Endelig var man hjemme. Vi har vært en liten tur i Oslo for å kjøpe oss litt ekstra god mat. Det er jo tross alt 17. Mai. Nå dro vi veldig tidlig, men det var utrolig rart og litt deilig å se Oslo såpass tomt som det var. Da slapp vi å komme i nærheten av masse mennesker. Allikevel hadde jeg tatt på ting så når jeg så en gammel mann som strevde med å komme over veien, turte jeg ikke hjelpe han. Jeg er så redd for å smitte noen. Heldigvis kom det en taxisjåfør og hjalp den stakkars mannen. Jeg føler meg helt grusom som ikke gikk bort og hjalp han, men jeg føler allikevel at jeg gjorde det riktige. Hva ville du gjort i en sånn situasjon? Når du viste at du hadde tatt på busseter, skjermen på mcern osv. Tok jeg det riktige valget?

Etter å ha sett den gamle mannen få hjelp over gata så begynte måker å komme bort til oss så da gikk vi til bussen. Er det noe jeg virkelig er redd for så er det måker, særlig når de er flere. Duer går helt fint, men måker har det ekle blikket som føles ut som at de kommer til å angripe hvert sekund.

På bussen begynte jeg å føle meg skikkelig dårlig og øynene begynte å svi. Jeg hadde vondt i magen og ville bare hjem. Når vi kom til Skedsmo støtte vi på noe veldig spesielt og utrolig stilig.

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

Jepp, vi bor på bygda. Her feires 17. Mai med traktor parade. Det var utrolig stilig. Reaktorene var pyntet opp med både flagg og hôy. De som kjørte var også pyntet. Dette gjorde dagen min litt bedre hvertfall. Så selvom det har vært en del ting man ikke kan gjøre så har Norge virkelig funnet mange fine smutthull og det ble 17. Mai uansett! Hipp, hipp hurra!

Gratulerer med dagen kjære Norge. Det blir en veldig annerledes feiring i år, men jeg håper alle der ute tar hensyn og tenker på de rundt seg. Allikevel håper jeg dere koser dere masse med de planene dere har. Jeg er snart på vei ut døra og håper egentlig bare at jeg kommer meg igjennom denne dagen på et vis.

I natt smalt det skikkelig og jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde skrivd et langt innlegg som desverre ikke vil komme på bloggen allikevel. Kort fortalt endte det med et skikkelig sammenbrudd og jeg måtte vekke samboeren min midt på natta. Jeg satt å gråt ved siden av han i senga. Det var så vondt og jeg klarer ikke helt forstå hvorfor. Jeg har vært ganske langt nede i det siste, men nå er det virkelig ille. Gårsdagen viste meg det.

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

Allikevel har jeg klart å få på meg klærne og er på vei ut døra om litt. Det er egentlig ganske utrolig. Lite søvn og mange tanker. Jeg skulle egentlig vært hjemme, i senga og sovet. Problemet er bare det at det løser ingen av mine problemer. Nå har jeg ligget rett ut og stirret i lufta. Det tillater jeg ikke meg selv å gjøre på selveste 17. Mai..

På tide å få på seg et smil og gjøre det som var planen. Mer om det senere.

Avtalen med psykologen var at jeg skulle gå tur hver dag (hvis jeg klarte det), men jeg har ennå ikke orket å bevege meg ut. I går var en av mine dårligere dager og i dag fikk jeg se bilde av at gravsteinen til Jennie har kommet opp. Det var utrolig tungt og alt sammen kom tilbake til meg. Etter at jeg så bildet så har magen knyttet seg og jeg føler meg så utslitt og lei meg. Å se bilde av den gravsteinen var som å få det bekreftet. Jennie har faktisk forlatt oss og hun kommer aldri tilbake. Navnet hennes på gravsteinen lyste mot meg og sorgen lå seg over meg som et tungt teppe.

Det å se graven hennes på bilder er ikke verste. Det aller verste er tanken på at jeg ennå ikke har fått besøkt graven. Det spiser meg opp innvendig og jeg føler meg som verdens verste tante. Jeg har snakket med mamma som skal kjøpe blomst til grava fra meg, men å ikke kunne være der og legge det på selv føles så utrolig kjipt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Tantebarna mine har alltid betydd alt for meg og det vil dem alltid gjøre også. Så når jeg er stuck her og ikke har noen måte å komme meg noe sted på så blir jeg veldig lei meg. Jeg skulle ikke bare ønske at jeg kunne besøkt grava til Jennie, men jeg skulle også ønske at jeg kunne møtt Emilie og gitt henne en stor klem. Jeg skulle ønske at ting ikke var ekstra vanskelig. Dette viruset har virkelig gjort alt mye verre for så mange. Jeg skulle ønske det bare var over, at alt dette bare var en vond drøm.

I dag er en veldig vond dag. Kroppen min går på autopilot og hele meg skjelver. Om jeg klarer å bevege meg ut av døra på egenhånd i dag vet jeg ærlig talt ikke. Egentlig vil jeg bare ligge i senga og gråte, men det kommer ingen tårer. De kommer vel i kveld, når samboeren min har lagt seg. Jeg gruer meg hvertfall veldig til i natt. Det blir ikke en god natt, det kjenner jeg på hele kroppen.

Jeg får bare prøve å finne på noe å gjøre, som å lage middag. I dag skal vi ha taco. Samboeren min er nede på butikken for å handle resten av det vi trenger. Så blir det brettspill etterpå. Så dagen er fullbooket med ting å finne på hvertfall. Så får vi bare vente og se hva som skjer i natt.

Tydeligvis klarer jeg ikke holde meg unna bloggen. Det er jo for så vidt en god ting. Så det jeg har lyst til å dele med dere nå er at jeg har sittet å holdt på en hemmelighet. Eller dere har jo på en måte fått vite det, men jeg har bestilt verktøy for å utvide hullene i ørene. Jeg har sett på youtubevideoer av folk som gjør det og jeg har jo faktisk utvidet hullene i ørene mine allerede én gang. Jeg hadde jo tatt vanlig hull i ørene, men tenkte at jeg skulle utvide og bare sette inn piercinger. Det er jo forsåvidt greit og veldig fint det, men så gikk jeg på nettsider og fant ut at det er mange fine tuneller til utvidet hull i ørene. Etter å ha tenkt lenge og nøye igjennom dette så fant jeg en side der dem selger “tapers” som da er verktøy for å utvide hullene. Også endte jeg opp med å bestille det. Jeg venter fortsatt på de, men jeg gleder meg til jeg kan begynne. Den størrelsen jeg skal utvide til er ikke så ille. Jeg syns det er veldig fint og vil heller utvide til den størrelsen enn å ha disse svarte ringene i for alltid. Hvis du ikke har sett eller ikke husker hvordan piercingene mine ser ut så er det slik.

1 piercing på venstre og 3 på høyre. Ganske enkel og veldig kjedelig i lengden. Disse har jeg nå hatt i rundt 1 år hvis jeg ikke husker feil. Alt jeg hadde å utvide med var spiralformet “tapers”. Denne gangen har jeg kjøpt rengjøringsmidler og etterbehandling sånn at dette ikke går galt eller gjør kjempe vondt sånn som første gangen. Jeg hadde jo ikke peiling på hva jeg drev med. Ikke hadde jeg lest noe om dette og heller ikke sett andre gjøre det. Så jeg dyttet jo denne greia inn og utvidet med masse smerte og vonde ører. Anbefales absolutt ikke. Det gjorde så vondt at tårene trillet ut av øya på meg. Jeg tenker sånn at siden jeg klarte det så kan jeg klare å utvide på riktig måte også. Stakkars ører som måtte gå igjennom det der. Det er ikke overdrivelse når jeg sier at de var så vonde og ømme at de var lilla.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det viktigste jeg har lært når det kommer til å utvide så er det tålmodighet og ikke utvide for stort av gangen. Jeg har kjøpt fra 1,6mm til 10mm. Jeg skal passe på å bruke god tid og så har jeg hvertfall den størrelsen jeg ønsker til neste år. Jo lengre tid mellom hver gang jeg utvider, jo bedre for øret. Det er anbefalt mellom 1-3 måneder så jeg skal holde meg til det. Jeg kommer også til å komme med oppdateringer på når jeg utvider til neste størrelse. Så håper jeg dere syns det kommer til å bli spennende.

Når det kommer til øret mitt så blir det ikke noe problem å utvide. Jeg har såpass greit med øreflippen så det skal ikke bli noe komplikasjoner i forhold til at den revner. Jeg skal også være veldig forsiktig og følge godt med igjennom hele prosessen. Er det noe jeg ikke vil ha så er det infeksjoner og komplikasjoner.

Men nå gleder jeg meg virkelig til å få pakken og bare komme i gang med dette prosjektet.

Det ble vist en skikkelig trist dag i dag. Jeg vet ikke helt når det begynte, men det smalt da jeg fikk melding om at fotoboka skulle bli levert på døra i løpet av dagen. Den fotoboka som jeg skulle lime inn alle bildene av Jennie i. Nå har det ikke akkurat vært en veldig bra dag fra før av heller, men den meldingen knakk meg. Så når jeg hører at det ringer på og pakka blir satt ned utenfor døra så knakk jeg helt. Tårene bare trillet og jeg klarte ikke bevege meg. Samboeren min går ut og henter pakka, går inn i stua og setter pakka ved siden av meg. Når han går inn på soverommet igjen så gråter jeg helt til jeg er tom for tårer. Til slutt blir den pakket opp og der ligger det en svært fotobok som skal bli en bok med masse minner Jennie har gitt oss. Jeg kan med en gang si at dette kommer til å ta lang tid. Hvordan vet jeg det? Fordi jeg satt meg ned for å lime inn bilder og tenkte at det ville jeg klare å komme i mål med i løpet av helgen. Vel, det var mye tyngre enn jeg trodde. Etter å ha brukt opp all energien min på det så tenker jeg at jeg lar det ligge til en annen dag. Jeg fikk limt inn noen få bilder før det så stopp.

Jeg har mange bilder og bak alle bildene ligger det minner, en historie som vi har opplevd sammen. I denne haugen med bilder ligger det også snapchatbilder som tantebarna mine har sendt meg opp igjennom. Jeg har også snapchatbilder moren dems har sendt meg. I tillegg til alle bildene jeg har tatt så er det bilder som familien har tatt. Jeg har til og med bildene fra Jennie sin Instagram og Facebook. I tillegg til bilder fra grava og litt sånt. Alt skal inn i albumet og jeg skal skrive alle mine tanker, følelser og minner. Dette blir en veldig personlig bok og kun dette bildet over vil bli delt på bloggen. Ingen av sidene får dere se. Dette er noe jeg vil holde for meg selv og ikke dele med alle andre. Familien vil være et unntak, men ellers vil boka kun være for meg. Den vil jeg ta frem og bla i når jeg savner henne som verst eller bare vil mimre. Det kommer til å bli mange tårer, mange tunge øyeblikk og mye tid til å lage denne boka. Hver eneste side skal være perfekt.

Dette er altså grunnen til at jeg ikke har blogget i dag og helt ærlig vet jeg ikke om jeg orker å blogge noe mer før i morgen. Akkurat nå er jeg bare nødt til å koble av. Det har jeg egentlig gjort ganske mye i det siste fordi jeg har vært såpass langt nede. Når jeg kobler av så blir det ikke noe bedre, men jeg klarer hvertfall å stenge ute alt mulig negativt for en liten stund. Det er nøyaktig hva denne dagen trenger, en liten pause. Jeg har hatt så mange vonde tanker og dette med boka i tillegg så jeg har gått helt ned i kjelleren. På tide med en liten tvstund.

Så kort oppsummert har det ikke skjedd så veldig mye. Jeg har sovet halve dagen, spist middag, dusjet også spilte jeg og samboeren litt brettspill før han gikk å la seg og jeg satt meg ned en liten stund med denne boka. Nå blir det supernatural.

Som jeg lovet dere så kommer oppskriften på focacciaen. Enkel og grei fremgangsmåte. Etterpå vil jeg fortelle litt om hva jeg syns om smaken og hvordan det var å bruke denne oppskriften.

GJÆRDEIG

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

2 l hvetemel
1 l vann
50 g gjær (eller 1 pose tørrgjær)
1 ts sukker
1 ts salt
3 ss olivenolje

TOPPING

1/2 dl olivenolje, extra virgin(ca.)
flaksalt
rosmarin frisk eller tørket

Løs gjæren opp i lunkent vann. Tilsett olivenolje, salt og sukker. Elt inn hvetemel. Deigen skal ha en ”tykk grøtaktig” konsistens. Tilsett litt olivenolje helt mot slutten slik at den smører seg rundt deigen. Dekk bollen med plastfilm og sett til heving I 45 minutter eller mer, til dobbel størrelse.

Hell deigen over i en smurt eller bakepapirkledt stor langpanne. Klapp deigen til den dekker formen. La brødet etterheve under plast i minst 30 minutter. Prikk hull i deigen med fingrene. Ha eventuelt litt av oljen på fingeren så slipper du deigkliss på fingrene. Ringle olivenolje over det ferdighevede brødet og dryss over flaksalt og rosmarin.

Stekes på nederste/nest nederste rille i varm stekeovn 225 grader (over- og undervarme) i 30-40 min. Avkjøl på rist.

Brødet kan smaksettes etter ønske, feks med soltørkede tomater og sorte oliven, eller en urteolje. Sjekk gjerne ut ulike varianter her. Brødet egner seg ypperlig å fryse ned. Jeg pleier å fryse ned brødet i stykker tilsvarende ca. 2 porsjoner, lar de tine opp før jeg varmer de 3-5 minutter på 200 grader i varmluftsovnen. Enkelt og utrolig godt!

Det gikk ganske greit å lage focacciaen ut fra denne oppskriften. Det er jo bare å blande sammen og få i formen. Ellers er det mye venting. Det tar jo litt tid å lage focaccia, men det er absolutt verdt det. Jeg anbefaler å prøve denne oppskriften hvis du liker noe smakfullt til suppa eller et ekstra godt smørbrød til lunsj. Focaccia har jo mange bruksområder og er en veldig grei og fin ting å lage. Så har du god tid en dag anbefaler jeg deg å lage og fryse ned til du trenger det.

Når det kommer til smaken var den utrolig god. Det er vel det man kaller vellykket og vel så det. Dette skal bli veldig godt å ha til tomatsuppe.

Det neste jeg har lyst til å lage er ciabatta. Dette har jeg heller aldri lagd hjemme, men jeg lagde det på videregående og de smaker himmelsk når de kommer rett ut fra ovnen, med litt smør på. Så det blir spennende når tid kommer. Nå må vi først få spist en del av focacciaen jeg har lagd. Liten fryser er veldig kjedelig, men kanskje like greit. Eller så hadde jeg vel fylt frysern med alt mulig godt. Kunne fort gått galt med den sunne livsstilen vi prøver på. Nå sier jeg ikke at focaccia er så veldig sunt, men det er hvertfall bedre enn kake og godteri  også er det gøy å kunne ha noe å lage innimellom. Særlig når jeg ikke får sove om natta og jeg er alene.

Som vanlig får jeg ikke sove så jeg tenkte ” hvorfor ikke bruke tiden til noe gøy?” Så jeg lette igjennom oppskrifter jeg har lagret på mobilen og det endte til slutt med at jeg bestemte meg for å lage focaccia med rosmarin og olivenolje på toppen. Grunnen til at jeg endte med focaccia var egentlig så enkelt at da har vi det ved siden av tomatsuppe i morgen. I tillegg har samboeren min god frokost hvis han ønsker det. Vi har nemlig kjøpt inn en del rett i koppen i det siste i stedenfor brød. Suppe holder jo mye lengre og det smaker utrolig godt. Med hjemmelagd focaccia ved siden av så blir det jo ekstra god frokost. I tillegg til at jeg har lyst på noe godt og det er faktisk utrolig godt, selv uten noe annet. Focaccia kan jo også brukes som rundstykke. Jeg vet mange syns brie er veldig godt på. Ellers går det jo an å ha eggehakk og spekeskinke på. I tillegg er jo focaccia veldig grei når det kommer til å fryse ned og tine/varme opp.

Når det kommer til oppskriften så tenker jeg å dele den med dere så fort jeg er ferdig på kjøkkenet og har en nystekt focaccia å vise frem.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dette blir veldig spennende fordi jeg har ikke gjort dette hjemme før, men jeg krysser fingrene og håper det blir et bra resultat. Jeg gleder meg veldig til å smake når den er ferdig og ha det ved siden av middagen i morgen (eller i dag siden det snart er morgen igjen). Hvis det blir suksess så kommer jeg definnetivt til å lage det oftere. Det er kjempe lett å lage. Da jeg gikk på Åssiden vgs Matfag så lagde vi focaccia og den smakte himmelsk. Jeg må si jeg savner en del av oppskriftene fra videregående og alle komfortsonene mine som ligger igjen hos mamma. Heldigvis finnes det mye bra oppskrifter på nettet.

Jeg kommer som sagt tilbake med oppskrift og bilder når jeg er ferdig her. Det tar litt tid med heving og steking, men jeg tror ikke det er noe problem. De fleste av dereleser vel ikke dette før jeg har publisert begge innleggene uansett. Forhåpentligvis ligger dere trygt og godt i senga og sover. Skulle veldig gjerne gjort det selv, men sånn ble det ikke i natt. Det ble andre koselige ting da. Jeg kan ikke akkurat klage fordi natta har ikke vært så ille som for et par netter siden. Det er takket være samboeren min. Hadde han ikke dratt meg med ut så hadde jeg ikke følt meg så bra som jeg gjør nå. Litt utslitt og ganske kjipt å ikke få sove, men det har ikke vært noe anfall i natt og det er jeg veldig takknemlig for. I stedenfor angst og depresjon så er det baketid.

Etter å ha spist middag og sittet å sett på serie så tenkte jeg det var på tide å komme seg opp og bevege seg litt. Derfor organiserte jeg oppå kommoden sånn at all sminke og sånt kan ha plassen sin der. Siden jeg har fått sminke i posten så har jeg noen dekorative bokser som jeg bruker til organisering. Det å få det meste ut av stua og inn på soverommet var en utrolig god følelse. Da er det egentlig bare å finne ut hvordan vi skal ha det der disse boksene og all sminken har stått.

Sånn ser det hvertfall ut nå. Med den lille sekken i midten, boksene på siden og litt pynt foran. Jeg ble veldig fornøyd med resultatet. Dette systemet på sminken har jo fungert veldig bra frem til nå så jeg skal nok klare å holde det helt ryddig oppå her.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå er det bare å rydde vekk resten fra benken i stua og få tørket støv der. Etter det får jeg se hva jeg kan bruke den plassen til. Kanskje det kan bli en del av kjøkkenet evt. Det hadde jo vært fint med litt ekstra plass til ting.

Men før noe som helst annet Så får jeg slappe litt av. Så skal jeg ta opp det søppelet som er på soverommet. Det ligger noe smågreier på gulvet. Når det er gjort så tror jeg faktisk soverommet er ryddig. Da er det bare å støvsuge som gjenstår. Men jeg får ta litt og litt fordi jeg er egentlig ganske sliten i dag. Jeg har bare veldig lyst til å få det fint overalt og holde det sånn. Som kommoden på soverommet. Det skal det ikke legges noe oppå. Det er et møbel, ikke en skittentøyskurv eller søppelkasse. Så kanskje vi klarer å holde det ryddig. Vi får se… akkurat nå er det hvertfall veldig fint der.

Jeg hadde jo veldig lyst til å se om det var noen frø jeg kunne bruke fra grønnsakskuffen, men der var det jaggu ikke mye nå. Ikke engang paprika lå i grønnsakskuffen. Jeg fant allikevel én ting som inneholder frø og det var chili. Det er jo veldig spennende å se om faktisk fungerer. Så jeg tok frem en av plastboksene i skapet og fylte den med jord. Så skal jeg opp en litt overmoden chili og tok ut frøene. Jeg lå noen få frø ned i jorda og strødde litt jord på toppen av frøene. Til slutt gav jeg de litt vann og satt den i vinduskarmen. Så nå er det bare å vente i spenning og håpe at det vil skje noe oppi der.

Som dere ser så har jeg merket boksen. Det er fordi jeg har lyst til å så andre ting også. Hvis jeg skriver utenpå boksen hva det er så er det lettere å holde styr på hvem som er hva i. Også slipper jeg å bruke energien min på å holde styr på hvem som er hva.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

I tillegg til chill har jeg lyst til å prøve meg på paprika. Hvis dere har fulgt bloggen min i et par år så vet dere at jeg prøvde ut mye forskjellig. Bl.a paprikafrø. Desverre begynte jeg alt for sent og fikk ikke noen paprika ut av plantene. Så kanskje bedre lykke neste gang? Det er verdt et forsøk. Uansett er de jo veldig pene å se på selvom de ikke fra paprikaer, men vi får satse på at det går bra denne gangen.

Men nå har jeg hvertfall noe å holde på med og passe på. Det kan jo hjelpe litt på humøret det også. Planter har jo alltid gitt meg mye glede. Så det eneste som faktisk mangler nå er orkidéer. Da er leiligheten komplett.

For en stund tilbake prøvde jeg å få et avokadofrø til å spire. De første 2 frøene skjedde det ikke noe med, men det tredje begynte å spire. Dere fikk se bilder av at den hadde fått røtter, men det kom aldri noe spire opp fra toppen av frøet. Så nå har jeg endelig fått plantet frøet i jord etter at det har stått i vann ganske lenge. Det er fortsatt ikke noe spire som har kommet opp, men igjennom sprekken kan jeg se at frøet har blitt grønt og jeg tror det er i ferd med å spire. Kanskje den bare trenger litt ekstra næring for å strekke seg opp mot lyset.

Vi var nemlig innom Europris for å se om de hadde en liten pose med jord, men det var kun 40L sekker. Samboeren min tok den på ryggen og bar den helt hjem. Han er klin sprø. Det hadde jeg aldri forventet og hvertfall ikke spurt om, men han gjorde det allikevel. Så var det å finne en potte som var transparens, altså gjennomsiktig. Med samboeren min bærende på en 40L sekk med jord og et ønske om å bare komme oss hjem så fant jeg det første og beste som gikk an å bruke som en nødløsning. Jeg fant ei lita bøtte.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jepp, vi har ei lita bøtte midt i vinduet. Så nå får vi bare vente å se om det vil spire oppi her. Det er jo absolutt ikke noe garanti at den spirer selvom den har fått røtter så det er fortsatt veldig spennende.

Nå er den hvertfall satt i jord og neste steg er i gang. Hvor det spirer så skal dere få en oppdatering med bilder. Det eneste vi kan gjøre nå er å smøre oss med tålmodighet og håpe at det går bra med avokadofrøet.

Nå har jeg jo en del jord igjen så jeg lurer litt på om jeg skal kjøpe et par frø når jeg får penger og så noe mer. Det er jo noe man kan så inne og det hadde vært gøy å ha litt å finne på her hjemme. Vi får se hva jeg finner på. Kanskje jeg har noe i grønnsakskuffen jeg kan bruke. I såfall vet jeg hva jeg skal gjøre i morgen.