Det er ikke så mye annet enn kurset som skjer i dag så jeg vil heller ta opp et tema som betyr så mye for meg. For meg er det viktigste å føle seg vel med seg selv. Jeg har gått igjennom livet og fått mye hat. Det største problemet har vært utseendet mitt. Jeg gikk i feil klær, jeg var ikke tynn nok, krøllene mine var stygge og sminken jeg brukte gjorde meg styggere. Det gikk nesten bare på utseende og det gjør det ennå. Har man ikke den perfekte kroppen så er man liksom ikke bra nok!? Jeg gikk igjennom livet og jeg hatet alt ved meg selv. Jeg hatet å se meg selv i speilet fordi jeg hadde for mye fett på kroppen og jeg så ikke ut som de andre jentene. Man får en stemme inni hodet aom repiterer: “du er ikke bra nok og ingen liker deg”. Det begynte å synke inn og jeg begynte å tro på det. Ingen skulle ta bilde av meg for jeg så ikke bra ut. Jeg ble ukomfortabel i min egen kropp. Tenk at andre sin stemme betyr mer enn din egen!? Det er derfor veldig viktig å være gode mot hverandre, men det er jo desverre ikke alle som klarer. Min løsning var derfor å kutte ut folk som dyttet meg ned og som ikke brydde seg om hva de sa til meg.
Jeg sa til dere for en god stund siden at jeg hadde aldri følt meg bedre og jeg var glad i kroppen min, men jeg ser nå at det ikke var like sant som jeg ønsket at det skulle være. Jeg var i et usunt forhold og jeg klarte verken å føle glede eller sorg. Jeg viste rett og slett ikke hvor ille jeg hadde det før jeg traff den rette. Nå kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er fornøyd med den jeg er og slik jeg ser ut. Når jeg er med gutten min så har jeg ikke tenkt én negativ tanke om meg selv. Jeg har så klart en fortid med en humpete vei som alle andre, men for første gang i livet mitt føler jeg meg lykkelig. Det tok ganske mange år å komme seg hit jeg er i dag og det er veldig trist å tenke på at ord fra andre kan ødelegge så mye.
Min historie startet med mobbing på skolen og mye bråk hjemme. Jeg var nok ikke den letteste ungen å håndtere, men det var det jo en grunn til. Når det føles ut som at hele verden er i mot deg er det vanskelig å finne de menneskene som faktisk bryr seg. Jeg sperret meg inne på rommet og når jeg fikk tilgang til pc så var det hat 24/7. Til slutt ble jeg så vant til det og følte at jeg fortjente hvert eneste ord som ble sagt.
Hore! Ingen liker deg! Gå å kutt deg selv! Ta livet ditt! Ingen kommer til å savne deg! Du er stygg! Feite kjerring!
Det er klart at slike ting går inn på ei tenåringsjente som gjør så godt hun kan for å overleve ungdomsskolen. Ja, jeg tok det til meg og jeg drev med selvskading. Jeg angrer som pesten på det den dag i dag, men jeg lærte noe viktig. Jeg lærte at mobbing kan drepe og at ord kan være giftige. Jeg kan si ting som jeg mener som en spøk, men sårer andre. Jeg er ikke perfekt, men jeg gjør så godt jeg kan for å vise at jeg bryr meg om de få personene jeg har i livet mitt.
Etter å ha kuttet ut alt og alle som ikke har vært bra for meg så har smilet kommet frem og jeg gløder av lykke. Allikevel tenker jeg på alle de som ikke har det bra og faktisk blir mobbet. Dette er en sak som jeg ønsker å jobbe med. Hvor mange må ta livet sitt eller skade seg for at barn og ungdom skal skjønne at dette ikke er greit!? Hva kan vi gjøre for at mobbingen skal ta slutt? Jeg vil gjøre noe, men hva? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe barn og unge til å forstå at mobbing kan og vil ødelegge liv!?
Når jeg kom til kurset i dag så hadde jeg jo så klart glemt å lade pcen. Jeg la den på lading og satt meg for å tegne en tatovering jeg har hatt lyst til å ta en god stund. Det er navnet til bestemor som jeg har tatt som mellomnavn. Etter en stund ble jeg kalt inn på møte for å snakke om cven jeg hadde sendt på mail til veiledern min der. Jeg fikk mange gode tips om hvordan jeg kan gjøre den bedre. Siden jeg skal søke som tatovørlærling så kan jo cven min se litt annerledes ut. Dette hadde jo ikke jeg tenkt noe på og syns jo dette høres utrolig tøft ut! En ting til på planen som jeg kan gjøre da.
Resten av dagen har egentlig vært ganske rolig. Jeg tok meg en tur opp i skogen for å koble helt av. Det er så deilig å bare sitte på berget der og se på den nydelige naturen som vi i Norge er så heldige å leve med. Nå hadde mesteparten av snøen blitt borte og fjellet hadde tørket. Jeg kommer nok til å tilbringe mye tid der oppe når jeg er hjemme. Mitt lille fristed. Nå er skogen ganske stor, men jeg har et fast sted der jeg pleier å slå meg ned og tenke/slappe av.
Og når jeg først er på tur så må jeg jo ta noen bilder.
Resten av dagen skal jeg bare slappe helt av. Det blir vel å ligge å tenke på gutten min og savne han som jeg pleier å gjøre når jeg ikke er med han. Dagen i dag har heldigvis gått ganske fort så da kanskje dagene fremover går fort også, frem til jeg ser han igjen. Dagene sammen med han går hvertfall utrolig fort. Det er jo veldig trist da, men sånn er det når man trives sammen.
Når man begynner dagen helt utslitt så er det ikke akkurat så veldig gøy å måtte dra på kurset eller noe som helst annet, men jeg er ikke syk så da må man jo bare ta seg sammen. I natt sov jeg skikkelig dårlig og hadde det ikke vært for kurset så hadde jeg nok tilbrakt dagen i senga. Jeg kjenner jeg er tilbake til virkeligheten hvertfall, med et brak. Merkelig det der altså. Alt virker så mye lettere når jeg er med gutten min. Kjærlighet er noe merkelige greier. Hvertfall når man finner en man passer perfekt sammen med.
Men så var det dagen i dag da. På kurset tenkte jeg å begynne på listen med spørsmål jeg har angående lærlingtiden som tatovør. Det står veldig lite på nettet så jeg tenkte å kontakte et tatoveringsstudio og få litt mer informasjon om det jeg ønsker å jobbe med. Jeg tenkte å bruke tiden på kurset denne uken på det og få kontakten en tatovør neste uke vis jeg har alle spørsmålene på plass. Når det er gjort skal jeg sjekke opp hvor det finnes tegnekurs og hvor mye det koster osv.
Jeg håper jo jeg er i gang med en praksis i løpet av året hvertfall, men vi får se hvordan det går fremover. Det er ganske mye som står på planen før jeg kan begynne som lærling. Jeg får bare krysse fingrene og håpe at alt går som det skal.
Men nå får jeg komme meg ut av senga og gjøre det jeg skal før jeg må dra.
Å komme hjem er som å komme tilbake til virkeligheten. Når jeg er med gutten min så er det som et vakkert eventyr. Jeg glemmer alt annet og bare fokuserer på lykken. Hjertet mitt banker dobbelt så fort når blikkene våres møtes.
Nå er det tilbake til kurset i morgen og 2 uker alene, men vi kan jo håpe og tro at tiden vil gå fort til vi sees igjen. Frem til da blir det mye styr med pakking og bæring av esker. Det er ikke bare han som trenger å få ting pakket bort. Det blir litt av en jobb, men jeg klarer det vel i løpet av 2 uker. Så må jeg jo få gått noen turer og tegne litt.
Jeg prøvde å nyte siste tiden med gutten min i dag, men når vi gikk ut i bilen og skulle kjøre til togstasjonen så fikk jeg helt vondt i magen. Jeg var helt på gråten, men prøvde å holde maska. Jeg ville virkelig ikke dra, men sånn er det bare.
Han ble med bort til toget og vi kysset før jeg gikk på toget. Jeg var ikke klar for å dra så når jeg satt meg på toget måtte jeg bite tennene sammen for å ikke gråte. Jeg ville bare løpe ut av toget og klemme han, men jeg kom meg igjennom togturen og ble møtt av søstra mi på stasjonen. Derifra gikk turen til Pizzabakeren. Så i dag ble det pizza til middag.
Nå ligger jeg på senga og tenker på gutten min. Nå blir det å telle dager frem til vi møtes igjen. “Bare” 14 dager til…
Når jeg har brukt mesteparten av gårsdagen rett ut så er det utrolig koselig å få tatt en tur med gutten min til Sverige og bare kose seg maksimalt. Med en matbit på subway og full pakke ble det en utrolig flott tur. Det er fint å tilbringe tid bare oss to også for det er jo viktig med litt alenetid av og til.
For meg er det jo egentlig det samme hva vi gjør for jeg er jo med han uansett. Jeg var med på å flytte esker til lager og jeg så på han pusse og lakkere bilen. Man kan jo ikke bare sitte å se i veggen heller og han har jo ting han man gjøre som alle andre. Da tenker jeg hvorfor ikke bli med og gjøre det sammen. Det er jo bedre enn å sitte å sture alene i leiligheten hans. Han er faktisk det beste som har skjedd meg og da vil jeg også være med på det han gjør.
Jeg kan ikke akkurat si at jeg krever så veldig mye og jeg er ganske fleksibel når det kommer til hva man skal finne på osv. Det viktigste er jo at vi får være sammen og det er vi jo så å si hele tiden når jeg er her.
I morgen går turen hjemover igjen og så er det 3 dager med kurs. Jeg kommer til å savne han veldig mye og prøver så godt jeg kan å få mest mulig ut av dagene her nå. Det blir 2 uker uten han og det kommer til å bli veldig kjedelig, men jeg får krysse fingrene og håpe at tiden går fort. Alt jeg ønsker er å være med han, men må man på kurs så må man på kurs. Desutten har jo han ting som må gjøres også så da tar vi det som det kommer. Savne hverandre er jo bare et tegn på kjærlighet og det er jo forsåvidt en god ting selvom det gjør vondt.
Man får bare glede seg til neste gang man sees og bruke dagene sammen på noe koselig.
Når man finner den rette så er det samme om man har kjent hverandre i 10 år eller 10 timer. Man kan føle det på samme måte uansett. Første gangen jeg traff han så viste jeg med en gang at han var den rette for meg og den samme følelsen har jeg hatt hele tiden etterpå også. Kjærlighet er magisk når man finner den perfekte match. Hjertet bestemmer seg for å hoppe uti noe helt nytt og man har null kontroll. Allikevel er det den beste følelsen man kan ha. Når ting bare faller på plass og man ikke klarer å slutte og smile. Det er rart hvordan en person kan snu hele verden trill rundt og gjøre et knust hjerte helt igjen. Det er rart hvordan en person man ikke kjente kan bli det viktigste i livet. Det er rart hvordan en person kan gjøre alt godt igjen bare ved å være seg selv. Det er fantastisk hvordan kjærligheten fungerer.
Jeg har opplevd så mye negativt i livet mitt og jeg trodde det ville styre meg resten av livet, men så kom han som en reddende engel og gjorde meg til den lykkelige jenta jeg var ment å være. Jeg har fått så mange koselige tilbakemeldinger om at jeg ser mye lykkeligere ut og at det er et lys i meg som ikke var før. Ja, det er faktisk sant. Jeg har endelig funnet gnisten i meg og det har gjort hverdagen min mye enklere. Jeg har energi til å ta tak i livet mitt og det føles helt fantastisk. Når man har gode mennesker rundt seg så føler man seg mye bedre. Alt jeg trengte var en mann som han med en fantastisk familie og så var jeg meg selv igjen. True love!!
Det er jo så typisk meg å få mensen når jeg er noe sted eller skal noe. I går var jeg med å hjalp gutten min og foreldrene hans å flytte ting på lager. Det endte med at jeg ble så svimmel at jeg nesten seilet om. Om kvelden skjønte jeg jo hvorfor for da lå jeg rett ut med smerter og de har jo selvfølgelig ikke sluppet enda. Jaja, da lå man rett ut da… det er egentlig det som irriterer meg mest ved dette drittet. Jeg får jo ikke gjort noe og må som regel ligge å sove bort hele dagen. Jeg vil jo ikke det når jeg er med han, men jeg er nok pent nødt til det om det ikke gir slipp.
Det har jo vært utrolig koselig frem til nå da. Jeg lagde et kort som jeg gav han der det stod hvor mye han betyr for meg osv. Når vi kom hjem på kvelden la jeg meg ned på senga og han kommer bort til meg med et kort han hadde kjøpt i butikken. Han hadde sittet og skrivd mens jeg lå og slappet av. Det skulle mye til for å ta seg sammen når jeg leste alt som stod der. Jeg ble så glad når jeg leste det. Han er en utrolig god og snill mann. Jeg har virkelig funnet den beste mannen for meg. Vi passer så bra sammen. Jeg føler meg veldig heldig som har møtt han. Han skal jeg ta godt vare på og jeg vet at han vil ta godt vare på meg.
Hvordan dagen min blir i dag er ikke godt å si, men jeg håper jo jeg slipper å ligge her hele dagen. Jeg har ikke tid til det og jeg har heller ikke lyst til å miste en hel dag sammen med han på grunn av dette. Jeg får vel bare se ann formen og prøve å ta det litt rolig hvertfall. Ikke mye annet å gjøre gitt.
Ja, da var dagen kommet. Nydusja, ferdig pakket og supergira! Det er ikke lenge siden jeg var der, men det føles ut som en evighet. Jeg har savnet han utrolig masse disse dagene så det skal bli godt å møte han igjen i dag. Jeg har bare et par timer på kurset i dag og så blir det fri frem til mandag igjen. Det er jo godt å komme i gang med noe og kurset er et skritt videre i riktig retning.
Nå skal jeg bare fikse noen småting og så skal jeg dra med meg en diger bag til kurset. Jeg gidder jo ikke dra hjem igjen å hente den når toget går nesten rett utenfor kurset.
Du vet han betyr mye for deg når du legger av penger til å møte han i stedenfor å kjøpe snus når du har brukt snus i flere år. 1 snusboks som er halvtom og jeg får mest sannsynlig ikke mer før skjærtorsdag, men det er verdt det! Jeg har tatt pauser før så hvorfor skal det ikke gå nå? Det er uansett ikke bra for meg…
I dag begynte jeg å tegne på kurset. Dette er jo til å øve meg på tatoveringer og prøve å bli bedre. Jeg har øvd meg på skyggelegging og syns selv at det begynner å bli bedre. Jeg har mye å lære og det vet jeg selv, men jo mer jeg tegner jo bedre er det jo. I tillegg til tegningene så har jeg sjekket ut tatoveringsstudioer i Oslo og fant et der som jeg syns høres veldig spennende ut, men det er mye som må gjøres før jeg kan søke meg inn som lærling der. Jeg har ikke helt funnet ut hvordan jeg skal gå frem videre, men jeg vurderer prakisisplass eller noe tegnekurs før den tid. Vi får se hva som skjer. Målet er hvertfall lærlingstid i Oslo.
I morgen blir det kurs igjen. Så skal jeg være med venninna mi en liten stund før jeg tar toget og møter han. Jeg gleder meg masse. Savner han utrolig mye så skal bli godt å tilbringe 5 dager med han.
Men før noe som helst trenger jeg en dusj og litt søvn.
Kurset gikk greit og jeg har fått begynt å sjekket ut litt med tatoveringsstudioer og hvor jeg evt. kunne tenkt meg å jobbe. Jeg vet at det er mye jobb og veldig kjipe arbeidsoppgaver mens man lærer om yrket, men jeg vet også at det kommer til å være verdt det til slutt. Jeg ønsker å lære mer om det og kommer til å ta kontakt med diverse steder for å høre meg rundt om hva det innebærer å være tatovør. Jeg har mye arbeid foran meg og det kommer til å ta tid, men en dag kommer jeg til å se tilbake på dette og tenke: yes! Jeg klarte det.
Etter kurset ble jeg med lillesøstra mi til byen for å fikse noe greier. Det ble til slutt en liten photoshoot i de nye høye helene mine. Jeg trodde det skulle bli vanskelig å gå i høye heler etter så lang tid, men det gikk overraskende lett og jeg kommer til å bruke dem mye mer! Her får dere de fineste bildene søstra mi tok.
En stor takk til søstra mi for noen utrolig fine bilder. Det var veldig gøy! Og en stor takk til tante som var supersnill og gav meg penger til buss. Uten henne så kunne jeg ikke vært med til Drammen. Litt stramt budsjett når man skal ta toget for å treffe han, men det er verdt hvert eneste øre!! Så nå tenker jeg bare på at onsdag blir det tur til han igjen. Jeg gleder meg så utrolig masse til å se han igjen. Tikk-Takk-Tikk-Takk.
Nå blir det å slappe av litt og så skal vi rydde litt i 2. Etg. som vi lovet mamma. Så blir det litt søvn før jeg skal på kurs igjen i morgen. Kanskje jeg finner ut litt mer ang. jobb.
