Etter å ha brukt så å si hele dagen på å rydde og få orden i tingene i gangen, så skjønte jeg nå at jeg trengte en liten pust i bakken. Med kun en pause til å lage middag så har jeg faktisk holdt på i gangen i hele dag. Det er først nå jeg ser på klokka og innser at jeg snart har brukt en hel dag på å rydde og organisere alt i gangen og jeg er ennå ikke ferdig. Det er så mye småtteri som må gås igjennom og det tar jo sin tid, men nå begynner jeg faktisk å se enden på dette kaoset og det er utrolig deilig. Nå har jeg jo egentlig ikke noe valg heller. Jeg skal nemlig få inn en skjenk fra tante som skal ta plassen til pulten slm står der nå. Så tiden går litt fra meg nå. Jeg skal ikke bare få orden i alt sammen, men også rydde hele området. I tillegg til pulten som skal flyttes ut og gulvet som må støvsuges og vaskes. Så må jeg jo ha alle disse tingene et sted i mellomtiden og det er det jo ikke mye plass til. Det blir vel satt litt her og der.
Akkurat nå ser det sånn ut. Det er jo MYE mer på gulvet, men det skal jeg spare dere for. Det er som sagt fullstendig kaos, men det hjelper masse for hvert minutt jeg rydder. Pulten var overfylt med alt mulig og se på den nå. Målet mitt er å bli ferdig før dagen er omme så vi får se hvordan det går. Om ikke pulten kommer ut i dag så skal den ut senest i morgen, men ryddingen skal jeg klare å bli ferdig med i dag. Nå begynner jeg å bli litt lei av at alt ligger å flyter i gangen. Det skal jo ikke være sånn så nå skal det bli orden e gang for alle. Og når det førat har blitt i orden så er det jo mye enklere å holde det fint. Dette er ikke noe jeg plutselig har funnet ut at jeg vil gjøre bare fordi vi får skjenken, men jeg har faktisk ønsket å kvitte meg med den pulten en god stund. Det tar masse plass, det er ikke fint og det er unødvendig i et så lite hus som vi har. Hadde jeg hatt et eget rom hvor jeg kunne hatt et kontor så hadde det vært annerledes, men det har vi ikke så da må man tenke litt annerledes. Nå har jeg sluttet med scrapbooking og tegne kan jeg gjøre på kjøkkenet eller i stua. Så da trenger jeg egentlig ikke denne store plassen i gangen lengre. Det er så klart noen dagers arbeid, men det er verdt det når man får mer plass til oppbevaring av f.eks duker, gardiner og sånt for det har vi ikke særlig mye plass til. Vi har så lite plass til gardiner at de som henger oppe nå er det eneste paret vi har… tror jeg. Vis man ser bort i fra julegardiner som ligger med resten av juletingene. Det ville vært fint med litt bytting nå og da, men når man ikke har plass til å stue vekk de gardinene som henger oppe så blir det til at de går i maskinen i jula og opp igjen etter jul. Jeg må si det skal bli godt med mer oppbevaring da. Så kan vi få kjøpt nye gardiner!
Jeg tenkte jeg kunne ta en liten treningsøkt ekstra i dag siden jeg har så mye tid til overs før gubben kommer hjem. For selvom han jobber natta så er det ikke alltid at han er hjemme før vanlig (når han begynner til vanlig tid). Når det er mye å gjøre kan han til og med jobbe lengre enn vanlig og er ferdig ganske sent. Så da tok jeg en ekstra treningsøkt og er ganske sikker på at det ikke blir en tredje. Nå er jeg veldig sliten, men på en bra måte. Så nå sitter jeg og slapper av med et glass vann, mens jeg hører på klokka som tikker. Det er godt å kunne slappe av nå kjenner jeg. Jeg hadde egentlig ikke trodd at jeg kom til å gjøre for jeg har gjort andre ting i dag. Jeg har tatt ut og inn av oppvaskmaskinen og jeg har vasket benkene. Jeg har til og med fått glasuren på kaken. Den ser så utrolig god ut så jeg klarte ikke la være å legge opp 2 stykker til dessert i dag. Jeg bakte den jo for å spise den, men det er jo en del kake så vi får se hva som skjer med resten. Akkurat nå har jeg mer enn nok med å sitte her og få igjen pusten. For seriøst, zumba er ikke bare, bare å følge med på. Jeg har brukt det som trening en god del og det er virkelig bra trening for kondisen! Fytti grisen jeg er sliten!
Zumba er ikke det eneste som er vanskelig. Det å klare å la disse godsakene få stå i fred er heller ingen smal sak, men jeg har faktisk klart det til nå. Det er faktisk ganske vanskelig når man vet hvor saftige og gode de faktisk er. Jeg prøver ikke skryte av meg selv for det er oppskriften det står mest på. Oppskriften er perfekt og den ligger på matprat.no for dere som ønsker å bake sjokolade langpannekake. Jeg får denne perfekt hver gang! Nå skal det sies at jeg elsker kaffe i glasuren, noe som er i denne. Så om du ikke liker det så kan du jo finne en oppskrift på en annen glasur og bruke til denne saftige kaken. Men jeg anbefaler virkelig å prøve den ut! Den er himmelsk. Jeg har prøvd mange oppskrifter før, men aldri vært noe særlig. De har blitt kompakte og vil ikke bli gjennomstekt osv. Men så fant jeg denne og den er skrivd ned i boka mi! Jeg gleder meg til å sette tenna mine i denne etterpå, men først må vi ha middag og da har jeg funnet på joikakaker, potet og grønnsaker i dag. Ganske enkel og grei middag som metter og smaker utrolig godt.
Dagene går så fort at det er nesten umulig å henge med, men jeg prøver så godt jeg kan. Tirsdag alt i dag og jeg har faktisk klart å fullføre dag 2 med trening. Det er jammen ikke dårlig etter å ha ligget sjuk. Jeg er ganske fornøyd med dagens innsats. Det blir jo ikke 2 timers treningsøkter sånn som jeg gjorde før, men det blir jo hvertfall trening. Så får jeg heller trappe opp mer når jeg kjenner at jeg klarer det. Kroppen min er ikke helt med enda, men jeg pusher så mye at jeg kjenner kroppen står å dirrer. Skal man trene så skal man gjøre det skikkelig. I går sovna jeg nesten etter å ha tatt øvelser på gulvet. Jeg blir jo helt utslitt, men så blir det bedre utover dagen. Så i går stod jeg å lagde middag først og så bakte jeg kake som skal glaseres i dag (bilde kommer). Det er så utrolig godt å kunne gjøre noe igjen. Jeg liker å ha noe å gjøre på dagtid så kan jeg slappe skikkelig av på kvelden.
I går fikk jeg ikke gått noe tur så jeg tenkte jeg skulle gjøre det i dag i stedenfor. Egentlig vill jeg prøve å gå tur hver dag, men det er jo alltids noe som kommer i veien eller at jeg finner på noe annet. Det er jo ikke akkurat krise om jeg ikke går den turen, men det er jo godt å komme seg litt vekk fra disse fire veggene av og til selvom det bare er en rundtur i nabolaget. Noe er bedre enn ingenting.
Ellers så har jeg planer om å få tatt en klesvask og kanskje en oppvask. Så det skjer ikke noe særlig spennende i dag utenom husarbeid (for de som måtte syns det er spennende). Men jeg var ute med hunden og sjekket tomatene og det er fortsatt en stund til før de er modne. Nå er det ganske kaldt om kvelden og natta så vi får se hvordan det går med tomatene. Det kan hende det går, men jeg er veldig usikker. Vi får bare krysse fingrene og håpe. Jeg skal hvertfall få tomater til neste år. Nå vet jeg hva jeg gjorde galt. Eller jeg gjorde ikke noe galt, det ble bare ikke helt sånn jeg hadde forventet. Men neste år skal det bli masse godt i hagen!
det er ganske mange bilder av meg jeg trodde jeg aldri kom til å dele med andre på sosiale medier. jeg ser også det er mange bilder jeg delte på vgs og sånt som jeg aldri ville lagt ut den dag i dag. man blir eldre og blir nok også mer pirkete på hvordan type bilder som er der ute. noen ganger blir man også det motsatte. så i dag tenkte jeg faktisk at jeg nettopp skulle gjøre noe jeg aldri trodde jeg kom til å gjøre og det er å legge ut bilder av meg som jeg ikke er fornøyd med. rett og slett fordi jeg vil ta et stort og godt farvel med mitt gamle meg (utseende messig). jeg har jo fortalt dere en god del historier om min fortid og hva jeg har slitt med så dette innlegget blir det ikke noe slikt. jeg vil bare vise dere disse bildene og jeg vil at dere skal vite at denne personen dere nå skal få se vil aldri dukke opp på denne bloggen igjen (på nye bilder). dette er fortid, historie og kommer aldri til å skje igjen. jeg vil også takke alle dere flotte lesere som har vært utrolig støttende og snille med meg. det har vært en flott reise og den har så vidt begynt. det er vel for så vidt nå den begynner. derfor vil jeg dele disse bildene med dere som symboliserer min fortid.
jeg har vært litt i tvil om jeg skule legge ut bildene siden jeg aldri har vært fornøyd med dem, men så tenker jeg at vis jeg skal la fortid være fortid så må jeg nesten være såpass sterk at jeg kan vise den siden av meg som ikke er så glamorøs også. jeg må bite i det sure eplet. dette er det jeg har jobbet så hardt for og jeg vil gjerne klare å komme meg videre. dette er rett og slett noe som må gjøres. så her har dere min fortid.
det å se at overarmene er så store gjorde meg skikkelig deprimert. jeg ble skikkelig lei meg av å se på bildet ovenfor.
så skulle man liksom ta et fint 17. Mai bilde. dette bildet har faktisk aldri vært på nettet i det hele tatt og det er jo kanskje ikke så rart med tanke på at jeg ser gravid ut i den festdrakta (noe jeg ikke er). det er en flott festdrakt… bare ikke på meg. jeg elsker å se folk i bunadene sine, men jeg kler det ikke.
så har vi familiebildet på blåfarveverket når pappa var på besøk en gang. jepp, den feite klumpen i midten er meg. det er definnetivt det jeg er mest lei meg for at jeg ser sånn ut. dette ville vært et flott bilde å henge på veggen… vis ikke magen hadde vært foran OG på sidene… nei, rett og slett forferdelig!
ÅH HJELP!!! julaften. altså, stapp et eple i munnen og kall meg julegrisen. jeg har aldri sett et styggere bilde…
heldigvis har jeg gått ned noen kilo og kan endelig si at dette ikke er den jeg er i dag. det er ganske skummelt hva livet kan gjøre med deg om du ikke følger godt med og har kontroll over ditt eget liv. fra nå av skal jeg ha kontroll og jeg skal aldri la denne personen komme og styre mitt liv.
godbye old me and hello new me. vel, det er jo samme meg, men det er en forbedret meg!
det å studere hver minste feil med seg selv er virkelig ikke sunt. jeg pleide å se alt som var galt med meg og glemme hva som virkelig var viktig. alt pleide å handle om utseende og at jeg aldri var bra nok. jeg kommer ikke til å skrive så mye om de negative sidene og min historie om akkurat dette, men jeg vil gjerne fortelle litt om hvordan det er å kunne se tingene i et helt nytt lys. alt har forandret seg og jeg liker hvem jeg er som person og etter det så har utseende mitt også blitt godtatt av meg selv. jeg har lært ganske tidlig at det er lettere å endre på ting når du er fornøyd med den du er. jeg skjønte egentlig ikke hvordan jeg noen gang skulle klare det, men jeg begynte å fokusere på alt jeg har og hvor heldig jeg er som har funnet kjærlighet og gode venner. jeg er lykkelig og har egentlig alt jeg trenger. så jeg begynte å innse at jeg ikke trengte et modellutseende for jeg hadde alt jeg trengte rett foran meg. den følelsen av å like livet sitt er mer sterk enn noe annet i hele verden. når man kan elske seg selv for akkurat den man er uten å endre på noe. det at man kan se seg selv i speilet og si at man skal kun endre på utseende fordi helsen trenger det. jeg trenger verden flat mage eller fjerne dobbelthaka for å være fornøyd med meg selv. jeg sier ikke at det ikke hjelper, men jeg trenger det ikke. jeg har vært lykkelig en god stund og jeg har hatt både mage og dobbelthake.
det å føle seg lykkelig og glad i sin egen kropp er noe jeg aldri trodde jeg kom til å oppleve. jeg tenkte alltid at jeg aldri kunne like det jeg så i speilet. den feite magen, de alt for store overarmene, de store lårene og den teite dobbelthaka. alt jeg så var en diger hval som hadde strandet på land. ikke særlig moro å se seg selv i speilet da. jeg begynte å gi mer og mer blanke i utseendet mitt fordi jeg ville fokusere på å gjøre andre rundt meg glad. jeg ville ha et fint hjem som gubben kunne komme hjem til etter jobb. jeg begynte å gå ned i vekt og så til slutt ei flott kvinne i speilet som ble mer og mer lykkelig. i dag kan jeg med hånden på hjertet si at jeg har aldri vært mer lykkelig.
ja, det hjelper å gå ned i vekt. veien dit er tung og nesten umulig, men den er verdt alle månedene man har jobbet med seg selv. hvordan får man snudd synet på seg selv? vel, det første jeg gjorde var å gråte. jeg gråt fordi jeg hadde gjort meg selv slik. etter å ha kommet over denne perioden så tilgav jeg meg selv og tenkte som så at det er ikke verdens undergang. jeg er fortsatt ung og jeg må bare få fokuset på noe annet, så jeg gjorde det. når jeg hadde klart det så begynte jeg å se en forandring og ble glad i meg igjen. det forandret hele mitt liv og jeg kunne endelig slutte å tenke på fortiden. jeg tenkte at det som var i fortiden er gjort og kan ikke fikses. jeg kan enten holde fast i fortiden eller jeg kan slippe, så jeg slapp taket. jeg har aldri vært så lettet i hele mitt liv. jeg følte meg 20kg lettere og var klar for å fokusere på helsen. det har gått snart 2 år og jeg har endelig klart det jeg trodde var umulig da jeg endelig hadde forsonet meg med den jeg hadde blitt, en 107kg tung kvinne. i dag veier jeg 95kg og er utrolig stolt av meg selv. jeg ser meg selv i speilet og smiler så bredt jeg klarer. jeg ser meg selv inn i øynene og tenker: DU KLARTE DET!
det er fortsatt en lang vei å gå og jeg har nok mange hindringer igjen, men nå vet jeg at jeg klarer meg bra. jeg har gått ned 11kg og det er bare begynnelsen. målet har alltid vært 80kg og vis jeg klarer det så har jeg faktisk gått ned 26kg. vi får se hva fremtiden bringer, men akkurat nå er jeg storfornøyd, jeg er lykkelig og jeg er utrolig stolt av meg selv. hvem skulle tro at jeg skulle klare å komme meg så langt? for å være helt ærlig så trodde ikke jeg det, men det er kanskje derfor jeg er såpass glad også.
Dagen i dag:
Jeg startet dagen med litt trening og syns egentlig det gikk ganske greit. Jeg føler at jeg har nok energi og klarer å gjennomføre det ganske greit med tanke på at jeg har hatt en kjip uke. Men nå er det en helt ny uke og jeg er så klar som det går ann å bli etter sykdom. Den eneste ulempen er at jeg spiser halvparten så mye som før jeg var syk. Dette er jo da et problem fordi jeg trenger den næringen, men jeg får bare ta det rolig i starten så kanskje matlysten kommer med tiden. Jeg tenker at så lenge jeg er i form og føler at jeg har mye energi så vil jeg ikke bekymre meg for inntak av maten så mye. Dag 1 på den nye starten har gått veldig bra da. Jeg har fått i meg mat og når jeg har vært tørst så har jeg drukket vann. Bra start? Vil heller si overraskende bra start!
Og siden jeg er i såpass bra form så tenkte jeg å ta en liten oppdatering for dere. Som dere vet så har jeg jo sådd masse paprikafrø og fått små paprikaspirer. De har jo blitt en god del større enn de var sist gang jeg viste dere dem. Så da tenkte jeg at jeg skulle vise dere bilde av dem igjen. Det ser ut som de trives ganske bra og det virker for øyeblikket ganske lovende for at vi har paprikaplanter til neste år, men vi får se hvordan det går i forhold til vinteren. Jeg håper ikke det blir alt for kaldt i år.
Som dere ser så er det noen som har blitt større enn andre. Dette er jo rrtt og slett fordi dem ikke har fått like mye lys, men de ser ut til å trives allikevel. Men som dere ser så er det jo ikke bare paprikaplanter i gildebakken. Her er det også 3 epletær og en mystisk plante som jeg ikke husker hva er. Uten merkelapper er det vanskelig å holde styr på alt sammen. Så da blir det jo veldig spennende å se når den blir større. Jeg har prøvd å finne ut hva det er i forhold til bladene på den, men har ikke lykkes med å finne det ut enda. Det er jo for så vidt ikke den eneste planta jeg ikke aner hva er for noe. Altså det er rett og slett på grunn av at jeg gav litt opp i forhold til at ingenting spiret inne, men plutselig så sa det jo poff overalt og små spirer kom til syne. Og når jeg hadde gitt opp så var det jo ikke lett å finne ut hva det var i de forskjellige pottene etterpå. Så da blir det jo rett og slett et mysterium inntil de får frukt. For jeg vet jo at det er en form for grønnsaksplante. Problemet er bare… Hva? For det samme problemet har jeg med plantene som er på bildet under. De plutselig bare dukket opp og har vokst ganske greit siden den gang, men hva som vokser er ikke like lett å vite. Men de er ganske søte å se på da og moro å se at de trives og vokser mer og mer for hver dag.
Jeg tror så lenge man holder det fuktig og de får sollys så kan man gro så å si hva som helst. Klart er det ting som trenger litt mer pleie og man bør vite litt mer, men for meg har det gått ganske greit å gjøre det jeg gjør med alle planter. Jeg hir dem vann når de trenger det. Jeg luker bort ugress og gir dem sol og varme. De plantene som ikke tåler den behandlingen og at man må ha litt ekstra kunnskap med. Vel, la oss bare si det sånn at de blomstene lever ikke lenge her. Grønnsaksplanter, roser og uteplanter er null problem. Men jeg kan si såpass at jeg har tatt kverken på et par inneblomster. Som regel går det heldigvis bra for jeg har en gubbe som tar seg av de plantene som jeg ikke forstår hvorfor dør. Vi er et ganske bra team!
Da har dere fått sett litt hvordan det går med plantene her og etterhvert som det vokser i det gubben har plantet av spirer (etter frø) så skal dere få se på det også. Det er litt lite ennå, men det begynner å vokse så det er nok ikke mange ukene før de syns på bilder. Så det er bare å følge med. Blomstene og plantene tar ikke slutt bare fordi vinteren kommer, de blir bare med inn i varmen.
Resten av dagen går vel til å rydde litt eller kanskje gå en tur. Gubben har gått å lagt seg etter en natt på jobb. Når sjefen er borte så har gubben ansvaret på bakeriet og det er et stort ansvar som tar mye tid og krefter. Han står og lager alle bakevarene selv, men han jobber som en reser så det går jo fint. Av og til trenger man bare litt søvn på øyet før man fortsetter å jobbe. Han er ikke mye stille akkurat og derfor har jeg lyst til å komme i mye bedre form så jeg kan hjelpe til enda mer og hjelpe å løfte osv. Jeg har blitt mye bedre, men man kan alltids bli enda bedre. Jo mer hjelp gubben kan få fra meg jo lettere blir det å gjøre ting rundt her. Også trener jeg for å slippe samme skade som da jeg hjalp gubben med trappa ute og det smalt så høyt i ryggen min at jeg ble skikkelig redd. Heldigvis gikk det over av seg selv uten noe legebesøk, men det er ikke noe jeg vil gå igjennom igjen. Så da trener man opp kroppen så godt man kan!
Jeg snakket en del om hvordan jeg la på meg og at det er mange her i verden som sliter med samme porblemet. Man skylder på mobbing og mat, men egentlig er det største problemet oss selv. Ja, det største problemet er oss selv, men ikke hele problemet. Vi vet jo alle at mobbing er grunnen til at man til slutt ikke ønsker å bry seg. Man velger det valget selv fordi man har blitt dyttet i gjørma gang på gang og ikke har mot, styrke og noe form for selvbilde igjen. Man blir så ødelagt at man velger å bli venn med sin verste fiende, maten. Det er en tøff kamp å i det heletatt klare å innrømme at man har et problem og at det er våres egen feil at man er der. det er våres egne liv og vi må ta tak i dem. Det er tortur som kan føre til dødsfall. Ja, det er faktisk så ille! Det er et valg noen tar fordi dem ikke orker mer smerte og ikke orker å kjempe den kampen. De tror de står der helt alene og alle er i mot dem. Det er ikke rart at jeg er i mot mobbing når jeg har sett og opplevd med egne øyne hva mobbing kan og vil gjøre med en person. det er her min harde, tunge og lange vei begynner. Når jeg endelig har innsett at jeg har et problem og at mine handlinger etter å ha blitt mobbet vil kun påvirke mitt liv og mitt liv alene. Ingen av de jentene fra skolen bryr seg det minste om hva jeg føler eller hva jeg går igjennom. De syns faktisk hele greiene er morsomt og at jeg er en taper. Jeg er faktisk også helt enig at jeg var en taper for jeg lot frykt, mobbing, hat og ensomhet styre mitt liv og velge mine veier i livet. Men jeg er ferdig med å gå i søvne på min vei i mitt eget liv. Det er på tide å våkne og gjøre som jeg vil, slutte å bry meg, slutte å tenke på hva andre syns og slutte å ta meg så høytidlig. Jeg var så redd for å vise meg fra feil side at jeg glemte å leve. Jeg stod der på sidelinjen til mitt eget liv og så på meg selv. Jeg tenkte alltid at jeg aldri måtte gjøre noe feil, men det var jo nøyaktig det jeg gjorde ved å ikke være meg selv. Så livet mitt begynner nå! Jeg føler meg FRI!
Jeg begynte å innse at vis noe skal bli gjort så må jeg gjøre det selv. ingen kan gjøre det for meg. Jeg prøvde dietter og ingenting fungerte. Jeg hadde nesten gitt opp da jeg for siste gang i år prøvde å komme forbi den kneika. nå har jeg endelig klart det ved å trene og jobbe hardt. jeg har holdt meg unna godteri i ukedagene og holdt meg mest mulig unna fastfood. jeg har holdt meg i aktivitet og funnet en hobby/lidenskap som jeg kan holdepå med (planter). Det har vært en reise jeg måtte gå for å komme hit jeg er i dag og jeg aner virkelig ikke hvordan jeg klarte det. Det var bare som om et lys åpnet seg foran meg og jeg kunne se alt helt klart for aller første gang. Jeg lever ikke noe annerledes i forhold til hva jeg liker og hva jeg kan leve med resten av livet. Jeg vil ALDRI anbefale diett om man vil gå ned i vekt. Det tar deg kanskje 1% på den reisen og resten må du rett og slett finne ut av selv. Spise mer grønnsaker, mindre ris, pasta og kjøtt. Tallerken min ser så annerledes ut enn før og jeg elsker denne nye livsstilen. Dette er meg! Men det er ikke bare tallerkenen min som ser annerledes ut, jeg føler meg også annerledes. Jeg har mer energi og jeg kan trene, gjøre ting hjemme og holde meg i aktivitet igjennom dagen. Det finnes ikke noe bedre følelse enn å faktisk klare å finne seg selv igjen etter å ha mistet den man engang var. “vi sees snart fortids-meg, men det er blitt noen forbedringer på veien”.
Snart skal dere få se hvordan det går når ei jente når sin største drøm. Snart skal jeg vise dere hva hardtrening og små endringer i kostholdet kan gjøre med livet. Og snart skal dere få se en helt ny Cathrine Ruth som bare venter på å kunne vise verden hva hun er god for! Jeg kjenner det på meg at avslutningen på 2018 er da jeg skal ta farvel med den jeg har sett i speilet i så mange år og jeg skal gi 2019 den nye versjonen. Jeg skal skinne som sen stjerne hver dag, for alle de årene jeg følte at jeg ikke var bra nok og hadde gitt opp. Dette er en avslutning og en ny begynnelse. Dette er meg.
Jeg tenkte jeg skulle skrive blogginnlegget fra pcen for en gang skyld, men det kunne jeg spart meg for. Denne pcen gjør meg GAL! Den er helt ubrukelig når jeg trenger den og det har jeg ikke tålmodighet til i dag tydeligvis. For i dag tenkte jeg å få gjort litt annet enn å krangle med en pc som ikke vill at jeg skal få skrive i fred. hadde det ikke vært for “pling” lyden den lager når den popper opp med noe annet (som ikke er der), så hadde jeg skrevet et helt innlegg uten å egentlig skrevet det… Så da skjønner dere kanskje hvorfor jeg bruker mobilen min til å blogge mer enn jeg bruker pcen. Etter at jeg fikk lastet ned appen så har jeg faktisk nesten ikke brukt pcen. Dessuten slipper jeg å bruke shift hver gang jeg skal starte en setning med stor bokstav. Nei, mobilen er verdens beste elektroniske apparat. Jeg bruker den til alt. vekkerklokke, påminnelse til ting, klokke, kalkulator, kamera osv. Den har jo alt så hvorfor skal man da dra med seg alt mulig annet? Når jeg er på tur kan jeg allikevel blogge og det elsker jeg! Mobilen min tar jeg ikke forgitt og jeg bruker den masse. Glem facebook og alt det der. Nei, min mobil brukes vel til facebook 10% i løpet av dagen og resten til ALT mulig annet. Men det var ikke derfor jeg skulle blogge.
Mine planer for dagen
Ja, det var derfor jeg skulle blogge. Jeg tenkte å fortelle dere hva jeg skal gjøre i dag. For jeg og venninna mi har nemlig planer om å finne på noe i dag. Hva som skjer har jeg faktisk ikke peiling på enda, men det blir helt sikkert 110% gøy! Hun er min beste venn og vi finner på så mye gøy sammen. det er aldri et kjedelig øyeblikk så jeg gleder meg masse. Det har ikke blitt mye tid til girltime i det siste og det blir nok ikke så mye fremover heller siden jeg skal prøve å fokusere mest på min helse og mulige jobber. Vi finner alltids en eller annen dag, men før var vi sammen HELE tiden og gjorde så mye gøy. Nå blir det mindre og mindre, noe jeg syns er veldig trist. Hun har jo sin jobb, leilighet og type så da går jo mye av tiden til det. Men i dag skal vi kose oss og ingenting skal få stå i veien for det… vel, så fort hun klarer å komme seg ut av senga! jeg syns jeg var seint oppe i dag når jeg våknet kl.11.00, men venninna mi kan sove myye lengre enn det. det blir ganske kjedelig å vente i lengden, men det blir jo verdt det når vi først treffes.
Etter det…
Vel, da er det vel mest sannsynlig kvelden og da må jeg få med meg Åndenes Makt. Det var snakk om helt nye episoder og da vil jeg følge med på det. Og så er det natta. I morgen blir det skikkelig pangstart på en hard treningsuke. Den første uka er ikke den verste, men heldigvis blir det lettere etter hvert som man trener og det er utrolig gøy. Man kjenner at man kommer i bedre form og det er veldig moro. Hvor lenge jeg skal trene eller hva slags øvelser osv. Har jeg ikke helt bestemt meg for, men jeg kommer meg nok i form uansett og det er det viktigste.
*Bildene i innlegget er fra en messe jeg var med på for flere år siden.
Jeg må si at jeg ble mektig imponert over ganske mange av de som var med på skal vi danse denne sesongen. Men en ekstra skryt til Sophie Elise for det var jammen litt av en avslutning på første dagen på parketten. Jeg håper virkelig at Sophie kommer utrolig langt for hun viser utrolig mye talent, men også veldig mye utstråling også er hun jo sukkersøt. Dette har hun jobbet hardt for å klare og jeg gleder meg utrolig mye til å se hva hun viser frem til neste lørdag. Jeg ønsker deg masse lykke til, Sophie Elise. Nå må du kose deg skikkelig og bare gi alt du har! Dette har du i deg! I tillegg var det jo flere andre flinke kjendiser som var med og fortjener en plass videre vis de fortsetter på dette nivået. Nei, jeg gleder meg sinnsykt masse og har alt plukket ut 3 favoritter. Vi får se hvordan det går da. Men uansett hva som skjer så håper jeg de bare koser seg og gjør sitt beste. Dette er jo en stor mulighet. Det ser jo kjempe gøy ut og jeg vet jo selv hvor gøy selskapsdans kan være. Jeg har jo gått på dans selv og jeg hadde nok gått på det i lang tid om de ikke måtte slutte. Men man får heller se på skal vi danse og heie på de som er flinke. Nå skal jeg sove litt. I morgen kommer det en ny dag.
Men hvor mange av dere så på skal vi danse i kveld?
… takk for at du er den du er ellers ville ikke jeg vært den jeg er i dag.
Det er mange som sliter med vekten sin og er flaue over å si hvor mye de veier. Mange kjenner seg ikke igjen i speilet og hater det de ser. Mange har prøvde dietter og tabletter som skal være mirakuløst for å gå ned i vekt. Mange lever med farlig fedme og lever risikabelt. Mange overvektige kvinner og menn spiser seg til det som blir ugjenkjennelig foran speilet. Mennesker som har blitt mobbet for utseende, som ikke har venner og som får trøst fra mat. Det er så utrolig mange der ute som har det sånn. De har gjort dette med seg selv, også jeg! Og det er her min historie kommer inn.
Som dere ser så har jeg aldri vært helt tynn, men helt normal figur for et barn. Jeg ble mobbet og folk slang kommentarer som "fete dorris". Jeg trodde ikke det skulle bety noe som helst, men jeg fant jo til slutt ut at jeg hadde blitt den personen som får trøst fra mat. Jeg klarte bare ikke se det selv før det var for sent. For ca. 4 år siden slet jeg veldig mye uten å vise eller fortelle andre om det. Jeg var helt på bunn og alt så ut til å bare bli verre og verre. Jeg skyldte på alt og alle rundt meg for at jeg var slik jeg var, men sannheten er ikke så enkel.
You’re the only one to blame for your misstakes in life! Det er ingen som tvinger deg til å velge å kjøre hele livet ditt i grus. Det er ingen som tvinger deg til å slutte å kjempe og tro på deg selv. Du kan lyve så mye du bare vil til deg selv, men innerst inne vet du at du er den eneste grunnen til at du har havnet der du er i dag. Jeg dyttet innpå all den sjokoladen, brusen og fastfooden. Jeg står ansvarlig for min egen kropp og helse, ikke alle andre! Jeg bestemmer selv når jeg vil gi opp eller når jeg vil fortsette å kjempe for meg og mitt liv. Jeg sier ikke at mobbing er greit. Jeg sier heller ikke at det ikke er mennesker som er med på å dra andre ned, men vi som enkeltpersoner må ta vare på oss selv og vite når vi skal trekke oss unna eller be om hjelp. Jeg har stengt ALT inne i alle disse årene og for meg er det nærmest umulig å snakke med bl.a mamma om slike ting. Mamma er verdens beste, men hvordan kan jeg klare å få noen til å forstå hvordan jeg har hatt det i såååå mange år når hun aldri så det? Timevis med gråting, skriving i dagbok, skrive sanger, lange skogsturer helt alene for å samle tankene… hun kunne aldri vite at barnet hennes var ødelagt, muren var for solid! Jeg viser aldri tårer. Jeg bytter det ut med sinne. Sinne fikk mamma se og jeg må være verdens heldigste datter som har en så tålmodig, rolig og kjærlig mamma som stod der og tok så mye dritt fra en ødelagt datter. Mamma er min hverdagshelt! Jeg håper jeg blir akkurat som henne når jeg blir mamma!
Men nå har jeg endelig fått kommet meg på beina og er ikke lengre den som gir opp håp, lykke, helse og livet. Jeg er den som har en fremtid og satser stort. Nå skal jeg aldri mer svikte meg selv og vis dere vil vite hvordan jeg klarte å komme meg opp og hva som gjorde at jeg fikk opp øynene for hvorfor jeg var der jeg var og hva som måtte til.. vel, da får du følge godt med på bloggen for det kommer snart!
