Jeg våknet kl. 10:00 og ville egentlig bare sove, men så tenkte jeg at i dag kan jeg jo prøve å få tatt litt mer klesvask. Så jeg satt på en vask, brettet det på tørkestativet og la det på plass. Det eneste jeg klarer å tenke på nå er ferie, pakking og hvor gøy det blir å komme seg litt bort fra psykologtimer og sofaen. Ja, alt egentlig. Det blir vår første ferie sammen. Så tankene flyr jo rundt i hodet om hva jeg må pakke ned og hva vi skal finne på. Det er veldig gøy å ha noe og glede seg til på den måten. For meg er dette ganske stort. Det er jo noe jeg har drømt om nesten hele livet mitt.

Til onsdag skal vi faktisk dra. Før vi kan dra er det mye som må gjøres. Heldigvis har jeg fått gjort ganske mye allerede. Nå er det snart ikke mer klesvask igjen og det er egentlig ikke veldig mye oppvask heller. Det føles deilig å ikke ha de problemene hvertfall, men det må støvsuger og tørkes støv hvertfall. I tillegg må jeg jo pakke. Så i dag tenker jeg at jeg skal fokusere på det også kan jeg gå tur hvis det blir tid til det i kveld. Eventuelt så er det nok av tid i morgen til å gå tur.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Og siden jeg har gått så mye turer og vært ute så mye så har jeg faktisk begynt å få litt farge. Det er jo gøy med litt farge. Selvom jeg ser veldig lys ut enda. Jaja, den fargen som vil komme skal få komme. Blir jeg ikke veldig brun så gjør ikke det noe. Brunfarge på kroppen har egentlig ikke vært noe særlig stort tema for meg. Jeg har aldri tatt solarium, aldri vært interessert i å bruke selvbruning og egentlig ikke klart å ligge i solen lenge av gangen. Det har blitt brunfarge av at jeg har gått turer eller holdt på i hagen og det er jo for så vidt gøy det, men det er ikke et must for meg. Den flotte brunfargen kan andre ta seg av, jeg vil heller bruke tiden min på andre ting. Selvom en gylden brunfarge er veldig fint. Desverre er ikke kroppen min så flink til å lage en fin brunfarge. Jeg blir som regel solbrent eller ikke noe farge i det hele tatt. Jeg har aldri vært superbrun. Pluss at magen og beina mine får nesten ikke farge i det hele tatt. Så da har man vel kanskje bare gitt opp en fin brunfarge.

Dagen i dag har vært både bra og dårlig, men det bra har veid mer enn det dårlig. Jeg har fått dratt til psykologen og jeg har fått slappet av. Det trengte virkelig etter mange timer på farten. Kroppen er fortsatt sliten og klar for å sove, men før det så kommer de positive hendelsene fra dagen. De hendelsene som jeg tar med videre.

1. Det at jeg klarte å ta meg sammen og komme meg av gårde til psykologen er jeg ganske stolt av. Jeg var utslitt og skikkelig deppa, men jeg dro allikevel. Det viser at jeg er så mye sterkere enn jeg har vært. Også har jeg virkelig lyst til å bli frisk og da trenger jeg å dra til psykologen hver gang.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

2. På Gardermoen klarte jeg å fokusere på boka mi. Selvom det var mange folk der så ble jeg ikke redd eller følte angsten tok overhånd. Jeg hadde litt vondt i magen, men jeg klarte å holde meg rolig fokuserte på boka jeg leste.

3. Jeg klarte å legge vekk alt når jeg kom hjem igjen og fokuserte på å slappe av. Det trengte jeg virkelig i dag. Det er alltid veldig tomt for energi etter en psykologtime og i dag var ikke et unntak. Det ble mat, brus, tv. Ja, alt som trengtes for å få en avslappende ettermiddag og kveld her hjemme.

Nå har jeg bare en ting å si og det er god natt. Nå er jeg så klar for en godnatt søvn. I morgen kommer det en ny dag og jeg har veldig lyst til å få gått en lang tur. For at jeg skal orke det så trenger jeg å få nok søvn. Så da er det bare å lukke øynene og håpe at man får sove.

Å vente på bussen er noe av det kjedeligste jeg vet om. En ting er når man med vilje drar alt for tidlig og setter seg på en benk for å lese, men når man må vente i 20 minutter på bussen hjem så er det litt annerledes. Nå vil jeg bare hjem. Men bussen fra jessheim og bussen hjem har 20 minutter mellom seg. Det vil si at bussen fra jessheim faktisk kommer 10 minutter etter at min buss har gått.

Jeg kunne tatt frem boka igjen, men det glemte jeg selvsagt frem til nå og benken jegpleier å sitte på at opptatt da jeg kom hit. Jaja, jeg kan hvertfall nyte bussturen hjem. Ikke at jeg skal hjem, ikke med en gang hvertfall. Først skal jeg på posten å hente en pakke. Etter det skal jeg hjem å slappe av på sofaen. Kanskje jeg finner en film å se på eller noe.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men før det så har jeg en lang busstur foran meg. Det blir veldig mye buss på dager med psykologtimer. Egentlig veldig grei måte å øve seg på å kjøre buss alene og være ute blant folk. For å kjøre buss alene er ikke det største problemet. Ikke noe som det er regler på bussen om å ikke sitte ved siden av hverandre. Beste regel som noen gang er lagd. Hvertfall hvis man sliter med sosial angst sånn som meg. For jeg ville aldri satt meg ved siden av noen jeg ikke kjenner. Så jeg setter meg alltid på et ledig dobbeltsete. Det har jo blitt et problem siden jeg også har klaustrofobi. Da får jeg ikke puste, hjertet begynner å slå fortere og jeg har mest lyst til å dytte vekk personen som setter seg ved siden av meg.

Jeg må allikevel si at det verste som kan skje på bussen er når noen ber meg flytte tingene mine fra det ledige setet. Da blir jeg nødt til å ha dem på fanget og det gjør meg enda mer klaustrofobisk. Også blir jeg skikkelig ukomfortabel når folk står og nesten kjefter på meg fordi jeg har tingene mine der. Ja, alle seter burde være i bruk. Det er jeg helt enig i. Men det er ikke lett for meg med sosial angst og klaustrofobi å ha noen ved siden av meg jeg ikke kjenner. Det er faktisk så ille at jeg ikke vil ha noen ved siden av meg på bussen.

Jeg husker jeg skulle sitte på med venninna mi i stappfull bil og jeg endte opp bak med 2 andre. Det endte opp med skikkelig panikk, men heldigvis var moren hennes der. Å prate med henne hjalp veldig mye på den turen. Da fikk jeg distrahert meg fra det faktumet at jeg satt klistret inntil døra på bilen. Takk og lov at jeg ikke satt i midten.

Det er jo kjipt å føle seg sånn. Altså det er jo noe jeg ikke kan noe for. Andre vet jo heller ikke hvordan jeg har det fordi jeg ikke tørr å si i fra. Det er lett å skrive om det, men jeg er ikke så flink til å snakke med andre om det. Så da biter jeg heller tennene sammen og håper jeg ikke får panikkanfall eller noe verre. Så ja, denne regelen på bussen med at ingen kan sette seg ved siden av deg er noe jeg er veldig glad for. Faktisk skulle det vært en eller to plasser for folk med angst. Det hadde gjort min busstur veldig mye lettere.

Disse psykologtimene går veldig fort. Jeg har også ganske mye å snakke om så da er det jo klart at det går ganske fort. Det er veldig godt å ha et sted der jeg kan snakke om alt og få tips til hvordan jeg kan takle ting i livet mitt. For det er en del ting jeg ikke helt vet hvordan jeg skal takle og hvordan det kan bli bedre. Med psykologtimene så føler jeg at jeg er et steg nærmere å bli frisk. Jeg er et steg nærmere å klare og håndtere ting i livet mitt på en god måte.

I dag snakket vi om vennskap, familie og hvordan man skal fortelle ting på en måte som andre kanskje kan forstå. Det trengs for noen personer vet virkelig ikke hvordan jeg har det. Det er ganske tydelig med hvordan meldinger jeg får av noen folk. Jeg skjønner ikke helt hvor det kommer fra, men det er vel fordi jeg ikke er så flink til å snakke om hvordan jeg har det.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ta moren min for eksempel. Hun har null peiling på hvordan jeg egentlig har det. Grunnen til det er jo at jeg ikke snakker med henne om det og jeg har heller ikke lyst til det. Faktisk holder det med de personene i livet mitt som vet allerede. Jeg liker ikke å snakke med noen om hvordan jeg har det. Det er jo derfor det blir misforståelser, men kanskje det er lettere enn å fortelle sannheten. For er det noe jeg hater så er det å vise at jeg har problemer og at ting blir personlig, at jeg må fortelle hva jeg føler og tenker. Da er de plutselig i hodet mitt og det er langt utenfor min komfortsone. En dag skal jeg klare det, men ikke nå. Frem til da får folk tro hva dem vil. Jeg vet hva som er sant og ikke.

Nå er jeg hvertfall på vei hjem. Når jeg kommer hjem så skal jeg slappe av. Jeg har mest lyst til å gråte, men jeg prøver å fokusere på det positive. Når jeg kommer hjem så får jeg se det fine smilet til samboeren min igjen. Det hjelper mye på humøret. Også har jeg en is som ligger og venter på meg i frysern.

Jeg har brukt en del tid på Gardermoen i dag fordi jeg ikke orket å sitte hjemme og vente. Den følelsen av å bare sitte å vente at jeg må dra er den verste følelsen. Så det beste jeg kunne gjøre da var å ta med boka mi til Gardermoen og sette meg på en benk. Selvom det går forbi hele tiden og busser kommer og går her hele tiden så føler jeg meg mye mer avslappet her enn jeg er hjemme. Her har jeg frisk luft og det er faktisk ganske stille her også.

Nå skal jeg ta bussen videre til Jessheim for det er ikke veldig lenge til psykologtimen min begynner nå. Jeg gleder meg til å bli ferdig. Men jeg må si at jeg er litt nygjerrig på hva vi kommer til å prate om i dag. Jeg har ikke utfordret meg selv ved å gå turer alene denne uken, men jeg har hvertfall vært mye ute og i butikker. Det er jo faktisk en viktig del det også. Selvom jeg ikke gjør det alene. Jeg hadde aldri klart å dra i butikken alene nå, men jeg håper at det ikke er alt for lenge før jeg klarer det. Jeg jobber så hardt med meg selv hver dag på alle mulige måter så jeg håper jo jeg snart klarer å gå i butikken alene.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Da var jeg hvertfall på bussen og det føles godt. Boka er pakket ned i ryggsekken fordi jeg klarer ikke lese på bussen når jeg må trykke på knappen for å komme av. Bussen til Gardermoen hadde jeg klart å sittet å lese på, men ikke denne. Og hvertfall ikke på vei til et sted jeg ikke er kjent med. Om jeg bare tar 1 busstopp for mye så kommer jeg til å få panikk. Så da er det best å holde øye med tavla på bussen.

Jeg gleder meg egentlig bare til å bli ferdig med hele denne dagen så jeg kan ta helg. Ja, jeg vet jeg går bare hjemme. Allikevel er det ganske slitsomt dette med psykolog. I tillegg til at jeg hele tiden jobber med meg selv. Jeg kan ikke ta meg fri fra det. Hver dag er en jobb for meg. En jobb med meg selv. Og det er den vanskeligste jobben av alle. Jeg bruker hver eneste dag til å tenke hva jeg kan gjøre for å jobbe med meg selv i løpet av dagen og hvordan jeg kan bli frisk. Også har jeg jo bloggen i tillegg. Det er jo en liten jobb det også selvom det er noe jeg gjør frivillig og uten å få betalt. Nå liker jeg å blogge og det gir meg mye glede, men det krever sitt. Særlig hvis man vil ha en bra blogg og det vil jo jeg. Så egentlig jobber jeg hele tiden.

Da var man på vei til psykologen og formen er ikke bra. Rett før jeg skulle ut døra så begynte jeg å gråte. Jeg er absolutt ikke klar for dagens psykologtime, men jeg må bare bite tenna sammen og dra. Det var nøyaktig det jeg gjorde. Jeg gikk ut døra og prøvde å holde tårene inne helt til jeg kom ned til bussen. Ikke lett når man er så dårlig før man går ut og det første man møter når man kommer ut døra er huseieren som rydder bilen. Så dørene stod åpne og blokkerte oppkjørselen helt. Første hinder ble derfor å lukke igjen døra og komme seg forbi bilen. Neste hinder var to mannfolk som stod på hver sin side av veien og dnakket med hverandre. Jeg kikket ned i bakken og gikk fort forbi. Bare en snarvei igjen og så var jeg fremme på bussplassen. Så kommer det selvfølgelig en mann gående bak meg. Jeg kjappet meg den siste veien og kom til bussplassen. Det tok ikke mange sekundene før bussen var på plass.

Det var veldig godt å kunne sette seg på bussen og vite at ingen kan sette seg ved siden av meg. Jeg vet jeg egentlig skal utfordre meg selv hver dag, men i dag er en av de dagene der jeg bare vil grave meg ned i sofaen og da syns jeg faktisk bare det å komme ut er et utrolig stort skritt. Selvom angsten skriker meg i øret og hele kroppen er helt ute å kjører så er jeg på buss på vei til psykologen. Så får vi se hvordan dette går. Jeg er småkvalm og har mest lyst til å gråte. Dagene med psykologtime føles verre og verre, mens de andre dagene føles bedre og bedre. Jeg vet ikke om jeg skal være glad for det eller bekymret.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Frem til jeg kommer frem så skal jeg hvertfall prøve å roe meg ned med boka mi. Når jeg leser så blir verden rundt meg borte og jeg kan slappe av. Akkurat nå tror jeg det er den eneste måten jeg kan komme meg igjennom denne dagen på. Takk og lov for bøker!

Etter en god natt søvn har jeg endelig stått opp og er klar for en ny dag. I dag skal jeg til psykologen så det er jaggu bra at kroppen min er uthvilt etter gårsdagen. Det eneste jeg mangler nå er frokost. Vi får se om jeg klarer å få i meg noe nå før jeg skal dra. Heldigvis har jeg god tid på meg. Så nå tenkte jeg å bare slappe av og vente på at jeg skal gå ned til bussen. Det er med andre ord veldig lite som skjer akkurat nå.

Dagen i dag går egentlig mest til turen frem og tilbake til psykologen. Det tar vel 3 timer med reise og psykologtimen. Da er nesten hele dagen brukt opp allerede. Etter det så skal jeg få hentet en pakke på posten og så skal jeg hjem å slappe av. Det eneste jeg er litt redd for er at jeg skal slite meg helt ut og få et angstanfall, men jeg får håpe at jeg slipper det.

Jeg kan nesten ikke vente med å bli ferdig med denne dagen. Dagen før psykologen er ille nok. I dag er enda verre. Man våkner opp med masse energi også kjennes det ut som om noen har stukket hull på ballongen og energien går ut litt etter litt. Jeg hater disse 2 dagene. Nå har det vært så mye annet i tillegg så dette blir jo spennende å se hvordan det går i dag. Forhåpentligvis hjelper det med den bussturen. Da kan jeg slappe av med den flotte utsikten fra bussvinduet. Det pleier å få meg i godt humør. Man må jo prøve å tenke positivt. Prøve å løfte seg selv opp. Gårsdagen er fortid og alt det negative i fortiden skal jeg glemme. Jeg skal fokusere på alt det positive i livet mitt. Som samboeren min, naturen og venninna mi. Det gjør meg glad.

Jeg vet at det finnes positive øyeblikk fra denne dagen og jeg skal prøve å finne dem, men akkurat nå føler jeg meg så såret og sint. Det er vanskelig å tenke positivt nå. De siste dagene har jeg slitt ekstra mye med psyken. Jeg grått mye og følt meg ganske ille til tider. Dagen i dag ble dråpen som fikk glasset til å renne over.

Faktisk endte denne dagen så ille at jeg ikke hadde lyst til å skrive dette innlegget, men det er jo i stunder som dette jeg virkelig burde skrive ned de positive øyeblikkene. Jeg burde reise meg opp og vise at jeg ikke gir meg så lett. Så her kommer dagens positive hendelser.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

1. Jeg og samboeren min var i butikken i dag. Så på vei ned og opp til bussen så fikk jeg dagens treningsøkt.

2. Dette vet jeg jo fra før av, men jeg har verdens snilleste venninne. Hun stiller opp når jeg virkelig trenger henne og er alltid der for meg. Jeg er så heldig som har henne i livet mitt. Etter denne coronakrisen så savner jeg henne utrolig mye. Jeg kan ærlig talt ikke huske sist vi møttes. Men jeg vet at når vi treffes igjen så kommer det til å være som om vi alle forlot hverandre.

3. Å avslutte dagen i armene til samboeren min er det beste som finnes.

Og det er her lista slutter. Nå skal jeg prøve å sove bort hodepinen sånn at jeg er klar for morgendagen. I tillegg skal jeg skyve alt det negative vekk og fokusere på meg selv og min samboer. Alt annet kommer etter det.

I morgen kan jeg sove lenge så det er nøyaktig det jeg kommer til å gjøre. Jeg trenger virkelig å hvile ut nå. Hvertfall hvis jeg skal klare å komme meg helt til Jessheim i morgen. Forhåpentligvis får jeg sovet mye.

Wow! For en dag. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare dette engang. Faktisk vet jeg ikke om jeg vil det engang. Det gjør vondt i magen av dette. Heldigvis har jeg ei helt fantastisk venninne som alltid er der for meg når jeg trenger henne. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten henne. Gang på gang har hun vist meg hvor fantastisk hun er. Jeg finner ikke ord, men jeg er utrolig takknemlig for at hun er der i slike stunder som nå. Alle skulle hatt ei sånn venninne som henne. Hun er det beste menneske som finnes.

Jeg har ikke lyst til å snakke om hva som har skjedd i dag. Det bare føles så vondt. Noen mennesker forstår bare ikke at ord kan såre. Den beste måten for å unngå noe sånt igjen er å holde avstand fra dem som forårsaker smerten. Ja, jeg er et menneske og jeg kan faktisk bli såret. Sjokk!? Vel, noen folk forstår vist ikke det. Det virker som at noen mennesker tror de er perfekte og ingenting dem sier kan såre andre. De mener jo ikke noe vondt med det, så hvorfor skal noen bli såret da? Det sårer kanskje ikke deg om noen hadde sagt det til deg, men andre kan faktisk bli såret.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Helt ærlig vet jeg ikke hva jeg skal gjøre med dette. Jeg prøver å fjerne alle menneskene i livet mitt som sårer meg eller gjør livet vanskelig for meg, men det dukker alltid opp ting. Er det virkelig så mye å be om at menneskene rundt meg ikke lager drama og slenger dritt hele tiden!? Det er så slitsomt når jeg prøver å jobbe med meg selv også blir jeg bare dratt ned igjen. Så ja, i dag har jeg hatt en dritt dag! Jeg har grått, følt meg så jævlig inni meg at tankene begynner å spinne i hodet mitt. Jeg er drittlei av mennesker som bare er negative og ikke bryr seg om andre enn seg selv.

Ja, jeg er sint og lei av alt som bare fortsetter å skje med meg. Mennesker som holder meg nede hele tiden og får meg til å føle meg sånn som nå. Det er ikke rettferdig. Her jobber jeg som bare F for å gjøre livet mitt bedre. Jeg kjemper en daglig kamp med meg selv for å bli bedre og alle vet jo det. “Alle” vet at jeg er følsom, mye utslitt og er midt oppi et helvete. Allikevel er det mennesker der ute som stadig gjør livet mitt vanskelig.

Derfor har jeg ikke blogget så mye i dag. Disse menneskene suger ut alt humøret og energien. Jeg fatter ikke at noen mennesker ikke ser hvordan de faktisk oppfører seg og at de ordene sårer. Nå har jeg hvertfall fått nok og vil bare få alt dette på avstand. Det kveler meg og sånn vil jeg ikke ha det.

Kommentarer på bloggen kan jeg håndtere, men ikke dette. Jeg orker ikke enda en dag ødelagt på grunn av slike mennesker. Ikke går det an å prate med dem om det heller. Det blir jo aldri noe annerledes uansett. Så når ord ikke fungerer så er det bare en ting igjen og det er handling. Utrolig kjipt, men jeg vil ikke la noen ødelegge humøret mitt, dagen min og psyken min.

Jeg måtte bare få ut disse tankene nå. Det var så tungt og slitsomt. Dagen i dag har vært så vond. Så går det altså akkurat nå. Ikke veldig bra, men jeg prøver å tenke positivt allikevel.

I stedenfor en tur i skogen så tok vi en tur ned i butikken. Jeg må si at i dag var det virkelig varmt ute. Det var deilig å komme seg ut, men ikke like godt for samboeren min. Også var det kanskje litt vel varmt å gå tur midt på dagen. Det var skikkelig synd at jeg sovna på morgenen og ikke fikk gått tur da. Da hadde det sikkert vært perfekt temperatur ute for samboeren min også.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når vi kom hjem så føltes det ut som om blodet mitt kokte inni meg. Så jeg gikk rett i dusjen for å kjøle meg ned. Det trengte jeg virkelig etter den turen. Hodet mitt holdt på å eksplodere. Etter en dusj føltes alt så mye bedre. Jeg satt meg ned i stua med is og vannmelon og satt på tv. Her har jeg sittet siden det. Jeg bare slapper helt av.

I morgen er det en nye time hos psykologen. Det betyr altså mer gåing og en lang busstur til Jessheim. Heldigvis er ikke det før i morgen så jeg kan slappe av og nyte stillheten her i stua frem til da. Forhåpentligvis er kroppen og hodet klar for en ny time med psykologen i morgen.

Så resten av kvelden blir ganske rolig her. Jeg skal slappe av videre i stua og se på tv. Så får vi se hva kvelden bringer. Hvis jeg har ork til det så tenkte jeg å ta en liten tur litt senere, men vi får se. Akkurat nå er kroppen tom for energi. Jeg føler meg som et flatt dekk.

Bildene jeg har brukt i innlegget er forresten fra dagens tur. Når jeg endelig hadde kommet opp alle bakkene her så er det en veldig fin busk med disse flotte blomstene. Jeg bare måtte ta noen bilder. De var litt høyt oppe, men jeg ble faktisk veldig fornøyd med bildene etter å ha strekt meg så langt jeg klarte for å få noen bra bilder. Jeg syns det er så gøy å ta bilder av naturen og bruke dem på bloggen. Så mye fint å se på. Det pynter innleggene på en måte.