Jeg syns jo det er veldig deilig å få frisk luft inn i leiligheten. Derfor har jeg vinduet oppe ganske mye, men det går jo nesten ikke an lengre. Vi er i juli og jeg holder på å fryse i hjel når jeg prøver å få litt frisk luft inn i leiligheten. Det er ganske sykt. Jeg må jo også tenke på plantene mine. Avokadoen spesielt som liker det veldig varmt. Det er jo veldig fint med en varm leilighet, men jeg skjønner ikke hvorfor det er så sinnsykt kaldt å ha vinduet oppe på en solskinnsdag i juli.
Så her sitter nå jeg da, under dyna i stua og fryser fordi jeg trodde det var en god idé å få litt frisk luft inn i leiligheten. Og hva skjer med kroppen min når den fryser? Jo, den begynner å verke. Så nå prøver jeg å få tilbake varmen i kroppen sånn at jeg slipper å ha vondt i kroppen resten av dagen. Det er hvertfall lov å håpe. Frem til nå har jeg derfor ikke fått gjort noe mer. Jeg hadde planer om å gjøre mye, men det går altså ikke nå.
Det er sånn vinteren er for meg. Med en gang jeg går ut og fryser så begynner kroppen å gjøre vondt. Hvis jeg ikke slapper av etter å ha vært kaldt så blir smerten enda verre. Derfor ligger jeg under dyna i stua nå. Kanskje jeg slipper de smertene. Kanskje det går over, men man vet aldri. Noen ganger hjelper det å få kroppen varm og andre ganger ikke.
Nå sitter ikke jeg her og syns synd på meg selv. Jeg har hatt noen flotte dager og en ganske bra og lang periode med en fungerende kropp og delvis bra psykisk. For det er jeg veldig takknemlig. Alt jeg fikk opplevd i Bergen og alt jeg har fått gjort her hjemme. Det er ganske utrolig for meg. Så nå får jeg prøve å få i meg varmen og ha vinduet igjen.
Det er bare det at temperaturen går så veldig opp og ned. Noen ganger er det for varmt og andre ganger er det kaldt. Jeg kjenner på hele kroppen at vi er i ferd med å gå mot høst og kaldere tider. Det er ikke sydenvær lengre hvertfall. Da trivdes jeg veldig godt. Når solen nesten grillet meg når jeg gikk lange turer. Da jeg kunne sitte utenfor leiligheten, i skyggen og spise frokost. Jeg har virkelig ikke lyst til at sommeren skal ta slutt fordi jeg vet hva som venter meg når kulden kommer. Er det én ting jeg ikke vil så er det å være sengeliggende, kald og deprimert. Det har vært en alt for fin sommer til at jeg kan falle tilbake til det. Forhåpentligvis blir det ikke sånn. Jeg kan jo håpe og drømme om en bedre vinter. Det er lov å håpe!
