Et halvt år siden du forlot oss

Det er vanskelig å tro at veslejenta til tante er borte. Samtidig som jeg får flashback tilbake til begravelsen og meldingene før de fant henne sittende i skogen. Da hadde hun allerede forlatt oss. Livet hennes var for tungt å leve og med en gang hun fikk sjansen til å stoppe smerten så gjorde hun det.

Nå har det gått et halv år siden jeg fikk beskjeden. Et halvt år siden hun var i live. Jeg skulle ønske jeg kunne skru tilbake tiden og stå utenfor huset, klar til å hjelpe henne og trøste henne. Skulle ønske det var en måte å få henne tilbake på, men i det minste slipper hun alle problemene, tankene og smertene som livet påførte henne. Problemet var aldri at hun var svak, men at hun hadde vært sterk så alt for lenge.

kjære Jennie.

Det er så mye jeg skulle ønske jeg kunne sagt deg, så mye jeg skulle ønske vi kunne gjort sammen og så mye jeg skulle ønske du fikk oppleve. Du drømte stort og hadde et stort hjerte som rommet enormt mye kjærlighet til alle rundt deg. En smittsom latter og et vakkert smil hadde du også. Det går ikke en dag uten at jeg savner deg og det vakre smilet ditt. Selvom du ble 13 år så husker jeg deg best da du var ei lita jente. Jeg kan ennå kjenne den lille hånden din som strekker seg mot min og vil holde meg når vi går tur. Ennå kan jeg se deg i minnene jeg har bevart. Ei nydelig, lita jente som løpet og ler, med skrubbsår på knærne og armene i været. Hele det korte livet ditt har du spredd så mye glede og kjærlighet bare ved å være deg selv. At ei så fantastisk jente skal ha det så vondt inni seg at hun ikke orker å leve er helt umulig for meg å forstå. Jeg viste jo hva du hadde gått igjennom, men jeg tenkte aldri at det kunne være så ille å bære. Det er dager jeg bare skulle ønske at jeg kunne gitt deg en klem eller hørt lattern din igjen. Jeg vil høre deg snakke om gutter. Det er dager jeg ser meg selv i speilet og lurer på om du ville likt sminken, håret eller klærne. For du var jo ei skikkelig moteløve. Du viste nøyaktig hvordan du ville ha det og du så alltid så stilig ut. Tante sin lille modell. Som jeg savner deg. Du tok med deg en bit av hjertet mitt da du dro. Min vakre, modige, skjønne, lille engel. Jeg håper vi en dag sees igjen, at dette ikke er slutten. Tante elsker deg så utrolig høyt og du vil alltid være i mitt hjerte. Jeg glemmer deg aldri og alle de vakre, dyrebare minner vi har sammen. 

Kjærlig hilsen Tante

Om himmelen kunne motta brev fra jorden… Det er og vil alltid være tungt å ikke få se henne igjen, men livet går jo videre. Selv etter et halvt år så klarer vi komme oss videre, en dag av gangen. Allikevel går det ikke en dag uten at jeg tenker på Jennie og savner henne. Hun lærte meg en veldig viktig ting. Fortell at du er glad i de rundt deg og vis kjærlighet for de du er glad i. I morgen kan det være for sent.

Plutselig blir en bursdag til et besøk på en grav. En god klem blir erstattet med lengsel og savn. Glede og latter blir erstattet med sorg og tårer. Sommerfuglene i magen blir erstattet med en stein. Alt det gode blir til mørke når noen så ung blir borte. Vi har ikke lenger kontroll selvom det er alt vi trenger og alt vi kjemper for. Det er en sorg så vond at det ikke går an å sette ord på det. Derfor skriver jeg gang på gang: Hver så snill å be om hjelp. Snakk med noen. Vi har ingen å miste. Det er så mange som vil savne deg og føle seg slik som jeg gjør nå. En sorg så bunnløs at livet forandrer seg for alltid. Du er elsket så hvis du sliter så be om hjelp. Snakk med noen.

#ikke1til 

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg