På fredag var vi på en lang tur. Da gikk vi bl.a innom en butikk som solgte steiner. Det var såmange fine, men jeg kjøpte ingen da. Jeg hadde kjempe lyst på en av steinene så etter å ha vært på Fløibanen så tok vi en tur dit. Det var vanskelig å velge og finne en som ikke var for dyr, men det var en stein som var litt finere enn de andre. Planen var egentlig å kjøpe en Amethyst, men når jeg så dette lyserosa hjertet så måtte jeg bare kjøpe det. Bare se hvor fint det var.
Slike steiner er utrolig fine å se på. Jeg har et blått hjerte fra før av. Det fikk jeg av pappa den gangen han tok oss med på blåfarveverket. Da fikk jeg og søsteren velge en ting hver fra butikken. Den har sin historie og det har jo også denne. Når jeg ser på denne steinen så vil jeg alltid tenke tilbake på denne turen i Bergen og alt det flotte vi har opplevd her.
Jeg hadde en stein til som venninna mi kjøpte til meg da vi var på blåfarveverket, men jeg er faktisk ikke sikker på om jeg har fått den med etter at jeg flyttet fra Modum. Det var ikke et hjerte, men en liten, polert, turkis stein. Den var utrolig søt, men jeg kan ikke huske å ha sett den det siste halve året faktisk. Får håpe den dukker opp igjen.
Slike steiner syns jeg er veldig fine å ha til pynt. Det er jo ganske mange forskjellige typer. Dem sier jo at noen steiner skal ha healingkrefter. Jeg har aldri prøvd noe sånt så jeg skal ikke uttale meg om hvorvidt det virker eller ikke. Jeg kjøper de kun for utseendet og pynt i stua. Om det virker og gjør livet bedre så er jo det en skikkelig fin bonus.
Før vi dro på ferie så hadde jeg bestilt et produkt fra MayBeauty. Det kom i posten før vi dro så jeg tok det jo så klart med meg. Jeg hadde allerede fått testet det ut hjemme og resultatet ble helt fantastisk. Derfor har jeg lyst til å dele dette med dere. Det er ikke sponset eller noe sånt. Dette er kun min ærlige mening. Jeg har betalt for produktet selv.
Grunnen til at jeg vil dele dette med dere er fordi jeg det fungerer så bra. Jeg har lenge hatt problemer med slitte tupper og det siste året har jeg også bleket håret mye. Det blir jo så klart ganske ødelagt av det. Jeg tok derfor en pause fra bleking og farger. Så fant jeg dette fantastiske hårserumet fra MayBeauty og tenkte at jeg kunne gi det et forsøk. Vel, jeg kjøpte 2 så jeg gav det vel en ganske stor sjanse. Grunnen til det er fordi jeg har hatt andre produkter fra MayBeauty som jeg har vært veldig fornøyd med. Det kan hvertfall ikke skadet håret mitt mer.
Når jeg hadde brukt det kun én gang så kunne jeg allerede se en forskjell. Det føles mykt og godt pluss at det ser mye bedre ut også. Hvis du har tørt og stygt hår så anbefaler jeg deg å prøve dette hårserumet fra MayBeauty. Det er absolutt verdt det. Jeg er veldig glad for at jeg kjøpte det. Og det er utrolig enkelt å bruke. Det står til og med beskrivelse på siden dems der du kjøper hårserumet.
Jeg kan ikke tro at det er kun i dag og i morgen igjen og så skal vi dra på tirsdag. Disse dagene har gått utrolig fort. Det er nesten sånn at jeg ikke klarer å følge med. Nå har jo dette vært en etterlengtet ferie da. Vi har jo fått gjort utrolig mye gøy og hatt det kjempe koselig. Og som sagt er det jo ikke over enda. Vi har fortsatt et par dager igjen og vi skal kose oss masse. I dag er hvertfall timeplanen ganske full. Dette blir så utrolig gøy.
Men før noe som helst så må vi jo få i oss litt frokost. For å spare penger på mat (mer enn bare middag) så har vi kjøpt inn toastbrød, sjokoladepålegg og jordbærsyltetøy. Egentlig veldig grei frokost det. Jeg har prøvd å få i meg en skive hver dag og tenker at jeg skal fortsette med det når jeg kommer hjem også. Dette brødet smakte faktisk veldig godt så jeg tror jeg klarer å få i meg frokost fremover. Jeg er jo oppvokst med grislet kneip fra Klausen, men det selger dem jo ikke der jeg bor. Så da må man jo finne andre alternativer.
Nå kommer nok samboeren min til å sove en stund til så kanskje jeg skal ta meg en dusj. Det er jo kjedelig å bare sitte her. Er det noe jeg hater så er det å bruke masse til på et hotellrom. Det er jo ikke derfor jeg drar på ferie. Men ja, han må jo få lov til å sove ut. I går hadde han en del problemer med hodepine. Forhåpentligvis er den borte når han våkner etterpå. I mellomtiden får jeg dusje og ordne meg. Så må jeg fortelle dere om et produkt etterpå. Jeg er så utrolig fornøyd med det. Mer om det litt senere i dag.
Det er vanskelig å tro at veslejenta til tante er borte. Samtidig som jeg får flashback tilbake til begravelsen og meldingene før de fant henne sittende i skogen. Da hadde hun allerede forlatt oss. Livet hennes var for tungt å leve og med en gang hun fikk sjansen til å stoppe smerten så gjorde hun det.
Nå har det gått et halv år siden jeg fikk beskjeden. Et halvt år siden hun var i live. Jeg skulle ønske jeg kunne skru tilbake tiden og stå utenfor huset, klar til å hjelpe henne og trøste henne. Skulle ønske det var en måte å få henne tilbake på, men i det minste slipper hun alle problemene, tankene og smertene som livet påførte henne. Problemet var aldri at hun var svak, men at hun hadde vært sterk så alt for lenge.
kjære Jennie.
Det er så mye jeg skulle ønske jeg kunne sagt deg, så mye jeg skulle ønske vi kunne gjort sammen og så mye jeg skulle ønske du fikk oppleve. Du drømte stort og hadde et stort hjerte som rommet enormt mye kjærlighet til alle rundt deg. En smittsom latter og et vakkert smil hadde du også. Det går ikke en dag uten at jeg savner deg og det vakre smilet ditt. Selvom du ble 13 år så husker jeg deg best da du var ei lita jente. Jeg kan ennå kjenne den lille hånden din som strekker seg mot min og vil holde meg når vi går tur. Ennå kan jeg se deg i minnene jeg har bevart. Ei nydelig, lita jente som løpet og ler, med skrubbsår på knærne og armene i været. Hele det korte livet ditt har du spredd så mye glede og kjærlighet bare ved å være deg selv. At ei så fantastisk jente skal ha det så vondt inni seg at hun ikke orker å leve er helt umulig for meg å forstå. Jeg viste jo hva du hadde gått igjennom, men jeg tenkte aldri at det kunne være så ille å bære. Det er dager jeg bare skulle ønske at jeg kunne gitt deg en klem eller hørt lattern din igjen. Jeg vil høre deg snakke om gutter. Det er dager jeg ser meg selv i speilet og lurer på om du ville likt sminken, håret eller klærne. For du var jo ei skikkelig moteløve. Du viste nøyaktig hvordan du ville ha det og du så alltid så stilig ut. Tante sin lille modell. Som jeg savner deg. Du tok med deg en bit av hjertet mitt da du dro. Min vakre, modige, skjønne, lille engel. Jeg håper vi en dag sees igjen, at dette ikke er slutten. Tante elsker deg så utrolig høyt og du vil alltid være i mitt hjerte. Jeg glemmer deg aldri og alle de vakre, dyrebare minner vi har sammen.
Kjærlig hilsen Tante
Om himmelen kunne motta brev fra jorden… Det er og vil alltid være tungt å ikke få se henne igjen, men livet går jo videre. Selv etter et halvt år så klarer vi komme oss videre, en dag av gangen. Allikevel går det ikke en dag uten at jeg tenker på Jennie og savner henne. Hun lærte meg en veldig viktig ting. Fortell at du er glad i de rundt deg og vis kjærlighet for de du er glad i. I morgen kan det være for sent.
Plutselig blir en bursdag til et besøk på en grav. En god klem blir erstattet med lengsel og savn. Glede og latter blir erstattet med sorg og tårer. Sommerfuglene i magen blir erstattet med en stein. Alt det gode blir til mørke når noen så ung blir borte. Vi har ikke lenger kontroll selvom det er alt vi trenger og alt vi kjemper for. Det er en sorg så vond at det ikke går an å sette ord på det. Derfor skriver jeg gang på gang: Hver så snill å be om hjelp. Snakk med noen. Vi har ingen å miste. Det er så mange som vil savne deg og føle seg slik som jeg gjør nå. En sorg så bunnløs at livet forandrer seg for alltid. Du er elsket så hvis du sliter så be om hjelp. Snakk med noen.
Kanskje litt tidlig å våkne, men nå fikk jeg ikke sove mer. I går kvelden sovnet jeg hvertfall ganske fort. Jeg var helt utslitt etter en lang dag. Nå er det en ny dag og vi har planene klare. Først skal vi på museum og etter det så blir det tivoli. Jepp, vi fant et tivoli. Det er nede ved bryggen. Problemet var bare det at man må betale for inngangen og vi viste ikke om vi hadde råd til det. Heldigvis hadde vi det så da blir det en liten tur innom der i dag. Mer om dette når vi har vært der.
Etter alt dette så blir det å kjøpe med noe mat og så går resten av dagen til å være på hotellrommet. For i kveld er det Brannkamp og det må vi jo få med oss. Det blir veldig spennende.
Akkurat nå skal jeg prøve å bare slappe av frem til samboeren min våkner. Kanskje jeg fortsetter å lese boka jeg har med meg. Den var forresten veldig interessant og jeg er spent på hvordan resten av boka er. Jeg fant også ut at Lena Ranehag har skrivd flere bøker. Så ja, de er definnetivt på min ønskeliste. I tillegg har jeg jo en del andre bøker på ønskelista mi. Bl.a Else K. Furuseth sin bok. Jeg ønsker meg også “omgitt av idioter”. Kanskje jeg må begynne å ønske meg bøker til bursdag og jul. Listen av bøker jeg ønsker meg begynner å bli lang. Det er jo så gøy å lese. Også er det veldig kjekt å ha med en bok om man venter på bussen eller skal dra veldig langt. Tiden går definnetivt mye raskere med en bok i hånden. Da blir man dratt til en annen verden. Man drømmer seg bort og glemmer alt annet. Plutselig har det gått 1 time.
Det er det jeg liker med bøker. Når man finner en god bok så er det nesten som om tiden bare blir borte og alt man vet er at man bare MÅ lese én side til og så en til. Plutselig har man lest halve boka. I mine øyne er det den beste tiden. I steden for å sitte og vente på at tiden skal gå så kan man lese.
Da var denne dagen kommet til slutten også. Ikke veldig lenge før jeg tar kvelden nå, men før jeg gjør det så må jeg jo skrive om alle de positive opplevelsene jeg har hatt i dag. Så kan alt det kjipe og vonde ta seg en bolle. For dagen i dag har vært litt opp og ned, men heldigvis har det vært aller mest positivt.
Nå kjenner jeg at kroppen begynner å falle litt ned og energien er helt borte så da tenker jeg det er greit å begynne med dagens liste over positive hendelser så her kommer den.
1. Fint vær. Solen skinte og himmelen var blå når vi gikk ut av hotellet. Det ble egentlig en veldig fin dag. Solfylt, varm og herlig dag.
2. Fløibanen. Hvor skal jeg begynne? Utsikten når vi kjørte oppover var kjempe fin, men da vi kom på toppen så overgikk det alt annet jeg har sett. Jeg har vært på Knabben og sett utover Nedre Eiker, men det kan ikke sammenlignes engang. Det var noe helt annerledes. Det var magisk.
3. Vi møtte på noen geiter når vi var på toppen av Fløibanen. Egentlig er jeg livredd for geiter (sett for mange skrekkfilmer), men jeg gikk midt i mellom to geiter og det er jeg faktisk ganske stolt av. De er jo faktisk litt søte da, men fortsatt skumle.
4. Jeg fikk kjøpt en stein (mer om dette i morgen).
5. Jeg fikk noen utrolig flotte bilder av landskapet da vi var oppe på Fløibanen. Tror kanskje jeg er nødt til å fremkalle og ramme inn et av dem. For jeg ble veldig fornøyd med dagens bilder.
Jeg er også veldig fornøyd med meg selv, at jeg klarte å si i fra om at jeg ikke klarte å dra på festen allikevel. Det er ikke noe positivt ved hendelsen, men jeg er allikevel glad jeg klarte å sette den grensa for meg selv for jeg vet at hvis jeg hadde kommet helt dit så hadde det bare blitt enda verre angst anfall enn jeg fikk der. Så sånn er nå det. Dagen var jo fylt med ganske mye fint da. Så med det friskt i minne så tenker jeg at det er pæ tide å sove litt. Natta!
Jeg trodde helt ærlig at jeg var klar for å komme meg ut. Vi ble nemlig invitert til fest hos noen samboeren min kjenner fra da han bodde i Bergen. Jeg syntes jo det hørtes kjempe koselig ut så jeg tok jo på meg det fineste jeg hadde pakket med og vi dro ut. Når vi gikk bort til bussen så kjente jeg litt småpanikk, men jeg tenkte at det kanskje gikk over. Så jeg pustet rolig og dypt for å prøve og roe ned alt sammen. Vi gikk inn på bussen og etter noen stopp så bare måtte jeg komme meg ut. Jeg viste at hvis jeg ikke gikk ut nå så kom det til å gå galt og aldri i verden om jeg kom til å klare masse ukjente mennesker i den tilstanden jeg var i nå.
Vi gikk til slutt av bussen og da knakk jeg helt. Tårene bare trillet og jeg følte meg som verdens verste person. Jeg hadde ødelagt hele kvelden. Det var sånn jeg følte meg. At jeg var en byrde. Jeg vet jo innerst inne at det ikke er min feil. Hadde det vært opp til meg og ikke angsten så ville denne kvelden endt annerledes. Desverre ble det ikke sånn. Jeg har prøvd å dra på fest før og det gikk jo heller ikke så bra. Men jeg har jo så lyst til å fungere normalt.
Så da er det vel bare for meg å jobbe enda hardere og bli friskere til neste gang vi tar en tur til Bergen. For egentlig gledet jeg meg masse til å hilse på alle sammen, men når jeg ikke engang klarer å ta bussen så er det litt vanskelig.
Alt jeg ønsker er å være frisk, men jeg har jo så mye som ødelegger. Så mange hindringer som jeg prøver å jobbe med. Det er ikke lett å være glad når alt går i mot. Noen ganger må man bare gråte det ut.
Det var ikke sånn ferien skulle være, men sånn ble den. Sittende på badet på hotellrommet med tårene trillende nedover kinnene. Jeg føler meg helt forferdelig akkurat nå, men jeg vet også at dette går over og i morgen er det historie. Jeg kan nesten ikke vente med å få sove og våkne opp til ny dag med blanke ark. Dette føles så urettferdig ovenfor samboeren min. Selvom jeg vet at han tilgir meg fordi han vet jeg har så utrolig lyst til å dra. Han er den beste i hele verden og jeg er utrolig heldig som har han i livet mitt.
Det har virkelig gått i ett her og jeg kjenner at det var godt å kunne slappe litt av også. Vi gikk jo faktisk 11.5km i går så det er jo ikke akkurat rart at kroppen min gjerne vil hvile litt. Vi har gått til alle stedene og ikke brukt bussen i det hele tatt. Det tar jo en god del energi og tid, men det er absolutt verdt det. Man får jo sett mye mer om man går. Også bestemmer man hvor man skal gå. Vil man gå inn en vei bare for å se så kan man det. Det kan man ikke på bussen. Vil man ta et bilde av en blomst så får man gjort det. Ingenting er som å gå og nyte det som er rundt seg. Så hvis jeg ikke må ta buss så går jeg mer enn gjerne et par ekstra kilometer. Da får jeg tatt mange nydelige bilder til bloggen også.
Enten det er tegninger på veggen, skulpturer eller blomster så er jeg glad for at vi kan gå rundt i stedenfor å måtte ta buss. Allikevel kjenner jeg at det ikke er så veldig godt for føttene mine å gå på så mye asfalt. Jeg har jo ikke akkurat de beste skoene, men alt det man får sett veier opp for smerten i føttene.
Etter mange flotte opplevelser på disse få dagene så kjenner jeg at det er nødt til å bli en ganske rolig dag videre. Nå har vi fått vært på Fløibanen og sett på den vakre utsikten da. Så da går det vel an å ta det litt rolig og lese i boka jeg har med meg. Jeg klart å glemme bokmerket hjemme da, så jeg må finne noe annet jeg kan legge i boka når jeg ikke orker å lese mer. For jeg trenger noen pauser inni mellom og jeg har ikke lyst til å legge den åpen med sidene ned. Da kan sidene bli stygge og jeg har ikke lyst til å bøye arkene eller noe sånt. Jeg kommer sikkert på noe etterhvert.
Nå har vi fått kommet oss tilbake til hotellet. Det har vært en helt strålende dag med nydelig solskinn og en helt spesiell opplevelse. Dagens aktivitet var Fløibanen og for en tur. Jeg anbefaler dere på det sterkeste å ta denne turen om dere skal til Bergen. Den er veldig populær og jeg skjønner veldig godt hvorfor. Når man kommer på toppen så tar utsiktet pusten fra deg. Det er en helt unik og fantastisk opplevelse. Selvom jeg har høydeskrekk så var det allikevel veldig flott. Man trenger jo ikke gå helt på kanten for å se utsikten. Jeg gikk allikevel dit for å posere på bildet og jeg ser veldig stor forskjell fra bildet foran glassgjerdet og det andre hvor jeg står trygt på stien. Jeg var ganske anspent i kroppen da jeg utfordret høydeskrekken ved gjerdet. Bildene ble allikevel veldig fine. Bare se på den utsikten.
Det er vanskelig å beskrive den følelsen av å kunne se utover Bergen på den måten. Å se det på bilder er en ting, men å oppleve det i virkeligheten. Jeg tror ikke det går ann å beskrives med ord hvor utrolig det er. Så ja, jeg anbefaler virkelig å ta den turen. Det er en del kø, men det er jo absolutt verdt det når man først kommer opp dit. Det er så fin utsikt og man kan sitte å nyte den på steintrappene f.eks. Man ser også utsikten fra selve Fløibanen når man kjører oppover. Det er café og butikk når man kommer på toppen. Det er også helt fantastiske turmuligheter der. Til og med stor plass for barna til å leke. Vi fikk også se noen geiter som koste seg i solen. Så ja, det er ganske mye som skjer der oppe. Du vil ikke gå glipp av det.
Da står vi i kø for å komme oss opp Fløibanen. Siden det er så lang kø så tenkte jeg det kunne være greit å slå av litt tid til bloggen slik at dere får en oppdatering. Dette blir veldig spennende. Jeg håper jeg ikke får problemer på grunn av klaustrofobi og sosial angst. Vi får bare krysse fingrene og håpe at alt går bra.
Turen hit gikk hvertfall veldig greit. Det er så utrolig koselig å gå igjennom alle bodene på bryggen. Der selger dem vafler, frukt, fisk og mer. Det dufter godt og ser så fristende ut. Det var spesielt en ting som fristet ekstra godt og det var et plastbeger med jordbær og blåbær blandet. Det så kjempe godtbut. Litt kjedelig at dem ikke kan finne på noe annet å ha det i, men jeg skjønner jo poenget med å friste kunden når det er gjennomsiktig emballasje.
Men nå gleder jeg meg til å komme meg opp på toppen og se utover Bergen. Også gleder jeg meg til å vise dere hvor flott det er fra toppen av Fløibanen. Dette blir en veldig spennende og gøy opplevelse. Heldigvis går fløibanen på bakken og ikke opp i lufta. Da hadde jeg ikke kunne tatt den. Med høydeskrekk i tillegg hadde nok det blitt for mye. Hjelpes jeg har mange problemer!
