Jeg vet jeg sa at jeg skulle vente til jeg kom hjem med å fortelle om dagen, men det kan jeg bare ikke. Etter å ha kommet meg til Gardermoen så måtte jeg vente på bussen i 30 minutter fordi bussen jeg kom med fra Jessheim kom akkurat frem da bussen hjem dro fra Gardermoen. Hvor typisk er ikke det? Så da måtte jeg bare bite i det sure eplet og finne på noe å gjøre. Og når man først er på Gardermoen så kan man jo se seg litt rundt. Ja, også fikk jeg 100,- av samboeren som jeg kunne kjøpe meg noe å drikke og spise. Der var utfordringen i gang. Jeg gikk inn på Gardermoen og fant 7eleven. Der fikk jeg kjøpt en brus og ei pølse. Jeg er faktisk veldig stolt av meg selv. Endelig klarte jeg å gå inn i en butikk og kjøpe noe. Jeg kan ikke huske sist jeg klarte det. Magen knøyt seg og hodet sa alle mulig ting for å få meg til å snu, men ikke i dag. Jeg skulle klare det og det gjorde jeg. Yeay! Jeg har virkelig en god dag. Hvertfall når det kommer til å utfordre meg selv.
Nå verker kroppen skikkelig så det skal bli godt å komme seg hjem nå. Jeg sitter på bussen så det er ikke lenge til nå. Vel, en stund til er det jo. Poenget mitt er at jeg er på vei. Endelig kom bussen. Så da er det bare å glede seg til man er hjemme igjen. Da tenker jeg at jeg kan slå meg ned på sofaen med god samvittighet. Bare slappe av og nyte stillheten hjemme. Nå er det ikke så mye lyd hjemme hos oss, men hvis jeg ikke tar feil så er jeg fortsatt hjemme alene. Uansett blir det deilig å slappe av når jeg kommer hjem. Enten samboeren min har kommet hjem eller ikke.
Og siden jeg allikevel blogger om dagen i dag så kan jeg jo fortelle hvordan det gikk hos psykologen i dag. Jeg kan si såpass at jeg har aldri vært senere på å gråte hos psykologen før. Når vi snakket om marerittet jeg hadde om at jeg kuttet meg, at jeg sliter mye med gråting og utmattelse. Jeg snakket også om da jeg besøkte graven til Jennie. Jeg hørte at stemmen begynte å svikte og skjelve. Det var skikkelig vondt å snakke om alt dette i dag, men mest om besøket på graven. Det har virkelig satt spor. Så i dag ble det en litt mer emosjonell psykologtime. Som regel er det smiling og latter, men ikke i dag. Det ble plutselig veldig alvorlig og hodet mitt skrek at vi måtte bytte tema, men da kommer jeg jo ingen vei. Så etter den timen så følte jeg egentlig at jeg kunne klare alt. Om det var derfor jeg klarte å kjøpe meg pølse og brus inne på Gardermoen eller om jeg bare har kommet så langt at jeg var klar for det vet jeg ikke, men det skjedde. Det skjedde faktisk og det gjør meg utrolig glad. Det var nøyaktig det jeg trengte for å komme meg videre og få humøret opp. Litt mestringsfølelse hjelper så utrolig mye.