ja, da har man fått vært en tur ute. fy søren så varmt det er.. igjen. jeg likte temperaturen som var i går, det var akkurat passe. men grunnen til at jeg var ute var for å se litt rundt på plantene. som jeg har sagt så har den det ikke så veldig godt i denne varmen. de sliter nok like mye som meg så jeg syns synd på dem som står ute i varmen hele dagen. heldigvis har de overlevd (de fleste) og vokser mer for hver dag. så tomatplantene har jo blitt en god del større til tross for været. vi har fått årets første jordbær som smakte så utrolig godt! snart kan agurken spises også. den er blitt så utrolig stor. i tillegg til alt dette så har den siste roseknoppen blomstret og potetene vi satt har også kommet utrolig langt. gulrøttene er også blitt store (bladene). det blir spennende å ta de opp og se hvor store/små de er.
også fant jeg et par sommerfugler som var på besøk i hagen. jeg måtte jo bare ta noen bilder når jeg først så dem sitte helt stille.
denne søtnosen satt på nettet som vi har satt over jordbærplantene. de var ikke veldig samarbeidsvillig, men jeg fikk i det minste dette bildet før den stakk sin vei.
denne derimot kunne jeg ta på etter 2 minutter. den var så sinnsykt søt. jeg prøvde å få den på fingeren, men det ville den ikke. så da fikk jeg nøye meg med bilder på bakken. litt synd den ikke åpnet vingene for den var skikkelig knallblå inni. tipper det er for å gjemme seg at den har så lyse farger utenpå. søt var det i allefall. og den holdt seg rundt beina mine hele tiden mens jeg tok bilder.
nå har jeg kommet meg inn på sofaen og gubben sitter og spiller GTA. så da har jeg noe å se på en stund fremover. det er jo ikke noe annet på tven. så da får gubben ha det litt gøy med å sprenge ting, kjøre på hopp og stjele biler…
ja, en ny dag og sola skinner fortsatt. jeg er veldig glad for at jeg ikke er en plante nå for å si det sånn. på grunn av sola og null regn så er det mye som dør og ikke klarer seg igjennom sommeren. nå er jeg jo veldig glad for at vi har en så fin sommer, men det hadde faktisk ikke gjort noe om det hadde regnet litt nå. gresset er helt brunt og salaten klarer seg ikke. sola har ødelagt mye, men ugresset skal fortsette å gro. det ser ikke ut i hagen så nå har jeg virkelig lyst på litt regn og mer grei temperatur for hagen våres. det er så trist å se at alt sammen kollapser fordi det er så varmt. det verste er at jeg tror ikke det vil komme noe særlig jordbær i år… og det som er så godt! nei, nå får dette været ta seg sammen og hjelpe plantene før alt går til H***** her! jeg og gubben har stått på for å få en flott hage også skjer dette… jeg er ganske oppgitt egentlig. når hagen har sett ut som en fylling så har det vært perfekt for grønnsakshage, men når vi lager det og bruker så mye tid, energi og penger på det så skal været ødelegge det. er ikke det så utrolig typisk!?
det er så kjipt å se at plante etter plante bare kollapser og blir brune. å vanne hjelper jo ikke så mye når bakken er helt tørr og vannet fordamper bare du ser på det. jeg prøver så godt jeg kan å vanne mest mulig når det er grei temperatur ute, men plantene har det ikke godt nå uansett hvor mye vann de får…
her ser dere resultatet på en varm, varm sommer. det er utrolig trist å se at dette skjer med plantene ute. det eneste som virkelig holder seg er det som er i drivhuset. alt annet ser sånn ut (som på bildet over). tomatplantene henger, sukkerertplantene er helt gule, salaten tørker inn og faller sammen. dette er virkelig ikke moro. men man må jo prøve så godt man kan for å holde det i live.
heldigvis har denne blomsten holdt seg ganske bra til tross for varmen. jeg syns denne er så utrolig søt. den gir så mye av seg selv. denne står ved siden av garasjen sammen med grønnsakene og det er virkelig god trøst å se denne overleve så lenge som den har gjort når alt annet ikke har det så bra.
vi får bare håpe at det snart blir bedre for plantene og at det kommer noen grønnsaker her i år til tross for hvordan det ser ut nå. jeg bare krysser fingrene hver dag og håper på minst mulig stekende sol for vis det holder på sånn så kan jeg bare legge ned grønnsakshagen og det ville jo vært ganske kjipt når man endelig har fått det til…
eller så går nå dagene litt opp og ned. gubben prøver å sove mest mulig på grunn av mye smerter. jeg hjelper han så godt jeg kan og prøver å holde det ryddig her. Oliver har veldig lyst til å ligge hos matfar, men siden gubben har så mye smerter i magen så går jo ikke det. akkurat nå ligger han i sofaen ved siden av meg. så jeg har plutselig 2 dovendyr (ikke bare hunden). så da får jeg gjøre husarbeid og stå på så blogges vi litt senere.
først vil jeg si tusen takk for at dere tok forrige innlegg så godt i mot. jeg var veldig i tvil om jeg skulle legge det ut, men jeg er litt glad for at jeg la det ut. det var veldig godt å se den positive responsen og at dere er så flotte. jeg er veldig heldig som har så flotte lesere. jeg har ikke fått noe negativt og det er jo helt fantastisk. jeg leser jo så mye om bloggere som får så mye dritt på utseende, det dem skriver og hvordan type blogg de har. jeg har jo en veldig personlig blogg og er jo derfor veldig glad for dere lesere som alltid er positive og gode! så jeg vil si tusen takk til alle dere som har kommentert bloggen min og gjør dagen min ekstra herlig!
også var det over til dagen i dag. for det har jo skjedd litt i dag også. det blir jo å hjelpe gubben veldig mye, men det er bare koselig. jeg liker å hjelpe. men i tillegg til det så har jeg gått ut med søpla, lagd middag, vannet og tatt noen bilder ute. for nå er det et par nydelige (nye) ting som jeg ville vise dere. rosene hadde jo 3 knopper og nå har 2 av de knoppene blomstret. jeg ble litt sjokka da jeg så at blomstene har 2 forskjellige farger. vi kjøpte jo disse 2 fargene til 2 forskjellige roseplanter, men her har vi fått 1 roseplante med 2 forskjellige type roser. WHAT!? vel, jeg klager ikke for det er jo nydelige blomster.
uten noe mer snikk-snakk. her er bildene.
er ikke denne blomsten nydelig? åh, jeg er så utrolig glad i roser. eller blomster generelt er jo nydelige da.
også har vi disse da. seriøst, hva er dette? de er jo rett og slett utrolig flotte og så stilige! de er så spesielle og har utrolig flotte farger, men de fargene er gjemt under/inni og er veldig vanskelig å ta bilde av, men jeg fikk ett bra bilde da.
Det er ikke alltid like lett å unngå missforståelser, men når det skjer så er det veldig lett å blåse opp situasjonen og angripe den som har skrivd noe. Vel, det er ikke første gangen. Jeg går ikke inn på detaljer for det syns jeg blir for dumt, men du vet hvem du er. Men som sagt er det ikke første gang og jenter er veldig feige når det kommer til slikt. Flere ganger så kommer typen til meg og kjefter meg huden full for noe som egentlig er en bagatell. Hvis du har et problem med meg så syns jeg du skal ta det med meg og ikke få typen din til å slenge masse dritt. Jeg er aldri frekk eller spydig sånn ut av det blå så da finnes det enten en god forklaring eller så har du missforstått hele greia. Men prøv å kvinne deg opp for jeg er ikke redd for typen din om noen tror det. Jeg har ingenting å være redd for fordi jeg har ikke gjort noe galt. Dette er ikke ment for denne ene personen, men mer generelt. For via du ikke har bein nok i nesa til å stå opp for deg selv så kan du bare la hver å gjøre noe mer ut av det. Vi er ikke barn. Vi kan klare å finne ut av dette som voksne mennesker.
Og jeg vet at dette er et følsomt tema, men det er nødvendig for meg å skrive om dette for at andre skal forstå at jeg ikke er den typen som vil lage bråk. Og jeg har psykiske problemer og sliter hver dag, men ingenting andre sier kan gjøre meg mindre glad i meg selv eller bli lei meg. For jeg vet at ingen kjenner meg bedre enn meg selv og jeg vet at de som er glad i meg vil være der for meg. Så en kommentar på nettet forandrer ikke dagen min. Uansett om det er en missforståelse eller om det er ment som drittslenging. Jeg velger å være sterk og heve meg over slike ting. Jeg velger å lytte til meg selv.
Heldigvis har jeg bare fått fine kommentarer fra dere flotte lesere og det setter jeg utrolig stor pris på. For om man ikke har noe pent å si så kan man lukke munnen. Og hadde denne peraonen kjent meg så ville hun vist at jeg ikke slenger dritt rundt meg uten grunn.
Så jeg vil bare si en ting til og det er at om noen har noe i mot meg eller har noe på hjertet så si det. Ikke la noen andre si det eller hver anonym. Ha litt bein i nesa vis du først skal slenge dritt. For jeg er her og jeg er oppegående nok til å forstå at jeg ikke har gjort noe galt. Jeg er meg og jeg er stolt av den jeg er.
Ikke la andre slenge dritt for deg. Mann deg opp og finn ut hvorfor det er blitt sagt. Kanskje det er en missforståelse og da slipper du drittslenging. Og er det fra meg så skal jeg love deg at du har missforstått.
Ja, gubben har vært igjennom en operasjon og nå er det ikke mye han orker. Dagen har gått til å ligge på sofaen så jeg har prøvd så godt jeg kan å hjelpe han. Han har fått smertestillende og det går ganske bra. Han er veldig mørbanka, men ellers har han det fint. Jeg er veldig stolt av han. Han har ikke vært sur, ingen klager eller sure miner. Det er utrolig fint å se at han smile og le til tross for alt han strir med nå. Det er nok ikke så lett for han.
Så i dag har jeg ikke fått gjort så veldig mye mer enn å hjelpe han. Vel, noe har jeg gjort da. Jeg var i butikken og kjøpte potetgull og juice til gubben og lomper til middagen. Jeg har prøvd å vanne litt. Det er ikke bare, bare… jeg må hente vann inne med en vannkanne. Så jeg vannet bare det mest nødvendige. Det blir mere vanning i kveld, forhåpentligvis. Men nå sitter jeg å ser på the kardashians (venter på bloggerne), mens gubben prøver å sove frem til han kan ta smertestillende igjen. Det kommer nok til å bli 2 tunge uker, men dette klarer vi vis vi bare holder sammen.
Og siden jeg ikke har brukt noe tid på å ta bilder i dag så blir det et snapbilde fra sofaen.
Operasjonen til gubben gikk fint (sa han). Han har ikke kommet hjem ennå så jeg vet egentlig ikke hvordan formen hans er eller noenting. Han valgte heller å være hos foreldra sine i dag og “slappe av”. Uten å gå for mye i detaljer så skjønner jeg ikke hvordan det er bedre enn å komme hjem, men han er en voksen mann og kan forhåpentligvis tenke selv. Jeg tenker bare at når man har vært igjennom en operasjon så vil man vel helst være hjemme? Neida, ikke han. Men jeg og Oliver kan ha det fint uten at han ligger og syns synd på seg selv på sofaen. For beklager, men mannfolk klager over ALT! Og er dem syke så går verden under, men vis vi er syke så kan vi vel klare å lage middag, tørke støv og vaske klær… hæ!? Hvor er logikken i dette? Det er jo tydelig at gud skapte kvinnen av en grunn, han fant ut hva som var feil med mannen og måtte ha ei kvinne til å støtte han i tunge tider.
Men seriøst. Fra spøk til alvor. Når jeg går hjemme alene så kjenner jeg virkelig hvor mye jeg sliter psykisk. I hele dag har det følt som om jeg går i beina på meg selv. Hodet går trill rundt og jeg går rundt og småspiser hele tiden. Hver minste lille lyd utenfor skremmer livet av meg. Jeg tror jeg har sjekket utgangsdøra om den er låst sånn 20 ganger i dag. Jeg må le litt da. For uansett hvor håpløs gubben er når han er sliten/har vondt/sjuk så går det alltid tilbake til at jeg trenger han. Vi trenger hverandre og vi støtter hverandre. Selvom han ikke alltid er like omtenksom og hjelpsom HVER gang så gjør han hverdagen min 10 tusen ganger bedre når han er her hjemme.
Jeg klarer meg en hel dag uten han, men jeg vil helst ha han hjem på kvelden. Nå har jeg vært alene hjemme i natt og kjenner at jeg begynner å bli småstressa og angsten kryper igjennom kroppen min som en sulten slange. Depresjonen er der så vidt, men det går greit så lenge jeg vet at gubben kommer i kveld. Vis ikke kommer dette til å bli en horror natt inni meg.
Det er veldig fint med alenetid, men om kvelden er det beste å komme hjem til samboeren.
da jeg var ute i stad, så jeg ned i drivhuset vi har i hagen. der er det tomat, melon, chili, agurk og paprika. men det som er mest spennende å se er agurken. den vokser mer og mer for hver dag. så jeg tok kameraet mitt og tok et bilde av den største agurken som vokser nedi drivhuset. det er helt sjukt at det faktisk går ann å dyrke agurk i Norge med et lite drivhus. men her er jo bevis på at det faktisk går ann å få agurker i Norge.
det eneste vi har gjort er å kjøpe en agurkplante, plante den i pallekarm og sette drivhus over. så har vi vannet godt hver dag og latt den få vokse seg stor. den har jo ganske god plass nå som vi har hengt den opp. men jeg er så sjokka over at den har vokst så utrolig masse og blitt så fin! det ligner faktisk en av de agurkene som man får kjøpt i butikken. men det er så klart en stund til før vi kan spise den. og ikke nok med at denne har blitt så stor og fin, det kommer til å komme flere sånne i løpet av sommeren. det er nemlig flere små agurker som spirer rundt på planten. hvor kult er ikke det da!?! jeg syns det er kjempe kult at den trives så godt i vår hage og jeg gleder meg til å ha denne agurken i salaten, på maten og bare maule den. jeg er veeeeldig glad i grønnsaker så det å dyrke sin egen mat er så utrolig gøy! hardt arbeid stelling i hagen, da smaker det så mye bedre!
jeg tenkte jeg skulle gå ut og ta noen bilder av rosa som var så utrolig flott i går. når jeg kommer ut er den ikke så flott lengre. jeg skylder på varmen! stakkars blomsten er sikkert helt utslitt og varm. neste gang en knopp blomstrer så skal jeg ta med meg kameraet ut med det samme. jeg har så lyst på et fint bilde av rosene så jeg kan ramme det inn. men det ble ikke så fine bilder i dag. men så fant jeg en liten humle som arbeidet på gressløkblomstene. den var så liten og søt så jeg måtte bare ta bilde av den.
denne lille søtnosen var litt for travel til å klare å sitte så mye i ro, men jeg fikk da 2 bra bilder av arbeidshumla.
For en varm dag det har vært. Heldigvis ble det litt enklere å holde ut i varmen etter å ha trent litt. Men jeg har ikke gjort så mye annet i dag. Venninna mi kunne ikke komme og jeg orket rett og slett ikke begynne med noe rydding i denne varmen. Forhåpentligvis blir det litt kaldere i morgen. Vel, vi kan i allefall håpe!
Men jeg var ute i stad og kikket litt rundt i hagen. Tomatene i drivhuset er blitt ganske store, agurken også for den sak skyld. Grønnsakene ute derimot har det veldig vanskelig i denne varmen. Forhåpentligvis blir det litt bedre nå i juni. Kanskje noen dager med litt skyer f.eks. det ville nok vært veldig godt for plantene mine. Det er litt katastrofe i salatkassene i allefall… det er ikke noe gøy å se. Til tross for alt vannet de har fått så sier det bare poff og så tørker de ut/brenner opp.
Men så gikk jeg bort i blomsterbedet og det var der jeg fant dagens nydelige rose. Så her kommer ukas flotteste bilde.
Det tok lang tid før den blomstret, men det var så verdt det når den først kom og viste meg de nydelige fargene. I morgen tenkte jeg å ta med kameraet ut og få tatt flere bilder av den nydelige blomsten. Men først skal jeg sove litt.
#varmt #ukas #bilde #blomst #rose #nydelig #varmen #hete
vekt og utseende betyr utrolig mye her i verden. det former oss og gjør mye med hvordan vi har det. vi lever etter uoppnåelige mål og ønsker oss noe annet enn det vi alt har. kroppen er og vil alltid være deg. den viser hvordan du har levd og gjør deg til deg. det å bli mobbet for vekten sin enten man er stor eller liten er helt grusomt. til slutt føler man at dem har rett. hvordan kan du elske kroppen din når du har hørt hele livet at du er for tjukk eller for tynn? så da går du til en løsning som faktisk gjør alt mye verre for du vet ikke hvordan du skal håndtere situasjonen. du vil ikke prate med noen om dine problemer. du tar på deg for store klær så ingen kan se hvordan kroppen din egentlig er. du føler deg ikke pen lengre. den lille, selvbeviste og modige jenta er borte. så knakk de deg til slutt, men de så deg aldri gråte. de så deg aldri føle noenting, du var deres lille marionette for alt de ville var å se deg ulykkelig. du stengte alle følelser, du snakket minst mulig og du skøyv alt og alle langt bort fra deg. og for hva!? jo, fordi dem ikke likte kroppen din og da begynte du å hate den også. du ser tilbake på smerten som de forårsaket og ser nå at dette er deg nå. dette er den du har blitt. hvorfor? jo, fordi du lot noen fortelle deg at du ikke var bra nok for verden, men DU ER BRA NOK!! du er voksen nå og ser faktisk at det ytre ikke er så viktig. du er bra nok for verden, det har du alltid vært. så har du litt for mye her og alt for mye der. så har du dobbelthake og store overarmer. HVA SÅ!? du må elske deg selv før du klarer å forandre deg. jeg vet så alt for mye om hvordan den smerten er å bære helt alene. ingen som skal få vite hvordan jeg egentlig føler det. nei, du skal være en vegg. ingen skal vite hva du føler, men når du sitter hjemme alene så triller tårene hver eneste kveld. det er ikke lett å være et barn/ungdom i en verden der mote og kropp er i fokus. enda verre er det når hele verden snur ryggen til deg. og når du først begynner å fortelle så er det ingen som tror deg fordi du har hatt steinfjes alle disse årene. men egentlig sitter det ei redd, svak og ødelagt jente foran dem. de aner det ikke, de har aldri sett henne og de får aldri se henne. fra kroppspress til depresjon og sosial angst… den veien er kortere enn folk tror. den veien er livsfarlig og full av hat og mørke. det er ikke lett å gå alene ute, det er umulig å ta en telefon, hente posten er et mareritt og betale i butikken er latterlig skummelt! og hva sier folk om mennesker som meg? vel, ikke mye fint i allefall. “du må da klare å betale selv?” eller “kan du ikke ringe selv?” eller “du er så tøysete”. jepp, når man ikke forteller hva som feiler deg så blir det til misforståelser og det gjør vondt. man vil så gjerne fortelle hva som feiler èn, men vet det ikke selv. jeg vet det nå siden jeg har lest meg opp til det. fortsatt har jeg en mur, men jeg har blitt vant til den. den sosiale angsten er derimot ikke så lett å leve med. depresjonen er så å si borte. dessverre er kroppspresset like høyt og folk sliter hver dag. mobbing, selvbildet og foreldre som sier ja til at ungen kan dytte innpå alt de vil ha (eller ikke spiser i det hele tatt og foreldre syns det er helt greit).
her er jeg på mitt verste. jeg veide 106.8kg og hadde veldig store smerter i alle leddene. jeg kunne nesten ikke bevege meg uten at jeg fikk vondt og var sengeliggende dagen etter. alt dette kunne nok vært unngått om jeg hadde vært flinkere til å fortelle moren min hvor ille jeg faktisk hadde det på skolen. moren min bryr seg utrolig masse om meg og jeg vet at jeg ville hatt det mye bedre med meg selv vis jeg bare fortalte henne sannheten, men det var ikke så enkelt. gjort er gjort og jeg endte da opp slik. jeg hatet meg selv og ville endre alt ved meg. jeg prøvde så hardt flere ganger å gå ned i vekt, men jeg klarte det aldri. det var så ille at jeg hadde ikke en god ting å si om meg selv på dette stadiet. jeg følte bare at jeg hadde ødelagt meg selv. det hadde gått alt for langt og jeg bestemte meg i oktober 2017 at det skulle ikke gå èn dag til av mitt liv at jeg skulle gå rundt å tro at jeg ikke var bra nok eller fin nok. jeg har jo en gubbe, familie og venner som er glad i meg så hvorfor kan ikke jeg også være glad i meg selv!? i dag veier jeg 97kg og er fornøyd med meg selv akkurat sånn jeg er. jeg trener ikke fordi jeg vil bli tynn (for å bli pen), men for helsa og for et lengre liv. for min historie startet grusomt, men jeg vil ikke fortsette å ha det sånn…
jeg vet at jeg aldri kommer til å se ut som en av de modellene i bladene, men jeg bryr meg ikke lengre. jeg vil se ut som meg! potetnese, bollekinn og alt! dette er meg og jeg er stolt av å være meg. ingen er en bedre meg enn meg selv.
vil du stoppe kroppspresset? da må du første like deg selv og godta at ikke alle er like tynne. godta at vi ser ut slik vi gjør. godta og respekter alle rundt deg. du trenger ikke være venn med alle selv om du aksepterer at dem er sånn dem er. men det er jo fint å få andre til å innse at de er like mye verdt. gi dem et kompliment på klærne sine eller hvor flinke dem er til idrett/hobby/skolen. si hei til dem i gangen. det skal så lite til før du har forandret alt til det bedre.
