Fredag morgen dro jeg og min samboer til Jessheim. Endelig var det min tur til å få mitt første møte på DPS. Etter en natt uten søvn var jeg ganske sliten i kroppen, men dette er noe jeg har ventet på så lenge. Det første skrittet til en bedre psykisk helse. Selvom jeg var klar så sjekket jeg telefonen ofte for å se om jeg hadde fått sms fra Ahus om avlyst avtale. Det kom aldri noe sms og vi var faktisk på vei bort. Med vondt i magen, svimmelhet og kvalme fant vi frem til bygget og til venterommet. 30 minutter for tidlig og mye tid til å la tankene spinne i hodet. Jeg satt med blikket ned i gulvet. Jeg pustet rolig med magen og ventet.

“Cathrine” hørte jeg en mann si. Jeg tok leppomaden tantebarnet mitt hadde lagd til meg. Jeg har dem alltid i veska, en fra hver av jentene. Denne gangen ville jeg holde noe jeg hadde fått fra Jennie. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg bare måtte ha den med inn på møtet. Hele tiden hadde jeg den i hånden og det føltes så godt og rolig å ha den med meg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg satt der og fortalte om hva jeg hadde vært igjennom som barn og helt frem til nå. All mobbingen på skolen og oppførselen til den personen (og familien hans) jeg hadde delt 9 år med. Jeg fortalte hvor glad jeg er i familien min og hvor mye de betyr for meg. Vi snakket om det at jeg har holdt alt skjult i så mange år og båret denne byrden alene. Så var det selvskading og alle tankene jeg har hatt siden 7. Klasse og hvor tungt det har vært at jeg ikke har hatt noen støtte, noen som viste. Det å bære på alt dette så lenge på egenhånd har til slutt gitt meg ekstremt mye angst. Alt det folk tar forgitt er en ekstrem tung oppgave for meg. Gå i butikken alene, kollektiv alene, være med og treffe andre mennesker (selvom det bare er 1 person ekstra). Vi snakket om alt, men allikevel bare en brøkdel av hva som har skjedd i løpet av livet mitt. Men det var ingen tvil om at jeg bar på noe veldig tungt og vanskelig som krever tid å bli kvitt, men jeg er klar!

Så skulle vi komme til den vanskeligste delen av hele samtalen. Jeg skulle fortelle om deg. Min vakre, herlige, modige og fantastiske Jennie. Jeg fortalte om dagen vi mistet deg.

“Eldste broren min mistet sin yngste datter til selvmord i januar i år” og det var da stemmen begynte å svikte og tårene hadde lyst til å komme. Ut av det blå falt blikket mitt ned til lepomaden jeg hadde i hånden, den fra deg. Den som jeg hadde snurret rundt i hendene mine, men ikke sett på før nå. Jeg ble helt rolig og begynte å smile et veldig forsiktig smil. Det var da jeg tenkte at dette skulle gå bra. Jeg kom til å klare dette så lenge jeg gav det tid. Styrken hadde jeg inni meg.

Vi gikk ikke så mye inn på dette med Jennie, men jeg fikk hvertfall sagt det. Det er en viktig del av hvorfor jeg føler meg sånn som jeg gjør. Og det jeg føler er så utrolig sterkt. Som han sa så er følelsene mine utenpå kroppen og det er vanskelig å kontrollere dem. Den sosiale delen av meg er delt i 2. Jeg vil veldig gjerne være blant folk, men med alle følelsene og angsten så blir jeg tappet for krefter bare ved å hilse på mennesker. Det trenger ikke være ukjente mennesker engang. Og dette håper jeg at jeg får fikset ved å få den hjelpen jeg nå får. Jeg har troen. Alt jeg trenger å gjøre foreløpig er å finne det positive i livet og dytte vekk det negative. En liten hjemmelekse til meg kan man vel si.

Men én ting er hvertfall sikkert og det er at Jennie gav meg styrke i dag! Hun er med meg og hjelper meg igjennom dette. Hun vil alltid være med meg i hjertet mitt. Jeg vil alltid tenke på henne. Min skinnende stjerne. Den største og flotteste stjernen på himmelen. Jeg vet du er her for oss alle sammen. Jeg kan føle det.

Jeg savner deg så ufattelig mye, men igjennom tårene kan jeg nå smile. Jeg kan smile fordi jeg kjenner at du er nær. Tante er så utrolig glad i deg. Min vakre engel.

Kristin Gjelsvik er en blogger som mange har hørt om. Hun er ikke redd for å rope ut det hun mener og det er jo en positiv ting. Allikevel burde man tenke litt på hva man sier før man roper det ut. Jeg hinter så klart til Kristin sin takketale på Vixen som ikke er veldig fin. Det ER et godt budskap, men det er så åpenlyst hvem hun sikter til og dette er ikke greit. Da er det fint at vi har slike flotte mennesker som Joakim Kleven som støtter. Jeg liker måten han sier det på fordi han viser så utrolig bra at han er glad i begge to og ikke vil ha en stor diskusjon, bare si i fra. Så ja, det har utrolig mye å si hvordan man ordlegger seg.

Det vil nok alltid være misforståelser, men dette virker absolutt ikke som noe en misforståelse. Det er utrolig trist at så mange mennesker blir dyttet ned på denne måten for at noen skal få frem et poeng. Ja, det er trist at kroppspresset er såpass høyt. Det er utrolig trist at så mange mennesker sliter med å se seg selv som pene, men det er ikke én person sin feil! Dette er så utrolig mye større og det virker det som at folk ikke helt forstår.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg kunne sittet her og skrivd side opp og side ned om hvem som har fikset på kroppen sin. Vi lever i en helt vill verden der slike ting plutselig har blitt helt normalt. Min mening er jo at det rett og slett er trist. At en person ikke liker kroppen sin og vil legge seg under kniven for å føle seg bedre er jo ingen hyggelig tanke. Men jeg som enkeltperson kan ikke sitte her og dømme mennesker for sine avgjørelser og si at dem er dårlige mennesker og dårlige forbilder. Om noen vil endre på noe er det alltid en grunn bak enten det har vært mobbing eller bare dårlig selvbilde. Det kan være foreldrene sin feil som kanskje ikke har vært så snille når dem har snakket. At ord dem ikke burde si har kommet ut av munnen allikevel.

Vi skal ikke være så raske til å dømme og vi kan ikke si at dem som har operert seg er et dårlig forbilde. Dette kan være hardtarbeidende mennesker som faktisk hjelper unge mennesker til å satse høyt, strekke seg etter drømmene sine og gjøre noe stort ut av livet.

En ting er sikkert og det er at man aldri burde henge ut enkeltmennesker. Vi er bare mennesker. Alle gjør feil. Hvilken rett har du til å snakke stygt om andre? Vi har alle våre feil.

Så vis du har en stemme og bruker den såpass kraftig som Kristin. Bare husk på én ting! Ikke snakk stygt om mennesker. Ordlegg deg så ingen blir såret, men sånn at budskapet kommer frem. For vi skal alle få lov til å ha våre meninger, men det er hvordan vi snakker om sakene som er viktig. Kristin har en sterk og flott måte å snakke på som virkelig gir folk lyst til å høre på henne. Nå har ikke jeg fulgt henne så mye, men jeg vet såpass at hun har bein i nesa og er ei sterk kvinne med sterke meninger. Dette syns jeg er flott. Vi trenger jo slike mennesker, slik vi trenger alle andre type mennesker. Hun er sikkert ei flott jente og jeg har ikke no vondt å si om henne, men allikevel er denne saken så viktig. Ikke for å henge ut noen eller ta noens side, men for å få ut dette med ordvalg og hvordan man ordlegger seg når man skal snakke om noe så viktig som dette temaet, kroppspress.

Så lenge vi husker at vi er bare mennesker og mennesker gjør feil så er det kanskje lettere å forstå at noen velger å operere seg. Jeg ville aldri gjort det, men jeg kan ikke dømme andre for å velge den løsningen. Det er ikke noe som hjelper på selvbildet, men vist man er voksen så må man få bestemme selv hva man vil gjøre med kroppen uten at det skal bli sett på så negativt.

Det er farlig, man blir ikke glad, man blir avhengig osv. Er ting som står overalt. Dette kan folk lese og de er derfor fult klar over det  men de velger å gjøre det allikevel. La nå dette være deres valg. Uansett hva det måtte være, la mennesker få velge selv hvordan dem vil se ut. Det er ikke sånn at noen presser deg til å se sånn ut så hvorfor lager man slikt oppstyr? Nå tenker jeg generelt og ikke bare talen til Kristin. For det er så mye hat der ute. Hvorfor kan ikke mennesker bruke energien sin på å være snille og si fine ting. Er det virkelig så vanskelig å snu seg bort eller klikke seg vekk fra det som ikke er pent i dine øyne?

Jeg fatter ikke hvorfor mennesker velger å være så slemme. Hvorfor så mange sier og skriver så mye dritt til andre mennesker kan jeg ikke skjønne. Hvem såret deg, tenker jeg bare. For noe alvorlig galt må det være! Voksne mennesker som slenger med leppa på grupper inne på Facebook. Det er jo rett og slett bare tragisk. Det er umulig for meg å skjønne at drittslenging er så mye enklere enn et enkelt smil eller kompliment. Har du ikke noe pent å si så bare klapp igjen! Hver så snill! Tenk på alle de barna som leser dette. Det må vel være ganske flaut å vite at man faktisk sitter der og oppfordrer barn til mobbing, syns du ikke? Tenk å ha selvskading og selvmord på samvittigheten. Det starter nemlig med dere voksne. Dere som ikke tåler at andre er annerledes enn det du er vant til. Vi lever i 2020, ikke 1800-tallet. Og jeg elsker det! Tenk at man kan være homofil, man kan uttrykke seg igjennom klesstil, man kan operere seg og være smart samtidig, man kan være kvinnlig fotballspiller, mannlig frisør osv. Jeg syns det er nydelig hvordan verden har blitt og at mennesker tørr å være seg selv. Flere og flere tørr å leve slik dem vil så hvorfor kan du ikke la dem? Ser du ikke skjønnheten ved å kunne velge selv?

Den siste tiden har jeg ikke vært helt i form. Med depresjon, angst, sorg og fibromyalgi så har det blitt mye å bære på. Dagene føles tyngre enn før og det er vanskelig å puste til tider. MEN for å ikke synke langt inn i mørket så er det én ting som har hjulpet meg.

Broren min Frode og hans kone har vært igjennom mye. De har aldri gitt opp selvom det har vært mange mørke stunder. Hver gang livet har slengt noe mot dem så har dem kommet seg på beina igjen. Den styrken jeg har sett i dem er helt unik. De står sterke sammen når det er som mørkest rundt dem, som et sterkt lys som skinner av håp.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dette er min familie og jeg er så glad i dem. Jeg tror at sammen kan dem overvinne alt! Den styrken og det håpet er det jeg tenker på når jeg ikke har det bra. Det har hjulpet meg så mange ganger. Det er vanskelig å forklare, men det er som om jeg finner det lyset når jeg tenker på dem.

Disse to menneskene betyr utrolig mye for meg. Jeg vet jeg kan snakke med dem om det skulle være noe. Jeg føler meg alltid velkommen hos dem. I tillegg har jeg sett at de er helt utrolig foreldre som alltid er der, trøster, tuller og ler. De tenker alltid på andre og har hjerter av gull. Vis de ikke er gode forbilder så vet ikke jeg! Jeg syns dem er helt fantastiske mennesker tvers igjennom. Uerstattelige, omsorgsfulle, omtenksomme, flotte, god, herlige og varme mennesker.

Så vis jeg skulle dele ut en pris for årets forbilde så ville det uten tvil blitt Ida og Frode. Det finnes ikke bedre forbilder i mine øyne!

Møtet med DPS ble jo avlyst forrige gang. Det ble en skikkelig bomtur da jeg allerede hadde kommet meg halvveis og venninna mi hadde brukt mye penger bare for å være der og støtte meg. Det ble en skikkelig kjip dag, men nå har jeg endelig fått ny time. Jeg skal inn til møte allerede neste uke. Jeg hadde et lite panikkanfall etter å ha åpnet opp brevet. Det kom så mange tanker i hodet. Jeg ble så redd at jeg nesten ikke klarte å puste. Jeg stod på badet med tårer som rant nedover kinnene mine og magen vrengte seg. Det er alltid like grusomt å få disse panikkanfallene, men de går jo heldigvis over da. Selvom jeg gjerne skulle vært foruten så klarer jeg meg egentlig ganske greit. Det er så klart utrolig slitsomt å gråte mye, ha lite energi og kjenne på alle disse følelsene hele tiden, men i det minste vet jeg at jeg lever. Jeg setter pris på alle de gode øyeblikkene sammen med kjæresten og jeg prøver å sove vis jeg kjenner at jeg er sliten. For når jeg er sliten så kan det fort si pang uten grunn. Det er bedre å sove for mye enn å sitte og gråte alene på badet.

Et liv med angst og depresjon er så ustabilt. Man kan være glad det ene øyeblikket også skjer det en bitteliten ting og man føler seg helt jævlig. Det er som om noen stjeler all energien man nettopp hadde fylt opp. Det er irriterende, slitsomt og umulig å vite når skjer. Det er som om en person trykker vilt på knapper inni hodet som han ikke aner hva gjør. En dag kan en kommentar være morsom og en annen dag sårende. Tro meg, jeg er like forvirret som deg når jeg begynner å gråte. Allikevel gjør det så vondt og føles så ekte. Hva i huleste er det egentlig som skjer!? Noen ganger har jeg vært sikker på at jeg har blitt gal. Andre ganger lar jeg det bare fosse ut tårer helt til det er tomt. Det er jo ikke så mye å gjøre før det stopper av seg selv. Og for en deilig følelse det er når man er ferdig med å gråte og kan puste normalt igjen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er jammen godt jeg skal til DPS. Kanskje jeg kan få hjelpen jeg trenger. Kanskje jeg endelig kan ta det første steget til en bedre hverdag. Vis jeg får hjelp så blir det en lang og vanskelig kamp. Det vet jeg. Jeg har vist det lenge. Jeg har sett min kjære lillesøster kjempe så lenge med sine problemer. Vis hun klarer det, så klarer jeg det. Slik hun skrev at hun alltid hadde tenkt om vårt flotte tantebarn som forlot oss tidligere i januar. Hun var også ufattelig sterk. Den vesle jenta stod virkelig stødig i en helt forferdelig storm. Om hun bare hadde fått hjelp slik søstern min har fått. Om hjelpen bare hadde kommet litt tidligere. Vi var begge så utrolig stolte av å være tante til en så sterk og modig jente. “Vis du kan, kan jeg” hadde søstern min skrivd på Instagram sammen med mange andre flotte ord. Det fikk tårene mine til å trille. Så vakkert! Så sant! Min kjære, vakre, gode søster! Det er nøyaktig det jeg har tenkt. For Gud så sterk, modig og god du er. Jeg er så glad du har fått den hjelpen du så inderlig trengte. Jeg er så ufattelig glad i deg.

Jeg lover at jeg skal kjempe helt til jeg blir bedre. Med Jennie i mitt hjerte vil jeg alltid finne styrke. Med min flotte familie i tankene vil jeg alltid ha kjærligheten jeg trenger. Og med min herlige kjæreste ved min side vil jeg alltid ha en skulder å gråte på, en å snakke med og en å elske. Til slutt skal seieren bli min! En dag skal jeg få kontroll over mitt eget liv. Steg for steg skal jeg bli bedre. Målet mitt må være å endelig klare og jobbe igjen. Det er virkelig noe jeg savner så utrolig mye. Så nå er det bare å krysse fingrene for at DPS vil hjelpe meg.

Fremover skal jeg sette mer pris på hver eneste dag jeg er så heldig å våkne opp til. Jeg skal nyte alle de små øyeblikkene og prøve å gjøre det beste ut av hver dag. For man vet aldri når livet tar slutt. Man vet aldri om mørket blir for mye å bære på. Jeg skal gjøre mitt beste ved å tenke positivt, tenke på alle jeg er glad i og som er glad i meg. Fokusere på alt det gode. For en dag kan det hende at det er nøyaktig det jeg trenger for å holde ut.

Ingenting blir bedre før det har blitt verre…

Å ha en hobby er jo veldig viktig. Det får oss til å slappe av og være kreative. Enten man liker å pusse opp gamle møbler, skru på biler, male, tegne, sy, bake eller skrive så er det vår egen måte å slappe av på. Noen leser bøker, andre fotograferer. Det finnes så mange fine hobbyer og helt sikkert mange hobbyer jeg ikke vet om engang, men én ting er sikkert og det er at allehobbyer er like flotte. Jeg syns det er stilig å se hva andre har som hobby. Det kan være å lage fiskekroker ut av fargerike fjær, det kan være å sy sitt eget cosplay eller lage forskjellige ting ut av papir.

Jeg har jo hatt mange hobbyer og jeg har jo det enda. Jeg liker å male på lerret, tegne på ark, skrive historier på pcen, dyrke grønnsaker, fotografere naturen, bake og lage kort. Jeg har drevet med spraybokser og sprayet motiver på lerret. Jeg har til og med prøvd meg på sying. Det er så mye spennende hobbyer og jeg klarer ikkr bare ha en hobby. Det fine med hobbyer er at man kan ha så mange man vil, men det koster jo å drive med en hobby. Det er vel den eneste haken.

Når jeg setter meg ned med en av mine hobbyer så koblerjeg helt av, men kroppen min klarer desverre ikke holde ut så veldig lenge. Jeg har ikke noe sted å sitte som er bra for ryggen heller så da er det ikke så mye jeg klarer av gangen. Men man må jo bare gjøre det beste ut av det. I går satt jeg å lagde kort en liten stund og så var det bare å gå og legge seg etterpå. Kortene ble fine da.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det ble noen enkle julekort siden det er noe jeg kan få brukt for. Jeg lager ikke så mye bursdagskort med mindre jeg vet at jeg går brukt for det. Det er grenser for hvor mange kort man trenger. Det er ikke så ofte jeg drar i bursdag akkurat. Julekort derimot er jo noe man sender ut hvert eneste år. Kanskje også enklere å selge om jeg skulle ønske det.

Disse kortene ble som sagt veldig enkle, men det vil komme flere kort senere. Jeg må bare komme inn i dette igjen. Det er en god stund siden sist jeg holdt på med dette. I tillegg må jeg ha litt mer pynt. Det begynner å minke på blomster osv. Ark har jeg nettopp kjøpt inn. Det blå med julemotiv er et av de jeg nettopp har kjøpt. Det passet utrolig bra til julekort faktisk. Jeg var litt skeptisk da jeg handlet det, men det er nydelig!

Det er faktisk utrolig viktig med en hobby. Det er viktig å ha noe som man kan gjøre kun for seg selv. Det å kunne bruke min kreativitet betyr mye for meg, særlig når jeg går hjemme og sliter med psyken. Det er så godt æ bare sette seg ned med hobby og bare nyte hvert eneste sekund.

Men nå har jeg lyst til å høre fra dere lesere. Hva er din(e) hobby(er)?  Har du en eller flere? Hvor mye tid bruker du på hobby?

Når jeg ikke får sove, når jeg gjør husarbeid eller sitter på buss/tog er som regel hodetelefonene på. Musikk hjelper veldig mye på humøret, men også for å holde angsten i sjakk blant folkemengder når jeg er alene. Da er det som regel noen sanger som går opp igjen og opp igjen. Det varierer veldig hvilke type sanger jeg hører på. Det kan være alt fra metal til danseband. Derfor syns jeg det kan være gøy å lage en liten liste på bloggen med de som går på min spilleliste for tiden. Når jeg finner noen nye favoritter kan jeg komme med en ny liste.

Den første på lista mi er en veldig spesiell sang som traff meg fra første gangen jeg hørte den. Det var i begravelsen til mitt tantebarn. Jeg fikk ikke helt med meg hele teksten akkurat da, men etter å ha spilt den et par ganger så fikk jeg med meg mer enn bare refrenget og da falt jeg helt sammen i tårer.

1. If I die young – The Band Perry

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Anbefaler denne sangen på det sterkeste om du liker rolige sanger fylt med mening og en hjerteskjærende historie. Om du er like emosjonell som meg så kommer du garantert til å grine av teksten! Den er veldig fin. Jeg har hørt denne sangen mange ganger nå og tenker på den vakre og gode Jennie. Jeg er helt på grinern, men samtidig føles det godt.

2. Señorita – Shawn Mendes, Camila Cabello

Denne sangen var også i begravelsen til Jennie, men jeg har likt denne sangen en god stund før det. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive denne sangen og følelsene som kommer med den, men det er definnetivt mye positiv energi inni meg når denne sangen står på. Også var jo Jennie ei lita Señorita. Det var den mest moteriktige, stilfulle og damete jenta i familien. Tankene mine går jo alltid til henne, men når jeg hører på denne sangen så må jeg bare smile. Jeg ser for meg mitt vakre tantebarn i den svarte kjolen og de lang støvlettene hun hadde på seg på julaften. Det var den siste gangen jeg så henne.

3. Kingdom of the hammer king – Hammer King

Denne sangen er noe helt spesielt. Dette var et band Jennie hørte på og det dem hadde gjort var å dele sangen på sin Facebook profil og skrivd “In mourning  for Jennie (13)/In Trauer  um Jennie (13)”. Det er jo ikke bare derfor denne havnet på min spilleliste. Det var også en utrolig bra sang. Musikken dems falt virkelig i smak hos meg.

4. The last stand – Sabaton

Denne sangen gjør meg utrolig glad! Jeg har vel spilt denne sangen i hjel og litt til bare på noen få dager. Denne sangen får meg også til å smile. Jeg klarer nesten ikke sitte stille med denne på øret.

5. True colors – XO Cupid, Maya Avedis

Jeg liker å ha på denne når humøret ikke er helt på topp. Den siste tiden har denne sangen hjulpet meg masse. Det er en veldig fin sang. Man har bare lyst til å reise seg opp og begynne å danse for seg selv.

Dette er altså de sangene som spilles gang på gang på min telefon. I tillegg til disse sangene jeg har nevnt ovenfor så er jeg veldig glad i en sang til.

Look at her now – Selena Gomez

Dette er ikke en sang som har blitt spilt så mye nå. Sist gang jeg spilte denne sangen var et par dager før begravelsen og da knakk jeg helt sammen. Men musikk har hjulpet meg veldig mye igjennom alt det vonde. Jeg står her ennå og jeg kjemper med den beste musikken på øret.

Hvilken sang er din favoritt?

Det er snakket så mye om miljøet og folk begynner å endre på hvordan dem lever. Jeg vil nok si at jeg ikke er så miljøbevist, men at jeg prøver å gjøre noe riktig. Bare det å pante flasker hjelper mye. Det er de små tingene i hverdagen som man ikke tenker noe over som kan forandre mye.

Da jeg hørte om H&M sin sak ble jeg ganske sjokka. Barnearbeid og billig stoff som forurenser. Dem bryr seg ikke om at hele verden vet det. De gidder ikke gjøre noe med det. Derfor valgte jeg å slutte og kjøpeklær fra deres butikker. Jeg gjør det mest på grunn av barnearbeid, men også fordi stoffet dem bruker farger utrolig mye og det er ikke bra for noe. Når man vasker klær fra H&M så går det mye farge og små stoffiber ut sammen med vannet. Dette høres ikke helt bra ut, gjør det vel? Det er fordidet ikke er bra!

Jeg velger å la være å handle der, men jeg kan ikke dømme andre for ikke å gjøre det samme. For alt jeg vet kan de som handler på H&M  være flinke til andre ting. Kanskje du velger å spise mindre kjøtt/ikke spise kjøtt. Kanskje du velger papirpose i stedenfor plastpose når du handler. Eller kanskje miljøet ikke betyr noe for deg. Vi har alle våre meninger og hjertesaker. Tantebarnet mitt var vegetarianer fordi hun elsket dyrene. Da hun gikk bort ble forebygging mot selvskading og selvmord foreldrene sin hjertesak. Vi kan velge akkurat hvilken hjertesak vi vil og gjøre noe for at vi skal få en bedre verden å leve i.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dere tror sikkert at jeg kommer til å si at min hjertesak er miljøet eller barnearbeid, men der tar dere feil. Det er begge 2 utrolig viktige saker som mange mennesker der ute kjemper for, men for meg er det noe som står meg mye nærmere. Min hjertesak er kampen mot mobbing. Jeg kan engasjere meg i andre saker, men hjertesaken min vil alltid være å kjempe mot mobbing. Man skulle kanskje tro at det å snakke om mobbing på skolen og virkelig få elevene til å komme over ens hjelper, men nei. Mobbing er noe barn lærer fra oss voksne. Ja, det er ganske drøyt.  For at mobbing skal bli et mindre problem så må faktisk voksne lære seg at det ikke er greit å sitte på nettet å skrive stygge kommentarer, at baksnakking ikke gir noe annet enn et dårlig forbilde for barnet ditt og at banning og kalling foreldrene i mellom skader et barn. De lærer av oss. Vil vi virkelig stå frem som et dårlig eksempel og være en del av mobbingen som kan føre til selvskading, selvhat og selvmord? Vil du virkelig lære barnet ditt at hat og mobbing er greit?

Neste gang du skriver en kommentar på nettet eller snakker om en person som ikke er til stede så pass på at det ikke er noe stygt. For et barn vet ikke forskjellen på rett og galt før du har lært barnet det. Pass på hva du lærer barnet. De tar opp i praksis og ikke ved at du si “banning og stygge ord er ikke lov”. Det hjelper jo lite med en preken når du ikke er noe bedre selv.  Skam deg om du er en mamma, bestemor eller tante som et barn ser opp til og du slenger stygge kommentarer på nettet. Det barnet kan faktisk lese det!

Kommer du til å tenke på hva du skriver på nettet neste gang? Det burde du vis du vil være et godt forbilde. Det starter med deg. Vil du forebygge eller vil du gjøre mobbing verre? Tenk deg at det er ditt barn som blir mobbet for så å ta sitt eget liv. Ingen vil dette skal skje sitt eget barn! Lær heller barnet ditt vennlighet og nestekjærlighet. Lær barnet ditt at vis noen sliter og trenger hjelp så hjelper man. Du kan være et godt forbilde for barnet ditt ved å hjelpe andre. Ser du noen som sliter med å pakke varer? Spørr om de trenger hjelp. Skal noen med barnevogn av bussen eller toget? Spørr om de trenger hjelp. Verden kan faktisk bli et bedre sted om man gjør sånne små ting for andre. Det kan da ikke være sååå vanskelig å være snill.

Jeg skjønner ikke helt hva som går av meg, men jeg har skikkelig konsentrasjonsvansker. Jeg prøvde å sette på en film for å slappe av, men jeg fikk ikke med meg noe av filmen. Til slutt begynte jeg heller å sortere siste rest av skittentøyet. Nå har jeg nesten vasket alt sammen. Når jeg hadde sortert det så fikk jeg lagt sammen det på klesstativet som var tørt så jeg fikk plass til mer. Jeg har støvsugd hele leiligheten og bakt pizzaboller. Dette går jo utover kroppen, men jeg klarer ikke å sitte stille. Som sagt klarer jeg ikke konsentrere meg, men jeg sliter også med å slappe av. Fordi jeg vet at når jeg har brukt denne kroppen en stund så er det tilbake til senga og null energi.

Når jeg ikke orker noen ting så blir også depresjonen vanskeligere å ha og gjøre med. Jeg liker å ha noe og gjøre hele tiden. Når jeg er sliten så er depresjonen så tung at jeg ikke orker noe. Jeg har rett og slett ikke lyst til å gjøre noe. Jeg vil bare ligge og se i veggen. Det er som å være 2 personer. Den ene er full av liv og elsker livet sitt. Den andre ser bare svart og vil ikke engang reise seg fra senga. Sånn føles det når man sliter med depresjon. For man er egentlig en glad person, men depresjonen ligger inni kroppen som en mørk og tung sky. Det er umulig å vite når skyen begynner å regne fra seg. Det eneste som er sikkert er at gleden blir dyttet vekk.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvorfor det er vanskeligst når jeg er sliten vet jeg ikke. Hvorfor jeg i det hele tatt har depresjon? Vel, det er ganske enkelt og veldig komplisert. Jeg tror at det skal flere ting til for at man skal ende opp med depresjon. Jeg har opplevd utrolig mye kjipt i livet mitt som til slutt endte med depresjon og angst, men jeg tror det verste må være at jeg holdt alt for meg selv og ikke hadde noen å snskke med om det.

Jeg er ei jente med masse følelser. Følelsene er overalt og nå for tiden kjennes det ut som dem er utenfor kroppen og overalt ellers. Det er et kaos til tider. Så kanskje jeg har funnet ut at jeg klarer å holde det i sjakk vis jeg bare holder meg opptatt. Eller kanskje det får meg til å føle meg bedre. Helt ærlig så er jeg ikke helt sikker, men det hjelper hvertfall. Jeg har det gøy med husarbeid og det er det viktigste.

Jeg lurer på hva jeg kommer til å finne på når alt husarbeidet er gjort. Hva skal man liksom finne på da? Når man ikke har konsentrasjon til å følge med på en film engang. Tiden vil vise.

Planen i dag var egentlig å bare slappe av, men jeg klarer jo å finne på et eller annet å gjøre. Enten det er oppvask, klesvask eller tørke støv. Det blir en roligere dag i forhold til i går, men å sitte stille en hel dag går bare ikke. Hvertfall ikke nå som jeg klarer å gjøre noe. Det er rart at når man har det bedre så er det mye enklere å gjøre noe. Samboeren min er en utrolig snill og god mann. Jeg føler meg veldig heldig som har funnet han. Ikke alle er like enkle å bo med. Nå skal ikke jeg sitte her å snakke stygt om noen, men det er så enkelt som at vis man har gode mennesker rundt seg så får man energi og har lyst til å gjøre noe. Vis man bare blir slengt dritt til så er det ikke veldig enkelt å stå der og gjøre husarbeid. Jeg kunne sittet her og fortalt om mine erfaringer, men det syns jeg ikke noe om. De nærmeste vet og det er nok, men det har ikke vært enkelt. Såpass kan jeg si.

Med samboeren min er det aldri krangling. Det er som en drøm å bo med han. Når han har orket så har han alltid hjulpet til vis jeg har trengt det. Detjeg gjør blir satt pris på. Han er alltid så fornøyd og takknemlig. Det er det jeg elsker mest ved han. Enten det er middagen som smaker ekstra godt eller at jeg har ryddet. Han kommer alltid med komplimenter og skryt så søt som han er. For meg er han perfekt. Et hjerte av gull, en fantastisk personlighet og utrolig kjekk. Jeg kan ikke be om noe mer enn det! Det eneste som mangler nå er at han blir frisk. Får håpe med de nye medisinene at det går riktige veien. Får bare krysse fingrene.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så var det dager i dag da. Jeg har allerede tatt den lille oppvasken som var. Jeg har satt på en vask med ullklær (ikke at vi trenger det så varmt som det er nå om dagen) og jeg har fått ryddet inn varene som kom på døra. Kanskje jeg skal bake eller se en film. Samboeren min har jo gått å lagt seg igjen så noe må jeg jo finne på.

Hodet mitt sier at jeg bør gjøre noe, mens kroppen sier at jeg bør hvile. Og slik går nå hverdagen min. Det er greit å hvile litt, men det er jo mer gøy å faktisk ha noe å gjøre. Det blir nok baking i løpet av dagen vis jeg kjenner meg rett.

Å dekorere hjemmet er noe av det beste jeg vet. Pynteting og bilder som passer perfekt sammen og gjør et hus til et hjem. Når man endelig får alt på plass og begynner å smile fordi det føles hjemme. Det er en fantastisk følelse.

Interiør er noe jeg syns er veldig spennende og gøy. Når man innreder hjemmet slik man selv har lyst. Når man dekorerer med bilder man har tatt selv, møbler og pynteting som man liker. Bare det å velge egne gardiner syns jeg er gøy. Jeg vet hva jeg vil ha og hvordan jeg vil ha det.

Det er selvsagt langt igjen før leiligheten her er slik jeg drømmer om, men det begynner å bli ganske fint her. Nå er ikke jeg den som MÅ ha ting og tang for å være lykkelig, men det er allikevel gøy å kjøpe inn nye møbler, pynteting osv. Det er jo koseligere når man bor med den stilen man liker. Det tar så klart litt tid, men til slutt har vi det vi trenger og litt til. Akkurat nå er jeg ganske fornøyd med hvordan det har blitt etter å ha stått på med vasking og rydding en hel dag.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vasen som dere ser på bildet over er en av mine favoritter. I tillegg til at det ikke er noe alle andre har. Denne vasen ble nemlig ikke kjøpt i en vanlig butikk. Nei, det var en utenlandsk butikk. Der var det så utrolig mye fint. Jeg skulle gjerne hatt mer pynt som denne vasen. Den er så fin.

I tillegg til pynteting så har jeg blitt veldig glad i små krukker. Disse har jeg fylt opp med ris, salt og te bare for å nevne noe. De er ganske geniale og utrolig fin pynt på kjøkkenet. Det syns hvertfall jeg. De kan jo fylles med alt mulig også fås de i forskjellige størrelser. Vis man ikke MÅ ha norgesglass så fås dem jo utrolig billige på IKEA. De kan brukes igjen og igjen. Også holder dem jo mye bedre enn plastikk. Jeg er utrolig glad i dem.

Også måtte jeg jo pynte opp med en liten sjokoladeeske på kjøkkenet. Det har blitt så fint på kjøkkenet så nå håper jeg at jeg klarer å holde det så fint hele tiden. Det er lov å håpe. Jeg gjør hvertfall så godt jeg kan. Jeg rydder så fort jeg har ork til det. Noen ganger kan det gå dager og andre ganger uker før jeg ligger rett ut og ikke klarer noe.

Når jeg først orker noe så blir jeg veldig gira. Da skal alt gjøres med en gang. Det ender som regel ikke bra, men da er det allerede ryddig.

Problemet er egentlig ikke når alt er gjort og jeg er utslitt. Problemet kommer når jeg er rastløs og alt husarbeid allerede er gjort. Det er da problemene starter. Da klarer ikke jeg å sette meg ned med en bok eller Netflix.

En dag satt jeg å gjorde ren Mac’en med Qtips. En annen gang ommøblerte jeg stua. Den siste der skylder jeg på mamma, for det var noe hun plutselig kunne finne på. Det er jo gøy med litt forandringer av og til da! Her har det hvertfall blitt forandring i løpet av de månedene jeg har bodd her. Men hva skal man liksom gjøre når man rydder og plutselig får en idé om at ting ville sett bedre ut et annet sted enn der det står? Da må jeg bare gjøre det! Jeg er nok litt lik mamma akkurat der.

Jeg har alltid hatt lyst på små detaljer i stua som følger årstidene. F.eks pynteputer, kubbelys og gardiner. Oransje til høst, lyseblått til vinter, gult til vår og rosa til sommer. Men det må jo kjøpes inn som alt annet så det blir evt. ikke før alt det andre er på plass. Nå først skal jeg få kjøpt inn en kommode til klærne mine og en større tvbenk. I tillegg til litt småting. Kjøpe litt og litt så kommer man i mål til slutt.

Når jeg har fått kjøpt inn og satt på plass så vildet så klart komme bilder. Så vis du vil se mer interiørbilder så burde du følge med her.