hva kroppen orker. Uansett er jeg veldig fornøyd bare å komme meg ut.

Lakris fudge

I går kveld fikk jeg plutselig lyst til å lage lakris fudge. Det er noe jeg har planlagt en stund så jeg hadde allerede kjøpt inn alle ingrediensene jeg trengte for å lage det. Derfor satt jeg bare i gang med å koke opp alt sammen. Jeg hadde desverre ikke noe termometer så jeg tok det litt sånn på feelingen. Smaken var utrolig god og jeg har derfor veldig lyst til å dele oppskriften med dere. Så om du syns lakris fudge høres godt ut så er det bare å sette i gang å lage.

Oppskriften kommer her:

Ingredienser

5 dl kondensert melk

500 gram sukker

0,75 dl lys sirup

2 ss flytende glykose

30 gram usaltet smør

2 ss lakrispulver

1 ss vaniljesukker

1 sukkertermometer

Fremgangsmåte

Hell alle ingrediensene i en kasserolle og kok opp under omrøring til alt er smeltet.

Når massen er smeltet, skrur du ned varmen litt, fortsatt under omrøring.

Massen skal koke til den når 118 grader (C)

Hell så massen i en form kledd med bakepapir.

La massen avkjøle seg i ca en – 1 1/2 time før du skjærer den i passe store biter.

 

Jeg liker ekstra mye smak i fudgen så jeg puttet dobbelt så mye lakrispulver oppi blandingen enn det som stod i oppskriften. Det er jo opp til hver enkelt, men jeg ville ha skikkelig god smak på dem. Ellers så går det jo an å drysse det på toppen før man setter det til avkjøling. Dette er så klart bare noen tips. Dere trenger ikke gjøre det. Dere kan følge oppskriften og det vil smake kjempe godt. Jeg har heller aldri prøvd dette før og jeg har ikke noe fasit. For meg virket det bare som den trengte litt ekstra smak.