Utrolig nok fikk jeg med meg disse jeg bor sammen med på hytta, på tur. Jeg syns jo det er utrolig morro å gå i naturen og komme meg litt ut, men det har vært så mye om og men med dette at jeg har nesten gikk opp å få de med på noe. Jeg viste at vis jeg spurte om akkurat denne turen vi nettopp har kommet hjem fra, så ville mamma fått med seg søstra mi og venninna hennes. Det er et must å dra bort og gå opp trollskogen. Det er rett opp hele veien med masse utskjæringer i tre. Det er veldig mye å ta bilde av så jeg tok jo med kameraet og knipsa masse bilder. Det eneste jeg skulle ønske jeg fikk til var et utsiktsbilde, men det var dårlig med det mellom trær og alt sånn. Jeg tror vis jeg skulle hatt det så måtte jeg vært enda lengre opp og ut på skibakken. Men mange fine bilder fikk jeg da, bare ikke av det jeg har ønsket meg. Ville ha et utsiktsbilde til å forstørre og henge i gangen, men det får bli fra en annen tur en annen gang. Får nok ikke med meg noen opp den bratte bakken her vi leier hytte. Den er ganske bratt og rett opp hele veien. Men jeg tenkte jeg skulle vise dere noen bilder som jeg tok med mobilen. De flere bildene ligger på kameraet, men kos dere med disse.
nå ønsker jeg å forsette på det jeg skrev i går. for de tankene og de tingene jeg opplever er jeg nok ikke alene om. redselen som tar overhånd når man ønsker å gjøre noe. jeg og venninna mi hadde egentlig tenkte oss til London i august, men på grunn av terror og redselen for å dø måtte vi avlyse alt sammen. det er utrolig trist at verden har blitt så farlig at man ikke kan dra på ferie uten å føle seg utrygg. men det stopper dessverre ikke der. jeg elsker anime og japansk mote. jeg liker japansk og koreansk pop og rock. jeg liker veldig godt å kle meg ut, men på grunn av alt som skjer rundt om i verden vet jeg ikke om jeg tørr å ta sjansen på å dra på slike events lengre. det burde ikke være sånn, men det er slik det har blitt i hodet mitt. det er nok mange der ute som syns jeg er paranoid og som tar den sjansen og syns det er trygt. mange tenker sikkert at det er ingenting som kommer til å skje, men jeg har ikke samme tankegang. jeg er livredd for å dra inn til store byer i tilfelle det skulle skjedd noe. hadde det vært noe slikt i nærheten av der jeg hadde vært ville jeg aldri blitt meg selv. jeg ville nok stengt meg inne i lang tid og endt opp som et nervevrak, mer enn jeg alt er. jeg sliter psykisk og det er veldig lite å gjøre med de tankene jeg har i hodet. jeg er sterk nok til å kjempe min kamp i livet. jeg er sterk nok til å komme meg ut døra på egenhånd, men jeg vet ikke lengre om jeg er sterk nok til å nyte livet fult ut slik jeg engang gjorde.
det får meg til å tenke på disse menneskene som ikke fortjener min oppmerksomhet. de menneskene som forårsaker så mye smerte og dø. jeg tenker på de stakkars menneskene som har opplevd slike ting og som aldri kan få et normalt liv igjen på grunn av traume og redsel. tankene flyr rundt i hodet mitt mot min vilje. tanken på de jeg hadde såret vis jeg hadde dratt et sted jeg viste kunne vært farlig. hva om det hadde skjedd meg noe? hva om familien, gubben og vennene mine hadde mistet meg? hva om jeg hadde blitt skadet og hadde måttet leve med de tankene i hodet for alltid: de kunne faktisk ha mistet meg og alt er min feil. men skal man slutte å leve og gjøre ting man elsker bare fordi en del av befolkningen her i verden har gitt meg redsel for å gå ut? jeg kjemper en kamp hver eneste dag. jeg ser meg over skulderen hver gang jeg passerer et menneske, men jeg går allikevel ut blant folk. jeg føler meg livredd, men sterk. jeg er sterk nok til å leve i en verden som er snudd på hode. eller er det bare jeg som har blitt gammel nok til å se at mobbing ikke lengre er det verste her i verden?
bare ett år tilbake var jeg på Gatebil på Rudskogen. jeg hadde ingen tanker om krig eller andre fryktelige hendelser. jeg hadde det gøy og jeg var lykkelig. jeg er ei jente med mange interesser bl.a biler og fart. jeg har ikke lyst til å leve i en verden som man bare har krig og elendighet. jeg har lyst til å dra ut og oppleve verden, men det er èn jentes tanker mot hele verden. jeg er ikke alene og det er ikke noe jeg alene kan gjøre for å stoppe alt som skjer. jeg alene er ikke sterk nok, men sammen kan man gjøre en forskjell. hva om dine nærmeste sliter like mye som meg, men vil ikke snakke om det? og hva om de snakket om det, ville du forstått hvordan den personen egentlig har det? redsel er ikke noe tull! jeg skal love deg at dette er noe som har stoppet mange mennesker for å gjøre ting de virkelig har lyst til. så om noen du kjenner sliter med dette, ta deg tid til og forstå. vi har det ikke bra.
Ja, overskriften sier vel egentlig alt. Men jeg tenkte allikevel jeg skulle fortelle litt allikevel. For i går var jeg ute med snuppa mi hele dagen. Så når jeg kom hjem var jeg plutselig all alone. Gubben hadde tatt en tur til foreldrene sine og da var huset ganske tomt. Vel, om man ser bort i fra tipetispa og vesle kosebjørn. Siden det bare var meg og bikkjene bestemte jeg meg for å gå ut å spraye litt. Jeg kunne ikke vært mer dum. Jeg begynte å spraye og ble angrepet av sikkert 50 mygg samtidig. Derfor ble ikke resultatet så bra på akkurat det bildet, men jeg tok meg en tur ut i dag. Jeg fikk sprayet 2 bilder og er ganske fornøyd med dem. Så jeg tenkte jeg skulle vise dere det ene fra i går og det jeg lagde i dag.
Dette over er da fra i går og det under er fra i dag. Ser ganske stor forskjell. Men til å ha mygg nesten overalt hele tiden er det ikke så verst.
I går var vi på biltema og kjøpte lakkbokser. Jeg skulle lakke betongfigurer og har alltid hatt lyst til å prøve å lage bilder på lerret. Jeg hadde et lerret her hjemme og selvfølge måtte jeg prøve det. Jeg begynte å spraye og bare mixe farger. Til slutt ble dette resultatet.
Jeg må si jeg er ganske fornøyd med resultatet. Jeg kommer til å lage flere slike og når jeg har gjort det, vil jeg så klart legge ut bilder her. Håper dere likte det. Det er aller første gang jeg bruker lakkboks til å lage bilder. Så perfekt er det absolutt ikke. Men jeg håper jeg kan lære meg mer og mer.
Gårsdagen var utrolig morsomt. Det var en del kule kostymer, noen syntes vi hadde kule kostymer og det var så utrolig mye stilig å kjøpe. Det var spesielt én person jeg og venninna mi la spesielt merke til og det var et kostyme med en dyrehodeskalle som kunne bevege munnen, det var kul lydeffekt og lys. Vis du leser dette: utrolig bra gjennomført kostyme! OG godt gjennomført med bevegelser og ALT! Jeg ble ganske imponert! Våres kostymer var nesten umulig å gå med. Det var masker som var umulig å puste igjennom, varme jakker og vi verken så mye eller hørte noe særlig. Jeg håper jeg får se de bildene som ble tatt av oss. Det hadde vært morsomt å sett. Men de kostymene der blir neppe brukt på desucon igjen. Kanskje det kommer en photoshoot en gang i tiden. Men de er alt for varme å gå på en messe med, det er nå helt sikkert.
Her er noen av kostymene som vi ble ganske fascinert av. Jeg har desverre ikke bilde av det kostymet jeg beskrev, men det kommer etterhvert da venninna mi var den eneste som tok bilde av det. Men som dere ser var det mange fine kostymer å se på. Jeg skulle ønske jeg kunne dra dit flere dager, men for å være helt ærlig er jeg ganske sliten. I dag går uansett turen til Sverige sammen med mamma. Det var meningen at lillesøsteren min skulle være med, men uten pass så blir det litt dumt å være med. Om vi blir stoppa på vei inn i Sverige så må hun stå på grensa og vente. Med angst er ikke det akkurat så morsomt. Ikke at det er noe gøy uansett. Så jeg tenkte å kjøpe noe fint til henne siden hun ikke kan bli med.
det var meningen at jeg skulle slappe av i dag, men så er det en million ting som surrer i hodet mitt. jeg valgte derfor å skrive et blogginnlegg. for dere som leser bloggen min vet jo egentlig ikke så mye om meg ennå. så da tenkte jeg at jeg kunne skrive litt mer om meg. i forrige innlegg fortalte jeg dere litt av min historie og hvordan den har formet meg og gjort meg til den jeg er i dag. MEN… hvem er jeg egentlig? vel, det skal dere få et litt større innblikk av i dag. for det er så mange sider av en person. det er vanskelig å fortelle om alt på en gang. så i nå skal jeg ta for meg hva jeg står for. mine hjertesaker om du vil. for det er så mye jeg syns er galt av mennesker å gjøre. ting som burde vært konsekvenser for, men som ikke er det. ta homofili f.eks. det er så mange flotte mennesker som finner kjærligheten med samme kjønn. har ikke de den samme verdien her i verden som hetrofile? vel, i følge noen mennesker så har dem tydeligvis ikke det. er man homofil eller bifil så er man ikke verdt noe plutselig. jeg mener at dette er bare tull! å finne kjærligheten med samme kjønn, motsatte kjønn eller hva det måtte være er jo rett og slett bare fantastisk. det er noe man skal være stolt av, noe man skal få lov å vise frem på lik måte som alle hetrofile kan uten å få spydigheter. jeg er for respekt for andre kultur, legning og rettferdighet! det er IKKE rettferdig å bli behandlet annerledes om man er homofil, muslim eller kristen for den sak skyld. et menneske har like mye rett til å gå, puste og elske uansett farge, form, legning, religion osv. det som ikke er greit er de som lager bråk, stjeler, utnytter andre og lager kvalme. de personene som faktisk ønsker å leve i fred med sine verdier og problemer, sin stolthet og kultur uten å lage noe form for kvalme eller krig er, for meg velkommen. det jeg aldri har skjønt er hvordan noen kan mene at andre mennesker som bare ønsker forståelse og fred kan være mindre verdt. er vi ikke for likestilling her i Norge? er vi ikke for fred og forståelse? vel, det er ikke akkurat det dere viser ved å slenge dritt til homofile og muslimer bl.a. ja, det finnes alle type mennesker som ikke burde fått lov å gå i gatene med oss, men det er ikke slike mennesker. mennesker som hater, som kriger og som dreper andre kan være både homofile, muslimer og mye annet som dere der ute hater så utrolig mye. MEN la oss ikke dra alle under en kam! bare fordi du har vært borti en voldelig og farlig nordmann betyr ikke det at alle er sånn. vi tror at Norge og nordmenn er så mye bedre og fredligere enn andre kulturer. vi tror at vi har det beste landet og at vi står sammen som èn, men å stå der og mobbe en homofil eller en brunhudet person er ikke noe bedre. folk blir banket fordi dem er homofile. folk syns det er ekkelt og unaturlig fordi dem er av samme kjønn, men ærlig talt! skal vi mobbe de som har funnet kjærligheten? skal vi banke opp de som bare ønsker å være lykkelig? skal vi lage mer urettferdighet og elendighet? er det ikke nok allerede? jeg er for homofili og jeg er stolt av det! jeg er for kjærlighet og likestilling for alle. hvorfor er ikke du?
Da var fargingen ferdig. Da blir det nok ikke noe farging før august tenker jeg. Men var godt å få vekk etterveksten nå. Og når sola treffer fargen så blir det blått. Desverre syns ikke det noe særlig på bilde. Men bilde skal dere så klart få. Beklager snusleppa.
Nå må det bare tørke sånn at jeg kan fixe meg og bytte klær. Heldigvis har jeg veldig god tid. Det er jo ikke før i kveld. Så nå slapper jeg egentlig bare av med musikk på Spotify. Akkurat nå står Morgan Sulele med høyt over Oslo som er en utrolig fin sang. Eller så hører jeg egentlig på det meste. Favorittene mine annet enn Morgan Sulele er: Tokio Hotel, Nicki Minaj, Green Day og mange flere. Men Tokio Hotel har jeg hørt på siden ungdomskolen i 2005. Jeg ble mobbet mye for musikksmaken min, men jeg brydde meg aldri. Jeg har vel bein i nesa kan man si. Jeg har vært igjennom mye dritt. Klesstilen min har jeg blitt mobbet for helt siden 1. Klasse. Ja, småbarn er slemme, men jeg kunne ikke brydd meg mindre. Det ble en del av hverdagen så til slutt gadd jeg ikke bry meg om noe av det de sa. Så for å gjøre det litt mer spennende og morsomt så begynte jeg å kle meg helt annerledes og jeg måtte bare le. De hadde alltid noe å si på hva jeg hadde på meg, hvordan håret mitt var, hvordan jeg sminket meg, hvem jeg var med og hva jeg gjorde. Oh yes! De hadde ikke mye annet å gjøre. Bare så synd jeg ikke ble såret og tok mitt eget liv eller hva? Det var ikke akkurat så mye annet de snakket om. “Du skulle ikke vært født” og “gå å kutt deg å din jævla emo” eller “ingen liker deg”. Hvorfor gadd dem egentlig? Jeg ser tilbake på det og jeg var råkul og dere var bare tragiske. Tenk å kunne gå igjennom gangene der med hodet hevet høyt, smile, le og få 3 i snitt. Badass! Hvorfor skal egentlig dem få bestemme hvordan jeg skal være? Hvorfor skal dem ha noe å si om hvordan jeg skal leve livet eller hvordan livet mitt kan bli? Ja, jeg ble mobbet. Ja, jeg har følelser. Ja, det var galt av dem. Men Nei, jeg kunne ikke blitt så sterk uten dem! Så en takk er vel riktig å si. Takk for all dritten dere slang etter meg før, på og etter skolen. Hva skulle jeg gjort uten det? Jeg vet jeg ikke ville vært så sterk og uavhengig som jeg er! High five to me for not giving up!
MEN det er uansett ikke greit å mobbe!! Alle er ikke like sterke som meg. Alle kommer ikke ut av det så bra som meg. Mange sitter hjemme og gråter fordi ingen liker dem. Nå var jeg i tidenes verste klasse da, men det er faktisk sånn at mobbing er vanskelig å finne ut av. Mange bruker nettet til å slenge dritt til andre fordi dem er for feige til å si det rett til dem eller fordi dem aldri vil la noen være i fred. Jada, jeg fikk dritt slengt på Facebook lenge etter ungdomskolen. Noen mennesker blir bare ikke bedre. Jeg tegner en god del og da skulle gi ene absolutt ha en tegning. Jeg sa jeg kunne gjøre det for 100,- og hun sa 20,-. Til slutt slang hun dritt og sa hun burde få betalt for at jeg skulle betale henne. Jaha? Så du tror du er så mye bedre enn alle andre? Eller klarer du bare ikke være voksen nok? Eller har du også en hobby? En hobby som mobber!? Ja, det finnes voksne mennesker som gjør sånt. Det finnes mennesker som ikke klarer å la være å slenge dritt. Mobb meg så mye du vill, men når klassekameratene til tantebarnet mitt begynte å mobbe henne så raste hele verden min fra hverandre og jeg ble så utrolig såret. Jeg forstod ingenting da svigerinna mi fortalte meg det. Heldigvis tok foreldrene hennes tak i det og hun har det mye bedre. Det er dere foreldre som må gjøre noe med Det! Det er dere de lærer det av.
