Jeg tror den beste følelsen som finnes er når man setter seg ned etter en lang dag og hele kroppen verker. Man kan gi seg selv en klapp på skulderen for god innsats og tenke at alt som er gjort slipper man å gjøre på en stund. Det er hvertfall en veldig deilig følelse for meg som har veldig tunge perioder og orker lite. I dag føltes det egentlig ut som jeg bare fikk igjen all energien jeg skulle hatt siden slutten av november. Det eneste som stopper meg er kroppen min. Energien var null problem og da bare kjørte jeg på. Med vondt i ryggen og beina så fløy jeg rundt i leiligheten og gjorde mest mulig. Jeg har fått støvsugd soverommet, gangen og stua/kjøkkenet. I tillegg fikk jeg jo vekk mesteparten av oppvasken. Jeg har hengt opp klesvasken og det var egentlig der det begynte. For jeg så at det var ganske støvete på gulvet og jeg ville ikke at dynetrekket skulle subbe nedi der så da støvsugde jeg hele gangen før jeg fikk hengt opp tøyet. I tillegg har vi fått vasket en ny runde med klær så det ligger klart til å henges opp, men nå måtte jeg ha en pause. Jeg har også fått bakt noen rundstykker fordi jeg har ikke noe brød og ikke så mye annet jeg bare kan lage meg. Så det skal vi kose oss med i morgen. Ja, også gikk jeg jo en tur sammen med samboeren min. Så jeg har fått gjort ganske mye i løpet av ettermiddagen og kvelden.
Som dere ser på bildet over så har jeg satt meg godt til rette med beina høyt. Grunnen til det er for det første at stolen ikke er noe god å sitte i vis jeg ikke har beina i lik høyde som stolen. Også har jeg jo nesten tatt liv av beina mine. Det gjør så vondt i anklene og under beina at jeg nesten ikke klarer å gå på dem. Da er det jo fint at jeg er ferdig med dagens gjøremål. Det er kun den klesvasken som må henges opp.
Jeg kjenner på kroppen at i morgen blir det en litt mer avslappende dag. Også kan jeg heller gjøre litt igjen på torsdag. Med mindre jeg føler meg bedre i morgen da. Det vet man jo aldri. Nå er jeg hvertfall veldig fornøyd med dagens innsats og det ser også mye bedre ut her. Kanskje jeg får litt ekstra energi av at det er ryddig også. Jeg håper bare jeg klarer å holde det sånn fordi det er så mye koseligere med et ryddig hjem.
Nå blir det hvertfall litt TV før jeg skal prøve å sove litt. I morgen blir det mest sannsynlig en liten tur hvis jeg ikke har tatt liv av beina mine. Så skal jeg få lagd noe middag, men det blir nok ikke stort mer enn det. Det er viktig å ta det litt rolig også. Jeg vet hvordan kroppen min blir om jeg ikke er litt forsiktig, men så kan man jo ikke bare slenge seg i stolen hele dagen heller. Hvertfall ikke hvis jeg faktisk har energi. Hos meg er jo det en ganske sjelden ting å ha. Derfor må man passe på å bruke den klokt når man først kan. Kanskje litt ekstremt i dag, men det var bare Så utrolig deilig å endelig føle seg litt ovenpå etter så mange måneder hvor jeg har kjempet for å få ork til å fungere i hverdagen. Jeg vedder på at jeg har lyst opp som et juletre i dag på grunn av mye energi, men det er jo bare bra. Det er godt å kunne føle seg sliten da. Det er godt å kjenne at man har brukt kroppen og være helt utslitt, men ennå ha energi igjen. Så hadde det ikke vært for fibromyalgi så ville jeg nok ha vasket og ryddet hele leiligheten i dag. Er det ikke det ene som stopper så er det det andre, men det er jeg så vant til. Jeg vil heller ha grusomme smerter i kroppen enn depresjon og angst. Fibroen vet jeg hvordan jeg skal håndtere og holde i sjakk. Selvom man gjerne skulle vært helt frisk. Jeg håper bare jeg føler meg like bra i morgen som det jeg har gjort i dag, etter gåturen. For denne følelsen er helt fantastisk! Livet har virkelig smilt til meg i dag!
Dagen i dag har vært litt sånn opp og ned, men så tok jeg og samboeren min en liten tur. Da begynte energinivået å stige og jeg følte meg så mye bedre. Det er nok vanskelig for andre å forstå hvor viktig det er for meg å komme meg ut i frisk luft, men jeg tror nok samboeren min har forstått det. Humøret mitt var så langt nede når han spurte om vi skulle gå tur. Når vi kom ut så var det litt bedre for hvert skritt og når jeg kom hjem så var jeg så glad og full av energi. Det begynte med at jeg lagde middag og ryddet litt samtidig. Etter at vi hadde spist middag så tok jeg masse oppvask og ryddet litt til. Samboeren min hjalp meg ut med søppel så jeg føler at vi er på god vei til å få et ryddig hjem igjen. Men nå kjente jeg at jeg trengte en liten pause fra oppvasken. Kroppen min er ganske sliten og jeg skjelver, men humøret mitt er så mye bedre enn i stad. I dag trengte jeg virkelig en gåtur. Det satt liksom i gang noe inni meg.
Det er lenge siden jeg følte meg så bra som jeg har gjort nå de siste timene. Man må nesten bare nyte det mens man kan fordi man vet ikke hvordan humøret og energien er i morgen. Det kan hende jeg er inne i en gang god periode, men man vet aldri. Sånn er det å ha depresjon. Jeg vet aldri hvor jeg har meg selv, men jeg prøver å gjøre det beste ut av den gode tiden jeg har. Jeg har lyst til å lage masse gode minner på disse dagene og tenke på de dagene når jeg har en dårlig periode. For da kan jeg tenke at det er disse dagene jeg jobber for å få flere av i livet. For vi har alle dårlige dager, men noen har mindre antall dårlige dager enn andre og jeg har lyst til å være en av dem. Jeg har lyst til å samle sammen venner og ha energi til å delta i samtalene og være til stede, ikke bare fysisk. Det er jo noe jeg savner veldig mye.
Men i dag er en god dag og det kjenner jeg på hele meg, helt ut til fingertuppene. Det er en så god følelse å føle at man er til nytte og kan bidra her hjemme. Det er rart å si det, men å gjøre husarbeid gjør meg så utrolig glad. Så nå tenkte jeg å henge opp en klesvask og få støvsugd litt. Etter det så får jeg se om jeg orker noe mer i dag, men da kanskje jeg får sove bedre i natt siden jeg har brukt kroppen. Vi får se hvordan det går. Nå er jeg egentlig bare gira og klar for enda mer husarbeid. Det er som om energien bare fylles på og humøret blir bare bedre og bedre. Dette er en av mine favorittdager i år.
Når verken jeg eller samboeren min får sove om natta så har vi hvertfall hverandre å snakke med. I tillegg ble det litt skriving med mamma igjen på morgenen som heller ikke sover noe på natta. Jeg har nemlig fått krydderkakeoppskriften og den gleder jeg meg skikkelig til å lage. Det er noe helt spesielt med kaker fra barndommen. Jeg husker så godt at jeg som barn satt å smuldret opp kakestykket og spiste med skje. Det var det beste jeg viste. For en merkelig måte å spise kake på eller kakesmuler rettere sagt. For det var jo nøyaktig det dette ble før jeg klarte å få i meg kaka. Så det ligger jo gode minner minner bak denne kaka. Jeg har jo også bakt den selv, hjemme hos mamma. Det begynner jo å bli noen år siden. Faktisk begynner det å bli noen år siden jeg har spist krydderkake i det hele tatt. Det har faktisk gått i brownie når jeg skal lage noe, men ikke nå lengre. Det er så mange kaker jeg har lyst til å bake så det at jeg kan bruke helgene til det syns jo jeg er veldig gøy og egentlig helt genialt. Jeg har noe å finne på, vi får noe å kose oss med og jeg kan legge det ut på bloggen.
Jeg vet ikke om det blir noe kake denne helgen fordi det er påske og Meny leverer ikke så mye nå. Også tror jeg ikke vi har så veldig mye ingredienser til å lage kake, men neste helg blir det definnetivt kakebaking. Så da står det egentlig mellom gulrotkake og krydderkake. Jeg skal jo lage begge deler, men hvem som blir neste helgs utvalgte får vi se på. Oppskriftene er hvertfall klare og jeg gleder meg som en liten unge til å komme i gang.
Før det blir det vel å lage en runde med rundstykker for de falt i smak. Så kanskje jeg skal gjøre det til helgen. Det er ikke kake, men det er fortsatt utrolig godt og det er jo baking. Så får vi prøve å spise sunt resten av uka og gå turer sånn at vi kommer oss i form igjen.
Det er viktig å kose seg, men det er minst like viktig å holde seg i form. Så selvom man føler at man ikke orker eller vil gå ut døren så føler jeg det er viktig å gjøre det allikevel. For når man har gått en tur enten det er kort eller langt så får man en skikkelig god følelse. Det er rett og slett viktig å holde seg i form. Jeg kjenner jo at det føles bedre psykisk etter en gåtur så det å kunne ta disse småturene med samboeren min har betydd utrolig mye for meg.
Så jeg håper jo at jeg klarer å sette mer fokus på trening og sunnere mat fremover også får kakebaking være den lille fridagen og godbiten for uka. At man avslutter uka med å kose seg rett og slett. Det tror jeg kommer til å bli veldig bra og kanskje litt lettere å gjennomføre enn å kutte ut søtsaker helt. Det har blitt litt vel mye den siste tiden så det å få fokuset over på en litt sunnere livsstil blir nok bra for oss begge. Så får vi se hvordan det går fremover.
Dagen i dag har egentlig gått mye bedre enn forventet, men så har jeg jo sovet bort mesteparten av dagen. Og når jeg sier “i dag” så mener jeg så klart mandagen. Med psykologen på telefon, gåtur med kjæresten og hodepine. Og etter at jeg hadde blogget om denne turen og at jeg trengte søvn så fikk jeg sove litt, våknet igjen og sånn frem og tilbake. Selvom det ikke var sammenhengende søvn så hjalp det på hodepinen.
Etter det så satt jeg på en klesvask, snakket litt med mamma på Messenger om kaker og fikk lagd litt kveldsmat til meg og min samboer. Nå som jeg har pusset tenna og krabbet godt under dyna så tenker jeg det skal bli godt med litt søvn igjen. Jeg håper at jeg får gjort litt inne og gått en tur når jeg våkner igjen. Så får vi nesten bare se hva dagen bringer.
I natt har jeg egentlig bare tenkt hvordan type kaker jeg kan bake fremover. Det har gått så mye i det samme og jeg har derfor lyst til å prøve ut andre type kaker. Dette blir da våres lørdagsgodt. Jeg får muligheten til å bake og kose meg så har vi noe å kose oss med. Så da blir det jo en kake i uka her på bloggen. Jeg har hvertfall 4 kaker som jeg skal starte med. Det er krydderkake, verdens beste/kvæfjordkake, sjokoladekake og gulrotkake. Så det blir veldig spennende. Krydderkake og sjokoladekake har jeg jo lagd før, men jeg tror ikke jeg har lagd de to andre. Hvertfall ikke fra bunnen av helt alene. Det pleier jo som regel å gå ganske greit om man følge oppskriften og hvis det da ikke går så kan man skylde på oppskriften. Jeg har jo vært borti oppskrifter på nettet som ikke har vært like bra som de kakene mamma lager så jeg har derfor spurt mamma om litt oppskrifter. Det er ikke mange kaker som jeg føler at jeg bare må ha, men når mamma lager firkløverkake med sin oppskrift og ikke noe tull fra nettet så er det et must å ta et stykke eller to. Det samme er med krydderkaka til mamma. Det er den beste. Så jeg savner jo disse kakene og håper jo derfor på oppskriftene da. Så får vi se om jeg får bakt dem i nærmeste fremtid.
Eller så har jeg også lyst til å se om jeg finner noen litt annerledes oppskrifter på nettet. Jeg er jo veldig glad i å bake så det å sette seg til med en oppskrift på en kake man aldri har prøvd å bake før syns jo jeg høres utrolig spennende og gøy ut. Hvem vet, kanskje jeg baker en snickerskake eller oreokake. Hvis jeg ikke finner på å lage cupcakes, kanskje noe godteri eller til og med potetgull. Det finnes jo uendelig mange muligheter av digg snacks så jeg får nesten bare bruke litt tid på pintrest og se hva jeg finner der. Eller så er jeg veldig glad i “det søte liv” som har masse flotte kaker og et bredt utvalg også.
Men nå kjenner jeg at øynene begynner å skli igjen så da tror jeg det er på tide å sove litt igjen. Så får vi se hvordan dagen blir når jeg våkner.
Selvom vi egentlig ikke hadde ork til å ta en tur i dag så ble det en liten tur allikevel. På en så tung og vanskelig dag som i dag så er det ekstra viktig å komme seg litt ut. Det ble bare en liten rundtur, men det hjalp veldig å få de minuttene ute sammen med min kjære samboer. Jeg blir i så godt humør av å være på tur sammen med han. Det løftet humøret mitt helt til toppen. Jeg setter så utrolig stor pris på disse turene vi har hatt nå etter å bare ha sittet hjemme. Man blir i godt humør av å være ute i frisk luft og nå er det så utrolig deilig vær ute. Jeg trenger faktisk ikke ha på jakke lengre og det er den beste følelsen. Jeg hater å måtte kle på meg en stor jakke for ikke å fryse. Jeg er ikke noe glad i kulda generelt jeg da. Så når jeg så årets første hestehov i dag så ble jeg utrolig glad. Det er faktisk vår.
Det var så morsomt for først så jeg at jeg ikke skulle ta flere bilder og så ser jeg hestehoven på bildet til høyre. Så sier jeg at nå er jeg fornøyd, men da finner jeg jo en hestehov som er åpen så jeg måtte jo ta bilde av den også. Jeg tror egentlig samboeren min bare syns det var gøy. Det ble hvertfall en veldig fin tur og jeg hadde det veldig fint sammen med samboeren min og knipset jo noen flere bilder som dere kan se under her.
Jeg er nok litt over gjennomsnittet glad i å ta bilder. Om jeg er så flink får være opp til dere å bestemme. Men jeg gjør det egentlig bare fordi jeg syns det er gøy og det gir meg glede. Jeg tror at vis jeg skulle gått tur alene og ikke hadde hatt muligheten til å ta bilder av ting så hadde det nok ikke vært like gøy. Da hadde jeg nok gått og irritert meg over at jeg ikke kunne tatt bilde av det fordi jeg ser ting som kan bli fine på bilder. Jeg ser alle de små detaljene som f.eks ei kongle eller mose. Det er jo så mye fint man kan zoome inn på og få frem detaljene da. Så det å kunne fotografere på en liten gåtur betyr ganske mye mer for meg enn hva mange kanskje tror. Det er det som gir meg energi og ro.
Desverre endte jeg opp med en skikkelig hodepine. Jeg håper at den ville gå bort, men den ble bare verre og verre. Så nå tenker jeg at jeg lukker øynene og prøver å slappe av. Enten får jeg sove eller så gjør jeg det ikke. Enkelt og greit. Men nå har jeg fått blogget om vår lille tur og dere har fått sett noen bilder. Så nå er jeg egentlig fornøyd. Nå kan jeg slappe av.
Når det kommer til disse telefonsamtalene med psykologen min så føler jeg at det blir vanskeligere for hver gang. Jeg sover dårlig og det blir mer og mer personlig for hver samtale. Denne gangen var det vanskelig å holde tårene tilbake. Vi snakket om hvordan jeg har hatt det og tankene rundt selvskading og selvmord. Det er så mye jeg ikke har lyst til å snakke om, men jeg må jo bare. Jeg kommer ikke videre hvis jeg ikke deler alt jeg har vært igjennom, men det gjør så vondt. Vi snakket om de siste 2 ukene og hvordan psyken min har vært. Så var det de siste 2 månedene og helt til slutt generelt siden jeg begynte å slite. Og jeg har vært igjennom ganske tunge og dystre perioder med masse tanker. Jeg sliter med slike tanker ennå. Bl.a tenker jeg at min samboer helt sikkert hadde hatt det bedre med ei annen. For på mitt verste så orker ikke jeg å rydde eller lage mat. Jeg ligger å gråter og hører på alle tankene som spinner i hodet mitt. Jeg vet jo at samboeren min er glad i meg og at vi har det bra sammen, men det å ha depresjon betyr at man på en måte er 2 personer. Jeg er jo egentlig ei glad jente, fylt med masse energi og kjærlighet. Så er det den andre personen jeg blir som jeg ikke kjenner igjen. Ei jente som ikke ønsker å leve og som må kjempe for å få energi til å komme seg opp av senga. Ei jente med mye sorg og smerte som føler seg usynlig og fortapt. Disse to sidene av meg passer jo ikke sammen, men det er sånn det har blitt. Jeg kan sitte våken om natta og tenke “hvorfor kan jeg ikke bare være lykkelig?” Og så svarer den åndre delene av meg “fordi du ikke fortjener det.” Den mørke delen inni meg gjør det veldig vanskelig for meg å være glad og trives med meg selv. Det ender ofte med at jeg spiser godteri for å føle meg bedre men det hjelper jo ikke lengre enn akkurat der og da. Så får jeg jo en dårlig følelse og angrer på at jeg har spist det.
Heldigvis har jeg også gode dager, særlig nå som det går mot sommer og fint vær. Den tiden været er såpass bra at jeg kan nyte frisk luft og lyden av fugler som synger. Det er egentlig den tiden som er lettest for meg. Det ligger så klart et mørke og lurer i kroken, men den lykken jeg føler av naturen er en helt fantastisk følelse og mye sterkere enn depresjonen. Jeg får noen mindre perioder med depresjon om sommeren, men det er perioder jeg kan takle.
Men selvom jeg nå føler meg bedre og har gjort det i et par dager nå så er det allikevel blitt vanskelig å puste etter dagens telefonsamtale. Jeg har følt på så vonde ting som bare jeg vet hvordan kjennes ut. Det er bare jeg som vet hvor ofte disse tankene kommer og hvor ofte jeg har kjempet om mitt eget liv. Jeg vet jo at jeg ikke kommer til å gjøre noe, men det er jo fortsatt så vondt å føle den smerten og skuffelsen. Jeg føler på håpløshet og det å ikke strekke til i hverdagen. Ting blir så ekte og så redselsfult at man til slutt sitter å gisper etter luft, mens tårene triller og hjertet banker fortere og fortere. Jeg vet det går over og jeg vet jeg vil få bedre perioder, men det har blitt veldig tungt å måtte oppleve dette alene fordi jeg ikke vil plage noen andre med mine problemer.
I dag fikk jeg nesten ikke ut ordene jeg skulle si fordi det gjorde så vondt og det føltes ut som det kom tilbake til meg. Jeg fortalte psykologen min hvordan det var å måtte snakke om dette og det virket jo som at det var ganske normalt. Faktisk ville det vært rart hvis jeg ikke følte det sånn. Det er vel kanskje derfor jeg har holdt det for meg selv, jeg trenger ikke føle på den smerten mer enn nødvendig. Også vil jeg ikke at andre skal bekymre seg for meg. Hvertfall ikke nå som jeg har det under kontroll og har en psykolog som er der om jeg trenger noen å snakke med. Jeg vet at hvis det går for langt så kommer jeg til å gå til samboeren min. Jeg har vært i den situasjonen før og det har hjulpet å ha han der.
Men denne samtalen har vært spesielt tung og vanskelig. Jeg har ikke noe krefter igjen og jeg måtte legge meg inn til samboeren min i stad fordi jeg hadde det så tøft etter å ha snakket med psykologen. Men jeg får bare slappe av så mye jeg trenger og så blir det bra igjen.
I kvelden skulle jeg liksom slappe helt av og lade opp batteriene sånn at jeg er klar for dagen i morgen. Tror dere jeg klarte det? Neida, jeg ble plutselig sulten og jeg har ikke noe brød eller rundstykker klare så da bare satt jeg i gang med å lage rundstykker. Jeg er jo en sånn person som aldri helt vet hva som kommer til å skje i løpet av dagen og i dag var jo et godt eksempel på det. Jeg hadde jo egentlig ikke så mye energi, men nystekte rundstykker hørtes bare så godt ut så da kunne jeg ikke sitte stille og se på TV.
Så derfor ble det altså å slenge sammen en deig og plutselig hadde vi noen luftige rundstykker. Det er bare så typisk meg å bruke opp all energien min på å bake, men da er det jo også oppvask som tas i tillegg da. Nå føles det ut som jeg får sove i natt hvertfall. Jeg ligger å slapper av litt på madrassen i stua etter å ha spist disse rundstykkene.
Som dere ser på bildet så ble det brunost på det ene rundstykke. Det andre hadde jeg kaviar på og så skulle jeg drikke etterpå fordi jeg var så tørst. Alt jeg hadde ved siden av meg var Solo. Aldri drikk appelsinbrus eller juice til kaviar. Jeg blir så kvalm av den samtalen, men jeg var tørst og utslitt så da ble det jo sånn. Jeg kan jo bare takke meg selv for å drikke Solo etter å ha spist rundstykke med kaviar. Det verste er jo at jeg lærer aldri. Jeg fyller jo opp et glass med juice når jeg skal spise kaviar, men jeg vet jo at det ikke går bra sammen. Noen ganger kan man bli litt oppgitt av seg selv for å si det mildt.
Uansett så fikk jeg spist rundstykkene og det var utrolig godt. Definnetivt noe jeg kommer til å gjøre igjen vis jeg blir sulten på kvelden. Kanskje veldig et annet pålegg eller drikke neste gang. Men det jeg syns er litt kjipt er at jeg ikke har noe oppskrift på disse rundstykkene. Jeg gjør som jeg alltid gjør og bare blander gjør og lunket vann. Så tar jeg hvetemel og litt salt sånn at det blir en fast deig. Sånn er det når man har gått baker/konditorskolen. Når det kommer til kaker og bolledeig så gjør jeg jo ikke sånn. Da følger jeg oppskriften fra A til Å.
Og når vi først er inne på baking så fikk jeg så utrolig lyst til å lage fudge. For sist gang jeg og min venninne lagde det så ble det ikke så bra. Så jeg tenker å prøve på nytt i håp om at det går litt bedre denne gangen. Uansett så kommer jeg til å vise dere det her på bloggen. Det blir jo veldig spennende å se om det går riktig veien denne gangen. Fudgen var veldig godt forrige gang, men den ble ikke stiv og det var jo hele poenget med fudgen. Blir den sånn igjen så skal jeg prøve en gang til og vis det ikke går da heller så gir jeg rett og slett opp fudge. Vis dere har noen gode tips til en bra fudge så vil jeg veldig gjerne høre. Kanskje noen vet om en bra oppskrift jeg kan bruke. All hjelp blir satt stor pris på. Jeg har veldig lyst til å få dette til å fungere. Det er jo utrolig godt pluss at det er genialt å gi bort hjemmelaget godteri i gaver. Det blir litt mer personlig.
Så det eneste jeg må gjøre nå er å kjøpe inn ting og så kan jeg sette i gang. Jeg vet ikke helt når det blir, men jeg skal nok få det til om 2-3 uker hvertfall. Så da får man bare krysse fingrene og håpe på det beste. Men nå skal jeg hvertfall slappe av og forhåpentligvis er det ikke alt for lenge til jeg skal legge meg. Jeg tenker bare på den telefonsamtalen i morgen. Jeg må være opplagt for jeg syns disse telefonsamtalene er veldig viktig. Viktig at jeg svarer utfyllende når psykologen spørr meg om noe og viktig at jeg faktisk er til stede under samtalen og ikke halvsover. Så nå blir det litt TV og så natta. Så i kveld/natt blir det ikke flere blogginnlegg.
Da har vi kommet oss hjem etter en veldig fin tur i nabolaget. Turen ble mye lengre enn jeg hadde trodd og vi var ute i 25 minutter, men det var så deilig å bare nyte frisk luft og den flotte naturen. Samboeren min tik seg av pratingen for det meste og jeg tok noen bilder. For når jeg først kommer meg ut på tur så vil jeg gjerne knipse noen bilder. Når vi kom hjem så sier samboeren min at dette må vi gjøre hver dag så da fikk jeg beskjed om å dra han med ut på tur. Det er veldig fint å høre at han vil komme seg ut selvom han kanskje er litt sliten og egentlig ikke orker fordi det å gå en tur, selvom det bare er 10 minutter så gjør det noe med kropp og sinn. Man føler seg så mye bedre etter å ha vært ute på en liten luftetur. Det er jo ikke bra å bare sitte inne så jeg ble jo veldig glad å høre at han vil prøve å få dette til hver dag. Så får vi se hvordan det går og hvor langt vi klarer å gå hver dag. Jeg er veldig stolt av han at han orket å gå såpass lenge i dag etter å ha vært dårlig. Det betyr jo utrolig mye for meg å komme meg litt ut i naturen.
Over ser dere noen bilder som jeg tok på turen. Desverre fant jeg ikke noen hestehov eller noe sånt, men kanskje det kommer etterhvert. Jeg har jo sett at andre har lagt ut fine bilder av både hestehov og blåveis så jeg håper jo at vi klarer å finne det på en av våre turer fremover.
Men bilder ble det jo da uansett og det er så koselig å sitte å se på slike naturbilder når man kanskje ikke kommer seg ut en dag. Jeg er veldig glad i å ta bilder når jeg går turer og egentlig generelt når det er noe som skjer. Plutselig finner jeg noe fint jeg har lyst til å ta bilde av. Det kan nok være litt slitsomt når man skal gå tur med meg fordi jeg går ikke tur for å gå tur, jeg gjør det for å ta bilder og kikke på naturen. For hvis man lukke opp øynene så er det utrolig mye fin natur og mange flotte detaljer som passer perfekt på et bilde. Jeg har jo tatt mange naturbilder opp igjennom og hvis jeg blir ekstra fornøyd så har dem havnet i ei ramme på veggen. De fleste bildene jeg har rammet inn er jo enten av utsikten eller av dyr. Jeg har 1 bilde av meg og min samboer også har jeg 1 bilde av tantebarna mine. Så det er ikke så mye bilder av oss rundt omkring. Det er 1 bilde jeg har lyst til å ramme inn og det er et bilde av meg og mi samboer, broren hans og dama. Det bildet er jeg veldig fornøyd med så det skal i ramme etterhvert. Jeg har allerede fremkalt det og det ble så fint. Det gleder jeg meg til kommer i ramme. Eller så er det naturen og dyr som er finest i ramme. Vel, hvis man ser bort i fra mine fantastiske tantebarn da.
Nå skal jeg slappe av og se på bloggerne. Jeg vil bare sitte å nyte følelsen jeg sitter igjen med etter en så flott tur. Men på bildet over så kan dere ser hvordan fargene på håret mitt faktisk er. Nå har jeg jo vasket håret noen ganger og den rosa fargen holder seg veldig bra.jeg ble faktisk litt overrasket over hvor bra det faktisk er. Jeg vet ikke om det er fordi det er mitt hår eller om det er generelt, men jeg er hvertfall veldig fornøyd. Hadde det vært et annet merke så ville det vært stygt allerede så manic panic er mitt nye favorittmerke. Den blå fargen har også holdt seg sånn, men jeg syns ikke selve fargen var så fin som jeg hadde håpet. Kanskje håret mitt ikke var bleket lyst nok eller kanskje den fargen bare er sånn, men det ville nok vært mye finere med en litt lysere eller mer varm blåfarge til den rosa fargen. Jeg er ikke missfornøyd, men det kunne vært enda bedre. Også begynner jo håret mitt å vokse så jeg har allerede fått ettervekst og det er jo på en måte litt kjipt, men også greit siden jeg nettopp har klipt det. Jeg syns kanskje det er litt kort, men samtidig kan jeg ikke ha for langt hår heller siden det tugger seg mye mer da. Det viktigste for meg er egentlig at jeg har hår som er friskt og ser greit ut. Så får lengde og ettervekst bare være som det er. Jeg har jo hvertfall fått den fargen jeg ønsket og det er veldig gøy.
Det er ikke veldig mye denne kroppen tåler, men jeg føler at det er en helt grei dag i dag. Jeg har fått lagd middag til meg og samboeren min. I dag ble det kyllingfilet med ris, saus og salat. Det er så fint å ha middager som smaker ekstra godt og er sunt for kroppen. Jeg kan fort bli matlei hvis det blir mye av det samme så jeg er jo veldig takknemlig for at vi har muligheten til å ha så mye forskjellig. Det er ikke noe jeg tar forgitt fordi jeg vet hvor vanskelig økonomien kan være og at man plutselig kan sitte med kun pasta og supper. Så det at jeg har vært så heldig å ha nok penger til litt dyrere mat er jeg veldig glad for. Også er jeg jo veldig glad i å lage mat så det å stå og måtte koke pasta eller suppe hver dag hadde jo fort blitt veldig kjedelig for meg. Så i mine øyne betyr nok penger til mat mye mer enn masse dyre klær, pynteting og møbler eller en tur ut å spise på restaurant. Nå er jo økonomien helt grei. Vi får betalt regninger, vi har mat på bordet hver eneste dag og vi har klær å ha på oss. Vi har også et sted å bo der vi trives veldig godt. Vi lider ikke noe nød.
Sånn så altså dagens middag ut i dag. Jeg må skryte litt av kyllingen for det er faktisk den mest saftige kyllingen jeg har lagd så den ble jeg veldig fornøyd med. Det smakte utrolig godt. Og jeg syns at hvis man er stolt av noe man har lagd eller gjort så skal man få lov å skryte litt av seg selv uten at det blir sett på som noe negativt. Så da ble det en liten klapp på skulderen til meg i dag.
Lengre enn middag har vi egentlig ikke kommet i dag. Vi våkna begge to kl.15:00 så det har egentlig ikke blitt så mye tid til noe annet, men vi har planer om å komme oss en liten tur ut av døra i dag. Om det bare blir ned til postkassa eller bort til krysset er det samme. Et sted må man jo begynne og spesielt samboeren min må jo ta det litt gradvis ettersom han har ligget syk en god stund nå, igjen. Han er fortsatt ganske sliten, men jeg tror vi begge har godt av å komme oss litt ut i frisk luft og bevege kroppen litt.
Så det er nå planen for i dag. I morgen skal jeg ha en ny telefonsamtale med psykologen min. Jeg prøver å ikke tenke så mye på det fordi jeg blir helt dårlig. Det har ikke hjulpet noe på telefonskrekken min enda, men jeg håper jo at det vil bli bedre etterhvert. Jeg blir jo helt ødelagt etter en time i telefonen med psykologen min, men sånn er det bare. Ingen har sagt at det å bli frisk er enkelt. Det krever hardt arbeid og veldig mye energi. Det krever også viljestyrke og motivasjon. Akkurat nå er min motivasjon for å ta den telefonen når psykologen ringer at jeg i fremtiden ikke trenger å være avhengig av at andre må ringe for meg. Trenger jeg å dra til legen eller tannlegen så kan jeg ringe selv og bestille time. Det hadde betydd utrolig mye for meg. Jeg liker jo ikke å være avhengig av andre, men den angsten sitter såpass dypt så det må jobbes mye med den.
Jeg håper psykologen gir meg litt å jobbe med og forteller meg hvordan jeg jeg skal jobbe med de tingene jeg sliter mest med. At jeg får noen hjemmelekser da. For jeg trenger å pushe meg selv, men på riktig måte og det vet psykologen best. Det er jo dette dem jobber med og har tatt utdanningen i så det er jo lettest for dem å vite hvordan jeg skal gå frem for å bli frisk. Jeg har ikke peiling. Jeg har prøvd så mye forskjellig opp igjennom årene så det blir spennende å høre hva psykologen mener at jeg skal gjøre etterhvert. For det er ganske mye å jobbe med her…
Oi, snakk om å slå på stortromma. Jaja, det er lørdag og da er det jo lov til.å kose seg. Så jeg slang sammen en pose med ferdig bolledeig og lot dette spetakkelet heve i 1t. Jeg trodde jo jeg skulle få store og luftige boller, men når man kjøper posekaker generelt så blir det jo aldri et så bra resultat som når man lager det fra bunnen av. Desverre har ikke jeg alle ingrediensene til å lage skikkelig gode boller fra bunnen av så det må jeg jo få kjøpt etterhvert. Men ja, jeg har lagd boller med rosiner i kveld. De ble jo utrolig gode, det er jo ikke det. Jeg bare så for meg disse store bollene som jeg pleide å lage hjemme hos mamma. Men igjen så var jo dette pose og ikke fra bunnen. Jeg har heller ikke en kjøkkenmaskin så så jeg fikk jo ikke flyet deigen annet enn med hendene. Jaja, det ble hvertfall rosinboller ut av det og da er jeg fornøyd. Og enda viktigere så ble samboeren min fornøyd.
For jeg er jo ikke noe særlig kakemenneske og jeg blir veldig fort mett. Den lille jenta her spiser ikke så mye. Det er hvertfall det jeg har fått høre det siste året egentlig. Men ja, bollene ble bra og jeg har sittet med bloggerne på TV og storkost meg med boller og solo i godstolen. Det var kjempe deilig å bare slappe helt av etter å ha stått og knadd denne deigen til skuldrene nesten falt av. Jeg må jo si at jeg har utrolig lyst på en kjøkkenmaskin og jeg har funnet en turkis kjøkkenmaskin som jeg elsker, men vi får se hva som skjer. Når det kommer til kaker så er det jo ikke noe problem fordi jeg har en håndmixer, men å bruke en håndmixer på enbolledeig er som å begynne og sjonglere med biffkniver. Det gjør man bare ikke. Hvertfall ikke vis man har lyst til å ta vare på den håndmixeren litt lengre.
Jeg har alltid elsket å bake og jeg har fått ganske mye utstyr til bursdager og julegaver i ganske mange år egentlig. Det siste jeg ønsket meg var asjetter fra IKEA og brodern hadde vært å kjøpt 10 av de små og 10 av de store. Jeg ble jo overlykkelig. Jeg elsker å få nye kjøkkenting og jeg får aldri nok. Man skulle jo tro at man hadde nok når man har så mye som meg, men jeg mangler faktisk et par ting ennå altså. Som forkle og et ekstra sett med grytekluter. Sånt må jo vaskes etterhvert og da blir det jo ikke særlig baking på noen dager for å si det sånn. Nei, jeg tror jeg kan oppgradere og finne noe nytt som jeg trenger hele tiden. Vekt har jeg jo heller ikke, men problemet mitt er at jeg vil at alt skal matche og nå er det litt rosa og litt turkis. Vel, det kunne vært verre.
Jeg er jo egentlig veldig glad for at jeg har alt det utstyret jeg har. Dessuten går rosa og turkis veldig godt sammen så det er jo ikke et stort problem. Men skal jeg ha en kjøkkenmaskin så skal den være turkis fordi det er det jeg ønsker meg og det ville sett utrolig bra ut på kjøkkenet. Så får vi se når den tiden kommer. Det er mye annet som er viktigere og det er mye annet jeg kan lage som jeg kan bruke håndmixeren. Så da får det heller være en ting jeg ønsker meg og drømmer om også får jeg ta det litt som det kommer egentlig.
Akkurat nå så skal jeg fortsette å se på bloggerne, drikke litt mer brus og bare slappe helt av. Kanskje drømme litt om den turkise kjøkkenmaskinen. Dagdrømme at jeg lager boller. Neida. Men slappe av skal jeg hvertfall gjøre for i dag har jeg fått gjort mye.
