Familien hans på besøk

Det ble plutselig et besøk fra familien til gubben. De hadde med seg iskrem så dem koste seg med det her. Jeg tror også de hadde med seg mye pels fra bikkjene dems for jeg får nesten ikke puste, jeg hoster og halsen klør. Det er nøyaktig slik reaksjon jeg får når jeg er der nede med de to store bikkjene dem har. Jeg vet ikke om det er på grunn av pelsen eller hva det er, men noe er det hvertfall for jec var helt fin før dem kom på besøk. Jeg får litt småpanikk når halsen blir helt tett og det er vanskelig å puste. Det må jo være på grunn av hundehår eller noe sånt. Uansett hva det er så er det ekkelt. Og med vondt i magen så ble det ikke helt sånn som jeg håpet. Men de får syns og si hva de vil. Jeg kan ikke noe for at jeg ikke er i form. Det ble desverre litt for mye for meg i dag, men jeg er glad for at dem bestemte seg for å komme hit på bursdagen til gubben. Det er jo koselig for han å ha familien her og da fikk vi også brukt kaffetrakteren for første gang. Til og med faren hans var her og det var jo veldig hyggelig. Nå skal dem hjem igjen for denne gang og da blir det vel at jeg og gubben ser resten av filmen vi begynte på. Jeg ble akkurat ferdig med å spise et pizzastykke før de kom så det blir vel litt mer pizza nå tenker jeg.

Jeg håper bare halsen min blir bedre i løpet av kort tid, det kjennes hvertfall litt bedre ut nå etter at dem gikk ut av huset. Snodig det der altså! Veldig kjedelig om det er hundehåret som er et problem for det er jo så klart på alt av klær og umulig å få vekk. Om det er angsten som slo inn så skjønner jeg ikke noe. Det samme skjedde jo da jeg og gubben var på tur og skulle sove i bilen. Jeg hadde jo en million tanker i hodet om at det var skikkelig skummelt å sove i en bil som stod parkert utenfor kiwi osv. Jeg trodde det var pga. bikkja at jeg ikke fikk puste, men det kan jo være når jeg får for mange folk rundt meg eller ikke er komfortabel der jeg er. Jeg var jo absolutt ikke komfortabel her i dag fordi jeg vet at vis jeg ikke er i form så er jeg uhøffelig, lat og gud vet hva mer. Det er ikke lett å ha besøk og være oppegående når man kjenner magen gjør vondt. Så hvem vet. Kanskje det var angsten, kanskje det var hundehår. Ekkelt var det uansett. Jeg blir jo redd hver gang det skjer.

Har du opplevd å ikke få puste og at halsen klør? Vet du i såfall hvorfor?

En flott dag med samboeren

Dette har skjedd så langt
Jeg og gubben spiste grove rundstykker til frokost og fant til slutt ut at vi skulle ta en liten tur på hagesenteret. Vi dro i hovedsak dit fordi vi tenkte å se etter et frukttre eller japansk kirsebærtre, men det var lite utevalg og veldig dyrt så det ble noe annet i stedenfor. Nå lurer dere sikkert på hva vi kjøpte og det skal jeg fortelle dere. For selvom det begynner å bli kaldt og værmeldingen sier fare for snø så er det fortsatt en god del igjen på hagesenteret. Så vi tok med oss en drueplante som var -70% for, en rød rosebusk til -70%, bringebærbusk til -70%, 2 pk med blomsterløk, flere sekker med jord og denne lille søtnosen som jeg syns var så utrolig skjønn.

De fargene var jo så flotte, men nå er jo spørsmålet om denne planten tåler å stå inne, om den komme til neste år om den står ute eller om dette var et dumt kjøp. Vel, den var hvertfall nydelig og må den stå ute så kan den jo være fin pynt inne i uteplassen. Jeg har faktisk aldri kjøpt sånne så jeg vet ikke, men om den kommer igjen så går det jo ann å ha den i hagen.

Uansett… Nå tenkte jeg at vi skulle lage litt middag og siden det er gubben sin bursdag så blir det grønnsakspizza. Etter det får vi prøve å få lagd eplekake og litt eplesyltetøy. Så er det vel rednecks og sofaen for resten av kvelden tenker jeg. Så da er denne dagen fullbooket.

Dagen i dag har vært full av regnvær, godt humør og litt kjøring. Det har vært gøy å dra å se på planter og trær sammen med gubben. Det å kunne snakke sammen om hvilke blomster som er finest og hva som kunne være plantet hvor. Jeg syns det er veldig fint å ha en gubbe som bryr seg om hvordan det er i hagen og at han bryr seg om meg og hvordan jeg har det. Han er rett og slett det beste som har skjedd meg. Han er den viktigste personen i mitt liv. Men sånn blir det jo som regel når man bor oppå hverandre og er med hverandre hver eneste dag. Jeg blir hvertfall mer og mer glad i han og setter utrolig stor pris på alt han gjør og den han er.

Tomater inne

For en stund siden tok vi jo inn tomatplantene sånn at tomatene ikke skulle bli ødelagte, men at vi faktisk kunne bruke dem. Nå er det jo ganake kaldt ute og frosten har tatt kverken på ganske mange av blomstene ute i hagen. Derfor ayns jeg det var bra vi tok med tomatplantene inn. Nei, det ser ikke veldig bra ut med store tomatplanter i stua. Heldigvis er det den delen vi ikke sitter i så da går det greit. Ja, ikke dette huset gjør vi en del ting som ikke alle andre gjør. Men helt ærlig så vil jeg heller ha modne tomater og være rar, enn å måtte kaste alt og være normal. Vi har allerede fått 2 modne tomater etter at tomatplantene fikk komme inn i varmen. Nå står varmeovnen på så den koser seg jo skikkelig nå. Og etter å ha vært borte i kun 24t så hadde det forandret seg fra grønt til rødt. Det var ganake rart egentlig, men jeg fikk nå et veldig fink bilde av tomatene. Som dere ser under så er det 3 forskjellige stadiger av modningsprosessen på et og samme bilde. Det syns jeg er ganske kult!

Når disse tomatene har modnet så kommer det vel ikke noe flere på disse plantene? Jeg er faktisk litt usikker på om jeg skal kaste dem eller se om det kommer noe til neste år. Jeg har hørt at tomatplanter kun er ett årig, men vis plantene står inne…? Nei, jeg får nesten bare se hva som skjer med plantene. Vis dem visner helt etter at alle tomatene har modnet så er det jo å bare kaste dem ut. Vi får nesten bare vente å se. Jeg tror egentlig ikke det blir noe mer, men man kan jo ta feil. Smaken på tomatene er det hvertfall ikke noe å si på. Det smaker tomat og uten sprøytemiddel smaker det god tomat! Det å få grønnsaker uten sprøytemiddel og alt mulig rart er jo utrolig deilig. Jeg syns det er mye bedre smak og maten blir faktisk bedre med grønnsaker fra hagen. Derfor kan jeg nesten ikke vente til neste vår. Vi har så mange planer og nå har vi dobbelt så mye plass. I tillegg til planene med tomatplanter ved uteplassen og meloner ved drivhuset. 2019 kommer til å bli et utrolig spennende og grønnsaksfylt år (forhåpentligvis). Vi skal hvertfall prøve så godt vi kan. Tenk så mye vi ka spare ved at jeg har denne hobbyen. Det å kunne dyrke sin egen mat og ha noe moro å finne på er jo en ganske fin følelse og god opplevelse. Man lærer å sette pris på god mat hvertfall! Så neste år blir spennende! Da håper jeg at jeg endelig kan få opp en urtehage.

Er det noe du vil prøve å dyrke neste år?

Du er 26 år!

Ja, da var det en ny dag. Jeg syns jeg starter disse dagene litt tidlig altså, men vis jeg går å legger meg nå så har jeg jo mistet mye av dagen når jeg våkner igjen. Først og fremst vil jeg gratulere så mye til gubben som har bursdag i dag. Han er den viktigste personen i livet mitt. Jeg føler langt inni meg at han er den jeg kommer til å dele resten av livet mitt med. Han er en ekte handyman og kan lage masse nytt ut av gamle ting. Gubben er den snilleste mannen jeg har vært borti og jeg håper han får en skikkelig fin bursdag. I dag har han fri fra jobb og derfor tenkte jeg vi skulle kose oss litt i kveld med god mat, litt godt og rednecks på tv. Jeg vet ikke om kvelden i dag kan toppen gårsdagen i mine øyne, men vi kan jo hvertfall ha det like koselig. I går lå jeg i armkroken hans, mens vi så på bloggerne. Det var så koselig at begge to holdt på å sovne så vi fant ut at vi skulle gå å legge oss litt tidlig i går, men av og til er jo det litt godt å sove litt ekstra mye også.

Hva annet som skjer i dag vet jeg rett og slett ikke. Jeg syns bursdagsbarnet kan få bestemme hva han vil gjøre. Så lenge kvelden går som planlagt så er jeg fornøyd. Det kommer til å bli så koselig! Det er så klart veldig kjip følelse å sitte med når man ikke har hatt råd til å kjøpe en gave til gubben. Alle pengene jeg har hatt nå har gått til mat den siste tiden så da får man heller bite i det sure eple og tenke som så at vi har hvertfall hverandre og hele dagen sammen. Ikke det at han bryr seg om noe som heter gaver og feiringer, men det er fortsatt en kjip følelse å sitte med for meg som er samboer og kjæreste. En koselig dag skal det nok bli uansett om man har gave eller ikke! Jeg skal ingen steder!

Jeg håper hvertfall vi får brukt de eplene som gubben kom med for en stund siden. Kanskje vi kan lage eplesyltetøy og eplekake i dag? Om det blir jeg som står med det alene eller om han vil hjelpe får vi se på i løpet av dagen. Han har helt sikkert noe planer i dag som innebærer å holde på ute eller noe sånt, men vi får se. Akkurat nå sover han søtt oppe i senga, mens jeg sitter å lader mobilen min nede i stua.

Jeg fikk jo i jobb å hjelpe venninna mi å selge en del hobbyting eller jeg meldte meg jo forsåvidt frivillig. Og da må man jo legge ut alt for salg. Det er jo en god del jobb, men det gjør meg ikke noe. Hun har mer enn nok å gjøre med pakking og selging av dyr og utstyr osv. Og hvis man ikke kan hjelpe en venn så hvorfor leve? Det er det minste jeg kan gjøre. Nå er hun så å si den eneste vennen jeg virkelig ha hjulpet med ting og tang, men det er fordi jeg vet hun setter pris på det og tar ikke min hjelp for gitt. Jeg får høre at hun er veldig takknemlig for min hjelp og det gjør jo at jeg bare vil hjelpe mer. Nå vet jeg ikke når og hvor mye jeg kommer til å se henne fremover så enten det er hjelp eller hva det måtte være så kommer jeg til å si ja. Men førnoe som helst så må jo ting og tang legges ut for salg. Alt hun får solgt nå blir lagt på sparing så hun kan flytte til et eget hus i fremtiden. Nå er det bare å jobbe på og spare mest mulig. Så vi får se hvor mye jeg får sett henne da…

I dag blir det hvertfall gubben i fokus!

Godt med mat i skapet

Dette har skjedd i dag
Etter å ha kommet hjem så kjente jeg at magen min ikke var helt bra. Jeg fikk kramper og det begynte å gjøre vondt i korsryggen. Heldigvis skjedde dette etter å ha kommet hjem. Så da var det bare å sette seg i sofaen og slappe av litt. Jeg satt å ventet på at gubben skulle komme hjem fra jobb så jeg og bikkja satt i sofaen og nøyt stillheten under teppet. Når gubben kom hjem så følte jeg meg litt bedre. Da fant vi ut at vi skulle dra i butikken og kjøpe inn litt mat. Nå har vi jo hatt lite i frysern så det var godt å få inn litt nytt nå. Det ble kyllingfilet, karbonader, ostesnitzler, kjøttdeig og en svinekam. Når man kjøpter first price og alt i big pack så blir det jo mye mat for pengene. Når maten var kjøpt inn så ble det pølse og lompe til middag i dag. Det var egentlig veldig deilig å ha noe helt enkelt. Etter det har jeg faktisk bare sittet her i sofaen med kramper i magen. Vel, sånn er det nå å være kvinne. En gang i måneden så slåss man med kramper, smerter og hodepine. For ikke å snakke om sukkersuget! Så nå har jeg og gubben nettopp kost oss med en sånn hver som dere ser på bildet under. Mmm… det smakte godt etter en litt kjip start på uka. Men sånn er nå livet (om man er så heldig å bli født kvinne)

Nå er det tv tid. Bloggerne!

En hjelpende hånd

Jeg har vært våken siden kl. 05.00, men sov kanskje 1t etter det. Våkna og var absolutt ikke i form, men det hjalp faktisk litt å sove ekstra på morgenen. Venninna mi sov jo noen timer mer enn meg, men vi er nok begge litt slitne og ikke helt i form. Hun er jo sjuk og har lov til å være litt utslitt. Hvorfor jeg er utslitt er derimot et mysterium, men forhåpentligvis blir det bedre utover dagen. Vi har hvertfall fått gått igjennom mye av hobbytingene hennes og jeg skal hjelpe henne med å selge en god del ting. Vi har også fått tatt litt oppvask og nå driver hun å støvsuger buret til de 2 små pelsballene hun nå er nødt til å gi slipp på. Det er jo juvelene hennes og hun stiller såklart høye krav for ny eier så vi får håpe de får et godt hjem.

Videre i dag skal vi prøve å finne ut hva vi kan få pakket ned og se om vi får av gårde noe av det som skal kastes bl.a. det er mye jobb å flytte og man vet ikke nøyaktig hvor mye man har før man skal flytte alt ut av huset/leiligheten. I dette tilfellet er det jo en leilighet, men det er allikevel myyye som skal ut. Gubben hennes må finne et eget sted å bo og det blir nok veldig mye fremover for dem begge to. Jeg er derfor her for å hjelpe. Jeg vet det ikke er lett å måtte flytte fra noen og hjem igjen til familien. Når man har kommet ut av redet så vil man jo som regel ikke tilbake igjen. Jeg er kjempe glad i foreldrene mine, men jeg vil ikke bo med dem for resten av livet allikevel. Men ting kan skje og da er det jo ikke alltid noe valg.

Som dere ser på bildet under så er jo disse pelsballene utrolig søte. Det er nok utrolig tungt for henne å måtte gi dem fra seg.

Hun har mange gode minner å se tilbake på. Hun gjør hvertfall alt for at dem skal få et godt hjem og at hun finner rkktige eiere med god kunnskap og som vet å ta vare på disse dyrene. De krever jo en god del kunnskap og er veldig skjøre. Hun gir dem ikke bort til hvem som helst. Det er hvertfall ingenting å si på venninna mi sin kjærlighet til dyrene sine. Hun elsker dem av hele sitt hjerte og det gjør dette bare enda mer vondt å se at hun ikke kan ha dem.

Men nå får vi nesten komme i gang og prøve å få gjort mest mulig før jeg skal hjem igjen. Jeg tenkte å dra litt tidlig hjem i dag. Nå er det så lenge siden jeg har vært borte om natta at jeg kjenner faktisk på hjemlengsel allerede. Det må jo være lov å si at man savner gubben sin selvom det bare har gått 24t siden jeg så han sist.

Men først skal det ryddes…