En del av meg som aldri har vært på bloggen

det er ganske mange bilder av meg jeg trodde jeg aldri kom til å dele med andre på sosiale medier. jeg ser også det er mange bilder jeg delte på vgs og sånt som jeg aldri ville lagt ut den dag i dag. man blir eldre og blir nok også mer pirkete på hvordan type bilder som er der ute. noen ganger blir man også det motsatte. så i dag tenkte jeg faktisk at jeg nettopp skulle gjøre noe jeg aldri trodde jeg kom til å gjøre og det er å legge ut bilder av meg som jeg ikke er fornøyd med. rett og slett fordi jeg vil ta et stort og godt farvel med mitt gamle meg (utseende messig). jeg har jo fortalt dere en god del historier om min fortid og hva jeg har slitt med så dette innlegget blir det ikke noe slikt. jeg vil bare vise dere disse bildene og jeg vil at dere skal vite at denne personen dere nå skal få se vil aldri dukke opp på denne bloggen igjen (på nye bilder). dette er fortid, historie og kommer aldri til å skje igjen. jeg vil også takke alle dere flotte lesere som har vært utrolig støttende og snille med meg. det har vært en flott reise og den har så vidt begynt. det er vel for så vidt nå den begynner. derfor vil jeg dele disse bildene med dere som symboliserer min fortid.

jeg har vært litt i tvil om jeg skule legge ut bildene siden jeg aldri har vært fornøyd med dem, men så tenker jeg at vis jeg skal la fortid være fortid så må jeg nesten være såpass sterk at jeg kan vise den siden av meg som ikke er så glamorøs også. jeg må bite i det sure eplet. dette er det jeg har jobbet så hardt for og jeg vil gjerne klare å komme meg videre. dette er rett og slett noe som må gjøres. så her har dere min fortid.


det å se at overarmene er så store gjorde meg skikkelig deprimert. jeg ble skikkelig lei meg av å se på bildet ovenfor.


jeg har ikke ord. det er bare grusomt…


så skulle man liksom ta et fint 17. Mai bilde. dette bildet har faktisk aldri vært på nettet i det hele tatt og det er jo kanskje ikke så rart med tanke på at jeg ser gravid ut i den festdrakta (noe jeg ikke er). det er en flott festdrakt… bare ikke på meg. jeg elsker å se folk i bunadene sine, men jeg kler det ikke.


så har vi familiebildet på blåfarveverket når pappa var på besøk en gang. jepp, den feite klumpen i midten er meg. det er definnetivt det jeg er mest lei meg for at jeg ser sånn ut. dette ville vært et flott bilde å henge på veggen… vis ikke magen hadde vært foran OG på sidene… nei, rett og slett forferdelig!

ÅH HJELP!!! julaften. altså, stapp et eple i munnen og kall meg julegrisen. jeg har aldri sett et styggere bilde…

heldigvis har jeg gått ned noen kilo og kan endelig si at dette ikke er den jeg er i dag. det er ganske skummelt hva livet kan gjøre med deg om du ikke følger godt med og har kontroll over ditt eget liv. fra nå av skal jeg ha kontroll og jeg skal aldri la denne personen komme og styre mitt liv.

godbye old me and hello new me. vel, det er jo samme meg, men det er en forbedret meg!

4 kommentarer

Siste innlegg