Dagen i dag har vært ekstra tung. Ikke fordi jeg har vondt i kroppen eller er godterisjuk, men fordi når jeg begynte å tenke på Jennie så knakk jeg helt sammen. Tårene trillet og hjertet gjorde så utrolig vondt. Det kommer hele tiden tanker i hodet mitt som sier du vil aldri få gitt henne en klem igjen eller du får aldri mer høre den vakre lattern og se det fine smilet hennes. Når disse tankene kommer er det vanskelig å snu det til noe positivt. Hva skulle liksom være positivt med å aldri få se henne igjen? Ingenting!! Så det å tenke på den siste klemmen og det siste smilet fra julaften i fjor er som å få hjertet sitt knust i en million biter. Med en så dårlig dag fra før av så ble det litt for mye for meg.

Her sitter jeg altså med hodepine, vond følelse inni meg og vil bare gråte hele tiden. Og det er lov. Det er lov å ha noen dårlige dager og det er lov å savne de som har forlatt oss. Når det kommer til sorgen jeg føler etter Jennie sin bortgang så lar jeg den heller komme fordi det viktig å få ut all sorgen man sitter igjen med. Det er en så stor og tung følelse som bare må ut når man kjenner det har hopet seg opp. For noen ganger kan jeg se på bilder av Jennie og smile, mens andre ganger klarer jeg ikke se på bildene uten å gråte.

Dagen som i dag tapper meg for krefter. Da må jeg bare ta det rolig og gjøre det beste ut av det. Jeg gråter til jeg ikke har mer energi igjen til å gråte og har så vondt i hodet at det kjennes ut som noen vil ut. Jeg gråter så mye at jeg nesten ikke får puste.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I går satt jeg å bestilte julegaven til mitt andre tantebarn og tenkte men hva skal Jennie få? Også går det opp for meg at hun ikke lengre er blant oss. Jeg blir helt på gråten bare av å skrive det og dette innlegget har virkelig vært vanskelig å skrive, men jeg følte det var nødvendig å få det ut. For med så mye som har tappet kreftene mine i dag og til slutt disse tankene med Jennie så har jeg bare blitt liggende i stua. Jeg har bare lyst til å sove, men det løser jo ingenting. Så hvordan skal man håndtere sorg? Vil det noen gang bli bedre?

Å miste noen så ung til selvmord er ikke lett. Når all kjærligheten samler seg opp og blir til lengsel så er det umulig å ha det lett. Jeg tenker på vesle Jennie hver eneste dag og da blir noen dager nesten for tøffe å håndtere, men allikevel kommer man seg igjennom det på en måte. Det blir så klart aldri det samme igjen, men vi finner forhåpentligvis en ny hverdag. Dager som dette føles bare så håpløse, som om alt står stille. Jeg prøvde SÅ hardt å snu denne dagen til noe positivt, men det klarte jeg ikke når tankene om Jennie kom. Så når det kommer til det å miste ei 13 år gammel jente til selvmord så har jeg ingen god løsning på det å få tankene over på noe positivt og humøret opp. Etter den turen på grava så føles det helt håpløst. Det vil faktisk aldri komme en dag hvor jeg får den klemmen og ser det smilet igjen. Nå er hun faktisk ikke her blant oss mer.

Selvom jeg vet at hun er borte så venter jeg fortsatt åå neste instagrambilde. Jeg venter på snap fra moren hennes om hva hun driver med. Selvom jeg vet at det aldri kommer så venter jeg allikevel. Når man mister et barn/ungdom til selvmord så tror jeg aldri det kommer til å bli lett. Vi vil alltid vente på et melding, et bilde, et smil som aldri dukker opp. Kanskje fordi et liv skal vare lengre enn 13 år eller kanskje fordi man er så utrolig glad i dem at man ikke vil/kan gi slipp og innse at den personen ikke er her mer. Derfor bedre jeg deg som sliter om å søke hjelp. Vi har ingen å miste. #ikke1til snakk med noen. Jennie kjempet så ufattelig lenge og hun var utrolig sterk. Hun fikk bare ikke hjelpen tidlig nok. Spørr om hjelp før det er for sent!

Jeg er SÅ godterisjuk at jeg blir snart gal. Hvorfor akkurat nå? Er det fordi jeg ikke har hatt en så veldig bra dag eller er det noe annet? Mesteparten av tiden vet jeg ikke engang hvorfor, men uansett om jeg hadde vist det så ville jo ikke det hjulpet på det faktumet at jeg har lyst på godteri. Jeg prøvde å rydde og finne på noe for at tankene skulle gå bort, men da bare vrengte det seg i magen. Det er den verste følelsen jeg vet om. Man blir gal, men det er ingenting man får gjort med det. Så ja, i dag skal jeg tydeligvis ha denne følelsen. Noe må det jo være.

Jeg kan jo noen små triks for å slippe og føle på godterisuget hele tiden. Og siden dagen i dag er ekstra ille så tenkte jeg å dele noen små tips med dere. For det trenger jo ikke være nødvendig med en tur i butikken bare fordi man har lyst på noe godt.

1. Du kan kutte opp frukt og lage et fat eller en fruktsalat. På den måten kan du kose deg, men du spiser allikevel sunt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

2. Lage te eller kakao kan hjelpe. Det smaker jo utrolig godt. Jeg bruker jo sukker i teen og da får jo kroppen det den vil ha, men i mye mindre mengder enn hvis jeg hadde kjøpt en pose smash f.eks.

3. Det hjelper ofte å lage seg noe godt å spise. Et eksempel kan være en salat med kylling og pasta.

4. Du kan også prøve å gå deg en tur. Fyll vannflasken og gå godterisuget av deg. Flytt fokuset til trening og mosjon. Mye bedre for kroppen og du vil føle deg mye bedre etterpå.

5. Om du er som meg så prøv og unngå å se på tv. Jeg er veldig ille på det å måtte ha noe å spise når jeg ser på en film. Så kanskje det er bedre å lese en bok eller ha en hobby å drive med.

6. Noe som er veldig lurt er å ha pastiller eller tyggis i nærheten. Da kan du alltid være forberedt om godterisuget treffer. Det har reddet meg mange ganger.

Hvis ingenting av de overnevnte fungerer SÅ kan vurdere å dra og kjøpe en liten sjokolade eller bare en sjokolademelk. Du trenger faktisk ikke hele godterihylla. Det er hvertfall det jeg prøver å si til meg selv når jeg står i butikken og skal handle noe godt.

Godteri har alltid vært min svakhet. Jeg har brukt det som trøst og belønning. Til slutt ble det en unnskyldning for hele livet mitt. Jeg klarte ikke leve livet uten sjokolade og det begynte å bli ganske farlig. Når jeg var på mitt verste så sa jeg alltid til meg selv at jeg trengte godteri, men det gjør man faktisk ikke. Kroppen trenger ikke all sukkeret vi dytter innpå. Faktisk er det ikke bra for oss.

For meg har det blitt en evig kamp. Jeg prøver å holde meg til helgene, men så kommer det dager som denne og drar meg ned. Nå har jeg funnet styrken til å kjempe for så mye annet. Hvorfor er det da så vanskelig å kjempe for dette? Fordi godteri var en venn som aldri forlot meg, skuffet meg eller sviktet meg. Men det er også den farligste vennen man kan ha. Derfor fortsetter jeg å prøve. Jeg vil ikke være avhengig av godteri. Det er vanskelig, men ingenting er umulig.

Det er egentlig ikke så vanskelig å plante et mangofrø. Jeg hadde 4 små magotrær da jeg bodde i Modum. Alle frøene begynte å spire så jeg er veldig spent om dette også kommer til å spire. Dette frøet var mye mindre enn de andre jeg har sådd, men man skal ikke dømme ut i fra størrelsen på frøet. Den kan spire like bra som et stort frø. Vi får bare vente og se hva som skjer.

Nå har jeg hvertfall fått satt frøet i jorda. Litt av frøet stikker opp av jorda for det var slik jeg gjorde det forrige gang. Jeg gav den litt vann og tok plastfolie over. Nå får tiden vise om dette frøet vil spire. Jeg venter i spenning.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Potta er fra Nille. Den var så utrolig fin. Jeg likte den veldig godt og den passer utrolig fint inn her. Når jeg kom inn på Nille og så denne i tilbudshylla så ble jeg bare så forelsket. Den er veldig enkel og den har en rolig og avslappet farge, men samtidig så har den jo det mønsteret som virkelig gjør potta så utrolig fin. For meg var den perfekt!

Grunnen til at den har fått sløyfebånd er fordi plastfolien ikke ville holde seg på plass. Noe måtte jeg jo finne på. Fungerte bra det da, hvertfall til jeg ikke trenger plastfolien mer. Jeg håper bare den vil spire og kose seg i sin helt nye potte.

Om du ønsker å prøve og så et mangofrø så gjør du det ganske enkelt sånn her:

1. Skjær ut mangosteinen og rengjør den for fruktkjøtt så godt ut kan.

2. Legg den i papir på et varmt sted. Helst på varmekabler. La den ligge i ca. 24t til den er tørr.

3. Åpne mangosteinen forsiktig med en kniv. Du åpner den litt som et blåskjell. Ta ut frøet og plant det i jord, men la litt av frøet stikke opp av jorda. Du kan også putte det i vått papir i en zipbag til frøet begynner å spire for så plante det i jorda.

Så er det egentlig bare å se det spire og gro. De blir utrolig flotte planter. Bladene er så store og flotte. Dette er en plante som er utrolig vakker helt fra starten. Jeg håper dette frøet begynner å spire sånn at jeg kan vise dere hvor vakkert det faktisk er. Hvis du ønsker å se hvordan det går med dette frøet så bør du følge facebooksiden til bloggen. Den finner du ved å trykke HER. Da får du vite hver gang jeg legger ut et innlegg. I beskrivelsen til linken vil det alltid stå hva innlegget handler om så du kan klikke inn om det er noe du syns høres interessant ut og la være hvis du ikke syns det er noe for deg. Du kan også kommentere i kommentarfeltet til linken om du har noen spørsmål, tips eller bare har noe på hjertet etter å ha lest innlegget.

En tur ut, bare en liten tur. Jeg kjenner allerede at beina mine er slitne og kroppen nesten ikke vil opp av senga, men jeg må. Så jeg kommer meg opp og jeg kler på meg treningstøy. Jeg kikker ut av vinduet. regner det? til slutt slenger jeg på meg hettejakka og tar med meg paraplyen før jeg går ut. En kamp inni meg selv har begynt. En del av meg vil ut, men den andre delen av meg vil bare sove. Med tunge bein går jeg nedover oppkjørselen og bort til krysset. Det er vel bra nok? Hører jeg stemmen inni hodet mitt sier, men da tar jeg frem mobilen og knipser noen bilder. Jeg går ut i grøfta for å få noen nærbilder av blomstene som vokser der. Når jeg går rundt der så kjenner jeg på det ubehage og redselen av at noen skal se meg sitte på huk og ta bilder av blomster. Folk må jo tro jeg er sprø, men jeg fortsetter. Bare litt til. Pusher grensene mine. Det er akkurat det jeg må. Hvertfall i dag. Jeg kan klare hva som helst hvis jeg bare tørr å hoppe i det. Så det er nøyaktig det jeg gjør. Jeg slutter å høre på stemmen inni hodet mitt og pusher grensene mine.

Jeg gikk tilbake etter å ha tatt noen bilder. Det hadde jo vært fint å kunne gå en lang tur, men i dag var ikke det noe jeg klarte. Allikevel er jeg fornøyd med dagens tur fordi jeg klarte å komme meg ut døra. Jeg klarte til og med å stenge den negative stemmen ute og kjenne på mestringsfølelsen av å klare og pushe meg selv litt ekstra. I dag er ikke en bra dag, men det kan allikevel bli det om jeg velger å snu det om til en god dag. Jeg er allerede godt i gang. Følelsen av å klare noe kan ha veldig stor innvirkning på dagen og humøret. Derfor velger jeg å tro at jeg kan snu denne dagen til noe positivt hvis jeg bare vil. Er det noe jeg hater mer enn en dårlig dag så er det å gi opp håpet om at det kan bli en god dag. Det er noe jeg ikke vil la skje.

Jeg vil at hver dag skal være fylt med noe positivt. I dag har jeg allerede klart å gjøre det ved å finne styrken i hjertet mitt og kun høre på det. Jeg kom meg ut, jeg fikk tatt bilder og jeg føler meg allerede mye bedre. Marerittet er lagt bak meg og det tilhører fortiden. Det er slik man kommer frem og ikke sitter fast i fortiden. Man må se på det positive. Jeg vet det virker helt umulig, men hvis jeg klarer det så klarer alle det!

Angsten er ikke farlig. Redselen er ikke ekte. Du trenger “bare” å stå i stormen så kan også du bli frisk. Jeg sliter jo med sosial angst og har gjort det i så mange år. Helt siden barneskolen har jeg hatt den redselen. Jeg var livredd for å gå til og fra skolen. Redselen om at biler skulle stoppe eller noen skulle gå forbi meg. Jeg var redd for å bli kidnappet, drept, banket opp eller bare bli dyttet. Alt dette kjente jeg åå hver eneste dag. Friminuttet var enda verre. Så ja, jeg vet hvordan det er å være et barn og slite med sosial angst og depresjon, men også det å være i samme situasjon som voksen. Jeg har alltid stått i stormen og ingen viste hvordan jeg hadde det. Ikke engang familien min viste at jeg stod opp hver morgen med vondt i magen, kvalm og fylt med redsel. De viste ikke at jeg hadde selvmordstanker og prøvde å holde pusten, kvele meg selv og finne på måter å avslutte livet mitt på. Ingen viste noenting.

Jeg er heldig som i det hele tatt er i live! Hele livet mitt har jeg møtt motgang og slitt med tanker om å ta mitt eget liv. Heldigvis har jeg fått hjelpen jeg så sårt trengte. Jeg var helt utslitt og tom da jeg først møtte samboeren min. Nå får jeg høre at jeg er et helt annet menneske og det er fra min beste venninne. Psykologen har hjulpet meg utrolig masse, men det er samboeren min som virkelig reddet meg fra mørket. Jeg har noe å kjempe for, noe å leve for og det gjør meg utrolig lykkelig. Så heldig har jeg vært at jeg har funnet en som faktisk bryr seg om meg og mine følelser. Det er ikke lengre bare et sted å være, men det er et sted jeg elsker å være. Plantene mine gjør meg veldig glad, men det er han som gjør meg lykkelig. Han er grunnen til at jeg klarer å komme meg igjennom alt det vonde. Han er grunnen til at jeg smiler hver eneste dag.

Det er en ny dag med nye muligheter, men la oss gå litt tilbake. For denne natta har vært kjip på flere måter. Det begynte med at venstre hofte gjorde så vondt at jeg nesten ikke viste hvordan jeg skulle legge. Det verket i skuldrene og helt ned i fingrene. Korsryggen verket og jeg holdt på å bli sprø. Heldigvis sovnet jeg ganske fort, men jeg våknet også 4-5 ganger i løpet av natta. Når jeg våknet opp nå så husker jeg hva jeg drømte og det var ikke noe hyggelig. Jeg satt med noe skarpt i hånden og kuttet meg på hele venstre armen. Til slutt var hele armen dekket med blod. Det er en følelse jeg er kjent med og en følelse jeg har slitt med å holde borte fra meg. Hver gang jeg vil slutte å ta den enkle veien så kommer enten tankene eller følelsen av nettopp dette. Nå begynner det å plage meg i drømmene mine. Når skal det stoppe? Når skal jeg bli fri fra disse tankene?

Jeg jobber hardt for å holde alt det negative vekk når jeg er våken, men det er litt verre å klare og holde de bort når jeg sover. Det er så typisk meg å huske slike type drømmer også. Har jeg en vond drøm så er det nesten garantert at jeg husker den. En fin drøm derimot kan jeg huske i det jeg våkner også glipper jeg den.

Det er ikke sånn jeg ønsker å ha det. Jeg har kommet for lang til å falle tilbake dit så jeg prøver å riste av meg dette marerittet og puste dypt. Etter et sånt mareritt prøver jeg alltid å tenke positive tanker. Hva gjør livet mitt så bra nå og hvorfor er det verdt å kjempe videre?

Jeg har verdens snilleste kjæreste som jeg er så heldig å bo med. Plantene gjør meg glad. Hjelpen fra psykologen har fått meg ganske langt. Hver dag kjemper jeg for en bedre hverdag og jeg kommer meg et steg nærmere et liv uten selvskading og selvmordstanker. Et liv uten depresjon og sosial angst. Et liv der jeg endelig kan føle meg fri. Så jeg har mye å kjempe for. Og jeg har lært av den sterkeste, modigste, flotteste og fineste 13 åringen denne verden har hatt. Tantebarnet mitt kjempet til siste slutt. Hun tapte kampen mot mørket, men hun er definnetivt lyset i min tunell. Det lyset viser meg veien og gir meg styrke når alt føles så håpløst.

Så til tross for alle marerittene jeg har hatt og kommer til å ha, vil jeg alltid klare å finne styrken i alle de gode minnene og mitt kjære tantebarn som jeg bærer i mitt hjerte. Når livet kommer med mørke og ondskap er det alltid tanken på hvor modig og sterk Jennie var som holder meg i gang.

Tusen takk for at du viste meg hva styrke er og hvordan man kan bruke den mot mørket. Takk for at du prøvde å holde ut for alle oss  takk for alle de flotte minnene du gav oss som kan gi oss styrke til å leve videre. Noen dager er det alt som holder meg i gang. Å miste deg har vært det verste som har skjedd meg  men jeg vet at jeg ikke kan gi meg nå. Selvom energien er borte og styrken i beina ikke lengre klarer å bære meg så vil jeg fortsette å kjempe. Du er lyset i livet mitt, det har du alltid vært. Jeg savner og elsker deg. 

Så denne kampen skal jeg klare. Enten det er snakk om mareritt eller tanker i hodet så vil jeg alltid fortsette kampen. Det er tunge dager jeg helst ikke vil opp av senga. Det er dager som i dag. Kroppen verker og jeg har vondt inni meg, helt inn i skjelettet. Jeg har bare lyst til å ligge her, men det er på sånne dager jeg MÅ opp av senga. Så det er nøyaktig det jeg skal gjøre nå. Jeg skal kle på meg og gå meg en tur. Hodet mitt har absolutt ikke lyst, men jeg føler at jeg må. Om det så bare er bort til krysset så må jeg ut. Etterpå håper jeg at jeg klarer å få gjort litt inne igjen. Vi får nesten bare se hva dagen i dag bringer, men jeg vet én ting og det er at slike mareritt skal ikke klare å knekke meg. Ikke nå lenger!

Det har vært skikkelig godt å bare slappe av i dag. Nå har vi spist middag og jeg har sett på film. Først Ragnarokk som jeg har sett mange ganger før. Jeg syns det er spennende med vikingtiden, runer og jeg syns filmen er spennende og bra. Etter å ha sett på den så satt jeg på en skrekkfilm. Den heter Shutter. Det er samme folka som har produsert både the grudge og the ring. Og jeg liker alle de filmene. Den var ikke skummel, men mer spennende. Definnetivt en film jeg kan se igjen. Den handler om et par som reiser til Japan fordi mannen får en jobb som fotograf der. Også ser dem et spøkelse på bildene han tar. Så må dem finne ut hvem denne jenta er og hva hun vil. Veldig bra film.

Så her sitter altså jeg alene i stua og ser på skrekkfilmer. Jeg har hatt så lyst til å finne en bra skrekkfilm jeg kan se og nå har jeg jo det. Endelig. Så hva skal man finne på nå? Jeg kan jo ikke så mangofrøet enda. Først må det tørkes, så må jeg åpne skallet og få ut frøet. Nå har jeg hvertfall ei potte til mangofrøet da. Jeg kommer til å vise dere alt sammen når jeg har fått plantet mangofrøet i potta. Frem til da er det egentlig bare å vente.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå har jeg som sagt sett på tv. Da trenger man jo litt snacks og siden det er mandag så ble det moreller og jordbær. I tillegg til vannet som holder seg kaldt i flaska hele tiden. Den flaska har virkelig hjulpet meg til å drikke mer vann. Nå smaker det utrolig godt. Jeg vil faktisk ha vann fremfor brus og det skjer ikke så ofte kan man si.

Så da var det egentlig bare å fylle opp vannflaska en gang til og se om jeg finner en annen film å se på. For jeg orker faktisk ikke gjøre noe mer i dag. Etter å ha gått den turen opp og ned så er ikke kroppen min så samarbeidsvillig. Det kommer en dag i morgen da og rotet går jo ikke noe sted. Akkurat nå trenger jeg å slappe av. Jeg har fortsatt vondt i kroppen etter å ha fryst på morgen i dag. Så da er det fint med en liten pause foran tven.

I morgen derimot kan jeg sikkert få gjort litt. Så da får jeg lade opp litt til i morgen. Og hvis du ikke vil gå glipp av noe på bloggen så kan du følge facebooksiden HER.

Jeg sa jo jeg skulle vise der hva jeg har bestilt i pakka som jeg hentet hos posten i dag. Vi var nede nå og hentet pakkene, fikk kjøpt litt frukt og en potte til mangosteinen. Selvfølgelig pakket jeg opp pakka med en gang jeg kom hjem. Da fant jeg fort ut at beltet jeg hadde bestilt ikke passet. Det var utrolig lite i størrelsen. Der beltet skal sitte så har jeg jo ikke så mye ekstra fett, men det var langt igjen før det hadde passet. Så det var jo litt av et bomkjøp, men sånn er det noen ganger. Dette beltet er umulig å vise når det ikke sitter på. Da er det bare et eneste stort kaos med kjettinger og reimer. Så da blir ikke det noe av, men jeg har et kjede og en pynteting som dere kan få se hvertfall.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette har jeg jo ventet på ganske lenge. Den kista trodde jeg faktisk skulle være mye mindre så jeg ble veldig positivt overrasket da jeg fikk se den. Utrolig kul og perfekt til resten av pynten min. Nå var det bare å finne ut hva jeg skal sette den og hva jeg skal bruke den til.

Kjedet er jo også utrolig fint. Det er litt størrelse på så det blir ikke helt borte når man har det på seg. Jeg digger flaggermusen og kisteformen. Utrolig flott smykke. Så det eneste som var litt kjipt var jo at beltet ikke passet, men jeg er utrolig fornøyd med resten.

Dette er som sagt resten av pakka som jeg fikk for en god stund siden. Jeg linker den HER for dere som kanskje ikke fikk det med dere i forrige innlegg. Dette skulle egentlig kommet sammen, men så gikk det ikke over grensa samlet i en pakke så da ble det sånn. Så kanskje bedre å handle litt av gangen i stedenfor masse på en gang? Jaja, jeg fikk hvertfall alt til slutt.

Jeg syns jo det er veldig deilig å få frisk luft inn i leiligheten. Derfor har jeg vinduet oppe ganske mye, men det går jo nesten ikke an lengre. Vi er i juli og jeg holder på å fryse i hjel når jeg prøver å få litt frisk luft inn i leiligheten. Det er ganske sykt. Jeg må jo også tenke på plantene mine. Avokadoen spesielt som liker det veldig varmt. Det er jo veldig fint med en varm leilighet, men jeg skjønner ikke hvorfor det er så sinnsykt kaldt å ha vinduet oppe på en solskinnsdag i juli.

Så her sitter nå jeg da, under dyna i stua og fryser fordi jeg trodde det var en god idé å få litt frisk luft inn i leiligheten. Og hva skjer med kroppen min når den fryser? Jo, den begynner å verke. Så nå prøver jeg å få tilbake varmen i kroppen sånn at jeg slipper å ha vondt i kroppen resten av dagen. Det er hvertfall lov å håpe. Frem til nå har jeg derfor ikke fått gjort noe mer. Jeg hadde planer om å gjøre mye, men det går altså ikke nå.

Det er sånn vinteren er for meg. Med en gang jeg går ut og fryser så begynner kroppen å gjøre vondt. Hvis jeg ikke slapper av etter å ha vært kaldt så blir smerten enda verre. Derfor ligger jeg under dyna i stua nå. Kanskje jeg slipper de smertene. Kanskje det går over, men man vet aldri. Noen ganger hjelper det å få kroppen varm og andre ganger ikke.

Nå sitter ikke jeg her og syns synd på meg selv. Jeg har hatt noen flotte dager og en ganske bra og lang periode med en fungerende kropp og delvis bra psykisk. For det er jeg veldig takknemlig. Alt jeg fikk opplevd i Bergen og alt jeg har fått gjort her hjemme. Det er ganske utrolig for meg. Så nå får jeg prøve å få i meg varmen og ha vinduet igjen.

Det er bare det at temperaturen går så veldig opp og ned. Noen ganger er det for varmt og andre ganger er det kaldt. Jeg kjenner på hele kroppen at vi er i ferd med å gå mot høst og kaldere tider. Det er ikke sydenvær lengre hvertfall. Da trivdes jeg veldig godt. Når solen nesten grillet meg når jeg gikk lange turer. Da jeg kunne sitte utenfor leiligheten, i skyggen og spise frokost. Jeg har virkelig ikke lyst til at sommeren skal ta slutt fordi jeg vet hva som venter meg når kulden kommer. Er det én ting jeg ikke vil så er det å være sengeliggende, kald og deprimert. Det har vært en alt for fin sommer til at jeg kan falle tilbake til det. Forhåpentligvis blir det ikke sånn. Jeg kan jo håpe og drømme om en bedre vinter. Det er lov å håpe!

Nå har jeg fått litt mer søvn og er klar for en ny dag. Jeg har allerede ryddet inn det som stod til tørk på kjøkkenet og sådd frøene til eplet. Også ble det en ting mindre å vaske opp. For oppi kassa fant jeg en plastboks som passet perfekt til å så oppi. Desverre har jeg ikke noe som er høyt nok til å så mangofrøet. Nå er det bare isbokser og sånt igjen. Så da får vi se om Nille har noen fine blomsterpotter som er høye nok til mangoen.

Og endelig har resten av pakka fra utlandet kommet frem til postkontoret. Så da er det bare å få hentet de 2 pakkene som venter på meg der. Jeg har gledet meg så utrolig mye til å få de siste tingene, men det har bare stått at den er mottatt og videresendt hele tiden. Endelig er den snart hjemme hos meg der den hører hjemme. Resten av pakkens innhold kan dere se HER. Det kom jo for en god stund siden. Det som er i denne pakka er 1 belte, 1 pynteting, 1 smykke og 1 topp. Vel, det er hvertfall det som mangler fra bestillingen min.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så da var det plutselig litt mer som skjedde i dag enn jeg trodde. Dere skal så klart få se det jeg heter på posten i dag. Det blir en liten stund til enda fordi jeg må ha med samboeren min og han våknet nettopp. Han har ikke sovet så godt i natt så han får ta den tiden han trenger. Jeg bare gleder meg sånn til både pakkene og få kjøpt litt frukt.

Men siden jeg har såpass god tid før vi kan dra ned til butikken så kan jeg jo egentlig få gjort litt mer her. Jeg har jo et bord å rydde og den bittelille oppvasken igjen. Så kan jeg hvertfall få vasket benkene og stuebordet før vi drar. For det blir nok ikke noe energi igjen når vi er tilbake fra butikken. Det er det aldri. Da er det jo greit å få unna mest mulig nå. Formen er jo grei i dag også så da er det jo egentlig bare å sette i gang etter at jeg har spist frokost.

Hvis du vil se hvordan det går med eplefrøene og alt annet jeg har av planter så følg med på facebooksiden HER. Da går du ikke glipp av noe.

Planen var å slappe av litt sånn rundt kl. 18:00, men jeg var så trøtt og sliten at jeg faktisk sovnet med en gang jeg lukket øynene og sov helt til nå. Jeg trengte vel den søvnen da. Mulig jeg var mer sliten enn jeg trodde. Det ble med andre ord tidlig kvelden i går. Hvordan jeg har klart å sove forbi alarmen på telefonen min skjønner jeg ikke. Mobilen lå jo rett ved øret mitt. Jeg må virkelig ha sovet dypt.

Så hva skjer i dag? Vel, det blir en liten tur ned på butikken. Der skal jeg hente en pakke også skal vi få kjøpt litt frukt. Det blir bl.a mango og da skal jeg ta frøet og se om jeg får det til å spire. Også har jeg noen eplefrø (som dere ser på bildet over) som jeg tenkte å putte i jord også. Da har jeg en del planter. Utenom det så tror jeg ikke det er så veldig mye som skjer i dag. Etter en tur på butikken så er jeg alltid helt utslitt, selv før de tunge bakken opp fra bussplassen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mulig jeg fortsetter å lese i boka mi. Jeg fikk lest noen sider i går og den boka blir bare bedre og bedre. Jo mer jeg leser jo mer får jeg lyst de andre bøkene til Lena Ranehag. Historiene som blir fortalt i boka er ganske spennende og boka er veldig bra skrevet. Jeg får lyst til å vite mer og mer jo lengre inn i boka jeg kommer. Så ja, det blir nok noe lesing i dag også.

Ellers så fikk jeg nesten tatt all oppvasken i går. Jeg mangler faktisk bare et par ting. Det er så godt å få vekk gammel oppvask. Å kunne se og bruke benken igjen! Kanskje jeg skal få tatt siste rest før vi drar i butikken. Bare bli ferdig med det. Men før noe som helst annet så skal jeg prøve å sove litt til. Stå opp før kl. 04:00 er litt drøyt. Desutten kjenner jeg meg skikkelig utslitt og trøtt enda.

Ikke glem å følge bloggen på facebook HER om du vil få med det hva som skjer på bloggen. Jeg har jo plantene mine, jeg skal vise dere stua og kjøkkenet når jeg er ferdig med å rydde og pynte. Også er det jo alltid noe som skjer her. Så blir jeg veldig glad hvis du følger bloggen min. Ellers så ønsker jeg alle en fin mandag.